Leaderboard

Never kullet har blitt 8 uker, og 3 har dratt til sine nye hjem. vi har beholdt Kira på deleie (Kingwanas Never kiss A Frog): Vi har også beholdt Bugsy (Kingwanas Pretty Wildbug) på del-eie: I tillegg skal jeg få vise fram han her omtrent så mye jeg vil: Kingwanas Part-Time Gangster. Har pr. nå 3 ledige (Baltus fra Never kullet, Toto fra Moon kullet og kaaankskje Alba fra den kriminelle haugen) -men alle 3 har noen som er intr. i seg, men som bare ikke har bestemt seg helt enda, så vi får se Noen fler bilder: Vet. besök med 16 pirajaer Kosetid Sovetid Også noen videoer da: 3 min. versjon av hvordan det er å bo med 16 valper: 14 sekunders versjon: http://youtu.be/jJBUyqrtD_k?list=UUGj2Nqr13epEEXo12CnvcMg

Christmas time is puppy-time in most basenji houses... Det er jo bare en gang i året vi kan ha kull, og neste blir da rundt juletider 2015. Men da skal vi bare ha ETT her hjemme - også skal Benedicte ha ett i vårt navn hjemme hos seg er planen Jippi skal også få rundt 2 års pause før hun muligens får et kull til nå. Tror ikke vi prøver oss på 3 kull igjen med det første *tørker svette*.

Vi ble BIM med cert, utrolig fornøyd ??

Takk for svar. Har nå vært i kontakt med oppdretter. Hunden blir overdratt til min datter vederlagsfritt ...som avtalt. Til etterretning. ...det var ike vår hund som var syk...men en av kullsøsknene. Alle prøver skal tas av vår hund..så,da får vi bare håpe det ikke feiler henne noen ting.

Hvis det hdde blitt samme handler på alle hundene hadde det blitt enormt mye intriger om dette, drittslenging og rykter om hvem som kjenner handleren, hvem som har betalt under bordet og NKK måtte hatt en egen avdeling bare for å ta seg av dette

Min forrige hannhund var en blandingshund, han ble kastert etter fylte to år pga hyperseksualitet. Det du beskriver her er ikke sånn det var for min del. Han gikk frem og tilbake og stresset - når jeg var hjemme fikk han beskjed om å gå å legge seg, men jeg jobbet så mens jeg var borte var det tydelige tegn på at han hadde vandret. Han gikk ned 7 kg iløpet av tre mnder, så en hund som normalt veide 32 kg var nede i 25. Han var så tynn at jeg kunne legge fingrene mellom ribbeina på ham. Vi gikk ikke tur i nabolaget og han fikk ikke ruse seg på løpetidsflekker, men jeg bodde i et kryss mellom boligbebyggelse og turområder, så enormt mange hunder gikk forbi huset mitt hver dag. Han spiste ikke, jeg fikk nesten ikke i ham mat i den perioden i det hele tatt. Så min veterinær anbefalte kastrering, han fikk tabletter i 1 mnd og når han endelig begynte å legge på seg igjen ble han kastert. Jeg angrer ikke på at han ble kastrert, han var akkurat samme hunden før og etter, bortsett fra at han spiste normalt og ikke stresset over løpetisper. Han var fortsatt interessert om han var sammen med tisper som løp, men ikke mer enn det... Jeg synes at mange snakker om at det bare er å trene hunden og at det er latskap når det gjelder hannhunder som er hyperseksuelle, vel da tror jeg ofte at folk ikke har hatt en hyperseksuell hannhund og vet hva det dreier seg om. Jeg har nå en normal intakt hannhund, og deres adferd er ikke i samme kategori en gang...

Varga får dele tråd med Vims to blir for mye styr Så langt så liker jeg nykomlingen veldig godt, hun bærer litt preg av at det er mye nytt og at hun antagelig ikke har vært så veldig mye utenfor den stille og rolige landsbygda hun kommer fra, men det virker som hun har et godt genetisk utgangspunkt og jeg tror hun kommer til å bli veldig bra Overaskende enkel inne så langt, hun er veldig aktiv, men ikke stresset, og flink til å leke seg selv (stort sett med det hun får lov til å leke med/tygge på) så jeg slipper å bli så sliten Hun har destruktive tendenser, men stort sett går det utover hennes egne leker og det er lett og avlede henne om hun skulle finne på noe annet, fin lek og kamplyst og veldig pen Det mest krevende er egentlig og følge med tissingen, fordi hun er så aktiv så er det litt vanskelig og legge merke til når hun gir tegn til å må på do og hun drikker hele tiden noe som spesielt i kombo med så mye aktivitet gjør at hun må på do ganske ofte, men vi får vell noen rutiner på det snart begge to, i mellomtiden får det ligge puppy pads rundt om kring i tilfelle uhell. Litt kjedelig med gammelt tregulv og valpetiss, det er så vanskelig og få det skikkelig rent igjen. Hun kan heldigvis sove litt innimellom også

Så bra det løste seg! Hørtes ut som en fornuftig oppdretter som retter i sine feil, og også tar hensyn til kullsøskens sykdom

Circle of life

Tusen tusen takk Jeg er selvsagt veldig stolt av gutten som har virkelig gjort det så godt der borte. Han er den høyest premierte europeiske importen på terv der borte nå, og fikk Award of Merit på Westminster i fjor Var så heldig å få treffe han igjen i fjor 5 år etter jeg sendte han bort. Skjønne gutten til "besto" Er enig at det er litt "synd" at han er blitt så grå, men dessverre ligger det på linjene på begge sider. Han har heldigvis mange andre kvaliteter som veier opp for det Her er AKC GCH UKC CH BISS Nizhoni's Me First CAA som fikk Select i går (Bildet tatt i Mai ifjor) Det er masse laeken i USA, men de stiller i en "miscellaneous" klasse for raser som de forsøker å få godkjent i USA. De har egen klubb og greier og http://www.belgianlaekenoisclub.us/

2015 startet fryktelig dårlig for Derek. Noen dager ut i januar falt han på isen, mannen min hørte bare et dunk og et hyl, og vel hjemme skjønte vi at han hadde slått seg veldig. Han lå bare og skalv og var helt merkelig. Heldigvis bor vi vegg i vegg med en veterinær, som kom over med en gang og sjekket ham i alle bauer og kanter. Hun fant ingen ting, og mente at han bare var kraftig forslått. Det var ingen overdrivelse, for i dagene som fulgte var han helt apatisk, en fullstendig fremmed hund. Men vi fikk jevnlig oppfølging hos veterinær, og gradvis kviknet han til. Det tok likevel over to uker før han var seg selv igjen og vi kunne gå på skikkelig tur igjen. Så januar kan egentlig oppsummeres slik: Utrolig takknemlig for at han er seg selv igjen nå! Vi har ikke trent noe mer ski-trekking, men å ha ham løs på tur fungerte fint (fram til vi fant ut at det var båndtvang i løypene ). Han var ikke helt overbevist om outfiten før vi dro avgårde, men ut på tur aldri sur: Ellers har vi hatt besøk av en liten sommerfuglfrøken denne helgen. Vi passet en søt liten tispe på åtte måneder, noe som til tider var utfordrende for Derek... Det er ikke til å stikke under en stol at han er et dovendyr inne, og masete valper, det er slitsomt! Uttrykket på dette bildet sier noe sånt som "Kan hun ikke dra hjem nå, vær så snill Mamma?" Men det er nå hyggelig å ha noen å hvile sammen med, da... Helgen ble avsluttet med en laaaang tur i skogen med Dereks bestevenninner!

Bildet er bare tatt med iphone 5s, siden jeg glemte kamera..

Vips har da passert 10 mnd og nå begynner jeg merke en endring. Hun er ikke like baby lengre, men er en frøken med litt egne meninger innimellom. Men samtidig er hun så skrekkelig snill og rar en hund. Hun har en fart som ikke likner grisen og hun hopper ikke, hun svever. Hun er skrekkelig enkel i hverdagen og jeg storkoser meg med henne hver dag. Dessverre har hun blitt såpass spretten at nesen min har blitt ett yndet mosemål, selv om jeg står.. Akkurat den er ikke så deilig Men hun mener ikke noe vondt med det, hun er bare litt vel ivrig og glad lille tullemor. Dynamikken mellom hundene har utviklet seg fra storebror/lillesøster til mer voksen mann/unge kvinne. Han respekterer henne på en annen måte og hører etter når hun sier ifra en sjelden gang. Og så lukter hun godt. Men på tur i bånd er hun fortsatt en plagsom grizzly innimellom. Er så gøy å brumme på han og dytte han i siden må vite. Han er tålmodig over all forventning og selvfølgelig prøver jeg skjerme han, men når man har en så kjapp hund så rekker jeg ofte ikke tenke engang før hun har klart å få inn noen dytter. Men han takler det overraskende pent. Deilig med så voksen hund sammen pøbelhund. Treningsmessig merker jeg at hun begynner å modnes nesten uke fra uke. Hun utvikler stadig større motor, utholdenhet og forståelse. Det er så innmari artig å trene henne og vi koser oss på veien. Er så mye å trene på og så lite tid i døgnet. Vil jo bare trene og gå kurs hele tiden. Gleder meg til sommeren og kunne trene litt mer ute igjen. Men takket være en del kurs så får vi da trent litt allikevel. Og merker helt klart at det er agility hun synes er artigst. Her er hun virkelig i sitt ess, så gleder meg til første agilitykurs i Mai! 3 måneder igjen bare. Og så håper jeg å få trent litt på egenhånd først slik at vi får mye utbytte av kurset. Vips er veldig rolig og følger mye på med meg hvis hun er usikker på hva hun skal, men med en gang hun skjønner hva det er jeg vil, er det gasspedalen i bånn. Hvis jeg trener Garp så sitter hun pent og venter. Veldig lite stress i jenta altså. Skikkelig luksus synes jeg. Lite lyd annet enn når hun finner seg ett sjeldent spøkelse. Som i går var det mange spøkelser. En kvist i mørket. IIIkk! poser stablet på ett mørkt rom oppå gjestesengen. Iik! Garp kommer gående over gulvet dekt av ett fleecepledd. Mega iiiikkkk!! Men en sånn kveld plager ikke meg. Må jo bare le. Hadde det vært oftere hadde det nok ikke vært like artig, men nå har det ikke skjedd siden i sommer, så synes den er helt innafor. Må ha litt fjortisfakter hun også. Så generelt så storkoser vi oss alle tre. Garp får være konge på haugen, kosegutt og snuseekspert, og ellers får han gjøre litt som han selv vil. Vips må trå til litt mer og være treningshunden min og prøveklut mtp konkurranser. Jeg sliter jo mye med konkurransenerver, men tror vi har funnet en vei å komme oss igjennom det på. Og Vips er jo såpass enkel at det blir mindre skummelt med å ha henne der. Sånn fysisk så har hun nok nådd makshøyden sin, jeg tror annenhver dag at hun er akkurat under 43 cm og akkurat over. Så må nok bare finne meg en målestav og sjekke for ordentlig. Hun er 10 kg tung etter en periode med lite matlyst, men hvor hun putter de 10 kg er vanskelig å si. Hun er jo en spinkel og lett bygd hund, men samtidig så ser hun kompakt ut på ståbilder. Hun har blitt en veldig pen hund synes jeg. Og pelsen er like enkel som alltid, men i går fant jeg Vips sin første floke bak det ene øret. Men den var det bare å klippe av fant jeg ut. Og Vips står tålmodig og venter på at jeg skal knote meg ferdig. SÅ idyllen er fortsatt intakt i kaospatruljen.

Som jeg savner dette! Bildet er fra en treningstur ut til Grense Jacobselv, med havet i bakgrunn. Nærmere Russland kommer man omtrent ikke. Bildet er fra min tid på folkehøgskole, og det er helt klart den flotteste turen jeg fikk være med på. Kun meg og ei annen jente med 8-spannet som senere gikk pasvik trail. Jeg slet veldig med å holde igjen spannet med bremsen, så vi måtte klipse av baklinene på wheelhundene for å få tatt et bilde. Er litt uklart, men et flott minne

Dag 18 Begynner vel egentlig smått å gå opp for meg at Pearl har gitt ganske mange tegn på at det skjer ting. I dag morgest våknet jeg til at hun hadde gulpet tre plasser i stua, pluss en gang seinere - I tillegg til at hun sover mye mer, og tyngre enn vanlig

Jeg har hatt hannhund som ble kastrert (pga for stor prostata), han endret atferd etter kastrering og vi fikk problemer med seperasjonsangst og redsel for lyder, ingen av delene var et problem før kastrering og han var en type som virket veldig trygg og selvstendig i utgangspunktet. Isak ble kjemisk kastrert for tre år siden, han ble også mer usikker på lyder, men ikke like ille som forrige hund. Dette kom etter kjemisk kastrering og forsvant etter virkningen gikk ut. Sånn som en kommentar til at noen individer trenger testostoronet sitt.

God nok grunn i seg selv: Svart hund, rosa sele og rosa sko :wub: Adorable! red: Mine paintskills sier at du ¨må ha de

Søstra til Juba, bor i Polen

et bilde av fine Nuka skikkelig krutt i henne!

Sånn litt på siden av debatten, men samtidig en stor del av den. Handling og ringtrening er faktisk viktig. Det nytter ikke å ha fin bikkje dersom den står som en sagkrakk, dør på seg når dommeren kommer bort til den og ikke viser seg når den løper. For å ta et eksempel med min egen hund, her er bilder av Ganzie i 2009: Og samme hund i 2013/2014: Ringtrening og bedre handling er stikkordet her i allefall

Jo, tomt, men guuud så deilig. Sovemorgen! (Nesten iallefall- har jo fortsatt ungene her) De vandrer fra melkebar til melkebar. De skiller ikke på de. Nå er jo ikke Tara & Emma her lenger, de flyttet tilbake til Lisbeth når de yngste var 6 uker, og Jippi (og Jubel- som også har fått melk) overtok alle. Oppskrift: Tur ut etterfulgt av masse lek, etterfulgt av mat, etterfulgt av ny tur ut, mere lek - og varme i gulvet. Slitne, mette og fornøyde valper sover TUNGT! De er fargesortert

Jeg nevnte jo tidligere at vi hadde litt problemer med at Keo vaset veldig, tenkte jeg kan oppdatere at det har blitt veldig mye bedre!Han vimser fortsatt litt i starten for å lukte (noe man ser i videoen), spesielt om han ikke har fått tømt blæra helt, men jaja, han tar frem-kommandoen bedre nå. Under er en video av Keo og pappas hund Felix, fjerde gang de trekker sammen, begge veldig uerfarne. Dette er etter 4t skogstur med løsslipp i meterhøy snø, så de er ganske slitne, i tillegg lyver lina litt siden den improviserte hanefoten veier grøsselig og passasjer på sparken. Det er veldig kjekt at Keo kan høyre og venstre sånn høvelig, for Felix følger han somregel. Dog når Keo ikke tar kommandoene så stopper Felix for å se hva som foregår (man ser det på et punkt i videoen) https://www.youtube.com/watch?v=CockX4LdHNg

At en hest trenger en erfaren rytter, er ikke ensbetydende med at den har en usikker personlighet. Hest er et fluktdyr, og de trenger en leder i all betydning. Når du sitter på 500 kilo med eksplosivt fluktinnstinkt, så trenger du være en erfaren rytter for å kunne være en rolig leder, og ikke en redd person, som da forteller hesten at det er ok å flykte. Annen grunn til at hester trenger erfarne ryttere, er for at hestene selv ikke har så mye erfaring, og ikke er godt nok tilridde. En tredje grunn, er at mange hester er så følsomme, at de trenger en erfaren og balansert rytter, som har god kontroll på hjelperne sine (nei, det er ikke personer, men hender, sjenkler og setet), for ikke å gå i taket av motstridende signaler. Så til dette med om det ikke finnes usikre hester: jo DET gjør det. Men det er ikke definert inn i kjønn eller om de er kastrert eller ikke, det finnes dermed ikke en majoritet av usikre hester blant valakker. Så har vi en god del raser som avles til å være høy-eksplosive konkurransehester, av varmblodige raser. Disse trenger ofte erfarne ryttere, da de ikke er noe å håndtere for småjenter. Så konklusjonen: nei, vi har ikke usikre hester pga kastrering i hestemiljøet

Jeg søker så godt som bare offentlige jobber, og jeg tror nok det er viktig å holde seg litt nøktern og "down to earth". I det private (i alle fall i visse sektorer) kan man kanskje koste på seg å være litt mer karismatisk i søknadsteksten, men i det offentlige ville jeg holdt meg ganske tett til utlysningsteksten gjennom hele søknaden, trukket ut poenger og argumentert for at du innehar ønsket kompetanse. Eks. "Dere søker en person med kompetanse innenfor offentlig forvaltning og saksbehandling etter lov om sosiale tjenester. Jeg mener at jeg møter disse kravene gjennom min faglige kompetanse og erfaring. Store deler av min utdannelse retter seg nettopp mot offentlig forvaltning, for eksempel gjennom fagene "XX" og "XX", og jeg jobber til daglig med saksbehandling etter lov om sosiale tjenester." "Dere søker en person som kan utarbeide planer og prosedyrer for avdelingen. Jeg vil løse disse oppgavene gjennom å bruke min erfaring fra min tidligere jobb i driftsavdelingen i XX kommune, en erfaring som lærte meg å se det store bildet i en detaljorientert prosess som planarbeid er. Jeg har også 30 studiepoeng i faget XX, som er svært relevant nettopp for å løse disse oppgavene". Bla bla, altså, jeg ville kanskje forandret litt på selve ordlyden her, men poenget er altså: Trekk ut to-tre-fire ønskede kvalifikasjoner og andre detaljer fra jobbannonsen og vis at du er en god kandidat ved å bruke eksempler fra egen erfaring, faglige bakgrunn, verv og lignende til å argumentere for hvorfor du passer. Det gjør både at det blir mye mer troverdig: Ikke bare sier du at du kan løse disse oppgavene (det ville jo alle sagt), men du knytter oppgavene opp mot din kompetanse og viser at du faktisk kan løse de. Samtidig blir du også down to earth og oppfattes ikke skrytete, for du viser bare til faktisk kompetanse --> du er nøktern.

Dette er noe jeg også har lurt på mange ganger... Som aktiv i hestemiljøet, så har jeg kjennskap til utallige kastrerte dyr (valakker). Det er overhodet ikke et tema om hester blir nervøse/usikre av å miste testosteronet sitt. Ei heller løper det rundt hundrevis av usikre kastrerte hannkatter.. Men hunder, der er dette en populær setning, det at hunder "trenger" testoet sitt, ellers blir de så redde. Er hunder virkelig en så sart husdyr-art at de ikke tåler å miste testoet? Neppe Er hunder i Norge mer sarte i topplokket enn hunder i utlandet (hvor det kastreres mye)? Neppe Er dette en påstand som gjentas som en sannhet, og fremstår som majoriteten av utfall uten hold i virkeligheten? Trolig Kastrering gir gevinst i form at nedsatt interesse for tisper, nedsatt behov for markering, nedsatt behov for å hevde revir og andre tilsvarende reproduktive handlinger/adferd. Usikkerhet og annen personlige karakterer som ikke går på reproduserende adferd, endres ikke. De blir ikke verre, og de blir ikke bedre. De blir som de er. Det er ikke en del av det norske hundefolkets tro på negativ adferdsmessig endring som er årsak til at kastrering av hund har noen (få) restriksjoner pr i dag, det er ren kirurgisk inngrepsmessige årsaker.

Det er greit å utrykke erfaringene sine, men det er veldig mange som uttaler seg bastant om en rase, uten å egentlig ha så mye erfaring med rasen. Da går det an å skrive erfaringen sin, fremfor å fremlegge erfaringen sin som en sannhet: "Min erfaring med de to individene jeg har møtt er at..." "Jeg opplever rasen som...men vet ikke om det er representativt eller om jeg har vært uheldig" Fremfor: "Rasen er sånn og slik, dermed basta!" Jeg har selv svært dårlig erfaring med boxer, basert på de individene jeg har møtt. Men jeg er fullt klar over at mitt inntrykk ikke nødvendigvis er sannheten, jeg leser støtt og stadig om trivelige individer.

Det ER lukrativt å være oppdretter!!!!!!

Hei! som mange av dere vet så er jeg en hobbyfotograf som "spesialiserer" i hundefoto. jeg tenkte å legge ut noen av de her for å vise litt.om noen har noen spm så bare fyr løs Den siste fotoshooten jeg hadde var nå 2 februar, av en flott af-mynde:

Hva hadde skjedd dersom det alltid var proffesjonelle handlere som viste alle hundene i utstillingsringen tror dere? Samme handler viser alltid alle hundene i en rase. Hadde vi fått oss noen overraskelser? Det hender nemlig at jeg lurer på hvor egnet utstilling er som avlsverktøy, når det så ofte er den eller de hundene som blir mest proffesjonelt vist fram som gjør det best? Ikke absolutt alltid, men det er en klar tendens, er det ikke? Vi har diskutert lignende temaer før, men det bare hang seg opp i hodet mitt så jeg måtte få det ut.

Og det der er det så himla viktig å huske på! De fleste hunder som kommer inn i en utstillingsring, enten de er trent eller ikke, vil som regel få en rimelig grei og korrekt bedømmelse helt uavhengig av hvem som stiller dem og hvordan. Sånn ca... det er jo variasjoner fra dommer til dommer og hvor flinke de er til å se diamanten i den potetsekken de har foran seg liksom . Men - så kommer det til konkurranseklassene, og det er liksom der man skal skille de beste fra de nest beste og DA hjelper det selvsagt utrolig mye at hunden har litt peiling på hvordan den skal oppføre seg i ringen og at handleren vet hvordan hunden best mulig skal vises fram.

Da er Aine og Nimh i hus. Noma (blandingen) er ganske intenst opptatt av dem, håper hun vender seg til at de er der de er raskt.

Her ligger en Powe Point fra helseundersøkelsen vi gjennomførte for halvannet år siden. http://www.norskboxerklubb.no/filemanager/download_file/file/626925.pdf/helse%20-%20og%20atferdsunders%C3%B8kelsen%20Raseseminar.pdf Vi har flere utfordringer enn mange andre raser, men jeg kan ikke være enig i at vi har "enormt med sykdom". Da hadde jeg rett og slett ikke villet hatt den selv. Jeg har hatt en del boxere 7-8 stykker. 3-4 av de har hatt kort lunte overfor andre hunder, mens 2-3 har gått helt greit overens med de aller fleste. Men nei, det er ikke en rase jeg tar med meg i hundeparken. Det er de som gjør det og sier det går helt fint, men jeg tør ikke det. Det med om en rase er vanskelig eller ikke blir ofte så subjektivt og preget av hva man har erfaring med. Red Merle sier hun syns boxeren var 100 ganger mer krevende enn aussie. Jeg syns salukien min har vært 100 ganger mer krevende enn alle boxerne jeg har hatt.

God bedring til småttisene deres

http://viewer.zmags.com/publication/c9faee6a#/c9faee6a/1 Brosjyre fra NKK som er super for de som er ny i utstillingsringen

så lenge begge passer, så er det bare lurt. det blir litt som med oss og joggesko, greit å ha et par å bytte mellom (sier hun som hater jogging)

Der er jeg helt enig, jeg ser ingen grunn til å rutinemessig kastrere! Jeg ser bare negative konsekvenser ved å rutinemessig kastrere og jeg ser bare negative konsekvenser av å kastrere hannhunder mens de er veldig unge. Både adferdsmessig, sosialt og i forhold til rasenes gen pool

Jepp, og derav tidligere spørsmål; hvordan er det å starte hunder med begge steinene i buken? De SER jo kastrerte ut. Må man evt ha med et bevis fra vet. på at hunden IKKE er kastrert, da? Eller så kan jo folk med hunder som faktisk er kastrert, bare si at "nei, denne er bilateral krypt" og så starte i vei

En Korthåret Collie kan fint trives og passe deres livsstil. Fra forrige kullet mitt dro flere valper til lignende hjem som da var førstegangsteiere og alle virker veldig fornøyde med sitt valg av hund og hvordan hun tilpasser seg. Om du vil ha mer info så bare å sende en pm

Det har blitt opprettet en spennende ny nettside: DogWellNet Det er tidlige dager enda, men her her litt om hva det er og visjonen bak: The International Partnership for Dogs (IPFD), legally registered in Sweden, is a non-profit organization. Its mission is to facilitate collaboration and sharing of resources to enhance the health, well-being and welfare of pedigreed dogs and all dogs worldwide. Several national kennel clubs (Sweden, Finland, Germany, France and Norway), The Kennel Club (UK) and other stakeholders in dog health [The Orthopedic Foundation for Animals (USA) and the Agria Pet Insurance-SKC Fund (Sweden)] have made formal commitments to move this work forward. The Federation Cynologique Internationale (FCI), which represents 87 national kennel clubs, is an Initiating Patron of this effort, providing seed funding in 2012 and 2013 for the later establishment of IPFD and, as of January 2015, has joined as Member. The IPFD will be open, inclusive and transparent in its structure and function. The IPFD will soon engage more members from throughout the world, including additional cynological organizations, professional and academic groups, welfare organizations and corporate/industry partners. Partners/members make a declaration of intent, an excerpt from which states that “the IPFD and DogWellNet.com will offer a non-partisan and a-political platform where the focus is directly on the goals of advancing the health, well-being and welfare of dogs.” Mission Facilitate collaboration and sharing of resources to enhance the health, well-being and welfare of pedigreed dogs and all dogs worldwide. Vision An enduring global collaboration enhancing dog health, well-being and welfare, and human-dog interactions. Values and Beliefs Dog health, well-being and welfare and human-dog interactions contribute to the quality of life for both species. The world is a better place because we share it with dogs. Dog issues are important around the globe and international sharing and cooperation is needed. Goals To enhance the health, well-being and welfare of dogs and enrich human-dog interactions. To facilitate sharing of knowledge, information, experience and resources across stakeholders (e.g. kennel clubs (KCs), veterinary and other professional organizations, health foundations, and others) to improve the health and well-being of purpose-bred dogs. To provide structure, evaluation and interpretation of information to support the actions of stakeholders in dog health, well-being and welfare. To facilitate specific actions to improve health and well-being of dogs, e.g. to support globally relevant breed-specific breeding strategies. To run the web platform (DogWellNet.com). To bring the dog community closer together through DogWellNet.com.

Spennende. noterer meg at Caroline Kisko, som ikke er en "hvem som helst" innen siberian husky (og som kjører med dem!), er med. Utdannet biolog. Kult.

Er jeg blind? Finner ikke Laekenois? Edit: pulien så helt grei ut I mine øyne. Så ut som en mopp. Mopp er mopp

Åååh, du må skrive litt om forskjellene mellom hollender og malle! Gratulerer så mye med valp

Varga tar det veldig bra, hun er jo litt sær på noen ting, og det er hun nå også, men hun er mer tålmodig enn vanlig og sier ifra penere enn vanlig når det er noe hun ikke liker. Og valpen er flink til å ta hintene stort sett. Regner med det går seg til enda mer ettehvert, varga bruker ihvertfall og bli mye bedre når hun blir kjent og trygg, da går nesten alt bra Får finne noen andre lekekamerater til Vims blir litt større og Varga blir tryggere, nå vil hun ikke leke så mye(men hun vil gjerne leke mye med andre hun kjenner godt så det tar seg nok opp) og vims synes hun blir litt skummel når hun begynner. Varga er nok litt oppgitt enda, men jeg vet hun setter pris på å få selskap hun også etterhvert som hun blir vant til å ha noen andre her hele tiden. Jeg merker at hun savner noen, spesielt når vi er ute på tur alene. Hun er jo oppvokst med masse hunder der hun kom fra og jeg hadde jo en til en stund etter hun kom hit. Vi har masse planer, men litt usikker enda på hvordan det blir i praksis. Jeg tenker å ha IPO og redning som hovedfokus, evt en av dem, sannsynligvis ipo, om det viser seg og bli for mye med begge. Det er jo to ting som begge krever mye tid og jobb og begge klubbene har treningsdager på samme dagene, så vi får se. LP kommer vi til og pusle litt med sånn det passer og når vi vil, og bruks skal vi prøve oss litt på, men det blir jo også mye det samme som nrh treningen

Mange kastrerer hunder for å gi dem en lettere hverdag. Skal de da utelukkes fra hobbykonkurranse? Eksempel: en hannhund som tilbringer hele dagen pipende ved verandadøren, og ikke tar til seg mat, fordi to av de nærmeste naboene har tilsammen fire tisper som løper til litt ulike tidspunkt, og to av dem løper tre ganger i året. Det var situasjonen her hjemme en periode. Ringvirkningene var grusomme, da det stinket løpetispe over hele området. Vi måtte langt unna hjemmet for å få fred i de verste periodene. Kjemisk kastrering hjalp hunden veldig. ..,men skal folk som kastrerer for å gi hunden litt fred i hverdagen utestenges fra konkurranse? Jeg synes ikke det. I hestesport konkurrerer som nevnt hingster og vallaker på like vilkår, og det fungerer helt fint. Edit: @ElisabethHH postet mens jeg skrev der. Great minds think alike

Tenk at jeg fikk en så fin en, da!

Litt nye bilder av Bera 5mnd og ligner på en mudi 6mnd og ser fortsatt ut som en mudi 7mnd 7mnd 7mnd Men så bikket hun 8mnd, og nå ser hun ikke ut Bytter pels igjen og er ikke spesielt fin lenger Vært på valpeshow... Herjer med bestisen Bie!

Erfaringer jeg har hørt ifra andre er at Italia er ikke er land der de er "best" på tapping og frakting, så jeg ville vært sikker på at det er en dyktig dyrlege der som ordner saken Sent from my iPhone using Tapatalk

Åå, så nydelig