Leaderboard

X'en var ei stooor bernertispe, sånn en halv centimeter over maksmålet og noenogfemti kilo tung. Jeg fikk beskjed i skogen i Oslo av en som mente å være jeger at det var den største gordon setteren han noen gang hadde sett. Det tror jeg på. Hun ble også omtalt som australian shepherd av en som hevdet å være oppdretter på rasen. Jeg har sett så kompakte og grove aussier at jeg har i en øyekrok lurt på om det er en ung berner, men meget sjelden motsatt Men jeg skal innrømme at jeg har som ringsekretær stått og ropt etter en rase jeg ikke ANER hvordan ser ut, flakker litt vilt med øynene langs alle fire sidene i håp om å få øye på noe jeg ikke kjente igjen, og har nok fornærmet noen hvis øynene mine har hvilt litt for lenge på deres hund. "Hva, den elendige ringsekretæren tror vår Fluffe er en østvesteuroasiatisk fjellvoktgjeterhihund!"

Kroppsspråk sjekk holdning og blikk, snakker om å holde ett øye med "rivalen" ?

For 12 dager siden ble jeg bestemor <3 Jeg var med på hele fødselen og det var en enorm opplevelse jeg aldri vil glemme Her er lille Samuel som jeg gleder meg til å følge fremover.

Akkurat nå kom den sløve eieren på at Decoy er 9 år i dag. Aner ikke hvor tiden har blitt av, men. To år siden bildet ble tatt da, men han har ikke forandret seg stort. Blitt litt lysere i fjeset kanskje, ellers stort sett den samme. Formen har vært veldig bra til nå, og han kom seg ganske fint etter skaden i fjor. Men, nå syns jeg det er "noe" med han, så skal ha han inn på en sjekk hos vet. snart.

Min var Rottweiler da hun var valp. Jepp. Rottweiler på halvannen kilo.

Noen dager.....

Tegnetusjer Anbefaler det virkelig til folk som ønsker å begynne å tegne. Enkelt å lære seg (jeg har hatt mine siden slutten av oktober, men begynte ikke å bruke dem aktivt før mot jul), fargene blir klare og sterke og en behøver ikke bruke noe kraft under farging. Om en ikke ønsker å tegne egne figurer/tegninger finnes det masse ferdig lineart en kan printe ut eller så kan man selvsagt benytte fargeleggingsbøker også.

Min rase er jo selvsagt alltid sånn Lassie, enten mini-Lassie eller Lassievalp. Og du kan tro jeg har fått kjeft for at jeg mishandler den stakkars valpen min For valper er jo bare små barn og skal ikke jobbe. Helt enig der altså, men det nytter ikke å forklare at "valpen" er tre år Har også fått trusler om mattilsynet og dyrepoliti fordi hun trekker kjetting. Det er det visst bare sånne huskyer som kan gjøre, nemlig. Og så kan jeg melde om at det er blitt veldig lite frustrerende hundemøter og "de må jo få hilse litt" etter at Ganzie fikk en slik: Nå er hun nemlig Cujo, the killerdog, og alle gir oss goood plass ved passering. Merkelige greier (munnkurv fordi hun eter alt mulig, ikke fordi hun biter, bare så det er presistert)

Altså, det er ikke til å unngå litt kliss med det. Det er drithardt å ha barn, kjempetøft og jeg ser hvorfor det ikke er for alle, jeg er ikke alltid så jeg trives i mammarollen at all, men å få barna mine var fortsatt verdt alt sammen fordi den kjærligheten man får til dem ER enorm. De båndene man skaper med ungene sine, den gleden de gir og den ekstreme følelsen av kjærlighet er det største som er Og nei, hos meg kom det ikke det øyeblikket jeg så ungene mine. Den vokste på meg, som mammarollen gjorde. Og jeg er ingen barneperson, og har lite interesse eller liker fremmede folks unger. Jeg tror definitivt hormoner har et ord med i spillet også. Jeg elsker barna mine, uten tvil høyere enn alt men jeg vet ikke om jeg hadde valgt å bli mamma på nytt om man plutselig skulle velge vei igjen. Jeg finner ikke mammarollen naturlig Det er knalltøft til tider, og jeg ville ikke vært mine foruten altså. Jeg bare forstår hvorfor noen ikke vil bli foreldre, og de går jo ikke glipp av noe, man går jo ikke glipp av noe man ikke har.

2,5 timer tur både på golfbanen og i skogen. Jentene koste seg skikkelig! De er begge to rett over ett år, en mnd forskjell på dem .

En dame syntes at Pippin var en veldig fin riesen, men hun hadde aldri sett dem i den fargen før.

Hei, sonen! Har ikke vært innom hele mnd, jeg! Har hatt en sinnsykt irriterende matteoblig, som skal leveres i dag (jeg leverte i går, yay), og fysikk- og programmeringsobliger. Fysikken er ferdig og programmeringa skal ikke leveres før i slutten av mnd, heldigvis! Er sååååå sliten! Har også tenkt at jeg ikke har nok å gjøre, så jeg ble styremedlem i NITO-studentene, også er jeg jo tillitsvalgt i klassen. Jada! I dag stod jeg opp tidlig for å droppe forelesning og heller være hjemme og lage boller, hjemmelaga is, indisk lam på slowcookeren og naanbrød! Janka og kjæresten kommer i kveld. Det blir kos! Håper dere har det fint!

Akkurat nå er jeg litt sånn her , for jeg skal nemlig på The Rocky Horror Picture show i Trondheim 26. februar. Fiiiiin bursdagsgave fra søskenbarnet mitt. Utkledning, synging, glitter og stas.

Vipps virker ikke som jeg vil

En annen ting jeg gjerne skulle ha visst første gang, var at det ikke er noe stress med å lære inn øvelser og atferder, men at man får mye mer igjen for å jobbe med relasjonen og bare være sammen. Få den der tilknytningen, det båndet. Det kommer i grunn av seg selv når man er sammen, men det er ikke noe stress å lære inn en hel masse. Bare vær sammen

den ene er lys.. Men den andre er ikke akkurat dobermannfarget den heller.. Sikkert blandet inn litt dogo canario eller noe

Pigg blir tatt for å være schäfer ganske ofte - oftest av de som enten har schäfer selv eller har hatt, av en eller annen grunn... Alle kan jo se at dette er en schäfer

Da er det at jeg pleier å fortelle om bittelille Pippin som akkurat hadde begynt å komme seg opp i sofaen. Derfra tok han spranget opp på stuebordet der han løfta på beinet og tissa på en lysestake.

HAR DU EN DATE DER VI IKKE VET OM?! ER DET DER ROSER?! DETAILS! HAR SONEN GODKJENT HAN KANSKJE!!!

8 valper så vi på røntgen i dag! Dag 60 i dag, så nå blir det spennende fremover..

Eller han her som ble kalt litt blek Rottweiler, av en som påstod han hadde vært oppdretter av rasen

At de ikke er ute etter å overta verdensherredømme. At valper er ganske like barn, man bygger en god tilknytning og relasjon ved å tilbringe mye tid sammen med de og gjøre morsomme ting sammen.

Tiggeren

Fine tolleren/ulven/huskyen/aussien/blandingen min

Heldigvis bare vanlig fylling hos tannlegen! Letta Nå er jeg sulten, håper bedøvelsen snart går ut

Det har ikke begynt i USA ennå heller, venter jeg også. Da jeg hadde to whippeter var det en gang en liten gjeng småunger som kommenterte i det vi gikk forbi; "Oi, se på de små hestene da!" Men jeg skjønner det faktisk, med dekken på og den travende gangen kan de minne om hester, særlig for små barneøyne

Noen ganger lurer jeg virkelig på enkelte folk, de må da SE at det ikke finnes likheter? Type "å så søte foreldre med barn". Foreldrene var saluki og barna cairn terrier......

Jeg får sjelden kommentarer om hundene mine er det ene eller det andre, men her en dag var det faktisk en som lurte på om det var berner sennenhunder jeg hadde Ikke sankt berner, bernhard sennen eller Båtsmann. Det varmet hjertet mitt.

Min beste feiltakelse var da en i nabolaget her trodde at mine to whippeter var to dobermenn... Nesten innafor det

Vært på fin tur i sola. Lenge siden Casper hadde sett den svarte hannhunden, så han måtte være tøff i trynet. Roet seg og fikk gå løs han og. Teite Casper, den andre hannen er bare snill og har helt riktig språk gangstas

Vi ville bare ha barn sammen vi ikke så mye mer reflektert enn det gitt

Ja, skulle vi vært fornuftige i forhold til fordeler og ulemper burde ingen av oss hatt hund heller liksom, det er noe mer enn et enkelt pluss/minus-regnestykke, ihvertfall for min del

Jeg tror at sånn hvis du lager en liste, med alle "lokale og globale" argumenter, kommer du antagelig ut med flere argumenter imot det å få barn. Bla så jeg en dame på God morgen Norge i dag, som av miljøhensyn hadde bestemt seg for å ikke få barn. Og fikk støtte av en professor. Sikkert helt riktig. Professoren sa noe sånt som at "hvis alle i Norge hadde latt vær å få barn/kun fått et barn (med forbehold om at jeg ikke fulgte med helt), hadde vi hatt en sjanse til å gi den fattige delen av verdens befolkning et mye bedre liv"... "Fritt etter" der altså... Jeg tror det er delvis biologiske grunner til at man får barn og delvis kultur/samfunn/hva vi er "opplært" til... Mest biologisk faktisk, sånn i utgangspunktet. Vi er jo dyr. Dyr vil formere seg. Og som mennesker oppdager man, ivertfall som mamma/snart mamma, alle de der "klissete" tingene/hormonstyrte tingene, som er både fascinerende og vakre. Det er jo det biologiske og hormonelle og følelsesmessige som gjør at akkurat de barna vil vi gjøre hva som helst for... Selv så innmari slitsomt det kan være til tider (både å lage dem og ha dem, hilsen en som er i sluttspurten av en ganske krevende produksjon akkurat nå)... Det er både grenseløst fantastisk og så slitsomt som du aldri har opplevd før, både følelsesmessig og fysisk. Også så "redd" man blir. Og bekymret. Det har jeg virkelig måttet lære meg at er en del av det. Men samtidig er det verdt det. Også så fascinerende det er, det der forholdet, at man er knyttet til hverandre og at det er hormoner og andre fascinerende ting som styrer helt sånne basic ting som gjør at du kan ta deg av ungen din. Og at det også gjelder pappaen, som ikke en gang har båret det barnet i 9mnd. Og selvsagt er det ikke en mal for hvordan dette skjer, for noen kommer alt dette med en gang, mens noen må kanskje jobbe litt med saken, eller vente litt på følelsen. Mye blablabla her altså, men dette tror jeg ikke man kan svare enkelt på... Mulig vi alle er litt "rosa sky" når det gjelder dette...

Jeg har heller ikke blitt mor helt ennå, men jeg har en på vei. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg vil ha barn, jeg. Jeg bare vil. Kanskje det er ren biologi? Jeg bare vet at jeg ønsker meg småen i magen så inderlig, selv om jeg ikke kjenner ham/henne ennå. Det føles naturlig og riktig at vi skal ha barn nå, sånn skal det bare være. Jeg har lyst til å bli kjent med denne personen (som samboeren og jeg har laga sammen - hvor sprøtt er ikke det?!), se den utvikle seg og forhåpentligvis bli et bra menneske. Tanken på at noe skulle skje og at vi ikke får babyen vår likevel får det til å vrenge seg i meg. Dersom jeg tenker for mye på det ser jeg også bare ulemper med å få barn. Men sånn er det med hunder også. Det er mest arbeid og plikter, liksom. Men så er det vel verdt det likevel! Og på samme måte som at jeg ikke har lyst til å gå gjennom livet uten en hund, så har jeg lyst til å ha barn i livet mitt. I livet mitt og samboeren sitt. Gir det mening?

De følelsene man har til barnet sitt kan man ikke liste opp liksom, fordi det er så uforklarlig før man har kjent på det selv

Helt greit å bo i gokk og ikke få noe særlig kommentarer på bikkjene mine lenger Siste var vel da jeg bodde på rena og det eldre ekteparet med gordonsetter måtte hilse på venninna mi sin blandingshund, men trengte ikke hilse på Lupin for sånn hadde de selv

Gaaah ! Beyond jealous! "Let's do the timewarp again! " *elske TRHS så hardt og inderlig *

Leverte 15 siders eksamensoppgave i går, en dag før tiden (kunne levert enda tidligere, men flink til å utsette siste pirking :p), nå er det ikke eksamen før til høsten igjen

Visste dere ikke at det kommer renrasede av blandingskull, da?

Jeg fikk et lite sjokk da jeg hoppa (les: listet meg saaakte og forsiktig oppå, som om det hjelper ) på vekta i dag. 0,7 ned fra forrige uke, og da har jeg tatt av 1,7 kg på 3 uker. Jeg føler ikke jeg har vært så flink siste uka, og jeg er fortsatt sjuk så mer inaktiv enn vanlig. Har vel vært flinkere enn jeg har trodd da.

Ja, rene familieidyllen det er viktig at de får treffe familien sin altså. En whippetoppdretter hevdet det at det var nesten på grensen til mishandling hvis man ikke arrangerte kennelsamlinger slik at valpene ikke fikk treffe igjen familien sin. Tenk det savnet og den aleneheten de hundene følte.. Så man burde ikke selge valper til folk som ikke kunne komme på slike samlinger..

Men, du vet... dogo canario finnes ikke. Man har pit bull, boxer og sånn derre kamphund...... Hundene dine likner tross alt mer på dober, enn min digre vorsteh hanhund liknet på mora til dachsene mine

Og DER dukket den opp, den videoen som fikk meg til å tenke på når @Pippin&Symra går til sengs....

Favorittispa mi, som jeg har så fryktelig lyst på valp fra, ble bekreftet drektig i midten av januar. Hun ventet egentlig løpetid til våren, men kom i løp mye tidligere og denne gangen fortalte ikke oppdretteren min til meg at hun var parret, for hun ville ikke at jeg skulle bli skuffet nok en gang hvis hun var tom. De 5 siste parringene jeg har ventet på valp fra har resultert i 2 enebarn som oppdretter har beholdt selv. I tillegg gikk også tispa som Jäger parret før jul tom, så alt har virket ganske håpløst det siste 1,5 året. Men endelig ble favorittispa mi altså bekreftet drektig med flere valper og jeg kunne begynne å glede meg til aprilvalp! Men så gikk det bare noen dager før tispa ble dårlig og de fant noen unormaliteter på fostrene - og et par uker etter hadde hun absorbert alle valpene Da begynte jeg seriøst å vurdere hamster eller døgnfluer i stedet.. Men nå ser det ut som det kanskje ordner seg likevel. Søstra til Nora er drektig og venter et passe stort kull. Hun har termin i helgen/starten av neste uke, og siden jeg har en fantastisk snill oppdretter så får jeg lov å reise opp (hun bor i Trondheim, jeg på Østlandet) til de og være med på fødselen og bo der så lenge jeg måtte ønske Jeg reiser nå ganske straks og blir boende der minimum til neste helg. Gleder meg veldig og er så spent på hva som kommer og hvordan de utvikler seg! Kanskje kommer det en liten valp hit i april likevel Her er Wilma 8 uker drektig:

Dette må være et av de herligste bildene jeg har tatt av Eine

Nå har jeg søkt på to årsstudium i økonomi og ledelse. Litt for å ha en back up i tilfelle jeg ikke får jobb (noe jeg håper jeg får, for begge studiene så fryktelig tørre ut og jeg tviler på at jeg har særlig studiemotivasjon til høsten), mest for å vite hvordan det er å være søker i år ettersom Samordna Opptak har endret prosedyrene litt (og jeg skal jobbe med opptak i sommer, så det kan være greit å vite). Ellers er dette mitt motto om dagen:

Doh, feilfarget!!

Jeg har nå holdt meg unna sukker, Pepsi max og cola zero, og koffein i alle former (særlig iskaffe og kaffe latte som jeg er glad i) i 2 uker. Vekta går faktisk nedover, selvom jeg synes jeg spiser mye av det jeg spiser.

Jeg slutta å gå med smartklokke når jeg begynte å produsere menneske, det var ikke noe gøy lengre. Får ta den på når mennesket har kommet på utsida igjen, kanskje _____________ Både jeg og Thorvald fikk OK-stempel i dag, så jeg får fortsette å produsere menneske og Thorvald hadde fine øyne. Dog hadde vi en fantastisk opplevelse på venterommet hos veterinæren, den må nesten deles her og Mens vi ventet på at øyedråpene skulle virke kom en dame bort og snakket med meg. Hun lurte på hva slags rase Thorvald er, finsk lapphund svarte jeg. Åja, sa hun da, hun syns han ligna mer på en chow chow enn en finsk lapphund, for han hadde definitivt chow chow-hode. Også spør hun om han har beinproblemer og hvor gammel han er, for hun kunne se at han ikke var ung lengre, siden han gikk veldig rart. Så joda, neida.... Veterinæren syns dog både øynene og resten av Thorvald var i fin stand og alt sto bra til, så velger å stole på veterinæren i dag altså Jeg veit ikke helt jeg: Thorvald er den sorte med tegninger, om det skulle være noen tvil