Leaderboard

Plötsligt händer det! Här sitter jag, hög på kaffe, för lite sömn, och juniorens framfart i helgen. 2 x BIM, CK och CERT (och BIR Junior)! Jag är så stolt så jag kan spricka! Finaste lilla huliganen!

I dag er jeg en veldig lykkelig hundeeier! (Dette blir langt og traurig, sikkert for noen bare "dette burde være en selvfølge-sak", men her noen vet hvor mye vi har slitt, og føler likevell det er verdt å dele ) Keo og jeg har vært på besøk i Lier. Først stoppet vi i Lierbyen og vandret litt i sentrum ilagt litt lydighetstrening, med tre fremmede hunder hver sin runde, inkludert to hannhunder. Ikke én eneste sur mine fra Keo, tvert imot var han veldig på meg og fin! Deretter dro vi avgårde til gården, Keo var hyggelig med de fem løse hundene. Første gang på over 50 sau gikk også greit, som forventa var han heit og ukomfortabel i flankene med sin dose bus - men vi fikk noe super driving! På tå og svært så samlet med veldig godt trykk, også på god avstand. Lydigheten på jordet begynner også og komme seg stort. Det blir jo aldri noe fornuftig av oss, en gang på sau annenhver måned cirka utgjør liten forskjell selv om det løsner litt hver gang, men det er lærerikt :) Det som gjør meg lykkelig i dag er at Keo kunne være i frilek med fremmed tispe og hannhund, samt løs rundt flere fremmede hunder, uten en eneste sur mine! Frilek med pinnedraing med lyd, jaktlek og flørting, alt uten å bli usikker. Lydighetstrening er en ting, men uten bånd, uten godis, og oppføre seg rundt andre hunder. Det har ikke skjedd på godt over ett år. Jeg er veldig glad i Keo i dag, han viste meg at han er en fin gutt, på et tidspunkt hvor motivasjonen for det hele har vært fraværende. Det hjalp ikke akkurat på at han ikke orket å vie en mine til den utagerende staffen eller det kranglende paret uten Intimgrenser på plattformen. Gud, han er god

Nyter livet på bryllupsreise i Mexico

Merkelig hangoversøndag: Faller i skogen, bein og armer overalt. Velger å lande med venstrehånden i "slå i stykker murblokk"-posisjon mellom hoftebeinet og fjellet. Beslutter meg så for å skli ned, da jeg åpenbart var lei av å gå. Merker at noe ikke er helt som det skal være. "Hm, pleier man ikke å kunne bevege fingrene?", tenkte jeg. Kommer raskt frem til at jeg ikke er helt sikker da venstrehånden strengt talt kun er til pynt. Skjønner at noe er rimelig galt likevel da hånden ser ut som den tilhører Hulken. Buksene mine pleier strengt talt heller ikke å være klistret til beinet, så det var jo noe nytt. Kommer hjem, går i dusjen. Angrer. Rumpeballa føltes som den hadde dratt til skjærsilden uten resten av kroppen. Det vil si, resten av beinet føltes som var på god vei. Går ut, setter meg ned. Reiser meg rimelig raskt opp igjen. Drar sporenstreks på kaffebesøk til legevakten. Kommer hjem med smertestillende og en relativt oppmuntrende beskjed om det neppe er noe brudd. Smertestillende av typen som er reseptbelagt. Da kan jeg stryke den av ønskelisten min til jul. Setter meg. Raskt opp igjen. Glemte at rumpa ser ut som en bilulykke. Nedtur. Å sitte er jo favorittsysselen min. Prøver å ligge på siden. Nope, det var feil side. Snur meg. Jaggu er ikke det vondt der også. Men hvordan skjedde det? Jeg landet jo ikke på den siden. "Men Tommy, har du glemt at du falt i natt?" Stemmer. Måtte jo markere oppkjørselen min gamle testamentet-style. Legger meg på magen, men glemmer at den ikke er helt i vater heller. Reiser meg opp. Og her står jeg. Med PCen i vinduskarmen og ser ut som en forslått idiot. Men overraskende mange grønne biler som kjører forbi. Pleier jo nesten ikke å se noen når jeg er ute selv.

Ikke dumt Jeg har vært på hyttetur, og jeg tror nesten ikke jeg er lykkeligere enn akkurat der. Prima elsker det,bare se:

Ungen har tråkka i en hundebæsj! Knurr! Går en liten diskusjon om homeopati på et annet forum jeg følger. Blir både lattermild og litt oppgitt. Vel, jeg ler av kildene de kommer med da. Forskning som beviser at det virker liksom Et antall personer med forkjølelsessymptomer får homeopati"medisin" i 14 dager også blir de friske gitt! Et mirakel

I dag er jeg ekstremt stolt av meg selv og ulven! Vi debuterte i lydighet i dag, vårt første offisielle stevne og greide å stikke av med 1.plassen! Vi har slitt en stund med at Nemi blir så høy på forventningsstress at hun ikke evne å jobbe skikkelig og utføre øvelsene som hun skal, så jeg har vært rimelig demotivert i det siste. Vi har tatt dette opp med instruktøren min og fikk noen gode tips der. Jeg har prøvd flere forskjellige ting i forkant av "stevner" men ingenting har virket. I dag ser det ut til at jeg fant oppskriften til hvordan hun skal prestere best mulig og hun gikk så bra! Vi var første mann i ringen, og selv om jeg på det tidspunktet ikke visste hvordan vi ville ligge an, så var jeg allerede da kjempefornøyd med Nemi. Vi nulla dessverre på hopp over hinder, men det var mest min feil. Hun gjorde et flott hopp, men løp forbi meg i stedet for å komme i utgangsstilling for å lukte på noen blader som kanskje var godbiter. Noe som endte med at jeg flytta på meg for å få henne inn igjen, som igjen gav oss null. Jeg var ikke klar over at jeg ikke hadde lov å flytte meg, så strek i regningen for å ikke ha lest reglene godt nok. Men, skal man først nulle, er det bedre at det er fører sin feil enn at hunden gjør feil, synes jeg da! Pga. den nullen ble det ikke opprykk til klasse 2 da vi mangla 13 poeng, men det gjør ingen verdens ting! Jeg er så utrolig glad og fornøyd for at det har løsna med stresset(håper jeg) at selve øvelsene er det ikke noe stress å trene mer på. Det er egentlig bare pirk. Video kommer ut senere når jeg får redigert den sammen

Fin tur. Vi skriver november og det er knapt nattefrost. På den positive siden, så er ikke bakken frossen så det er mindre hardt å løpe, meen- det hadde vært fint med vinter snart!

Oliver ble BIR på Stord i dag - dødskult! ...så stoppet hjertet til en stakkars utstiller midt i grupperingen rett etterpå. Det var helt grusomt, men heldigvis finnes det mye flinke hundefolk som holdt ut med nærmere 20 minutter med HLR før ambulanse kom. De fikk liv i ham, og det siste jeg fikk med meg var at han ble flydd til Haukeland. Håper så veldig at det går bra med ham...

Prøvde å ta noen bilder i tåka!

Her ble forresten resultatet vårt av det første forsøket

Guttene er superflinke til å legge seg og sovne om kvelden Nå har det dog begynt å ta litt lenger tid, for alle bilene deres må jo få nattakos først Når jeg endelig fikk lagt dem oppi senga, kom han ene på at de hadde glemt å si natta til toget! Så da måtte mor hente toget så det også fikk kos, og SÅ kunne man sove.

Haha så ufattelig deilig å lese at jeg ikke er den eneste som har slitt i skogen i dag! Kom meg opp på fjellet i rekordfart, bestemte meg for å løpe ned igjen. Begynte bra, helt til jeg sklei og havna med armen først og rumpen etterpå, fikk et svææært hull i favorittightsen og gikk resten av veien ned i skam (flaks jeg hadde hipster og ikke stringtruse på meg i dag). Trodde elendigheten var over, men så satte strikken fra jakken seg fast i en grein, så ble jeg slengt rund og akkurat da jeg bestemte meg for å ta hånda bort for å løsne den så slapp så gikk den av seg selv, det resulterte i en stk hoven finger på den samme armen jeg hadde slått tidligere. Flere fall og knall senere så trodde jeg faren var over, var 3 meter fra flaten og tråkket i en sleip gjørmedam. Så sklei jeg nedover på ræv i en spennende posisjon, men heldigvis fant kneet ut at det skulle stoppe meg med å oftre seg inn i en kamuflert stein. Jeg fikk så vondt at jeg ble kvalm, har aldri opplevd å bli kvalm av smerte. Så da gikk resten av turen hinkende hjem, med rumpa på luft, en gigantisk rød finger og høye klagelyder. Gjennom hele nabolaget selvfølgelig...

Mitt lille monster er en maltesertispe som så dagens lys 20.01.2013. Hun ble født i Korea, og har vert innom bl.a Tyskland før hun til slutt endte opp på Manger hos Great Hill's Kennel sammen med en god håndfull Chiuaua'er og andre Maltesere. Dessverre ble ildsjel og matmor fryktelig syk på tampen av 2013, og mens hun kjempet kampen mot akutt leukemi fikk jeg privilegiet av å være fosterfamilie i ca ett halvt år. I Juli 2014 fikk matmor komme hjem fra sykehuset, og jeg måtte følgelig levere tilbake hjerteknuseren som jeg var blitt så glad i. Men da matmor til slutt måtte gi tapt for kreften i Juni 2014 fikk jeg meldingen om at hun var min hvis jeg ville ha henne. Noe jeg selvfølgelig ville! Jeg er av typen som mener at en hund skal være en hund, og at veskehunder og andre gneldrebikkjer hører rosabloggerene til. Mitt syn på minihundene fikk seg derimot en drastisk endring etter å ha blitt kjent med denne sarte, følsomme og kjærlige skapningen! For "Miryo" - som hun heter når hun ikke er på utstilling eller blir promotert som eksklusiv avlshund - er verken veskehund eller gneldrebikkje. Hun lyser opp hverdagen med en personlighet som er større enn hos mange mennesker jeg har møtt! Hun er en livlig og entusiastisk turvenninne som har gått både til Hallingskarvet og hytte-til-hytte-tur i Bergsdalen uten å foretrekke en mine! Men hun liker også å krølle seg sammen i halsgropen min og lage gryntelyder i øret mitt når hun er trøtt og kosete. Hun ELSKER å sitte i ryggsekken når jeg skal ut å sykle, og var fast inventar på disken i kundemottaket da jeg var daglig leder på det lokale bilverkstedet. Hun har en kjærlighet for tomme toalettruller og er den lykkeligste i verden hvis hun kan få en eplebit! Hvis jeg er så syndig at jeg prøver å få henne til å stå opp tidlig om morgenen slår hun seg fullstendig vrang og glemmer alt som heter "kom her" , "hopp inn" og "legg seg" når vi skal inn i bilen og kjøre på jobb. Får hun derimot ligge og dra seg sammen med samboern til klokken er sånn ni-ish er hun spinnvill og superhappy uansett hva vi skal finne på! Hun har snudd opp-ned på livet mitt. Mitt lille monster. Malteseren - Rooky Hero's Be Rich 'n Rejoyce - Miryo <3

Siden når ble "ha det greit" en ok måte å avlsutte en normal telefonsamtale på? Enten sier man vel "hade" eller "ha det bra?"

Åååå, det er så mange faktorer som spiller inn her, så det er vanskelig å gi et godt svar... hvordan er infrastrukturen i området, leveområder og trekkruter for hjortevilt (som vi ikke lenger finner igjen i databasen vi bruker fordi Miljødirektoratet har fjernet de dataene *hurra liksom*), bebyggelse, naturforhold etc etc . Og hvor lang strekning dreier det seg om? Det ble en gang forsket på dette, og de fant da ut at elger går ca 4-500 m før de snur dersom de ikke finner en passasjemulighet langs et viltgjerde, men dette er nok ikke et svar man kan sette to streker under. Det er mange andre faktorer som også spiller inn . Har vi tilbragt dagen i Letohallen, vært støttekontakt for venninne som hadde BIR-hunden og som IKKE var veldig lysten på å vise hunden sin selv i gruppefinalen, laget porsjonspizza med kylling, babyspinat, peanøtter og ost - og hundene har gnaget på rå hjortebein . I tillegg har jeg fått 10 kg hjortekjøttdeig til hundene i fryseren.

Må skryte av Toddy. Han har lært seg sitt! På ordentlig. Ikke bare her hjemme i stua når det er mat inn i bildet .... Nå setter han seg pent på forespørsel ute og smeller tilmed rompa pent ned i bakken når han ser andre hunder. Flink tulling! Det tok tid å lære , men når det først gikk opp et lys for alvor så satt det jammen godt også Han er veldig stolt av seg selv hver gang da Nytt bilde for ordens skyld.

Skjønne vovva blei seks år gammel 4. november Det har vært et veldig annderledes år for oss. Damien har alltid vært full av energi og tilsynelatende frisk som en fisk. Men i år har han hatt mye problemer, vært mye slapp, og energi nivået er nå bare en brøkdel av hva det var i fjord. Men nå er han heldigvis bedre enn i sommer, han er stabil, og han er fremdeles like happy. ammelt bilde, men liker det så godt.

Lille søte Blitz på en liten høstshoot. I morgen blir hun 7 mnd.! Det er helt utrolig, og ganske deilig. Litt valpefakter er det enda, men hun de mest irriterende delene med å ha valp er hun ferdig med, hehe Likte dette veldig godt, det viser så bra personligheten hennes. Liten lykkepille

Nå har Toddyen bodd hos oss passe lenge til at vi har blitt skikkelig godt kjent. Han er en fin gutt han Litt for ettergivende med Nico , litt vel destruktiv på inventaret ( han får seg inn overalt! ), ekstremt god på å få seg ut av bånd og å låse opp (!) dører, men ellers er han jo bare gull Han ser ikke ut til å være noe særlig ekstrem på jaktinnstinkt, Pulien er mer gira liksom , han kan fint gå løs der det ikke er beitedyr eller pusekatter. Ikke at vi har prøvd rundt beitedyr og pusekatter. Han holder seg sammen med "flokken" på tur, er en skikkelig kosegris med alt av tobente og har et høflig språk med artsfrender. Også blir han rasende festlig når ulver uler på tv Han er rett og slett en knallfin hund. Ressursforsvaret til pulien er litt slitsomt ( når skjedde det? ) , det er vel det som er mest pes med å ha to hunder. Heldigvis svarer ikke Toddy opp og vi prøver å passe på at han ikke skal behøve det. Noen bilder av den flotte karen

Hjemme i sofaen etter en finfin trening, det er lys i enden av tunellen! Slappe av og se litt tv før jeg kryper under dynen.

Litt fler 2015 valper, Beringia har blitt 3 mnd. Hun er fortsatt utrolig lik søstera si. For meg stod det jo mellom de to jentene og det er jo greit å vite at de fortsatt er veldig like. Denne skitne og våte frøkna skal debutere i utstillingringen når hun så vidt har rundet 4 mnd. Skal bli moro å se hvordan det går. Føler liksom at mine valper er litt mer "fritt oppdratt" enn del andre valper jeg ser Sarek er 6mnd gammel, og jeg synes han virker til å bli en pen hund. Men den dumme testikkelen hans vil jo ikke falle på plass så vi får bare nyte synet av ham her hjemme. Vurderer å ta en 3/4 bror av ham som kanskje blir født i desember.

Rapport fra LP-stevne! I dag gikk vi en tur på ca 40 minutter der Nemi fikk gå løs. Relativt rolig tempo. Kom inn i hallen ca halv 10(stevnet startet kl. 10) og trente på ro der til vi skulle ha fellesdekk. I stedet for å leke med henne etter fellesdekken fikk hun en svær neve med tørka lammegodbiter som hun kasta i seg. Så gikk det vel 5 min og det var vår tur i ringen. Fortsatt litt hopp og sprett men hun var betydelig roligere. Et lite hopp i starten av springmarsjen, ellers løp hun pent. Ganske fin fokus under fvf, datt ut litt, men gikk ikke spor liksom. Og hun hoppa ikke heller. De andre øvelsene gikk bra (ble hopp i innsitt på innkallingen dog) helt til jeg tuller til hopp over hinder og gir oss en 0. Nemi utfører hoppet fint, men løper forbi meg i stedet for i utgangsstilling fordi det lå noen blader på gulvet og hun måtte sjekke om det var godbiter der. I stedet for å stå i ro og rope på henne, så går jeg et skritt mot henne og nuller oss. Litt dumt, men det var tross alt min feil, så det er egentlig greit med null når det er min feil, hehe. Jeg har ikke lest reglene godt nok. Og så til plasseringen så klart! Av 9 startende tok Nemi 1. plassen med 2. premie og bare 13 poeng unna opprykket til klasse 2, men det gjør ingenting! Jeg er kjempefornøyd med prestasjonene til Nemi og veldig fornøyd med å dra hjem førsteplassen!

Da har Milva debutert i ringen også! Kjørte med en venninne, mr. Eple, Lumi til @Enits og @Cattn med Pepper, pluss en annen venninne og hennes Eurasier. Dommer Rune Fagerstrøm,kritikk: 4 mnd, bra storlek, god kropp og proporsjoner. Bra lengde hode, kunne hatt bedre markert stopp. Bra neseparti, mørke øyne av rett form. Tilstrekkelig hals, vellagt skulder, bra kropp. Noe kort kors, kunne hatt noe lengre haser. Utmerket benstamme, rør seg med bra steg fra siden. Bra temperament.

Forresten, jeg vet ikke om det bare er jeg som er treig og ikke har oppdaget det før nå, men jeg har hatt et lite problem med å fjerne quoter jeg ikke vil ha i tekstboksen min. MEN! For å fjerne eller redigere en quote er det bare å holde ctrl (tror jeg på pc, jeg har Mac så der er det cmd) og så høyreklikke! Da får man opp alternativer for quoteboksen .

Jeg har måttet vise legitimasjon for mye rart de siste årene, blandt annet for å få kjøpe både paracet og fyrstikker, men jeg synes det tok kaka når jeg i dag måtte vise legitimasjon for å få kjøpe en Flax julekalender Jeg er 27...

I går reiste jeg og Blitz hjem til mamma for å lære å sy! For en stund siden fikk jeg symaskinen til mamma med meg hjem, men jeg vet jo ikke hvordan den virker, så jeg gav opp å prøve alene og måtte ha meg et lite "how to"-kurs. Jeg fant en oppskrift på nettet på dekken og tenkte det ville gå fort og greit. Vel, vi brukte 4-5 timer *flire* Jeg har mye å øve på enda når det kommer til å sy rette sømmer osv. men jeg synes ikke resultatet ble så halvgalt med tanke på at det ble en del øyemål og litt triksing og miksing for å få det til å passe. Jeg skal gjøre noen justeringer på malen, sånn at det passer bedre neste gang vi prøver Over på noe annet morsomt som skjedde for noen dager siden: Jeg var på tur med Nemi her om dagen sammen med ei venninne. Nemi er en litt sær gammel dame når det kommer til andre hunder, de fleste hunder er under hennes verdighet, så hun hilser kjapt og så driter hun i de. Hun vil ikke leke eller ha noe særlig med de å gjøre. Ja, med mindre de løper da, for det er kjekt å jage. Det er jo en av grunnene til at hun stort sette elsker mynder, de løper og de kan hun løpe etter. Ut over det er andre hunder som luft og regne for Nemi. Noen ganger treffer hun utvalgte hunder hun kan finne på å invitere til lek, men blir de ikke med med en gang, så gir hun opp. For noen dager siden var vi på vei hjem fra turen. Nemi går løst. Hun er veldig lydig og løper så og si aldri bort til andre hunder, spesielt ikke om det er litt avstand. Det er generelt aldri et problem å be henne gå forbi. Jeg tenkte derfor ikke noe videre over det da jeg så et par gå forbi 20-30 meter over et jorde med en samojed i bånd. Nemi oppdaget denne og tok ut. Jeg ble litt sjokkert og prøvde å rope henne inn. Nemi stopper opp litt og vurderer, før hun velger å løpe bort til samojeden. Jeg traver etter og lurer på hva i all verden det er som går av henne. Hun hilser kjapt på samojeden før hin hiver seg i lekestilling, løper rundt han og piper! Skikkelig valpete oppførsel. Jeg går bort og beklager veldig, og sa som sant er at dette er noe hun aldri pleier å gjøre, for hun liker egentlig ikke fremmede hunder noe særlig. Eierne synes det går helt fint og slipper sin hund løs. Den er litt småusikker og står egentlig bare å ser på Nemi som oppfører seg som en valpete tulling der hun løper rundt den, hiver seg i lekestilling nå og da og piper. Eierne fortalte at hunden deres er en ung hannhund på 14. mnd og at han er litt usikker på andre hunder. Etter hvert blir han litt varmere i trøya og blir med på leken og de leker så fint! Nemi bryter alle hennes "hunderegler". Hun liker normalt sett ikke hunder som er like store/større enn henne, hun liker ikke unge hunder, spesielt ikke hannhunder(de blir ofte for masete), hvis hun mot formodning skulle invitere til lek, så gir hun opp nesten med en gang om hun ikke får respons. Og sist, hun stikker IKKE av og overhører innkalling når hun ser andre hunder! Jeg vet ikke hva det var med akkurat denne samojeden, men det var kjærlighet ved første blikk tydeligvis. Det var egentlig kjempesøtt og både jeg og venninna mi sto og kikka på Nemi med blanding av sjokk og facinasjon. Venninna mi kjenner jo Nemi som en relativt kjedelig og "i hennes egen verden" hund som gjør lite utav seg på tur. Vi har gått mye tur samme det siste halvanna året og aldri har hun sett Nemi sånn. Nemi har blitt en tanke mer sosial etter at vi fikk Blitz, men dette overrakset positivt. Det var kjempegøy å se henne kose seg så veldig!

Ja, sorry, skal prøve å ha et åpent sinn

Fine helga!

Nå tror jeg både bonden og barnet har sovnet Dukke ned i pensum igjen og ikke tenk på at kl 21.55 i morgen er det TWD Prøve...

Symra og jeg møtte en wheaten på kveldstisseturen. Og da må jo jeg og den andre wheateneieren selvsagt prate i munnen på hverandre om wheatenpels og oppdrettere og kloklipp og wheatenklippere i Trøndelag og sånt en god stund.

Nei, men der mye lettere å trene innkalling med en rase som er interessert i eier, holder seg i nærheten og i tillegg er lett å belønne, enn det er å trene med en rase som stryker på ett eller flere av punktene Treningsmessig er det ikke førerorientering whippeten stryker på, men treningsmessig utholdenhet.

@Lunatic jeg kjenner faktisk ingen whippeter som ikke kan gå løs i skog og i parker, og jeg kjenner en del. Det er generelt en rase som er temmelig rævdiltere på tur. Vet ikke om noen som legger ut på jakt av seg selv, slik typiske jakthunder kan gjøre. I radius er de temmelig like dvergpinschere og BCen vi hadde. Treningsmessig vil jeg si de er lettlærte og lettmotiverte, men med veldig lav utholdenhet. De er helt med og gir 100% for en brødsmule, inntil de plutselig bare er helt ferdig (der pinscher gjerne er lettlært, ikke fullt så lettmotivert, men har langt større treningsmessig utholdenhet). Whippet er altså ikke en rase jeg ville kjøpt om en har planer om lydighet eller slike ting på konkurransenivå, men pinscher kan funke bra. Morsomt med det, men samtlige av retrieverne jeg har vært borti har hatt langt høyere radius enn whippetene jeg kjenner, og hannene har gjerne stukket kilometervis etter tisper. Og dette er jo raser som enkelte på hundesonen virker å mene er født med god innkalling og liten radius

Bare litt bilder av en golden i høstfarger

"Jeg vil gjerne ha kilder til at biler ikke forurenser mer enn de skal!" "Ja, det skal du få! Se her, gå inn på www.BMW.com.."

Haha ja. Det ble påstått at homeopati var minst like bra som antibiotika, og fungerte utmerket mot for eksempel ørebetennelse hos barn (som ofte forårsakes av virus, og dermed ikke kan kureres med antibiotika, sant nok). Jeg ba om kilder på dette, og fikk en haug med linker til Norske Homeopaters Landsforbund. Jada, så!

Min whippet stikker heller ikke av, men førerorientert kan jeg ikke skryte på henne at hun er . Vi har ikke trent så mye innkalling, hun hører ok på navnet sitt men jeg ønsker å få den bedre (vil tro den blir det når jeg får fingeren ut..). Lite lyd og bjeffing - definitivt! Jeg får helt fnatt når vi møter gneldrete hunder og blir veldig glad for at min er stille . Selv om de er en hund som gjerne er i nærheten så skal det mye til for at de er villige til å "dø" for belønning sånn som jeg ville beskrevet mange raser jeg tenker på som førerorientert.

Haha, aw. Neste gang! Kan forresten meddele at jeg sydde igjen hele glidelåsen på buret i går, så han kunne være der jeg var. Til hans store forskrekkelse, så sydde jeg bra, så han kom seg ikke ut. Fikk lufta ham midt på dagen, men mot slutten så begynte han å kjede seg. Veeeeldig mye, og veldig høyt. Ei fremmed dame spurte om hun skulle lufte ham for meg. Godt han ikke er så pingle! Syns det var helt ålreit, han! Også møtte vi babybasseten Lille igjen da jeg var ferdig å skrive, så de fikk leke masse, også har han fått mange nye bestevenner i løpet av helga. :D

Enig. Jeg hadde jo et mål for dagen om at Nemi skulle jobbe uten å fly opp i stress, og det klarte hun! Var streng dommer også, så jeg er veldig fornøyd jeg :)

Avstandsbelønning trur jeg ikke er noe vits i, @Tinkie. Enten går bare bikkja bort og hentet fordi den vil, eller så mister den piffen av å måtte gjøre noe først. Det er min gjetning i alle fall. Å se en annen vei om noe er dritkjedelig er ganske naturlig. Det jeg ville gjort var å ha med rå biter med kjøtt og hvina "sitt" så høyt at det singler i ruter samtidig som dere holder et høyt tempo bortover og akkurat idet du snur deg mot han. Overrumple han med sitt-kommando, rett og slett. Jeg bruker ofte sjokkeffekt for å få bikkjene mine til å utføre kommando, og det litt perplekse trynet når de bare smeller ned i dekk eller kommer inn i en perfekt utgangsstilling er ganske ubetalelig. Og så er det også et poeng å ikke bruke seg opp helt på å lure bikkja til å drive med noe han synes er helt døden. ;)

Jeg drikker kakao av belgisk sjokolade og venter på frokost, så skal jeg ta tak i hjemmeeksamen. Lover.

Søndag, herlig vær og bikkja er i hagen og nyter sola, jeg skal lese pensum men hvor er jeg...jo, sonen

Ravneringene skal bli film Beste nyhetene på lenge.

Sliten men fornøyd. Ikke nok med at Cruella ble champion i dag, men Soppen kom og jeg fikk kyss fra vakreste whippetbabyen <3 Kjenner også at det er godt å overnatte på hotellet.

ENDELIG er knøttet mitt født. Hun rakk NESTEN å komme til verden i tide så jeg kunne hente hun på bursdagen min. Men det får bli ett par dager etter, da ungene var i DYP sjokk over at jeg i det hele tatt VURDERTE å reise bort for å hente hund i Sverige på bursdagen. Hun skal hete Candy. Og er akkurat til å spise opp. Okey da, ikke syn eller hørsel helt enda, så hun blir vel søtere men.

En variant av de tidligere klipte briardene mine.... jeg stilte for øvrig bikkja i denne klippen på spesialutstillingen vår et år - han fikk blå sløyfe og kommentaren: "I have never seen them like this before" fra dommeren .

Hey, jeg hadde lyst til å se hunder med funkye sveiser i denne tråden jeg :lol:

Beste tråden noen sinne!!

Dette hører jeg ofte i babycallen om morran: 1: "BÆ BÆ, lille lam! Har du noe uuull" 2: "Nei!" *Gjenta mange ganger* Enten har de sunget den slik i barnehagen, eller så mener han som roper Nei at han andre skal slutte å synge Må høre med barnehagen etterpå.

Jeg må bare legge til litt... Hvorfor skaffer folk seg akvariedyr uten å lese seg opp om artene på forhånd? Hvorfor er dette greit? Hvorfor er det greit med prøving og feiling når det gjelder akvariedyr? En ting er å ikke lykkes etter at man på forhånd har gjort det man kunne for at det skulle gå bra (altså at akvariet er tilpasset dyret). Men det er veldig tydelig at det eneste som teller for mange er at fisken ser fin ut... Minimum når man skaffer seg fisk bør være å sjekke at: Fisken passer til størrelsen på akvariet Fisken passer til vannverdiene i akvariet (temperatur, hardhet, pH, vannsirkulasjon, strømninger) Fisken passer til plantene og innredningen i akvariet Fiskesammensetningen passer sammen, det kan f.eks være å ikke ha fisk som liker rolige omgivelser sammen med svært aktive fisk. Ikke ha for mange arter i akvariet, det holder med en type fisk i hvert sjikt med mindre akvariet er veldig stort og man har små arter i forhold til akvariestørrelsen. Et godt tips bør være å styre unna minimumskriterier. Har man et akvarie på 60 liter, så velger man fisk som trives i <40 liter. Trives fisken i temperaturer på 22-29 grader, så ikke hold den på 29 grader. Er akvariet ditt 60 liter, ikke kjøp pumpen som passer til akvarier opp til 60 liter, men kjøp pumpen for akvarier fra 60-120 liter... Fisk er ikke veldig vanskelig og leser man litt på forhånd kan mange blemmer ungås. Ikke ta det ansatte på dyrebutikken sier for god fisk ( ), men undersøk selv på forhånd - som en ville gjort ved kjøp av hund.