Leaderboard

Hurra liksom . Jeg får vel belage meg på litt klemming jeg også da, skjønner jeg . I kveld har vi vært på tur med denne gjengen: Det var utrolig fint langs Mjøsas bredd i ettermiddag/kveld, og da sola var i ferd med å gå ned ble det jo bare magisk :).

Jeg er lykkelig! Fikk 5- på matteprøven og 5/6 på naturfagsprøven!

Fikk møte den nye hunden til venninna mi i dag, den schæfertispen som jeg lagde innlegg om under kjøp og salg. Kan bare si at jammen meg bra hun ikke ble avlivet, og de som hadde muligheten til å ta henne til seg men som ikke gjorde det kan bare angre seg nå Kjempetrivelig og snill hund! Sosial, glad, og snill med alle hunder. Og ikke minst, kjempelydig! Casper stakkars ble i bilen, "noen" hadde glemt å fortelle meg at to av tispene hadde løpetid Jammen meg kjente jeg at jeg fikk lyst på schæfer igjen.... (ikke som i at jeg har hatt før men var under sterk vurdering en gang i tiden...)

Jeg var nettopp i et bryllup hvor de ønsket seg veldig lite - mennesker over 30 som eier hus og har bodd sammen trenger ikke alltid så mye, og de ville ikke ønske seg dill bare for å ønske seg noe. Men de ønsket seg penger til garasje, så de var eksplisitt på det (selv om jeg vet noen mislikte å gi penger, fordi de følte det ikke var en bryllupsgave). Om det var flere dyre gaveønsker, kan det jo hende ditt brudepar har sett for seg at folk går sammen om en spleis? Nice! Neste spørsmål er hvilken bensinstasjon som selger drivstoff for både bil og hund! Jeg har av og til snudd meg to ganger etter skilt på bensinstasjoner som reklamerer med ProPlan til 199 kroner - men så viser deg seg å være propan...

Jeg har malt gangen. Så skjedde dette: Så da har jeg malt gangen en gang til. Nå skal jeg på Kiwi og kjøpe noe å styrke meg på etter et lettere paniskmanisk anfall - jeg måtte også skrubbe gulvene, for han begynte å rulle rundt, den fjompen. Jeg trenger Pepsi etter noe sånt. Det er visst en rock'n roller i ham likevel

Det er vel sannsynligvis mindre traumatisk for bikkja å få et nakkeskudd ennå skulle transporteres til en eller annen veterinær for å få sprøyte, tenker jeg... så sant den som skyter vet hvor skuddet skal settes, selvsagt. Nå var vel også området rundt hunden sikret og avsperret, så det burde vel ikke vært problematisk å løsne skudd heller.

Jeg har også opplevd det der - flere jeg har trodd var veldig inkluderende og snille gode mennesker har vist "sitt sanne jeg" i det siste. Jeg er nesten sjokkert faktisk. Men det er jo alle disse småbeløpene som til sammen gjør at det blir dyrt til slutt vet du . Se hva du har MEST behov for - hva er viktigst å få utbetalt penger for - og begrens forsikringen til det. Men altså - det er vel INGEN som tar et så høyt beløp for en hundeforsikring? Det må i så fall være fordi de ikke vil ha hunder forsikret hos seg, tenker jeg... I går lekte jeg doktor Dyregod - og tenkte at om jeg hadde dratt til veterinæren med dette (en halvstor fettkul på ryggen til Yasmine), så hadde det vel kostet en formue, hunden blitt dopa og barbert og sydd... Jeg nøyde meg med å klemme litt forsiktig på kulen jeg, og etter en del forsiktig klemming tøyt det ut massevis av hvit, tørr gugge . Nevnte jeg at jeg har en greie med sånn "klemme ut ting" ???

Tusen takk, dere! Jeg glemte jo helt å oppdatere i hele fjor, vi blei så opptatte av å bare leve sammen. På et tidspunkt blei jeg oppmerksom på at jeg ikke hadde delt erfaringene med det mest dramatiske jeg noengang har opplevd i hundeholdet mitt: Konflikt! For nøyaktig et år siden hadde nemlig jentene to sammenstøt på tilsammen 7 sekunders varighet. Det høres ikke spesielt dramatisk ut, ingen skader og det gikk veldig fort over, men for en som er vant med ekte Disneyforhold mellom hundene sine var det simpelthen traumatisk. Dette her er jo sånn jeg hadde hatt det med dem i 4 år: De har virkelig virka helt oppriktig glade i hverandre, så når de føyk i tottene på hverandre, så blei jeg så utrolig skuffa, regelrett såra og helt desperat etter å finne en løsning. Hvordan kunne de gjøre dette mot oss, vi som hadde det så perfekt sammen? Drittbikkjer. Jeg har aldri følt meg så fortvila, og sjøl om jeg forsto at jeg var i overkant dramatisk, så klarte jeg bare ikke slippe den følelsen av skuffelse. Jeg snakka med oppdretter (som er vant med at hunder barker sammen fra tid til annen) med @Bikipile (som også er vant med at hunder barker sammen) og tenkte på omplassering, atferdsterapi og det ene med det andre. Helt uttafor. Årsaken til sammenstøtene var nærhet til mennesker de bryr seg om (=ressurser), i disse to tilfellene meg og ei venninne. Begge virka veldig redde hverandre rett etterpå, og sto og dirra mens de kasta skremte blikk på hverandre. Det var også ganske vanskelig å avgjøre om Imouto var sinna eller redd Aiko, det kunne likegodt vært begge deler. De var helt som vanlige på turer sammen, og det å være ute i hagen var heller ikke noe stress. Det var bare inne det var stive nakker, kalde blikk og store krav til meg for å holde orden på dem. Jeg holdt dem adskilt med en grind de to første dagene jeg skulle på jobb, for jeg turte rett og slett ikke overlate dem til seg sjøl. Inne måtte de ligge pent i sengene sine, og bare en fikk gå rundt av gangen. Og ingen fikk ha noe nærhet til meg. Og som vi gikk tur den uka! Alle veit jo at det er gjennom felles aktiviteter at individer blir en flokk, så vi gikk litt over 7 mil de påfølgende dagene, bare for å holde oss i ånde på en positiv måte. Etter ca 1.5 uke hadde jeg dem med meg på jobb, og da fikk Aiko vaske Imouto igjen, og jeg kjente en fantastisk ro senke seg over meg. Ok, noe var litt annerledes mellom dem og hadde blitt forskjøvet for alltid, men vi skulle komme oss gjennom det. Vi hører sammen, vi tre. Endringa består i at jeg følger litt mer med under interaksjon, kontrollerer lek i større grad (Aiko er veldig voldsom og jeg vil ikke at Imouto skal føle at hun må forsvare seg på alvor) og at begge behandles veldig likt. Men akkurat idet jeg tenkte at jeg skulle fortelle om dette her på sonen som en slags suksesshistorie, hadde de et nytt sammenstøt! Min fine mann og jeg sto i gangen og kledde på oss for å gå ut med dem, og brått hørte vi ville krigshyl og klør mot parkett. Han fikk helt sjokk og skreik rett ut, mens jeg bokstavelig talt dro opp ermene, gikk fram til dem, kasta et blikk på kroppene for å avgjøre hvor jeg kunne ta tak for å skille, og røska tak. Aiko nekta å slippe øret til Imouto, men etter noen sekunder fikk jeg lempa henne inn på soverommet, mens Imouto sto igjen i gangen og rista av redsel. Her trur jeg at det som utløste det var at Imouto antakelig kom med et grynt til Aiko som ville ut på stua, hvor Imouto kort tid før hadde spist deilig sauekjøtt. Aiko har som kjent vært ganske dårlig i det siste, og hadde vel kortere lunte enn vanlig, og gadd ikke noe *** fra lillesøster. Vi tok dem ut som vanlig, og Imouto var kjempesøt og prøvde å smiske med Aiko med rompedulting, tannfekting og generell lystighet, mens Aiko var sur og stiv i nakken. Så da var de adskilt den arbeidsdagen, med ekstra disiplin på kvelden, og full kontroll under fôring. Dagen etter fikk J streng beskjed om å følge med på dem så de ikke fikk anledning til å være dumme med hverandre igjen, men da jeg kom hjem var det to glade jenter som møtte meg ved døra, akkurat som ingenting hadde skjedd. Det er innmari deilig å kjenne at jeg kan ta kontroll over slike situasjoner uten å bli skuffa, føle at jeg som hundeeier er mislykka, eller ved å gå helt i kjelleren, og helt enkelt bare løse situasjonen. De får ikke lov til å kødde og være dumme, og må bare innrette seg. Og når jeg er rolig og ikke har den engstelige klumpen i magen, så roer den spente situasjonen seg også mye raskere. Så om det nå blir sånn at de en gang i året har et sammenstøt på et par sekunder, så får det bare være. Vi har det jo helt fantastisk sammen resten av tida.

Vi var og hilste på denne tassen her i går! Størstemann i kullet, og sjarmerende som bare det Blir vanskelig å vente 3 uker til kjenner jeg!

Lille store valpen min

Ooooh. Jeg skal BARE lage zombiesikre hus når jeg blir byggingeniør

Aner ikke, jeg var på jobb Var en fysisk sjekk hvertfall, og noe leking tror jeg? Bonden min er ikke så flink til å dele. Jeg har sagt til Bonden at enten må han skifte bakgrunnsbilde på pcen, eller så må jeg ha en baby til. Er bilde av meg og lillemor på barselavdelingen, hun er vel omtrent to døgn der, jeg bliiiiiir så babysyk at det gjør helt vondt! Han bare ler av meg. Jeg syns ikke det passer med en til helt enda av diverse grunner, men kjenner at jeg er kommet litt over skrekken over å få et likt, eller enda verre, svangerskap som sist. Så hvem vet, plutselig ordner ting seg og vi kan begynne å drømme ordentlig om en til?

Jeg har en langhåret schäferhannhund på 3,5 år. Vi skulle egentlig ha normalhåret tispe, men av ulike grunner ble det plutselig langhåret hannhund. Det vi ønsket var en frisk familiehund (vår forrige schäfer slet med allergi, hudproblemer, mageproblemer mm), og det har vi også fått. Per dags dato frisk som en fisk, HD/AD-fri, rygg UA, tåler alt av mat, ikke noe kløe/hudproblemer/mageproblemer osv. Vår forrige tispe var (har jeg skjønt i ettertid), ekstremt grei. Veldig myk og forsiktig, og fant aldri på noe tull annet enn å spise rådyrbæsj. Og plutselig fikk vi bøllefrøet fra ******* i huset. Ekstremt energisk, oppmerksomhetssøkende, tøff og tidvis klin gærn. Hadde jeg fått ham nå hadde det ikke vært noe problem, men overgangen fra tidenes snilleste schäfertispe til gærn valp var ganske stor, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Fikk endel gode råd og en hel del veldig dårlige råd, og gjorde ganske mye feil, men det gikk jo bra til slutt. Vi kom oss gjennom kjønnsmodning og han har etter hvert landet. Han er fremdeles superbarsnlig til tider, men har blitt en veldig rolig og grei hund. Rolig og avslappet inne, full fart ute. Elsker tur, elsker å være ute, elsker vann (og gjørme), elsker å være med steder, elsker å kjøre bil og tar det meste på strak labb. En normal dag: vi sover lenge (jeg er syk og sover mye), og han kan fint sove i 12 timer - maser aldri. Deretter morgentur, frokost, en formiddagstur, litt trening, ettermiddagstur/kveldstur og selvfølgelig tisseturer innimellom. Han er ekstremt tilpasningsdyktig, og har jeg en dårlig dag så maser han ikke og krever ikke noe, da bare ligger han og sover og kulern. Tidligere har vi trent mye på formiddagene, men jeg er ikke i form for tiden, så det har blitt litt nedprioritert, men han fungerer fint likevel. Hjemme er han veldig sosial med folk - elsker besøk og er litt vel ivrig når det gjelder hilsing. Besøk blir fort "plaget" mens de er her, spesielt om de inviterer til lek, da er han veldig ivrig på å tigge oppmerksomhet og lek. Oppfører de seg nøytralt så gir han seg når hilsing er over. På fremmede steder er han "nøytral" til folk, han kan godt hilse, men med mindre det er noen ha kjenner bryr han seg ikke noe særlig. Hvis du først får engasjert ham i lek eller noe sånt, da er det en annen sak, da blir man fort "bestevenner". Jeg kan ha han med over alt, og han oppfører seg som regel veldig bra. Han har null problemer med håndtering av andre (veterinær, dommer, handler osv), og jeg føler meg trygg på at han ikke finner på noe uventet i sånne settinger. Utstilling og tett passering av andre hunder er null problem, selv om eieren synes det er noe herk. Med andre hunder så er tisper 100% greit, nøytrale hannhunder er greit, men bråker de, så bråker nok han tilbake. Størrelse spiller ingen rolle, han fungerer fint med både kleinspitzer og hunder på sin størrelse. Det han ikke liker er BC-er (av begge kjønn), da han feiltolker stirringa deres og den ekle kroppsholdninga de har. Oppfører de seg som en "normal" hund, så er det greit. Det vi sliter med er snusing, han er en stor snuser og jeg har gjort endel feil der, som ikke skal gjentas med hund nr to. Snusing er det beste han vet i hele verden, og ekstremt selvforsterkende. Med andre ord er han veldig glad i å gå spor, og det er der han briljerer. Ift drifter så kjøpte vi en familiehund, ikke en konkurransehund, og det kjenner jeg jo på når vi trener. Jeg ønsker meg mer motor, bedre konsentrasjon, mer førbarhet osv. Han har masse jakt, mye nysgjerrighet, middels mot, er veldig impulsiv, lite førbar og dårlig konsentrasjon. Summen av det blir at han fort finner på ting han ikke skal, og er lite førerorientert. Nysgjerrighet og mot er fint, men både på treningsbanen og ellers kunne jeg tenkt meg litt mindre av det, for han er veldig "utadrettet". Dette er noe som i stor grad ligger i linjene hans, så det er ikke noen enkle hunder å trene. Dette var jo ikke noe vi tenkte på da vi kjøpte hund, da var det helse og gemytt som var viktig, og der har vi jo også fått det vi ville ha. Min neste hund skal være en konkurransehund, og da blir det selvfølgelig fokus på nettopp disse egenskapene. Alvor har han, det har han tatt fram ved to anledninger, men han har aldri tatt det fram uten at det har vært "indisert", så sånn sett virker det ganske balansert. Det vi har slitt mest med er banalt nok innkalling. Den lille egenrådige dritten har ikke vært noe lett jobbe med, og vi er ennå ikke i mål, men det kommer seg. Hva jeg liker aller best? Jo, jeg elsker jo den lille dotten høyere enn alt. Han er mitt "gull", min følgeskamerat, den som holder meg oppe når jeg har dårlige dager, den som holder meg med selskap hver dag, den som er med på lange kjøreturer og den som ligger rygg i rygg med meg hver natt. <3 Vi har super hverdagskjemi, om enn ikke super treningskjemi, og jeg kunne aldri byttet ham bort, selv om han ikke oppfyller alle mine nåværende ønsker.

Dette var en god idè synes jeg Og jeg skjønner godt den følelsen av å bli skuffet og føle man har gjort noe feil. Jeg har ikke hatt to hunder samtidig, og det er heller ikke ofte jeg har opplevd at min hund har vært i konflikter (men det har vært noen ganger) . For noen år siden da hunden begynte å gi utrykk for at han ikke likte mange andre hannhunder, følte jeg meg skikkelig mislykket faktisk, fordi han hadde jo vært perfekt inntill da ( ). Men nå vet jeg jo at det er jo ikke uvanlig at hannhunder er slik, og det er ikke uvanlig at rasen er slik. Jeg lever helt fint med det, det var nok mer et slag i magen for den uerfarne hundeeieren som ville hilse på alt og alle (hunden derimot hadde tydeligvis ikke det behovet.) Det ble jo litt på siden.Som sagt har jeg jo bare en hund. Men før pleide vi ofte å ha besøk av en annen hannhund. Denne er endel år eldre enn min, og det hadde aldri vært noe tegn til konflikt, de var rett og slett gode venner. En dag var de alene på kjøkkenet mens vi var i stuen. Så hørte vi bjeffing og knurring, og hyling. Løp til, og fikk skilt hundene. Det var ikke alvorlig, mer lyd enn noe annet. De hadde sannsynligvis funnet en kjeks under bordet som ingen hadde tatt opp, og funnet den samtidig. Umulig å si hvem som startet, men jeg kan nok forestille meg at det var min. Uansett. Det er sånn som skjer mellom hunder, det visste jeg da, og jeg vet det nå. Men eieren av den andre hunden derimot har siden den dagen ikke latt sin hund komme nær min, og hevder at han er "ødelagt og gal". Hun har også slarvet til folk i nabolaget om at min hund biter og er farlig. Det er helt umulig å få henne til å forstå at slik kan skje, det er leit, men det er hunder. Men jeg følte meg innmari råtten lenge etterpå, mislykket. Må innrømme at jeg smiler litt for meg selv når jeg møter folk jeg vet hun har prøvd å påvirke, og deres hunder gjør max utfall mot min, som bare står og ser på. Uansett... jeg tenker og at på nett så skriver folk såklart om ting som er dårlige og, men terskelen for å skrive om de fine tingene er lavere, og da fikk jeg iallefall et litt vrengt bilde av virkeligheten med hund generelt, og min egen rase. Det er så mange flinke folk, som skriver om hvor fint hundene deres har det sammen, idylliske bilder, en flokk med hunder av samme kjønn osv. Det er lett å tro at ting er veldig enkelt og at det aldri er krøll, om man ikke graver litt dypere. Derfor tror jeg slike tråder er viktige og, slik at man ikke føler seg alene og mislykket når hundene braker sammen. For jeg kan lett forestille meg at det er en utrolig ugrei følelse.

2 år med lappen i dag, farvel prøvetid!

Odin er snart 4 måneder og har vært på en miniekspedisjon i rypefjellet. [emoji2] Desverre fant vi ingen ryper denne gangen. Jeg blir stadig overrasket over hvor lettlært han er, virkelig en super valp selvom kan er ganske oppfinnsom til tider [emoji7] Av naturlige årsaker går han under kallenavnet Bippe Stankelbein og Stælken Gundersen om dagen. Spørs om ikke skuffelsen blir stor den dagen han vokser ut av alle sine favorittplasser som i stolene og på fanget [emoji39] Sent fra min D6503 via Tapatalk

Tror vi får riktig valp i kullet ja! Var å besøkte dem i dag, 3 uker gammel og allerede veldig kul! Var førstemann ut av valpekassen for å sjekke oss ut, ikke redd får å gå på ekspedisjoner på nye steder alene, veldig nysgjerrig, og veldig bestemt liten dame! Bjeffer og knurrer om ting ikke går helt hennes vei! Fryktelig søt er hun

Zombiesikkert hus, og så lager de bare èn utgangsdør? Pffft.

Denne uken har vært så fiiiiin! Poden og jeg har hatt så mange gode samtaler og vi har virkelig kost oss med å lage mat sammen hver dag. Han er sånn av og på med å ville bidra på kjøkkenet, men han er tydeligvis inne i en periode hvor han synes livet er å hakke grønnsaker og prate med mamma om løst og fast nå. Fine fine gutten min Så får jeg heller leve med at han har vært oppe før 05 hele uka *gjesp*

Dere, da har jeg høstferie Handlet på vei hjem, og i kveld blir det pizza med kylling. Blåser kraftig enda, men det regner i alle fall ikke nevneverdig lenger. Freya hinter om at hun må ut og gjøre mer enn å tisse i hagen, så får vel gå en runde rundt kvartalet. Tur får de litt senere, må lande litt etter jobb først.

Gleder meg såå fælt til Bob Dylan konsert med rørlegger'n ikveld! Skal bli så deilig med litt ordentlig kjærestetid!

Mistenker at bikkjene senser når det tull og vas. Edit: Min første schæfer reagerte voldsomt når min sønn ble alvorlig syk. Selv ikke jeg fikk nærme meg han da. Heldigvis var han lydig og jeg fikk kommandert han under kontroll, men han var passe rasende når ambulansen kom. Han var aldri slik når sønnen min var vanlig syk, eller lagt seg for dø av andre årsaker som ikke var alvorlig. Aner ikke hvordan mine hunder ville reagert, men tipper det er mer alvor i Asti og jeg håper noen får skutt han før han skader noen om dette stemmer, eventuelt at jeg er såpass våken at jeg kan holde kontroll på han.

Så det er greit at hunder angriper personer som prøver å hjelpe til om eieren plutselig blir syk? Hva om eieren hadde fått et hjerteinfarkt, skulle folk bare sett på at h*n døde fordi hunden skal få lov å forsvare eieren sin? Skal ikke helsepersonell/ambulansepersonell få hjelpe trengende personer fordi de må ta hensyn til skrudd bikkje? Nei, vettuhva, når bikkja ikke takler at folk kommer for å hjelpe eieren, så har ikke bikkja rett til å leve videre, så enkelt er det. Forferdelig trist situasjon for alle involverte, men bikkja er den det er minst synd på her, syns nå jeg.

Det er jo bare å bruke dem helt som vanlig - datomerkingen er et resultat av at EU sliter med salmonella i sine egg, det gjør vi jo svært sjelden her i Norge, og egg holder finfint til vanlig spising også lenge over datoen :).

Det er lettere å se fjeset hans her, trenger vel ikke si han slipper unna med det meste [emoji18] Dette fikk oppdretteren på Facebook på sin bursdag, derav teksten. Sent fra min D6503 via Tapatalk

Jeg ville ha snakka med Irene som driver kennel Gokstadhaugen Sent from my iPhone using Tapatalk

To kollegaer av meg har hver sin jaktcocker, og det hender at jeg står og vurderer hvordan jeg skal få kidnappet de med meg uten å bli oppdaget Det som imponerer meg mest med disse to er at de har en fantastisk avknapp til tross for sitt høye energinivå. Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Nå sitter jeg PC så da er det litt lettere å skrive Rutta er som sagt 5 måneder, og hun er blitt en del av inventaret. Føles som hun alltid har vært her. Som valp er hun totalt ukomplisert Herregud at det går an å ha så enkel valp. Hun er aktiv ute, snuser og koser seg. Stuper ut i høyt gress og buskas med stor entusiasme. Er jeg sløv og vi sitter inne, ja da sover hun Kan hente seg en leke (helst ei flaske) og surrer litt med den, før hun legger seg igjen. Valp og jobb skal være litt slitsomt liksom, det er det over hodet ikke. Hun er bare god. Oppdretter sa det når vi var der, at hun aldri har hatt et så rolig og sanset kull før, alle var visst ganske jevne fra 5-6 uker av. Ellers er hun en myk sjel. Hun tar seg rettigheter, og blir ikke spak av tilsnakk, men en skal ikke snakke for strengt, og tror ikke hun er en hund som synes det er ok at man fysisk korrigerer ved hopping på kjøkkenbenk og slikt, så det gjør jeg ikke Hun er ordentlig labrador når det kommer til kosing og folk. Er ikke labrador ift andre hunder, de er SKUMLE!! Hun vil ikke ha noe med andre hunder å gjøre, men er likevel nysgjerrig på de som er forutsigbare og ikke viser interesse for henne, men det holder at de snur seg og ser på henne, da løper hun bak meg og gjemmer seg Tror det bare er å holde fokus på å ikke presse henne jeg, slik at hun ikke kommer i en posisjon hvor hun føler at hun må utagere. Også er hun nok litt tander på mat/godis/og andre ting man finner på tur... Treningsmessig går det saakte, men det er ikke Rutta sin feil. Vi trener fryktelig lite på andre ting enn hverdagslivet. Er på fellestrening en gang i uka hvor vi trener kontakt, gå pent og litt lineføring. Noe bli, og mye ro trening (ikke at hun trenger det, men fint å bygge videre på). Hun kan fint konsentrere seg med hundene på fellestreninga rundt. Er kjempe flink på kontakt, helt drøyt flink synes jeg. Lett å nå inn til om hun fokuserer på noe annet. Alltid blid og fornøyd. Rutta er litt tynn akkurat nå, hun har vært delvis fastet, fått fiskeboller i 1,5 dag. Her kommer litt bilder fra akkurat nå. Desverre ikke helt ute, bare på verandaen, og veldig like bilder. Så litt kjedelige da Aro får være med han også! Noe hengslete...

Hvorfor er det så himla kjedelig å være hjemme på dagtid, når det ikke er det aller minste kjedelig å være hjemme på kveldstid? Ok, det har noe med rutiner å gjøre. Jeg gidder ikke å se på tv på dagtid, det har jeg liksom aldri gjort, og siden jeg er en smule mørbanka etter et fall i morges så er ikke husarbeid og slikt aktuelt. Så jeg strikker itt, surfer litt, strikker litt, surfer litt, spiser litt, tisser litt, strikker litt, surfer litt ... Men en ting som er litt gøy i dag er å se på fjorden. Kan ikke huske å ha sett så store bølger noen gang før!

Kan du gi en liten beskrivelse av hvilken hund du har og hvordan den er? Jeg har schæfere, begge fra showlinjer. Den ene har litt mer krutt og fart i seg enn den andre. Hvorfor valgte du den rasen du har? Skal vi nå se, det var over ett glass med vin for ca 20 år siden Siden så jeg meg vist aldri tilbake, ett ørlite blikk mot BC, men den epoken gikk fort over. Hvordan ser en normal dag ut, mtp trening/aktiviteter? Tur, min halvannen time + trening. Treningstiden kommer an på hva jeg holder på med egentlig. Hannhunden er bare med som en kjempestor bråkete maskot han: Hva er planen med hunden din fremover? IPO1 og SL1, ingen med hannhunden. Hvordan er hunden din i hverdagen? Både hjemme og ute? Hjemme er de stille og rolige, men skygger om jeg beveger meg. Ute er en helt annen historie, da er de ikke stille og rolige lenger. Hvordan er hunden din ovenfor mennesker? Snille, men uinteresserte. Nix kan bli veldig gjetete rundt små barn. Og hunder? Asti er snill mot det aller meste, men høy og mørk hannhund om andre hunder er høye og mørke mot han. Nix er uinteressert i andre hunder som ikke er hennes faste "venner" Kan du ha med deg hunden din over alt? Er den trygg i nye miljøer? Ja og Ja Noen helseproblemer? Nix frisk og rask, hadde litt hormondritt som ung, men vokst det av seg nå. Asti har en ryggvirvel for mye, og slitasje i ett kne, ellers frisk og rask Hvordan er mentaliteten på din hund? Begge to er strengt tatt stødige, men begge to har raske reaksjoner på ting. Avreagerer raskt. Nix har litt mer dramatiske reaksjoner, mens Asti ofte er mer laidback. Har hunden din mye drifter? Asti, not so much. Glad i damene og maten sin han, og synes trening er gøy inntil konsentrasjonen hans svikter etter 10 sekunder. Nix er nok en light-versjon med litt småbrister av en hund fra brukslinjer. Er det mye alvor i hunden din? Asti; Ja, han tuller ingen med og han mener det når han først kommer dit. Det er en grunn til at han ikke får leke med figurant. Han mener alvor og det klarer jeg ikke håndtere. Slik jeg leser han så er det lite mot i han også, og det er en litt teit kombinasjon. Nix: Her må jeg nok grave dypt for å finne noe som kan minne om alvor. Har dere hatt noen spesielle ting som dere har slitt med? Asti: Stress, stress, stress og atter stress. Nix; Nei, hun har vært en veldig enkelt hund for meg. Sliter litt med at hun jakter og gjeter på kjente hunder, men det er ikke noe jeg gidder å jobbe så veldig mye med. Hva er det du liker aller best med gjeteren din? Asti: bare glede meg over at vi har kommet dit vi har Nix: Trene med henne gir meg enormt mye glede. Hun er lett å jobbe med, prøver å løse problemer så godt hun kan og lukker seg ikke inne, hun er den første hunden jeg har skikkelig god kjemi med.

Noe lignende ble faktisk testa ut på ene utdanninga vår (både andre som får illebefinnende og om det skjer noe med eier) Så ja, jeg veit Ellers minner det meg på den filmen som har blitt linket til på facebook noen plass om en eier som faker besvimelse for å se hvordan bikkja reagerer, og bikkja går videre i egen verden. Men det er litt på siden

Forsikringen har hovedforfall 1. november, så jeg har litt tid til å sjekke. Først selge hus Så nå har jeg kjøpt tak til kjøkkenet, og det ble billigere enn jeg tenkte, for jeg fant en billigere variant. Det er ikke like pent etter min smak, men jeg pusser jo ikke opp for meg. Utover stuegulvet ligger det litt aviser fra da jeg malte en bjelke i går. Jeg var litt sen med å slippe ut Glam, så han tisset på malingsavisene, han. Avis er avis. Og jeg er et vanedyr, for da jeg kom hjem strakte jeg armen ut til høyre for å henge fra meg bilnøkkelen og husnøkkelen der de pleier å henge på nøkkelknaggen sin. Det er en uke siden jeg skrudde ned nøkkelknaggen for å male den veggen...

Oi, oktober allerede Tiden flyr når man bare sitter inne og studerer dag ut og dag inn og dag ut og dag inn... BLÆ! Jeg har fått meg telt! Så langt har jeg og hundene bare vært på en dagstur til Store Daltjuven i Nordmarka. Det var gøøøøøy! Gleder meg til flere turer når jeg får samvittighet til å stikke fra eksamenslesinga. Mens vi enda var i Tromsø fikk jeg låne et "billigsjit-telt" av papsen (som uka etterpå ble tilbakekalt av produsenten pga. manglende ventilering!!! Heldigvis var det så fint vær at vi sov med døra åpen). Kuma hater mygg så han fikk ha på seg antiflue-bandana. Koseseg! Det var skikkelig fin utstikt bak all tåka. Jeg lover. Også må jeg skryte litt av livvakten min. Vi hadde slått oss ned et stykke bortenfor noen hytter som det ikke var folk på. Midt på lyseste natta (midnattsol for the win) slamrer det i en dør og Nukerten spretter opp og begynner å varsle med skikkelig mørke bjeff fra dypt nede i magen. Bjellene fra sauene som går rundt i skogen har han ikke brydd seg om, men dørslamring var visst en lyd som ikke hørte hjemme, så da måtte han passe på. Slutta når jeg hadde lata som jeg sjekka det ut og sa at "det går bra", så da kunne vi legge oss igjen.

Alt er godt på vaffel... nesten . Men smør og sukker er jo snadder da :). Og kanskje et lite dryss kanel?

De jeg har nå har vært i et par sammenstøt. Men det er mest lyd og bryting, og har aldri blitt noen skader ut av det. Har alltid handlet om ressurser, og alltid kunne vært forhindret (tar de på min egen kappe med andre ord). Det er ikke et problem i hundeholdet vårt, og syns det har vært naturlige reaksjoner de gangene det har skjedd. Sliter mer med at andre personer blir redde på grunn av lyden, og deretter mener jeg har aggressive hunder. Og på den måten "legger til rette" for å skape nye situasjoner fordi de blir redde og nervøse. Edit: Og sitter med samme følelse som ‌@Lola Pagola, for jeg vet at de går og sier at jeg har en slem hund, og ikke vil være med oss lenger, selv om våre hunder aldri har hatt noe problem

Mine to eldste tisper hadde skikkelig alvorlige konflikter for mange år siden da den ene var rundt 2 og den andre var 5. Der og da virket det som at det skjedde "helt ut av det blå" hver gang. Det var på det stadiet at jeg vurderte om jeg måtte omplassere en av dem for det ble bittskader på hundene hver gang og vi måtte gripe inn for å få de atskildt. De var aldri uvenner etter de ble skilt og de smalt sammen like brått hver gang slik at det aldri kunne forutses. Det kunne gå 6-8 måneder eller en uke mellom hvert gang, med andre ord veldig uforutsigbart. De har alltid vært ganske forskjellige mentalt og jeg tror nok at det skapte konfliktene. Det kan sikkert analyseres opp og ned i mente men hunder er hunder, jeg forstår meg ikke alltid på dem skal jeg innrømme [emoji1] Nå har jeg hatt begge to i åtte år og de siste fem(?) årene har det ikke vært noe krangling. Det var nok en rangkonflikt som gav seg etter at nr 2 ble voksen. Nr 2 er nå tydelig sjef, og den eldste har innrettet seg veldig etter det. Den eldste som alltid har vært en litt usikker type har faktisk blitt en mye triveligere hund i flokken her etter at hun slapp å være sjefen. Før kunne hun vokte alt mot alle hunder og kjefte for ingenting, nå respekterer de hverandres "eiendeler" og samhandler på en mye bedre måte. Den eldste begynte også å ta initiativ til lek og vaske den yngste i ørene, noe hun aldri kunne funnet på å gjøre før, så her ordnet det seg til det beste [emoji7] Sent fra min D6503 via Tapatalk

Og den arbeidsdagen begynte med at jeg falt så lang jeg var da jeg luftet hunder. Nå sitter jeg i sofaen med hovent kne (heldigvis det som ikke er operert) og tenker på alt det jeg absolutt skulle gjort på jobb i dag før høstferien. Jeg må dit en tur på mandag rett og slett. Bortsett fra at det var vått gress, ikke bananskall. Edit: Fasan, jeg varmet opp to rundstykker, tok på ost og spiste begge. Jeg skulle jo ha appelsinmarmelade på det ene! Livet er grusomt.

Hvis puddel er et alternativ, så tenker jeg at du burde finne en rekke fine bilder av pudler med litt rufsete sportsklipp å vise til mannen. Jeg prøver selv å legge fra meg disse fordommene, men de sitter i fra barndommen. Ikke bare hadde en venninne av med et par små-nappete pudler i utstillingsklipp, men jeg ser for meg den blålilla saken i Disneys Oliver og gjengen så snart noen sier puddel. Det er vanskelig å komme bort fra dersom man ikke har egenerfaring med en "vanlig" puddel.

Joda, det fikk litt ekstra sving i systemet... I dag er kaffekoppen plassert trygt mellom skjermen og telefonen, innerst på pulten Jeg er så flink! I går spiste jeg kikerter til middag (hjemmelagde falafler! Sykt godt!) og i dag tidlig, kl. 06:20, var jeg på plass på treningssenteret, løp 3 km på tredemølla og gjorde styrkeøvelser for armene. Flink!

Jeg lurer egentlig på om hvordan hunden var ellers i hverdagen. Har det brukt å vært en ganske velfungerende hund som flippa når eieren ble sjuk. Eller har dette vært en av de som kun har vært "under kontroll" så alt har fungert helt fint, til kontrollen mangla. Eller var dette bare en tikkende bombe.

Så lenge politiet vet hvor de skal skyte for å avlive raskt, ser jeg ikke noe galt i at det ble gjort der og da.

tenker å snakkr med disse folkene førs, og se om de er interesert i å hjelpe meg sånn at jeg klarer å ta i mot hjelp først men har vurder å få egen henveisning til fysio

Bare en arbeidsdag igjen, så er det fredagskveld, og etter det er det helg, og etter det er det høstferie!

Nei jeg heiv noen ut av bilen på vei hjem og fant noen her og der hjemme før jeg konkluderte med at en dusj var på sin plass! Er ikke sånne her jeg bor, men en liten halvtime unna så var det vist det [emoji14] Flott ja! Majestetisk nei [emoji38] Han er som en bowlingkule på amfetamin. Bare spør @SoppenCamilla [emoji14] Han sikter seg inn på hu når han har fart, kommer som ei kule med ingen intensjon om å stoppe [emoji38] Rart hun fortsatt tør! [emoji38] Alltid hyggelig å høre! Sent fra min SGP521 via Tapatalk

Hahahaha, jeg kom nettopp på at dette en gang var Doggis.

Hverdagsgleder er når mannen lager pannekaker til kvelds, bare fordi jeg fortjener det Heldig er jeg

5 måneder!!

Fryktelig store bilder, og jeg skjønner desverre ikke hvordan jeg gjør de mindre...

Selv kikker jeg på bl.a border terrier for en senere anledning, som jakt og familiehund. Hendig størrelse å ha med i bobilen på tur og

Så mange flotte sonevalper Igår kom jeg hjem med lille Akira og hun er så nydelig. Hun sov sammen med oss i natt og jeg gikk ut med henne kl halv fem, da hun flyttet litt på seg, og hun tisset og så sov vi videre til kl halv ti. Hun er nysgjerrig på alt både ute og inne og er veldig frempå. Vakreste jenta mi