Leaderboard

Jeg bryr meg ikke hvordan folk får hundeholdet til å fungere, om de velger CM eller Rugaas, der er det gjerne eiers personlighet som definerer hva som fungerer, ikke like mye hundene tror jeg. Men råd som dette dukker ofte opp og jeg stusser like mye hver gang. La oss se bort fra kjemisk kastering, der er fair enough, muligens verdt et forsøk. Folk har forskjellige erfaringer. Men "her må dere bestemme", "sett grenser" og "det er du som skal ha kontrollen, ikke hundene", hva betyr egentlig dette? Det er opp der med "sitt betyr sitt!" som om det er noe man magisk bare kan velge og så funker det. Det er til null hjelp og i verste all får det eier til å føle seg som en tafatt dust som ikke klarer å få noe så tilsynelatende enkelt til å funke. Lite kontruktivt med andre ord. Det interessante for både de som ber om råd og de som leser og lærer, er jo hvordan ting fungerer rent praktisk. Vage råd om energi og kontroll er ikke til hjelp for noen, for det sier ingenting om hvordan man kommer dit. For hva hjelper det om man sitter der og er 100 % overbevist om at det er en selv som bestemmer, når hundene hverken klarer å bry seg om hva du mener, eller er mottakelige for å høre. Det du beskriver er et enderesultat, men det er jo veien dit som TS trenger hjelp til. Han vet selv godt at han ønsker å være den som bestemmer og ha kontroll over slossingen, men å komme dit er ikke alltid like enkelt for noen av oss.

Flere av dem er faktisk dritfine... Synd. Astonish (Ser seg enda etter eier!) Marvel Shock Bomb Amaze Surprise Miracle

.. dag1 i nytt kosthold gikk overraskende lett Spist grovt brød,med magert pålegg idag. Spist hver 3time,og ingen godteri

Sånn ble forresten sokkene til slutt. De var julegave til Sara så jeg turte ikke legge ut bilde her før jul.

Du vil alltid få reaksjoner her inne om du sier du vil bruke bur til valpen, da såppas mange både er sterke burmotstandere, og har sett litt for mange ikke engang gi valpen en sjanse før den blir puttet i bur. Nå til dags selges nesten valper fra oppdretter med bur, og man blir anbefalt å bruke bur fordi "valpen trenger en trygg hule". Vi som mener at hunder ikke er burdyr, og som rett og slett har blitt møkka lei av all den ukritiske burbruken rundt omkring, har nok litt for lett for å gå rett i angrepsmodus bare noen nevner ordet. Det blir litt sånn at dersom du ønsker å ha bur som en mulighet under valpetiden må du bare bestemme deg for det, og overse den motstanden du får - for det kommer du til å få nesten uansett hva slags burbruk du beskriver at du vil ha. Jeg personlig er ikke for bur som en første løsning, eller en permanent løsning, eller som erstatning for trening av valpen - men jeg kan også se (og har brukt det selv) at i perioder, og med visse hunder, og med et kritisk bruk - så kan bur være en god midlertidig løsning (*dukke for alle tomatene som blir kastet min vei nå*). Jeg synes det virker som du har et reflektert forhold til det å bruke bur, bare gi valpen noen sjanser først - ofte går det veldig greit uten, og tåler man absolutt ingen ødeleggelser og ikke noe svinn bør man nok ikke ha valp i det hele tatt, men heller gå for voksen hund. Med prøvetid. (Eller egentlig ingen hund i det hele tatt). Sånn - burdiskusjonen over, jeg ville bare gi deg litt støtte her, for jeg synes du virker som en trivelig og oppegående fyr som jeg gjerne vil beholde på sonen, og ikke skremme langt vekk

Fikk bursdagsgave av ene Julevalpen idag, Serina har åpnet begge øynene Er hun ikke søt og skjønn nå som hun har fått opp øynene? De blir mye mer "valper" så fort øyenene åpnes Gleder meg til de tre andre får opp begge, så langt har Gran og Stjerne et øye hver åpent og Kongle ingen.

Vi har vært hos veterinæren i dag, for vaksine, ID-merking, helsesjekk og pass. Det gikk sååå bra, ikke et eneste klynk, og som de renrasede Latrudaene de er, lot de seg lett distrahere med en godbit eller to så de ikke merket nålene. Ingen kommentarer fra veterinær utover det jeg allerede visste om ulveklør og navlebrokk og slikt, så da har vi kontroll. Jeg fikk også veid dem, siden jeg ikke har klart det hjemme siden de var fem uker. Jeg har jo skjønt at de er over gjennomsnittlig tunge, men ble likevel litt overrasket: Dalton har nådd 10.15 kg, Nyada stoppet på 9.55 kg, og McKinley er "bare" 9.17 kg. På berner pleier vi å regne cirka ett kilo per uke, så de ligger jo greit over det - men det er klart at med mer pupp på hver enn i et stort kull så har de ikke lidd noen hungersnød her heller.

Ikke stol blindt på NCK sier nå jeg. Nå er jeg blodig ærlig, men de fleste der har ikke hunder jeg ville ha kvalifisert som ok etter å ha sett dem i diverse settinger. Nå er det å banne i kirken, men det driter jeg. Det beste du kan gjøre er å besøke oppdrettere og ha KRAV til hundene du møter. Ikke hør på unnskyldninger på hvorfor hunder oppfører seg som de gjør og ikke mistolk sky hunder for god oppdragelse når de ikke har lyst til å hilse på deg eller kommer med en forsiktig bort og tørr så vidt å snuse på deg.

Siste kullet til Betty er forventet nå i år, jeg forventer løpetid i Mars/April, om hun følger syklusen sin, selvsagt. Litt om Mammaen: NUCH DKCH Aridgeocrat's Fantastiske Frk Kaia - født 02/01-2008, hun er altså 7 år gammel. HD:A , PL: 0/0 uoffisielt øyenlyst ved helsesjekk hvert år - uten anmerkninger. (Dyrlegen er autorisert, jeg gidder bare ikke betale for det) Fulltannet med saksebitt. Hun er en middels tispe på 33,5 cm, og en ideal vekt på 8,5 kg. Altså en liten, men robust hund. I hverdagen er hun en bestemt, men rettferdig hund, sosial med både andre hunder og mennesker. En uproblematisk hund i helhet, med god psyke og trivelig utadvent gemytt. Betty's svakheter ligger mest i eksteriør, hun kunne med fordel vært bedre vinklet i bakparten, hatt en strammere overlinje, og kunne hatt et bedre fraspark bak. Hun har et nydelig hode med rasespesifikke detaljer, og en enestående front til rasen sin å være. Godt tilbakelagte skuldre, som kommer frem i bevegelse. Hun har passe benstamme, som gjerne etter min smak kunne vært kraftigere, hun har et godt forbryst, en god og passe lang brystkurv og en god underlinje. Jeg kunne nok ønske meg sterkere underkjeve, selv om hun langt ifra er den verste der. Hun har en sterk og fin nakke, med god sving til overlinjen. Jeg ønsker også litt mindre løshus rundt nakke/kjeve parti. Hennes utvalgte denne gang er langt ifra tilfeldig. Jeg har fulgt ham siden han ble unfanget, å skulle etter planen kjøpe inn en hannhund fra denne kombinasjonen. Desverre kom det for få hanner, så jeg var rask om å hive meg rundt å få kjøpe meg en parring - hvis hannene viste seg å vokse seg til det jeg så for meg. Hennes utvalgte heter Bergahusen's Caruso, er født tidlig 2013, altså en relativt ung hannhund. Jeg har fulgt hans mor i mange mange år, og også forsøkt å parre Betty med hans onkel tidligere. Han er en robust, middels mot stor hannhund, med mange gode kvaliteter jeg føler kan oppfylle Betty's svakheter. Han er HD røntget med B, Patella sjekket fri, er fulltannet med saksebitt. Han har en utrolig spennende stamtavle, med mye kjente, men ikke mye brukte linjer - han har generasjoner med PL sjekkede hunder bak seg, som gjør han enda mer attraktiv, da dette har vært en svakhet på mine linjer. Gemytt messig er han en rolig og avbalansert kar, han er ikke kjempe interessert i fremmede, men heller ikke sky. Han er egentlig det jeg har vært på jakt etter hele tiden.

Jeg tror ikke på karma jeg Mari. Jeg tror at alle nye forsøk er 100% nye forsøk med 100% blanke ark og nye muligheter. Kan ikke helt se for meg en Mari uten hund jeg. Men ok, magefølelse skal man ikke kimse av. Det er bare det at du hadde kledt en av disse valpene så veldig godt!

Det var ikke CM jeg hang meg opp i altså, det jeg stiller spørsmål ved er råd som ikke er råd. Du er jo konkret i svaret ditt, du skriver både hvordan du tar kontrollen, og du skriver også hva du gjør i de tilfeller du ikke får til å ta kontrollen. Det er noe helt annet føler jeg, som du selv skriver, å sette det ut i praksis. I innlegget ditt er det råd og forklaringer, i innlegg som kun skriver noe a la "sitt betyr sitt", så er det liksom ingenting. Det var heller ikke meningen å single ut julnil, selv om jeg ser at det er akkurat det jeg gjorde og jeg beklager det. Men innlegg som hennes er ikke uvanlige i tråder som dette og jeg synes de er veldig lite matnyttige. Veldig off topic med andre ord.

Disse er store, og enda har jeg brukt moderat tispe mot moderat hannhund - men en må jo se hva som ligger bakover også. Det er en grunn til at jeg ikke parrer Foenix med store hannhunder, for hun har mer enn nok størrelse i sin egen genetiske bagasje. Vel liker jeg substansfulle, grove, store bernere - men det går en grense for meg også! De er så herlige, og enda er de så herlige og gode at jeg ikke ser noen som helst grunn til at andre skal få dem I dag er en vakker dag

Har dere ett hjem der Myggen kan bo, så ville jeg levert han der jeg. Det er mulig å fikse sånn delvis, men problemet vil alltid ligge latent og dere må gå med øyne i nakken. Forøvrig er ikke chippen nødvendigvis løsningen på problemet. Dere må finne ut årsaken til at han oppfører seg slik, er det usikkerhet, så glem det. Er det bare fordi han bare vil være sjef så prøv. Prøvde når jeg hadde to hannhunder i huset som oppfører seg som dine (sch og bc), bc'n ble verre og enda mer oppsatt på å passe på seg selv og sitt. Enda sch var snill som ett lam og ga han to-tre meters intim-sone ALLTID!

Må vel oppdatere litt kanskje? Mynte har nå blitt 1,5 år. Hun har vokst seg til veldig flott. Blitt en herlig hund, lydig, søt, mindre kranglete og mye roligere enn hun var i oppveksten. Heldigvis! Er så glad for at hun har roet seg ned og blitt mer harmonisk. Har knyttet meg mye til henne og blitt skikkelig glad i ho, på så kort tid. Hun elsker å være ute, men fryser fort, så må ha dekken på henne mer enn på Nitro. Det som trekker ned på henne er at hun konstant leter etter mat. Og tigger og stjeler hvis mulighet. Så det er uvant for oss. Og så er hun ganske vaktsom og bjeffer hvis hun ser noe/ hører noe. Det er også litt uvant. Men vi klarer å få henne til å være stille ganske raskt igjen, så det er ikke noe stort problem. I år har jeg planlagt å stille henne ut, og kanskje ta en mental test. Hun har bare hatt 1 løpetid til nå, i oktober. Og hun modnet mye etter den, også i kroppen. Så hun er sen i utviklingen. Bilder fra i sommer og oppstillings-forsøket er fra i dag

Jeg ble ferdig med vottene i siste liten før jul. Dvs. at jeg strikket tommelen på siste vott på julaften. Jeg glemte dessverre å ta bilde av dem, men dere får tro meg når jeg sier at de ble ganske fine. Jeg har strikket litt på prosjekt pledd i julen, men det prosjektet blir atter en gang utsatt da det har blitt så stort at jeg ikke orker å drasse det med meg tilbake til England. Ellers så skal jeg snart begynne på siste erme på den lille genseren jeg har strikket på, og etter det så må jeg finne noe nytt å strikke på. Det er et lite barn i familien som jeg kan strikke til, men så mye gaver som foreldrene har fått nå så tror jeg de har fått klær nok frem til barnet er myndig. På tide å ta en tur inn på ravelry for å sjekke prosjektkøen tenker jeg.

Stor til alle som trenger det! Til alle som gruer seg til å ta lappen: jeg grua meg også sykt til det. Øvelseskjøring var drit. Men jeg kom meg gjennom det, og da jeg endelig fikk lappen og fikk lov å øve meg på egenhånd uten noen som hele tiden vurderte kjøringa mi ble det myyye bedre. Så STÅ PÅ! Dere greier det! Og arbeidsledighet suger. Been there, done that too. Trøsta mi var at ingen er arbeidsledige til de blir pensjonister Det går over, det også! Ikke gi opp! Du får napp til slutt! <--- heia heia-banan ------ Selv gruer jeg meg til å være ny i jobben min dette året. Jeg gleder meg til å jobbe og gjøre noe meningsfylt, men jeg gruer meg til å føle meg bakpå og å ikke kunne alt. Gruer meg også litt til å ikke spise like mye sjokolade og pottis. Nyttårsforsett Tror ikke det veier nok opp at jeg har hund som må tures hver dag

Ikke et nyttårsforsett for i år i og for seg, men siste "fase" av det jeg bestemte meg for våren 2012 - nemlig å gå ned 40 kilo i løpet av 4 år. Jeg har gått ned 33 til nå, så årets mål er å gå ned de siste 7 kiloene (dog, etter to uker juleferie hos min mor så har vel 7 blitt til 10 kilo *flire*).

Jeg skal lære meg nytt språk!

Men.. Men.. Er det merle-pelsen som lurer en, eller er ikke lille blå ganske fluffy av seg? Nå har jeg sett veldig lite kortis-valper, men han ligner jo nesten litt på en aussievalp med litt kortere pels, bare. ^^ Herlig gjeng altså. Måtte le høyt av denne.

Huff, her har dere kommet litt skeivt ut, og sånt er selvsagt veldig kjipt. Det er vanskelig å snu denne utviklingen nå som den først har etablert seg. Jeg tror ikke dette er umulig å fikse, men det kommer til å ta tid, og dere må være realistiske og ikke forvente at enderesultatet er to gutter som sover oppå hverandre og spiser av samme skål. Mitt forslag til en mulig løsning er å starte helt på nytt og ta det veldig, veldig forsiktig. Skill guttene 100% av tiden. (Om de kan gå tur sammen uten å krangle er det helt toppers, fortsett så med det.) Aller helst med mulighet til å se hverandre, men ikke ha mulighet til å komme bort til hverandre. Jeg ser for meg en barnegrind mot stua f.eks, eller en annen og mer praktisk løsning ut fra hvordan dere bor. Legg en seng rett på andre siden av grinda, og bytt så på hvem for får være sammen med dere. Jeg ville også prioritert en bombesikker legg deg-kommando på begge guttene. Det er vanskelig å ligge og slåss samtidig, og hver gang dere ser at tegn til amper stemning - stirring, stiv holdning, kroppsspråk, knurring - "gå og legg deg!". Ikke straff, ikke kjeft, bare sørg for at kommandoen blir gjennomført. Om de kommuniserer vennlig og avslappet gjennom grinda, så er det bare fint, men ikke ta det som et tegn på at alt er ok igjen, husk å skynd dere langsomt. Etterhvert vil guttene begynne å overse hverandre for det meste, iallfall ikke bråke på hver side av grinda. Da kan dere flytte den andre hundesenga nærmere og nærmere, helt til den ligger mot den andre kun skilt av grind. Når dette går fint kan dere flytte begge sengene inn på stua, og la guttene ha på bånd inne. Bind de fast slik at de har mulighet til å røre mye på seg, samtidig som de har senga tilgjengelig, men ikke mulighet til å komme bort til hverandre. Hele veien skal dere følge med og stoppe all tegn til brysking med et "gå og legg deg", aller helst skal dere være så i forkant at de ikke rekker å gå så langt som å knurre (da har de sannsynligvis allerede rukket å snakket mye med hverandre). Når dere ser at dette går fint uten at noen av dem har behov for å hevde seg, så begynner dere med å ha den ene løs. Da ville jeg valgt Myggen først, siden det er Varg som er den som gjerne starter. La Myggen ha et bånd hengende løst etter seg slik at dere hele tiden har kontroll og kan være i forkant ved evt nye konflikter. Når dere ser at det går fint og at hundene er helt komfortable med hverandre så bytter dere på hvem som er løs som et siste steg før de kan være løse samen igjen. Start så med intervaller, og ha dem aldri løse alene sammen igjen. En forutsetning her er at hundene ikke får være i sofaen. Slikt er en typisk konflikttrigger. Det samme med gnagebein, leker, ja alt hundene er glad i egentlig. Så slikt må ut fra fellesarealet og det er en permanent regel. Lær dere å identifisere triggere, hunder kan få for seg mye rart som er vanskelig for oss å se verdien i, så her må man være observant. Jeg gjetter at dette må dere bruke måneder på. Dere må også forvente setbacks hvor dere må gå et par skritt tilbake og begynne på nytt igjen. Det kan være demotiverende, men husk å tenk framover. Dere jobber mot et mål. Det er mange grunner til å tro at dere skal få til dette, utgangspunktet deres er ikke hunder som ikke tåler trynet av hverandre. Det virker til at de er ganske gode venner for det meste, at de leker og kommuniserer bra generelt? Det er jo deres store fortinn. Men ja, det er mye jobb, og det er fryktelig lett å bli utålmodig under slike møysommelige prosesser, derfor er det helt ok å takke nei til et slikt hundehold også. Dere må selv kjenne hvor mye dere er villig til å jobbe for dette, og mitt personlige råd er å definere noen grenser før dere setter igang. Vi kan strekke det hit, men ikke lenger. Det blir så mye enklere når dere evt havner der. Det sagt så tror jeg definitivt det er mulig å komme fram til et konfliktfritt hundehold med både Myggen og Varg, så lenge målet er realistisk og dere er villige til å ta forhåndregler og holde et ekstra øye med de, i all overskuelig framtid. Lykke til!

Må bare beklage at det har vært lite oppdateringer herfra. Jula har vært travel, travel, travel! Men i alle fall: 19. desember flyttet lille Kenzie hjem til Telemarks dype skoger. Bilturen som ble nærmere 4 timer lang taklet hun overraskende bra, og lå og sov mesteparten av tiden. Hun viste seg øyeblikkelig som en svært miljøsterk og sosial valp, og når hun ikke sov ville hun på fanget å ha kos. Når vi kom hjem fant hun roen med en gang, og oppførte seg som om hun hadde vokst opp her hjemme. Og det har hun fortsatt å gjøre siden, uansett hvor vi tar henne med. Jula ble en travel tid både for mennesker og valp, og Kenzie var med nye steder med nye folk omtrent hver dag. Lille julaften ble det grøt hos besteforeldrene mine, julaften ble feiret på en hytte med store deler av slekta mi, og første juledag var det middag hos tanten min. Overalt fant Kenzie roen og sjarmerte alle gjestene, ingenting er bedre enn å hilse på nye mennesker, nemlig. Hun lot til og med juletre og pakker være i fred, og alt gikk over all forventning. I går var det som kjent nyttårsaften og vi var veldig spente på hvordan hun ville takle det. Det ble skutt opp et par raketter tidligere den dagen, først når vi var inne og senere når vi gikk tur. Hun enset det ikke det grann, og det samme gjaldt selve kvelden. Da lå hun og sov godt gjennom det meste. Kun når oppskytingen var på sitt verste satte hun seg opp for å se ut vinduet, og for å være ærlig tror jeg hun aller helst ville vært ute å fått med seg alt Kenzie og katten vår Gråpus er et kapittel for seg. Hun er redd han, og han er redd henne De bytter på å jakte og rømme fra hverandre, men kan likevel bli sett spise fra samme skål og både ligge og sove ved siden av hverandre, så det går seg nok til etterhvert. Kenzie har virkelig alt jeg ønsket meg i en hund og mer til. Hun er så ekstremt miljøsterk, sosial og god at selv hunderedde blir sjarmert, og det er blitt tydelig at jeg ikke har mangel på hundepassere om jeg skulle trenge det

OK da - hun er ikke så ille lenger

Her er lille navneløs :-)

Jeg gleder meg til skolen starter om en drøy uke Jeg gleder meg til å reise til Svalbard! Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg tenkte at en whippet ville passe deg, da jeg leste innlegget ditt. Det er enkle og greie hunder, de takler meget rolige dager så vel som meget aktive dager, lite lyd, lavt stressnivå, generelt godt gemytt. De behøver å få løpt fra seg (løpt løse) et par ganger i uken, spesielt som valper/unghunder, men ellers krever de ingenting. De er litt katteaktige i sin væremåte, og det passer gjerne godt for mennesker som av og til behøver ekstra ro og fred. Lydighet og agility på hobbybasis eller lavere nivåer passer dem godt, men det er ingen konkurransehund. Mange gjør det bra i viltspor. Det er nok ikke helt slike hunder du liker utseendemessig, med tanke på rasene du har listet opp. Men du kan jo kikke mer på dem om du syns det virker interessant likevel. Ville også vurdert muligheten til å fått tak i en voksen bra hund. Kanskje en pensjonert avlshund? Dette er retningslinjer, ikke lovfestet. TS har skrevet flere ganger at han tenker å ha voksen hund løs når den er alene hjemme, og eventuelt bruke bur/avgrensning på valp om det behøves. Så hvorfor tråden nok en gang blir gjort om til en burdiskusjon skjønner jeg ikke.

Jeg har hatt min del syke og psyke hunder i mitt liv , nå har jeg en fantastisk unghund som beriker livet vårt. Man må ikke gi opp... Det er ikke slik at man har dårlig karma, man har bare hatt litt uflaks. .

Jeg ser for meg hvilket team han og Twix ville blitt. Kost seg glugg ihjel, vutt. Jeg skulle virkelig så gjerne ha kjøpt ham, det er noe med ham som jeg ikke klarer å sette fingeren på. Trumfer gjennom som hannhund og med awkward fysikk (no offense collie-lovers, men de korthårete ser rare ut!!) og rett inn i hjertet mitt. Sambo er enabler og sier kjøp, kjøp, velsigne hans hjerte i gull. Men sannheten er at jeg hverken kan eller tør få meg hund nå. Kan ikke stole på at helsen min klarer å gi ham et aktivt liv, og tør ikke fordi jeg har dårlig hunde-karma skrevet i fet skrift over hele panna. Brent barn. Jeg håper han passer perfekt sammen Renate jeg. Vinn vinn for alle! Men det trynet dyppa i melk omnomnom-style....? Erre mulig... Han der står i fare for å trylle bort all fornuft.

Jeg gruer meg til alt!

Men er ikke Astonish Mari sin?

Da har jeg fått vite fra hvem kull jeg får tispe Denne lille brune og hvite er min eneste tispa i kullet (2 gangen jeg ender opp med en slik tispe )

Min niese fikk behandling for barnløshet og assistert befruktning i lange tider uten at det hjalp. De sluttet behandlingen fordi det var så vondt med alle skuffelsene og begynte så smått å tenke på adopsjon da hun plutselig ble gravid etter naturmetoden. Nå har de ei lita dukke på ett år som sjarmerer hele familien!

Hvis dette stopper opp helt, får en avsløre seg sjøl da?

tja, 10 timer arbeidsdag inkl reiseveg er langt over ok burbruk, samme hvordan man snur og vender på det. Jeg er ikke helt antibur selv om jeg har brukt det ytterst lite selv og da stort sett i settinger hvor andre pålegger meg det, men en hel arbeidsdag pluss litt mer er alt for lenge i bur, selv et bur hvor hunden kan røre seg. 10 timer er mye inne i en leilighet hvor man kan gå rundt, legge seg i sofaen, legge seg i gangen, se litt ut vinduet osv. De fleste valper er omtrent ferdig i lengde og høyde ved 6-7 mnd alder og da skal man ha et veldig stort bur for at det skal være innenfor mt sine regler ihvertfall om man har collie eller golden, må vell ha et par kvadrat da vel, også er det vell andre str regler om hunden skal "oppbevares" i bur over et vist timeantall, da må man over på type hundegård str og da er det antagelig bedre og ofre et rom..

Enkelte ettermiddager er bare et eneste stort raserianfall. Da er det jo lett for meg å si at det er slitsomt for MEG, men tenk å være liten og ha så ekstreme følelser hele tiden da Tror det blir godt for alle sammen når vi kommer forbi akkurat denne alderen.

Har søkt om og fått bekreftet elev- og aspirantarbeid på søndagen. Gleder meg!

Men seriøse oppdrettere som kommer til å selge valp til en kjøper som på forhånd har bestemt seg for at valpen kommer til å ligge i bur? Madammen kunne ikke blitt oppdretter. OT slutt herfra.

Om dette har med ressursforsvar og usikkerhet å gjøre så har jeg en tvil om at kastrering løser problemet. Jeg tenker at dere burde se etter et nytt hjem til en av dem der den får være alenehund. Dette er en ugunstig situasjon for begge hundene og det er ikke usannsynlig at dette også kan forandre deres første hund når det gjelder atferd. men dette er noe dere må føle på selv... Jeg forøvrig er imot kastrering uten medisinsk grunnlag og som forsøk på en quickfix.

Jeg føler veldig med dere! Jeg har hatt to hunder som gikk helt fint sammen - til de plutselig en dag ikke gjorde det lenger. Dette var to tisper, og årsaken var skade/smerter hos den ene. Jeg prøvde alt, men det gikk ikke - jeg fikk ikke løst det, og det endte med avlivning av den hunden som var utløsende årsak til konfliken (hun som hadde smerter). Problemet med denne typen oppførsel er at den så fort setter seg som fast reaksjonsmønster. Jeg tror at den eneste mulige løsningen ligger i å kjøre fullstendig harde linjer, hele tiden være i forkant og aldri la de få sjansen til å smelle sammen. Det vil si at man unngår alle situasjoner der konflikter kan oppstå - kos i samme rom, mat i samme rom, at de er alene i samme rom, at det ligger leker eller tyggebein på gulvet - selv om disse tingene i utgangspunktet ikke har ført til konflikt tidligere. Dere må ha argusøyne på hundene hele tiden, og korregere allerede når dere ser et feil blikk eller en litt stivere haleføring. Inn og ut av hus, bil eller rom kan også være triggere, det samme med leker på tur eller i hagen, eller rett og slett bare stressende situasjoner hvor noe utenfor "flokken" påvirker - en passeringssituasjon på tur for eksempel. Det sier seg selv at dette ikke er et godt utgangspunkt for et trivelig hundeliv, og ønsker dere å gi dette et forsøk vil jeg anbefale dere å sette en tidsbegrensning for dere selv - hvor lenge skal dere forsøke å trene på dette før dere gir opp? Det er selvsagt en mulighet for at dette vil kunne gå over etterhvert som de blir eldre og rangordningen dem imellom er mer satt, men det er ikke en selvfølge at det gjør det - og jeg vil påstå at det aldri vil gjøre det dersom de jevnlig "får mulighet til" å brake sammen. Det går an å prøve kjemisk kastrering, 6 mnd. chippen, men bunner dette i usikkerhet og uttrygghet kan det bli verre - man har ingen garanti der heller dessverre. Uansett er det en skikkelig kjip situasjon, og jeg ville tatt en helhetsvurdering på hva som er den beste løsningen for hundene og dere oppi dette her. Det skal være mest gøy å ha hund - og det skal være mest gøy å være hund. En hund som lever under et konstant trusselnivå hjemme har det ikke spesielt greit.

Mitt lille bidrag: Linda Stuhaug legger ut utrolig mange spennende og sunne oppskrifter på bloggen sin, http://lindastuhaug.blogg.no/. Jeg har ikke prøvd noen av oppskriftene siden jeg hater å lage mat, men det SER utrolig godt ut

Ja de plikter å oppgi hvor de har fått adressen din fra, videre må de også dokumentere at du er støttemedlem. Hvis ikke, send inn klage til Forbrukerombudet - det er en del dirty der ute og de MÅ tas!

Det første jeg tenker er at det kan være mye lyd i sheltie og keeshond. Jeg har møtt tilnærmet lydløse sheltier (noe individbasert, noe trening), men alle keeshonder jeg har vært i nærheten av har vært et bjeffe-hyle-ule-pipekor uten like. Keeshond, eurasier og japansk spisshund er nettopp spisshunder med de trenings-utfordringer som følger (selv om hverdagslydighet er noe alle hunder skal klare å lære, og vi har jo feks @Tabris her inne som trener mye LP med sin japaner). Toller har jeg inntrykk av at er en relativt aktiv hund som kanskje vil ha mer enn det du skisserer? Golden retriever er jo "oppskriften" på familiehund virker det som, men de er temmelig aktive og fulle av energi som unge. Av de du lister opp ville jeg valgt collie eller sheltie. Men det er også de rasene jeg personlig liker best. Bortsett fra antall timer alene hjemme høres det du skriver opp mye ut som det jeg vil kunne tilby + ønske i min neste hund, og jeg har nesten bestemt meg for sheltie. (Og jeg vet du ikke ba om tilbakemelding på det, men 10 timer alene om dagen er mye, synes jeg. Da håper jeg du har planlagt å la hunden sove sammen med deg om den ønsker det og er villig til å bruke mye tid med den i helgene og ellers når du har fri. Kanskje også ha hundelufter noen dager i uken?)

Gruer meg til slankekur Men nå må det til!

Hikken

Vært ute å lekt litt med lille klumpen idag.

Vi tilbringer dagene sånn her:

Forhåpentligvis mammaen til min 2015 valp, den vakreste berneren jeg vet om <3 Termin i slutten av januar. Og pappaen som valp

Forutsigbarhet er kjempeviktig når du skal gå ned i vekt varig - det er faktisk bevist at det å ha forutsigbare, faste rutiner rundt mat er det som skiller jojo-slankerne fra de som får til en varig livsendring. Jeg tror det er lurt av deg å begynne i det små - nå begynner du med maten, men ingen ekstrem diett - det skal jo være en livsstilsendring dette, ikke en kortvarig flopp. Du kan også utfordre deg på at du to dager i uken skal gå en halvtime lenger tur hver dag enn du gjør i dag - og utvide det etterhvert. Det er ingen som er mer fan av hard, systematisk trening enn meg - men det er kjempeviktig å påpeke at ALL aktivitet er bra! Det å gå tur er kjempegod trening, hvis du går på litt og utfordrer deg i litt kupert terreng. Det er også sånn (og jeg MÅ bare si det) at du bør finne en metode for å lære deg å spise mer grønnsaker. Frukt er det ikke så farlig med, men grønnsaker er så bra og så viktig! Lag en liste over grønnsaker du liker, grønnsaker du kan spise, men som du ikke synes er spesielt godt, og absolutt ikke-grønnsaker. Prøv å ha faste dager i uken hvor du eksperimenterer med grønnsakene på ja- og "kan spise"-listen, finn gode oppskrifter og prøv deg frem. Desto flere ganger du smaker, desto større er sannsynligheten for at du etterhvert også kommer til å virkelig like de! Tilbake til rutiner og faste rammer. For de aller fleste fungerer det best å spise hver tredje time, slik at blodsukkeret holder seg stabilt. Det vil du merke både på fysisk og psykisk form! Det betyr også at du ikke skal være nødt til å gå sulten. Samtidig - som tidligere overspiser - så vet jeg at det å lære seg forskjellen på å være sulten og å være søtsugen/kjesken/"ha lyst på noe", er viktig. Det er også viktig å lære seg å kjenne når man er mett. Jeg måtte lære meg begge deler ... Jeg spiste for store porsjoner, og jeg småspiste hele tiden - livredd for å føle meg "sulten". Jo mer du spiser, desto mer vant til å få mat blir kroppen, og den begynner å kreve. Jeg anbefaler deg å sette opp en måltidsplan med mat hver 3.-4.-time. Det kan du ha som utgangspunkt, og så kan du heller justere opp eller ned derfra (jeg fungerer f.eks. bedre med litt lenger pause mellom måltidene, men det tok en god stund fra livsstilsendringen til jeg var der! Jeg måtte lære meg forskjellen på sulten og kjesken først ). Du skal tenke mest mulig grønt (VIKTIG! Om det så bare er to grønnsaker du rullerer på!), magert kjøtt, rene produkter, gjerne en vegetarisk dag i uken, vann og langsomme karbohydrater som fullkornspasta/fullkornsris - i små mengder (siden du ikke ønsker lavkarbo) (noe jeg holder med deg i). Ofte er mellommåltidene vanskelige, men det finnes mye godt og enkelt! Min favoritt for tiden: speltlompe med litt smøreost (krydder/urter), litt sennep, to salatblader og krydderskinke/kyllingskinke o.l. Havregryn med melk (pass på mengden, 40 g. er "en porsjon"), grovt brød med kjøttpålegg, mager yoghurt, skyr, hjemmelaget grønnsakssuppe (store porsjoner, så kan man varme opp litt og litt), knekkebrød og så videre. Jeg lager noen ganger kjempeporsjoner med grove matmuffins som jeg fryser ned og tar opp litt etter litt, kjempegodt. Mange som har problemer med grønnsaker liker forresten godt supper, og der er det uendelig med muligheter for magre måltider! Drikk nok vann! Spis sittende ved et spisebord, ikke stuebord (man merker raskere om man er mett hvis man sitter rett i ryggen og ikke ser på tv samtidig). Bruk små tallerkner og spis sakte. Bestem deg for at hvis du skal ha en porsjon nummer to, så skal du drikke ett glass vann og vente i fem minutter før du forsyner deg (ofte merker du da at du egentlig er mett). Kjenner du søtsuget, drikk et glass vann. Kos deg med å lage god, sunn mat - det er utrolig hvor motiverende det er når man begynner å sette seg inn i det, plutselig liker man ting man ikke likte før også! Hvis du ønsker tips til oppskrifter og matplan laget av en "interessert hobbykokk/treningsglad/tidligere veldig, veldig, usunn person som nå har et sunt og aktivt liv (for det meste, men ikke i julen)", basert på de ingrediensene du liker, så send meg en PM! Jeg hjelper gjerne (men da må du love å stikke tærne litt utenfor komfortsonen innimellom og smake på en ny ting i ny og ne ;p). EDIT: Jeg må bare legge til at jeg ikke synes noe om å tvinge seg selv til å spise grønnsaker/frukt man virkelig ikke liker, men heller ta en grundig gjennomgang i eget hode for å finne de man liker litt, eller de man ikke misliker så sterkt, og jobbe ut fra det. Det betyr ikke at jeg synes du skal bli en som bare lever av frukt og grønt, men å heller gjøre det beste ut av den situasjonen du er i, og det utgangspunktet du har

Snø på vestlandet må dokumenteres

Trym er noe for seg selv ja Her har han fått seg nye sokker, de falt ikke i smak Eller her hvor han har fått på seg reinsdyrhorn.

Hvis det er ønskelig å diskutere kuperte hunder er det bare å lage en egen tråd om temaet.. Er ikke for kupering selv men nå bor jeg med disse to og de er fine hunder selv om de ikke har ører og jeg vil gjerne vise de frem som alle andre på sonen. Ønsker ikke at denne tråden skal bli et sted for å diskutere kupering av hund. Er ikke derfor jeg lagde tråden..