Leaderboard

Sånn. Nå har det ordna seg med ny boplass for oss, med lov med hund. Får det litt trangere, men det blåser jeg i. Hund er viktigere enn plass.

Tatt med meg 2 hunder og mamma på besøk til mormor og morfar er par dager Mamma kom oppover til oppdretteren min på tirsdag og blir til mandag, hun skal også ha en valp fra dette kullet - lille Wilbert (etter mor Wilma og far Alberto)! Mamma sin Wilbert og min Sanna

Det er den originale tråden, og her er den tråden som ble splittet ut fordi diskusjonen gikk veldig OT. Jeg fikk mye støtte, men også helt utrolig mye dritt, både over nett og IRL. Nå står jeg jo helt for det valget jeg tok og jeg vet at det ble 100% riktig for både meg og hunden. Vi møttes igjen på lørdag faktisk og det var absolutt utrolig koselig å se henne igjen, men jeg fikk en bekreftelse på at det var helt riktig. Det var mye glede idet vi møttes, og jeg er jo glad for å se henne, men det er null kjemi. Med eierne hennes nå så er det bare fullstendig kjærlighet fra begge parter. Det er utrolig vakkert å se på. Nå derimot har jeg verdens beste hund som jeg bare klikker helt totalt med. Det er veldig rart hvorfor det blir sånn, men jeg tror det er veldig vanskelig for andre å forstå følelsen hvis man ikke har opplevd den selv. Det blir jo litt som å forklare hvordan forelskelse føles. Man kan forklare så mye man vil, men det er ikke mulig for noen å kjenne de samme følelsene uten å faktisk ha kjent på dem selv. Jeg kjenner jo på "skammen" noen ganger, for jeg har jo fått mye rare reaksjoner når jeg har forklart til hundefolk i området om hvorfor jeg ikke har Luna lenger. Jeg sier rett ut at hun er omplassert og at vi ikke hadde noen kjemi, men jeg ser jo at de tenker at det enten ble for mye (noe det absolutt ikke var) eller at jeg bare ikke ville ha henne lenger fordi Nyx er "bedre". Men det er jo bare noe man må stå i. Jeg vet at det var riktig for både meg og Luna, så da får folk bare mene det de vil om valget jeg tok.

I dag har Amigo feiret 11-årsdagen sin med en herlig skogstur i nydelig påskevær

Hahahaha, herlig - veldig hyggelig at noen tar referansen. Jeg har hittil fått foreslått at navnet er rektoren på Hogwarts eller en trylleformel fra Harry Potter. Jeg skal se om jeg får oppdatert hjemmesiden nå, og da kommer forklaringen på navnet også. Dette, mener du? Ridcully har skremt sin oppdretter de siste dagene ved å følge boka! Hittil har alle valper hos meg økt vekt fra første stund, mens Ridcully sank i vekt etter både første og andre døgn. Og fordi jeg ikke er vant til det, var det nok til å gjøre meg noe over komfortabelt bekymret. Men nå har han økt i vekt igjen, og jeg regner med at han skal passere fødselsvekta si snart - han veide ved ankomst 561 gram, har vært nede i cirka 505, og var i morges på cirka 530. Jeg mistenker at Foenix var litt sen med å slippe melka, for jeg ser nå at han ligger lenger ved puppen om gangen og har lenger pauser mellom hvert måltid, han har fått mer bollemage, og selvfølgelig så virker jurene hennes mer fylte enn de var om mandag - i hvert fall noen av dem, andre har omtrent gått tilbake til normalt. Men hun trenger jo ikke full melkebar til en singleton. Jeg ser ikke mye til Ridcully i løpet av dagen - han ligger stort sett et eller annet sted på mamma sin kropp, og sort valp forsvinner lett i sort pels. Men hun ligger alltid slik at han er trygg, det er fascinerende å se på hvordan hun holder kroppen og bein i lufta etter behov, så han kan ligge trygt mellom bakbeina eller i armhulen uten å bli skvist. I natt sov jeg uavbrutt fra ett til syv uten forstyrrelse, så det er en god følelse - for jeg våkner med en gang han klynker. Jeg kan sove gjennom brannalarmer, vekkerklokker, ringeklokker og tordenvær ellers - men kommer det et lite misfornøyd klynk fra ham, så er jeg øyeblikkelig våken. Men da har vi nok funnet en god rytme og harmoni i heimen, så langt i hvert fall.

Da var sporene gått! Gikk overraskende bra til å være så lenge siden sist. Spor på alle sammen, unntatt Saeta da. Det bar rett i dusjen for Tibra og Tonks, som både var kølsvarte etter tur, og ikke akkurat ble bedre etter våte jordespor Nå er de reine, våte og trøtte, og jeg har innmari god samvittighet

I dag er det nøyaktig ei uke til jeg har siste dag på jobb, og nøyaktig ei uke til jeg flytter hjem

På vei til lofoten for 3 dager med topptur!

Da gidder jeg ikke fortsette lese bøkene ...

"Hvis ditt eneste redskap er en hammer, har et hvert problem en tendens til å likne en spiker"

Prisoner of Azkaban på TV Man skal vel kanskje være litt nerd for å skjønne hvor stamtavlenavnene til Tonks og Lupin kommer fra, men det er altså herfra. Resten av kullet har navn fra andre replikker i de forskjellige filmene.

Idag er det visst 2 år siden vi kjøpte hytta, beste kjøpet ever! Straks risengrynsgraut til middag, dagen kan ikke bli bedre

Sitter med en fot på Smulemagen og kjenner på at partysvenskene danser Det er ikke så veldig mye annet jeg får gjort om dagen

Sender alltid i barnehagen med bukse og sokker jeg, aldri strømpebukse. Da hadde hun kokt Å bli mamma snur virkelig opp ned på ting. Hatt et døgn i Oslo på hotell med restaurant, litt handling og konsert. Men dette døgnets høydepunkt var definitivt å komme hjem igjen til Tuva forøvrig, hormonell gravid dame sipper veldig mye på konsert med favorittartisten sin

Dette er Saga. ❤ 5 uker + 1 dag. Veldig stabil, tillitsfull og snill valp.

Herregud så godt mangosalat er. Mango, avokado, chili, koriander og presset lime. Kunne spist det til hver middag tror jeg Tror mini i magen er enig, begynte å strekke på seg nå

Da har jeg endelig rotet meg til å sette opp Chromecast'en, så nå er det HoC for alle penga

På tirsdag var vi ute i nesten 5 timer med @Mirai I pausen grillet vi, og hundene tok en lur Det ble nesten 1 mil i råtten snø. Bilder av @Mirai :

Ene ungen vil at valpen skal hete Morten... Tja... Tror ikke jeg spør dem mer...

I dag skal jeg gjøre ting når JEG har lyst...skal bli så digg!! Moahahaha

Jeg har det så kvalmt bra nå at jeg nesten blir på gråten av å tenke på hvordan jeg føler det nå [emoji38] Nettopp bakt kake. Venter nå på pizzasnurrer som er i ovnen , så skal jeg og Lerke på hundetrening Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Liker hvordan samme hund kan være så teit og så herlig Morgen og formiddag var litt slitsomme kan man si, Uno starta dagen med å ikke ville ha frokost og fortsatte med å være passe pubertetsdust. Klipte for mye på ei klo så han blødde en del, hadde på blodstopp men han slikka det av. Det fortsatte å blø litt ganske lenge, hver gang han var ute eller ble våt blødde det på ny. Han var helt seig etter tur og leiking ved fjorden så han måtte bades, noe som er mindre populært. Vi var bedt bort på grilling hos svigers og tenkte at det går aldri å ha med ham når han bare er hyper og urolig, heldigvis sovna han litt før vi skulle dra så vi bare lagde et reir på badet og lot ham ligge igjen der mens vi dro på middag. Vi tok sjansen på å hente ham etter en stund, da hadde vi jo spist og skvaldra litt så det var mye enklere å bare gå om han fortsatt var teit. 1 1/2 time var han alene, og det så ut til å ha gått helt fint! Han har rota litt rundt på badet, bl.a. sittet på dolokket etter sporene å dømme, men virka rolig og grei så han har nok sovet det meste av tiden. Han var jo selvsagt ganske gira da vi kom opp, han elsker svigers og begge de to søskena til gubben som han kjenner og han syns det er staaas å få være med deres Chow-Chow. Så han var litt tulling i begynnelsen, men roa seg fort. De to hundene går greit overens, selv om Uno er hakket for intens for gamlefar av og til. Han hadde kobbelet på så vi kunne huke tak i ham når han ble for nærgående. Møte med nye folk og to unger som er litt skeptiske gikk fint så snart han hadde roa seg, begge unga var borte og klappa og Uno var rolig og fin med dem. På slutten hadde gamlefar Leo lagt seg til å sove og Uno var ikke så langt unna søvn selv, det er så herlig å se dem gå såpass greit overens! Da vi kom hjem ville han ikke ha mat engang, bare gikk på soverommet og la seg. Der ligger han ennå, nesten to timer senere. Fine lille tullingen

OMG OMG OMG! Klart du må ha -det er jo mengder på mengder! Pond Exterminate Dalek Skaro (veldig fint btw) K-9 Tardis osv osv osv

Lurer på Doctor Who-tema til valpen. Noen som har forslag? Tenkte på Skaro, men vet ikke helt.

Jeg har kjøpt hund fra en slik oppdetter. Det sto i kontrakten at hunden skulle stilles minst to ganger i åpen klasse eter fylte to år, eller noe slikt. Jeg var ikke interessert i utstilling over hodet, jeg ville bare ha en tur og selskapshund, men sånn ble det nå uansett. Det er jo snakk om 2 dager ila hele hundens liv, timer man det bra så får man unnagjort begge to på en og samme helg også er man ferdig. Ikke trenger man å trene spesielt mye eller legge ned spesielt mye innsats heller og om man absolutt ikke vil gå selv så kan man jo høre med oppdretter om de vil stille hunden selv eller få noen andre til å være handler. Det er ikke akkurat uoverkommelig samme hva man egentlig vil gjøre med hunden. Helt ok å synes at det er ugreit forsåvidt,men da bør man vell finne seg en annen oppdretter. Det er ikke urimelig av en oppdretter å stille krav til sine kjøpere som er med på å bedre deres avl. Det er jo bare positivt og helt frivillig å velge å bli med på eller la være.

Ser i utgangspunktet ingen grunn til at det faktum at dere har en baby skal ha noe å si for hvilken rase dere ender opp med. Det er viktigere å tenke på hva dere kan tilby en hund og hvilke egenskaper dere ønsker i en firbent kamerat. Og ha i tankene at valp og baby samtidig blir litt som å ha to babyer, begge vil kreve veldig mye av dere. Jeg går også ut i fra at dere begge ikke kan være hjemme hele permisjonstiden (eller?), så en av dere vil dermed på ett eller annet tidspunkt bli alene med baby og valp ganske mange timer om dagen.

Det er nettopp det det er Mengder altså. Umulig å bestemme seg! Nå er det antagelig en stund til valpen kommer da, men er så greit å være forberedt Åh, dere kommer til å bli så drittlei maset om den valpen dere!

Keos kullsøster i Finland er på frierferd hos en hannhund jeg har godt inntrykk av på det danske LP-landslaget, krysser fingrene for små

Jeg kan bøkene på rams (hadde null problemer med å skjønne hvor stamtalvenavnene til Tonks og Lupin til @Caroline kommer fra Og har en Lupin selv ) jeg kan hjelpe!

Skikkelig lat dag. Hadde et øyeblikk i lett panikk der jeg lurte på om Lykke var syk, helt til jeg kom på at løpetid og relativ god avknapp kan gjøre sånn med en rar liten kelpiefjolle

Selvsagt finnes det ikke en metode for å løse kloklipp, eller andre evt problemer. Det har jeg da heller ikke sagt. For øvrig tvilte også jeg veldig sterkt på at denne svært erfarne hundemannen skulle fikse dette, og at hvilken som helst "kjent hundemann" skulle fikse det.... Merkelig hvordan innlegg kan tolkes..... Og som også skrevet i innlegget så hadde alle andre metoder vært forsøkt forgjeves, også selvsagt pølsemetoden. Men du er inne på noe helt vesentlig her; i hvilken grad hundene tåler neddoping. Det er ikke så veldig bra å dope ned hunder. Derfor mener jeg at andre metoder som regel er langt bedre. For meg er det en selvfølgelighet å se an hunden å velge metode deretter. Nå er jeg i den heldige situasjonen at jeg har hatt mange raser, og veldig mange hunder i over 30 år. Derfor vet jeg ganske mye om metodikk i forhold til både individ og rase. En av grunnene til det store hundeantallet er at jeg i tillegg til "vanlige" familiehunderaser og jakthunder, også har en sledehundkennel, og da har man mulighet til å teste ut forskjellig metodikk fordi det blir såpass mange valper og unghunder som skal oppdras. Jeg kan liste opp mange ulike "problemer" som har blitt løst på veldig mange forskjellige måter, men jeg har kommet i mål med alt fra rene positive metoder med avledning og påfølgende belønning og ren straff med belønning i det hunden har endret atferd.

Har hatt begge deler, hund med god kjemi og ikke fullt så god kjemi. Glad i dem har jeg uansett blitt. Det er nok litt rase forskjeller her også, ikke bare individet. Noen raser har bare en være måte som passer meg bedre og da er det lettere og få en god kjemi med hunden også.

Han som eier området har fått en god del penger fra kommunen (eller egentlig fra sentralt, SMIL-midler) for å tilbakeføre skogen til kulturlandskap. Det skulle tas hensyn til området som turområde, blant annet skulle det lages et "gjerdeklyv" sånn at folk kan forsere det gjerdet som går ned til sjøen, det har visst ikke kommet på plass. Han har også brukt hogstmaskin, så vidt jeg har forstått brukes det bare når alt skal bort, ikke når man skal ta vare på landskap. Jeg skal følge opp.

Var min første tanke og, men så kom jeg på at ikke aaaalle er helt sånn som meg, og tydeligvis deg, når det gjelder Harry Potter

Hold oss oppdatert, spennende! Jeg sier meg herved ferdig med nedklipping av Symra. Det foregikk bare med saks. En aldri så liten dusj nå, så går jeg over med barbermaskin her og der etterpå. I morgen sannsynligvis. Nå ut på tur.

Masse lykke til!

Her er bilde av vår pointer, Eraaks Saga. Hun er nå drøyt 10 måneder. Den svarte heter Black Boy og er foreldrene mine sine.

Dette synes jeg er så bra sagt! Jeg er pølsetante og liker ikke engang å heve stemmen til hunden min. Tvang er noe som tilhører sjeldenhetene, tillitt og gradvis tilvenning er alltid førstevalget. Samtidig er det viktig å huske på at når man har med levende vesener å gjøre, så er teori og praksis til tider langt fra hverandre. Det er så mange variabler. Jeg mener at man alltid skal gå for den mest skånsomme metoden, men selv med den tommelfingerregelen så må man vurdere. Hva er mest skånsomt? Som 2ne sier om en hund som hater å bade: hun vil aldri kunne trene hunden til å like det, men ved hardtrening i en periode vil hun kunne trene hunden til å tolerere det. Siden hennes hund trenger bad såpass sjeldent er det også stor fare for at badetreningen blir forgjeves og går i glemmeboken så snart de er tilbake til normalen med 4-5 bad i året. Er det da mest skånsomt å la hunden gjennomgå en meget ubehagelig treningsperiode med en lang rekke bad, eller bare tvinge igjennom noen få vask i året?

En dyretolk og en adferdsterapaut er to helt forskjellige ting, og dette er ikke noe en dyretolk vil kunne hjelpe deg med. Det at du har trent i 2 år hjelper lite dersom du har trent feil, noe man gjerne gjør dersom man ikke klarer å finne ut av hvorfor hunden bjeffer. Hunden din er nok ikke dum, men kanskje han er usikker, stresset, og/eller har mye vokt. Dette er noe en adferdsterapaut vil kunne hjelpe deg å finne ut av, og lage et treningsopplegg ut i fra årsaken til bjeffingen.

Når vi skulle ha ny hund nå, med ett barn på tre og en til på vei, valgte vi å gå for Golden retriever. Dels fordi det er en rase jeg kjenner godt fra før (tok ikke sjansen på å gå for en helt ny rase med de usikkerhetene det innebærer når det er så mye annet som tar oppmerksomheten), dels fordi de mentalt ofte er sånn at de tåler litt varierende mosjon og aktivitet (må selvsagt ha sitt, men er fleksible) og tåler litt uro og bråk fra barn, men allikevel har potensiale til å trenes i lydighet osv hvis vi vil, og dels fordi de har et utseende som er "innafor" for oss. (Akkurat når det gjelder eksteriøret skulle jeg gjerne hatt en golden i kooikerdrakt. Vi hadde kooiker før). Det var viktig for oss at dette skulle være en hund som trives med at "jobben" dens er å være familiehund, også er det en bonus dersom vi får til andre aktiviteter og kurs av og til. Maja er nå 10 mnd, og en veldig behagelig unghund (noen nykker må man jo godta), er lett med på lange turer, men trives også men rusleturer med barnevogn. Førerfpkusert, liten radius, går gjerne løs på gangveiene her, trives ute både med oss og uten oss, elsker folk. Ganske oversosial, det er en av utfordringene, med både folk og dyr. Og hun velter lett snart fireåringen hvis hun vil, og er liksom litt bomsete og klumsete ift den smidige, spretne, kjappe lille kooikeren vi hadde før. Også er det mye skitnere inne hos oss nå, for hun elsker å grave/bade i jord... I tillegg er det jo noen helsegreier på golden og, som i alle raser. Vi har gått for "utstillingsvarianten" og tispe. Rett og slett med tanke på at den skal tåle en varierende og til dels kanskje litt kjedelig hverdag... Hittil tror jeg Maja trives?

var en diskusjon om akkurat det for en tid tilbake faktisk

#denfølelsen når man åpner et mystery man ga opp for lenge siden, for så å glemme helt bort, også var det jo egentlig helt overkommelig og vips kom det koordinater trillende inn

Tja. Jeg har siden min var valp, håndtert hele hunden, inkl poter. Han har fått godbiter, gode ord og masse tid på seg, men uansett hva jeg gjør, så HATER den hunden å bli håndtert på potene. Og jeg har hittil ikke funnet noen distraksjoner som fungerer. Selv med trynet langt nedi baconosttuben, knurrer han og rykker i beina (til og med enda verre enn vanlig). Hvis noen vil fikse det, så gjerne det, men jeg har gått lei av det der. Resten av hunden kan jeg gjøre akkurat som jeg vil med, men håndtering av potene er uaktuelt, syntes hårballen her. Så jeg legger ham på ryggen mellom beina mine, som vanlig (noe han forøvrig syntes er helt ok), og så tar jeg en labb og klipper i vei. Så får han knurre og grine og sutre så mye han vil. ______________ Jeg har ingenting til overs for CM, men jeg er enig med flere andre her om at enkelte drifter kan man faktisk ikke "klikke bort". Og det går helt fint å trene positivt mesteparten av tiden, men likevel skille ut hva slags situasjoner man kanskje må gjøre ting litt annerledes. Og alle hunder er forskjellige. Noen holder det nesten å se litt strengt på, mens andre ikke bryr seg før man snakker til dem med store bokstaver. Det lærte seg selv med min egen hund, som ble trent utelukkende positivt fram til han var ca 8 måneder. Da fungerte det rett og slett ikke lenger. Vi trener fortsatt positivt, men enkelte situajoner i hverdagen trenger han faktisk at jeg håndterer litt annerledes.

Takk det samme og jeg må si det var godt det ikke var jeg som sto for underholdningen/banningen i dag

Jeg innser at påskepynting ikke er helt min greie.... en duk med noen tulipaner på, et stort, gult påskeegg og en bukett gule og hvite roser er vel alt som kan minne om påske her i heimen. Men vi har SOL og litt snø - det er påske nok for meg altså . Også har jeg spist lammesteik to dager på rad til middag - med litt ymse tilbehør . Er litt usikker på hva jeg skal ha til dessert, men burde vel drikke opp kaffen på termosen som jeg hadde med på tur med @Margrete og hundene i dag... DET var forresten en aldeles utmerket og trivelig påsketur altså! Tenk å kunne rusle med snille, veloppdragne hunder langs Mjøsstranda i strålende solskinn. Tusen takk for turen, Margrete (ja, noen var veloppdragne, andre hadde vel visse prinsessenykker som stadig gikk ut over eierinnen som fikk prinsessetenner i anklene rett som det var *himle*).

10 000 er mye penger, men det hadde jeg glatt betalt. For meg er det mer snakk om hva jeg evt. påfører hunden av lidelse som avgjør om jeg opererer eller ikke heller enn pengene. Hvis hunden blir bra igjen etter operasjonen uten eviglang rekonvalesenstid ville jeg operert uten å tenke meg om. Det er det jeg har bufferkonto til. Men hvis det var snakk om redusert livskvalitet for hunden og lang, lang tid hvor min sprelske løpeglade hund måtte holdes i ro, så hadde det muligens vært spikeren i kista. Å ta vekk en tå høres ikke ut som en operasjon som faller i den kategorien, så da hadde det blitt operasjon. Man er jo glad i bikkja si, det er en god venn og et familiemedlem! Klart han skal få det han trenger, enten han er renrasa eller ei.

Men har økning i antall hunder vært større enn økning i antall hundeeiere? Det er jo det som betyr noe. Tall i seg selv er helt irrelevante hvis man ikke har noe å sammenligne de med.

Når man starter med å forveksle jaktlyst/byttebevissthet med aggressjon, så blir det ikke så veldig interessant å lese videre...

Og derfor bruker man strøm i aversjonstrening. Som gjør at hunden forbinder støtet med dyret den vil etter, og ikke med fører eller andre ting. Om det gjøres rett, og hunden fortrinnsvis ikke har tidligere erfaringer med at det IKKE er farlig å jage dette dyret. I sistnevnte fall, må man trolig gjenta dressuren i ulike settinger for å generalisere. Da er det ikke sikkert man kommer i mål overhodet, men ofte er det mulig. Å tro at man avvenne heite, jaktlystne hunder med klikk og pølser, er i beste fall naivt