Leaderboard

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen middag og kanskje kveldsmat om jeg fant det for godt.) Eide ikke sultfølelse før på ettermiddagen da magen nærmest skrek seg ihjel etter mat. ) Jeg trodde da at om man ikke åt, så gikk man ned i vekt.. for man hadde jo ikke noe å fylle på vekta med.. ( akk så feil man kan ta...), drakk ekstremt mye sukkerholdig drikke ( les : Cola, saft, juice , sjokkomelk etc etc). Fikk til stadighet spørsmål om hva og hvor mye jeg åt, for jeg var jo stor... Og folk så jo rart på meg, når jeg faktisk sa at jeg ikke åt så mye.. for det MÅTTE jo være feil.. Nope, jeg åt ikke nok. Jeg åt ekstremt feil! Jeg vurderte slankeoperasjon, men ble kvalm av tanken på at noen skulle skjære i meg, og det faktum at det er en stor operasjon. Og ikke uten risiko. Så jeg bestemte meg, i fjor på julaften - at 2014, det skulle være MITT år. Dette skulle jeg klare selv, uten operasjon! Så jeg gjorde det jeg MÅTTE, jeg la om livsstilen. Istedenfor å spise få og store måltider, spiser jeg nå 4 måltider og en frukt/yougurt i mellommålltid. Jeg spiser ALL mat. Potet, pasta, ris, salat, fet fisk, mager fisk, kjøttdeig, kjøtt etc etc. Men en vesentlig forskjell, jeg spiser til magen sier takk for mat første gang! Faller ikke for fristelsen til å legge på "en gang til, fordi det er såååå godt" - da jeg fortsatt er ett matmenneske. jeg har startet å tenke litt mer over hva det er i de ulike matvarene, jeg har kuttet ut smør og sånne "smør på flesk" ting. Jeg har ikke lengre smør, makrell i tomat OG majones på brødet/knekkebrødet. Jeg har kun makrell i tomat. Det andre er faktisk unødvendige kcalorier. Istedenfor å gå turer med bikkjene i sånn ferdinan tempo og lukte på blomstene, så GÅR vi tur, og svetten renner Det blir det resultater av. Jeg trener også 3 ganger i uka, både saltimer og egentrening. Sier ikke det har vært en enkel reise, men det har vært min reise, og vektklubb kom inn i min reise i april ( 4 mnd inn i livsstilsendringen) og jeg lærte ekstremt masse. Det er menyforslag, ulike sunne oppskrifter og innlegg om hva som har funket for andre og hva som ikke har funket! Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, kanskje motivere ts, men nå er det skrevet, og jeg publiserer det Legger tilogmed ut før og etter bilder. Så kan dere selv få se hvor stor forskjell det er! Stå på alle som vil, for dere klarer! Klarer JEG, klarer DERE! 145 kg i gult, 135 i sort, 88 i de to siste!

Rasekatter er ikke friskere enn huskatter. Noen raser er veldig mye verre, noen er like. Men sykdommer på rasekatter er, som på rasehunder, er lettere å kartlegge og forutse, til sammenligning med huskatter hvor man knapt nok vet hvem moren er. Jeg er enig i at det er viktigere med godt forarbeid og utvelgelse av rase på hund enn katt. Men det er ikke til å stikke under en stol at katterasene er veldig ulike, og at de forskjellige rasene passer til helt forskjellig type folk. Men hvor "nødvendige" rasekattene er, kan vel diskuteres. Men at jeg er glad for at de er der De beriker mitt liv hvertfall. Og det finnes masse som ikke er nødvendig, men som likevel er helt ok at er finnes. Videre tror jeg ikke rasekattene egentlig "tar plassen" til huskattene. Det er mange som skaffer seg den rasekatten fordi de vil ha DEN RASEN, ikke bare en katt. Alternativet hadde ofte vært ingenting er min erfaring.

Hvordan har du da tenkt at dette skal foregå? Skal vi utrydde katten helt, eller skal bare noen få katter være intakte? Utheving 1: Eh nei, de har ikke det! En main coon kan veie rundt 10 kg, mot en devon rex på rundt kg. Du får ikke samme størrelse forskjeller her som hos hund, det er har du helt rett i. Fritt for å ikke ha en katt på 70 kg og 90 cm som leker med garnnøster og fanger fluer i vinduskarmen ... Utheving 2: Jo, det er store forskjeller også hos katt. En bengaler liker å være i aktivitet på en helt annen måte enn en perser f,eks. Noen liker folk godt, andre synes de er slaver og skal fore dem når katten vil. En main coon er veldig glad i vann, mens andre raser skyr vann. Så det er store forskjeller, men en må kjenne til dem. Jeg påstår det, for jeg er faktisk opptatt av det. Nå vet jeg at mitt kull kommer fra ett DNA-testet kull og det er fritt for div. Dette ville jeg ikke fått vite om jeg hentet meg katt fra DB. Klart det hjelper jo mye at jeg vet hvordan utseende er. Det gjelder vel hund å? Er det litt dobbeltmoral ute å går her, siden katt er katt, men hunder skal hentes i gokk og ha stamtavler med tusen titler både bruks og show. Henter du deg en blanding på FOD er du godhjerta og har lov å skryte av det (du reddet tross alt ett stusselig liv), men ikke så innmari seriøs med tanke på utstilling og bruk av hund. For min del vil jeg heller støtte skikkelig avl, enn "avlen" som skjer på hjørnet her. Om du velger å tro det eller ei er heldigvis ikke mitt problem. Om man vil hente fra DB så gjerne for meg, all ære til de som orker å ta over en katt som er potensiell sky og forsiktig av seg. Jeg har blitt for gammel til å være så godhjerta, har hatt nok problem-dyr oppigjennom og nå satser jeg på noe jeg vet sånn ca hva jeg får. Husker ikke om jeg har nevnt det, men jeg har hatt 3 hittekatter. Til og med hentet meg blanding fra FOD. Jeg har betalt for mine synder Jeg føler bare ikke ett behov for å fortelle at jeg var idealist som ung, ved en hver anledning.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg skulle ha rasekatt om jeg skulle ha noen ny katt, og jeg hadde samme grunner som er nevnt noen ganger. Jeg vet litt bedre hva jeg får. Jeg skulle heller ikke ha den nå. Jeg skulle vente i minst et par år. Men plutselig ble jeg sykemeldt over flere måneder og holdt på å kjede vettet av meg, så fant jeg en status på facebook. Tre ville kattunger på 5-6 uker trengte fosterhjem, funnet på søppeldynga. Såklart, da har jeg i det minste noe fornuftig å bruke tiden min på, nå som jeg uansett var sykemeldt og ikke fikk lov til å gjøre noe som helst! Hjelpe kattunger til å bli trygge nok for å få sin egen lille familie! Jeg fikk tildelt min ville kattunge og 2 dager etterpå var det så godt som bestemt. Thea måtte bare bli igjen her hos meg og Milo, og bli en del av vår familie. Dagen de ble fanget(Thea til venstre, kullbror Minus til høyre) Dagene gikk og Thea ble tryggere på meg og de nye omgivelsene sine. Da var det på tide å få lov til å flytte ut av badet og inn i resten av leiligheta sammen med meg og Milo. Det startet med at Thea var fryktelig skeptisk til hva slags skapning Milo egentlig var, så hun lå en del under sofaen og studerte han. Etterhvert begynte hun å komme nærmere og nærmere, og lengre og lengre fram fra sofaen. Milo er heldigvis fryktelig tålmodig med katter, og han gidder heller ikke å jage de(Han har fått klør i nesen før, det var visst ikke noe godt, så det var best å bare gi seg med det der). Nå oppfører de begge seg som om de var søsken, typisk lillesøster og storebror. Milo prøver å være snill, Thea er snill en liten stund før hun ikke gidder mer og kommer på at det er morsommere å irritere. Så da går Milo i et hjørne og sukker, så overser han henne totalt. Blir Thea oversett, så må hun prøve hardere for å irritere. Og hva er vel bedre enn å jakte på en logrende hale som stikker fram fra et pledd? Nå er Thea en del av familien, og da deler man selvsagt seng. Hvor skal hun ellers sove? Jul og juletre. Selvsagt hadde jeg satt opp et tre på stua fordi hun trengte å klatre litt... Det sier seg jo selv? Og armkroken er absolutt det beste stedet å sove! (Sånn bare for å fortelle en positiv historie om huskatter) Edit; Men jeg er fremdeles bestemt på at neste katt skal være rasekatt. Igjen av samme grunnene som nevnt over

Ja, det tolereres definitivt mere instinktivt oppførsel for katter enn for hunder. Men ellers lurer jeg på hvorfor folk tror rasekatter har bedre helse? I motsetning til hos hunder, kartlegges ikke helseplager hos katter. Det er hyggelig å tro at alle katteoppdrettere kun går etter helse, men sannheten er at svært mange går etter eksteriør. På midten av 80-tallet så vi en dokumentar, husker jeg, om perserne som ikke kunne puste, eller føde naturlig, og siamesere som var så radmagre at de fikk helseproblemer og problemer med fødsel. Og såvidt jeg kan observere, er vi dessverre veldig på vei dit nå! Det er bare laget en større undersøkelse om kattehelse, i 2007. Og selv den var en ganske liten undersøkelse (1300 individer) når man tar i betraktning at det finnes ca 800.000 katter i Norge. http://norskhuskattforening.net/Kattehelse%20Tilbakemelding%20bidragsytere%20201207.pdf Så vidt jeg kan se, er det liten dokumentert forskjell i helsa på huskatter og rasekatter. Men rasekatter har oftere dødfødsler. Og som vi alle vet, skyldes dødfødsler ofte fødselsavvik. Hvilket får meg til å tenke "lite genetisk variasjon" og "mye helseplager". Jeg håper for alldel at jeg tar feil. At oppdretterne av rasekatter er like opptatt av foreldrenes helse som hundeoppdrettere. Men så lenge rasekattklubbene tilsynelatende ikke er så forferdelig opptatt av det, blir ikke oppdretterne det heller. (har ikke satt meg inn i kravene, men mtp alle de mislykka kulllene til søsteren min og at det på tross av det IKKE er blitt noe avlsforbud på den katten, så kan ikke kravene være knallharde akkurat. I hodet mitt var det regelrett dyremishandling å sette kull etter kull på en katt som åpenbart ikke kan få unger naturlig.)

Anbefaler at du melder deg inn i vektklubb. Det gjorde jeg, og hadde super effekt Der får man seg noen aha opplevelser ang kcaloriinnhold på maten man putter i munnen Jeg har gått ned 57 kg på ett år. Ved å spise strukturert, normal mat. Salater, fisk, knekkebrød, potet, pasta,yougurth og alt av mat egentlig. Mat i seg selv er ikke farlig. Men MENGDE. Jeg har ikke tenkt " nei det der kan jeg ikke spise", men jeg har spist mindre av det. 1,5 potet istedenfor 3. Mindre mengde pasta etc etc. Drukket masse vann. Gått 2 timers tur hver dag med bikkjene . Samt at jeg meldte meg inn i treningsstudio, og der er jeg 3 ganger i uka Masse lykke til Edit : Jeg VAR ekstrem cocacolicker , og åt ekstreme mengder potetgull FØR. Sånn type 4 - 1,5 liter cola og 2 poser potetgull med dip pr helg... Dette har jeg nå så godt som kuttet helt ut, har planlagte utskeielser 3-4 ganger i året, hvor jeg unner meg potetgull, brus og dip Vanlig "helgekos" er grønnsaker med dip, men da som kveldsmat, istedenfor i tillegg til kveldsmat

ENDELIG kom snøen til oss og! Har ventet i spenning, har gledet meg sånn til å få vise snøen til Tiko, og som forventet, falt den i smak Crazydogen ble supercrazy dog!

Jeg er helt enig! At vi bare skulle hatt rasekatter er jo som en vond drøm, da går det for kattene som det har gjort med hundene... For meg er det helt greit at noen av oss vil ha rasekatt, men absolutt ikke noe for meg og egentlig ingenting jeg støtter. Jeg vil heller ha en litt uforutsigbar huskatt med stor genpool, enn den forutsigbare rasekatten med liten genpool. Er ikke det bare naturlig at man alle er litt forskjellige (og dermed også et tegn på stor genpool)? Jeg tror at ting vil kunne fungere bra om bare litt flere kastrerer enn i dag, og de som lar de få kull kastrerer etter ett kull. Såpass mange at man sliter litt med å finne kattunger til salgs, gjerne sånn at man må betale en tusenlapp for den.

Har ikke vært her inne på kjempelenge og brukt lang tid på å oppdatere meg på tråden her. Dere skravler så mye Mari har rukket å bli over 10 uker og har fått oppleve sin første jul. Vi storkoser oss med henne - gode, blide, herlige jenta De siste par ukene har hun sovet i egen seng fra ca 23 på kvelden, og da varer første dupp til omtrent 4-5. Etter litt melk soves det videre i ca 3 timer til. Veldig deilig at det har blitt litt system i sovingen Hun fikk babygym til jul, noe som virkelig falt i smak Trener litt på stellebordet: Edit: Og en liten film fra gymmen:

Haha! Han er ikke min favoritt i kullet Skal få tatt nye enkeltbilder av dem

Jeg trodde det var spøk for å understreke et poeng, ikke blodig alvor, beklager misforståelsen.

Amen. Og jeg klarer bare ikke gå med på at huskatter har problemer med helse. Sorry. Jeg har hatt katter rundt meg i snart 40 år, og jeg har som sagt enda ikke hørt om en eneste som har hatt arvelige sykdommer. De fleste dør innen de er 10 pga reven eller trafikk , resten dør gørrgamle. Jeg kan virkelig anbefale god gammeldags huskatt fra mitt distrikt altså. Man kan få nyreproblemer på kastereet hannkatt, men det er ikke genetisk , det har med ernæring å gjøre. Mange gidder ikke gi katta det anbefalte kastrat - fóret fordi det er dyrt. Jeg har ingen problemer med at folk vil ha rasekatt, jeg ønsker meg en Devon Rex.. Men ikke påstå at det er pga helse eller fordi man skal være seriøse. Det er fordi man ønsker et type utseende på katten og et spesielt gemytt.

Jupp, Glee er min favoritt TV-serie, så jeg ønsket å kjøre det som tema på kallenavnene deres mens de bor her. Men jeg fikk meg ikke til å kalle dem opp etter noen av karakterene, så da ble det heller de tre skolene som handlingen skjer på. Tiden flyr, fortere enn fort, og jeg har misset to ukesoppdateringer - bilder er tatt, også har jeg ikke fått gjort noe mer med dem... Veid dem har jeg også glemt, får se om jeg gjør det i morgen. De er tunge Vi har forsøkt å være aktive, med besøk rundt omkring, opplevelser med "skogsturer" og snøbasing, og nye leker og utfordringer innendørs når det er for kaldt til å være noe særlig ute. De har truffet andre bernere og andre raser, de har hatt besøk av både barn og voksne, og vi gjør så godt vi kan i været og jula. Jeg har kjøpt en huske fra IKEA som henger i stua, og de bruker den masse - den henger fem cm over gulvet nå, så de kan venne seg til at underlag gir etter og beveger seg, siden de bare får teste snø og gulvbelegg. De sitter ofte på den, biter i den, leker oppå den, eller bare tisser der... De har vært gjennom en valpetest, som jeg synes er et nyttig verktøy, og det neste offisielle punktet på programmet er ID-merking, vaksine og helseattest. Per i dag har ingen av valpene nye hjem å dra til, og fôrverten trakk seg, dessverre - men jeg stresser ikke, og jeg tviler på at romjula er det tidspunktet folk setter seg ned for å kjøpe valp. Så jeg får intensifere markedsføringen av dem over nyttår - de er jo ikke åtte uker før 1. januar heller. Noen oppstillingsbilder, så får jeg forsøke å oppdatere hjemmesiden med hverdagsbilder i morgen, og dermed også her: Jul med valper i hus er en utfordring i seg selv, og juletreet er gjerdet inne i år. Alle tre syntes det var kjempespennende at jeg trakk et tre inn i huset, og måtte klatre på og utforske det mens det lå på gulvet i netting.

Ja, det gjør vi. Det er så mange flere hjemløse katter enn hunder at det er helt naturlig at det er mange som mener at en omplasseringskatt er det eneste rette. Personlig så liker jeg huskatter bedre, de virker friskere, og jeg har svært lite til overs for katteoppdrett (nå trekker jeg alle over en kam). De minner meg mye om selskapshundoppdrett, hvor det avles kun på utseende og utstilling og videre avl, og jeg mistenker at penger i stor grad er årsaken til at mange blir katteoppdrettere. Videre begynner eksteriøret på mange katter å gå i samme retning som på hunder; alt det ekstreme skal fremelskes: lange neser, korte neser, ekstrem pels, ingen pels, korte bein(!!), osv, osv. Jeg blir rett og slett kvalm, og derfor har jeg problemer med å se for meg at jeg kommer til å ville kjøpe en rasekatt - både fordi huskattene er funksjonelle og tilsynelatene mer friske, og det er mange huskatter som trenger et hjem. At andre foretrekker rasekatter er helt greit for meg, men jeg forstår virkelig ikke poenget.

Kingwana's Pinglete Oppdretter?

Noen nye bilder av trollungene fra tur i dag

Jo, så klart! men jeg synes det blir litt feil at når en person har bestemt seg for å kjøpe seg en rasekatt, så skal folk gi de dårlig samvittighet for alle de stakkars dyra på db/FOD osv. (Snakker generelt her, ikke om det som skjer på sonen )

Det var relativt traumatisk for gudbarna mine da nabohunden tok livet av fuglen deres. Ingenting morsomt med det gitt.

Jeg har størst tro på mye aktivitet. Da slipper man de drastisk endringene i kostholdet. Men det er snakk om hard trening, ala hurtig gåring oppover, jogging, svetting og slit. Ikke fokuser for mye på vekt trening, men mest på kondisjon den første tiden. Så kan man øke på med muskel trening etter hvert. Og ha tålmodighet, ikke overdriv, ta tiden til hjelp og øke i kroppens tempo! (viktig å ikke overdrive!) Ellers spis helt vanlig mat, enkle grep med sunne valg Også litt godt i helgene. Jeg har ikke tro på diett, for de fleste klarer det ikke. Men når man kommer seg over den værste kneika treningsmessig, vil man se resultater, det blir lettere og lettere og sjangsen for at du vil fortsette er stor. Lykke til uansett hva du velger å gjøre! Skal selv begynne nå å trene. Har mistet mye av piffen det siste året. Og har gått opp igjen vekten jeg trente av Så vet hva jeg må gjøre..

Det er litt forskjell på huskatter som har formert seg fritt i utallige generasjoner kontra blandingshunder som er blanding av rasehunder vil jeg tro.. Det er ganske mye mer naturlig evolusjon hos huskatter enn hos naboens blanding av bc og labrador. .

Men i milde himmel.. Jeg nevner hva som har funket for meg Og anbefaler det gladelig videre! For det funker, og om det ikke funker, så kanskje man ikke har vært flink nok med maten... Betale for det, ja. Det finnes vel nok av andre ting som man også betaler for? Jeg har fått en mye bedre livskvalitet - pga det jeg har foretatt meg det siste året. Og Ja, det hjelper å ha noe man kan støtte seg på. For meg oser det bitterhet av innleggene dine.

Kanskje også sjekke verdiene dine hos lege før du begynner hvis du nesten ikke spiser frukt/grønt?

Jeg ville hatt rasekatt neste gang, har vært borti 4 huskatter nå, men bare to av de var fra dyrebeskyttelsen. De to som var fra dyrebeskyttelsen har vært redde, syke og blitt avlivet tidlig... skjønner egentlig ikke hvorfor dyrebeskyttelsen ikke har høyere krav til katter som kan omplasseres. Er det sååååå farlig å avlive noen individer som er syke og aldri vil fungere i en familie? Jeg virker kanskje kynisk, men det er såpass mange hjemløse katter at jeg skjønner ikke hvorfor de omplasserer katter som aldri vil fungere skikkelig. De to andre kattene var fra vanlige familier, de fungerte mye bedre psykisk. Så bare det å få katter fra vanlige folk som sosialiserte dem var en stor kontrast fra de jeg fikk fra DB. Den ene huskatten av de to døde også tidlig av sykdom. Ingen av de 4 kattene ble over 3 år. (nr 4 lever enda, men er ung) Derfor vil jeg ha rasekatt, jeg vil ha en katt som er riktig skrudd sammen mentalt og sjekket for helse. Litt mer forutsigbarhet hadde vært greit!

Nei, jeg tror faktisk veldig mange av oss som ikke har konkrete mål/utstillingsplaner (fun fact: man kan stille huskatter - også kastrater) hadde klart seg utmerkt med blandingshund - meg inkludert. Vi har 3 huskatter, 2 fra db og en via andre kanaler. Det er en helt absurd bruk og kast mentalitet på katt som vi heldigvis ikke har på hund i norge. Forhåpentligvis kommer vi aldri dit. Ja det er veldig mye omplasseringshudner i sirkulasjon og det avlives friske omplasseringshunder som ingen vil ha, men vi har ikke et løshund problem i norge, det eksisterer faktisk ikke i det heletatt. Så dyrebeskyttelsen og andre som redder katter gjør en enormt viktig jobb med kastrering og fanging av unger. For vi HAR et løskatt problem i norge. Det er selvsagt endel helseproblemer på katt, hvor mange er klar over at HD foreksempel er et "problem" på blant annet main coon? Hvor stor utbredning det har skal jeg ikke si noe om,da det er lenge siden jeg leste om det. @Puttiva kan kanskje si noe om det? Men katter skjuler ofte sykdommer og smerter på en helt annen måte enn hund gjør, og om en katt "går litt rart" så er den bare sånn - om en hund går "litt rart" så blir den somregel sjekket i huet og ræva for å finne ut hvorfor. Det er et helt annet fokus på helse hos hund enn det er hos katt, heldigvis virker det som om helse blir mer og mer viktig, sammen med mentalitet, hos katte oppdrettere - men vi kommer neppe dit at man mentaltester katter. Men kattehelse er ikke et tema på folkemunne som hundehelse har blitt. Man ser aldri "kampanjer" i media mot flatnesa katter på samme måte som mot flatnesa hunder. Jeg har hatt rasekatt og ønsker meg det igjen, og skjønner definitivt hvorfor folk kjøper rasekatt fremfor en random katt hos db. For meg virker det som rasekatter blir mer og mer "allemannseie" mens før var rasekatter for spesielt interesserte.

Enig. De aller fleste huskatter som fødes og havner i hjem er faktisk født av eide huskatter hos eiere som vil ha kull på katten eller for sløve til å sterilisere. Det er hunnkatter som i stor grad får velge partnere fritt (eller partnerne velger henne), men som har gode hjem og ikke lider. Hadde katten vært en ustabil og/eller syk sak så hadde hun mest sannsynlig blitt avlivet. Sånn sett så styrer naturen avlen, samtidig som kattene blir ivaretatt og for det meste har det bra. Blant villkatter så er det mange som lider og mange som dør, men andelen villkattunger som fødes ute og som får et hjem er nok veldig liten i forhold til huskatter med hjem. Så det er jo ikke snakk om at det må løs-/villkatter til for å opprettholde en frisk huskattstamme.

Katter er ikke noen naturlig del av den nordiske fauna. Ikke hunder heller. De kattedyrene og hundene vi har her, er importer og domestiske hele gjengen. At katter blir ville, betyr ikke at de er en del av naturen, men de blir fort ofre for den. De har ingen mulighet til å overleve på naturlig vis og det er mer eller mindre tilfeldig hvem som bukker under og hvorfor. Den ramme bakgårdshannkatten er fullstendig ukritisk til hvem han parrer seg med og det er ikke snakk om at bare lederne i flokken (de sterkeste) bringer genene videre og alt det andre som sikrer at de sterke overlever. Katter og hunder som ikke får omsorg fra mennesker, lever et ****** liv og katter og hunder som ikke har mennesker til å planlegge formering og assistere fødsler og oppfostring av avkommet sitt, spiller russisk rulett med både sitt og sine avkoms liv.

Jeg har ingen tro på at vi mennesker kan gjøre avl sunnere enn naturen selv. Det viser seg jo bare med å se hvor mye sykdom det er i hunderaser. Dødsfødsler og at kattunger dør i ung alder er egentlig naturens gang. Det er slik det fungerer - hvor mange ulvevalper og løveunger dør ikke før de føs opp? Det er slik det er, det er slik man sikrer seg at de best egnede overlever og fører arten videre. Og av den grunn mener jeg at vanlige huskatter jevnt over er sunnere enn en hunderaser - fordi naturen kan dette bedre enn oss. Men selvsagt mener jeg ikke at man skal bare fortsette slik det er i dag, og la kull på kull med kattunger lide og dø, evt bli hjemløse før de fryser i hjel i løpet av vinteren. Jeg sier ikke at det er riktig eller ønskelig, jeg sier bare at jeg har null tro på at vi kan avle sunnere enn hva naturen kan selv.

Det er helt sikkert forskjell både på oppdretterne og rasene for katter, som for hunder. Men at hundeklubbene jevnt over har mere fokus på helse enn katteklubbene, er jeg nokså sikker på. Bl.a fordi media/"folk flest" også er opptatt av det, og det leder til et press utenfra, som kattekklubbene slipper. At det er langt flere rasehunder, enn rasekatter, og derfor også større genetisk variasjon innad i rasene for hunder enn katter, tror jeg også er ganske sikkert.

Plutselig ble det skiiiikkelig vinter. Bare for en kort stund ser det ut som på værmeldinga, menmen. Leve i nuet etc 22.12, før det skikkelig store snøfallet, men fint fordet Fra første juledag har vi fått rundt en halvmeter snø, og det har holdt seg kaldt, så det er skikkelig herlig puddersnø Fordi vi er latterlig late på formiddagen er vi mest ute i skogen etter at det har blitt mørkt, men vi har nå så fin hage, så kan leike der og Thorvald koser seg som alltid når han får tørrfisk. Da blir han helt som en katt, kaster tørrfisken rundt til seg selv, hopper etter den, graver og borrer hodet nedi snøen. Snart fire år gammel og "liksom" voksen og fornuftig Thorvald gror pels for tida "Har du mere??"

Ser at noen tilsynelatende tror at rasekatter ikke fanger fugl/gnagere. Med mindre man holder dem som inne-katter, kan jeg avkrefte dette en gang for alle. Vi solgte en siameser en gang, til kona til en bonde (han hadde sine tvil om det var noe allright katte ,spinkle og svakelige som de jo ser ut). Han fortalte oss senere at det var den beste rottefangeren de noengang hadde hatt. (Og det er ganske bra for en katt bare å ta rotter. Rotter er store, så mange katter unngår dem, når alt kommer til alt. Er en grunn til at det ble avlet opp "rottehunder" til det formålet.) Kattene våre har også alltid dratt inn alt mulig de har fanget. Mus, småfugl, kråker, nymfeparakitten til naboen...

Mine tips er å ikke kutte ut alt av ris og pasta, men gå for fullkorn alternativene. Bak brød selv, og lag de grove. Drikke mye vann (2 liter hver dag er anbefalt). Lage mat fra bunnen av, veldig mye mat som er delvis tilberedt inneholder fryktelig mye rart. Test ut nye oppskrifter og prøv nye ingredienser. Målet er jo livsstilsendring så tenk gjerne at du ønsker å ha flere gode smaker I livet ditt. Å trene styrke er veldig bra, kroppen har godt av variert trening, og økt muskelmasse øker forbrenningen. Kjøp noen mindre tallerkener og bruk de til måltidene, blir lettere å forsyne seg mindre. Ikke gjør andre ting mens du spiser, som å se på tv/surfe på nettet, fokuser på maten, så merker man lettere når man har spist nok. Legg gjerne inn litt kos en gang i uka, men hold det til ett minimum. Forbyr du snop og sånt totalt er det lettere å gi opp/sprekke.

Joda, klart det. Men det er nå litt greit å prate litt rundt temaet også, er det ikke? Det syns jeg FOD og alle burde være. Mer selektive, altså. Det er mange som omplasserer sine tullinger av noen hunder, fordi de ikke makter dem selv. Da er det lite gjennomtenkt å overlate hunden til noen andre. Så blir det eier nummer to-tre eller fire som tar den triste avgjørelsen at nok er nok, i stedet for at hunden kunne fått slippe et liv som usikker kasteball.

Alle katter fra DB er ikke sky og redde. Vi henta oss katt på brakka til DB, og valgte bevisst en katt som var nysgjerrig og interessert i folk. Hun villa ha klapp og kos på brakka, og hun vil ha klapp og kos her hjemme. Det var faktisk et kriterium for å ha katt: vil ikke katta kose i løpet av prøvetida, så vil vi ikke ha henne. Så kyniske er vi... Det skal være felles glede å bo i samme hus. Jeg tror jeg er litt enig med den som skrev at det burde vært renska opp i løskattbestanden, og at uchippede katter burde avlives. Det er fælt og hjerteløst, men egentlig nødvendig. Folk trenger et spark bak til å få merka kattene sine, for det er en enorm bruk og kast-mentalitet jeg ikke har noe sansen for. Katters største ulempe er at de er så utrolig søte som små! Jeg er ikke sikker på om vi kommer til å gå for rasekatt neste gang. I så fall blir det en rasekatt som kastreres, for ikke søren om jeg skal ha en innekatt fordi den skal gå i avl. Kunne kanskje tenkt meg en bengalgutt eller en svææær maine coon, men jeg har i grunnen sansen for vanlige huskatter også. Kjenner jeg ikke har noen sterke meninger verken den ene eller andre veien. Uansett mener jeg at DB og lignenede foreninger burde være mer selektive på hvilke katter som omplasseres. Omplasser de snille og kosete, og avliv de sure, ødelagte særingene som ikke kommer til å fungere noe sted og lever et ensomt, redd liv under sofaen.

Jeg har bare hatt hannhund i hus selv, og er ganske overrasket over en del ting i tråden her... 1) er det virkelig et PROBLEM at hunden vasker seg nedentil...? Vasker du deg aldri nedentil selv..? 2) har mer tro på individer og linjer enn at det skal være så stor forskjell på kjønn 3) selv om jeg bare har hatt hannhund selv har jeg egentlig ikke tenkt mye over at hunder jeg har møtt har vært tisper. Hund er hund, og tispene har oppført seg like hundete som hannene. Det er da ikke særlig big deal. Vi så for oss tispe først da vi skulle ha valp, men det viste seg at det bare ble en tispe i kullet vi skulle ha fra, og fire hanner. Tispa var tinget, men hadde uansett ikke vært full klaff med oss personlighetsmessig. Vi er veldig glad vi fikk akkurat den valpen vi fikk, han passer oss perfekt så langt, hvertfall. Kjønn er sekundært.

Folk har tatt Bobby for å være samoyed og labrador. Sistnevnte ble det nesten diskusjon ut av, for damen ville ikke gi seg. "Det er en labrador, sant?" - Nei, det er en golden retriever. "Jamen det er jo av typen labrador?" - Nei det er av typen golden retriever. "Jamen da er det jo en labrador!" - jeg må gå hadetbra.

Jeg ville igrunnen bare prøve å få folk til å se hva de egentlig sa uten kanskje å tenke seg litt om, jeg. For jeg kunne selv fort slenge ut av meg at det er da så mange katter som trenger et hjem, men henger det egentlig på greip med hvordan jeg tenker i andre sammenhenger? Nei, det gjør jo ikke det. Derfor tenkte jeg at det kanskje var flere som endret syn eller så litt videre, hvis de gikk en runde med seg selv. Skal jeg ha en hund, vil jeg jo ha en hund som passer meg og mitt liv. Skal jeg ha en katt, vil jeg jo ha en katt som passer inn i det jeg har å tilby den. En halvvill utekatt ville ha dårlige levekår her oppe i niende, mens en som har vært avlet for å tilbringe livet innendørs i generasjoner, ville hatt det fint her (nei, jeg skal ikke ha noen innekatt, eller katt i det hele tatt).

Jeg håper rett og slett vi en dag kommer dit med kattene som vi er med hundene nå. At rasekatter er normen og blandingskatter er sånn som dukker opp her og der, men det er vel utopi enn så lenge. :/ Eventuelt skikkelig avlasarbeid også på huskatter. (For de er jo flotte dyr de også ) Og jeg er faktisk så kynisk at jeg er for avlivningskampanjer av lauskatter jeg altså. Gå ut stort i mediene og skrive at fra nå av vil løskatter hvor man ikke finner eieren inne rimelighetens tid, som ikke har chip bli avlivet. Så får forhåpentligvis folk et spark bak og begynner å chippe kattene sine også. Og katter som sitter rundt om kring i landet og lider, får slippe. (For ja de finnes, ikke alltid db har kapasitet til å komme seg rundt, om så bare for å fange inn og avlive engang. )

Jeg synes folk med huskatter flyr til dyrlegen støtt, jeg Nyregreier og innfeksjoner og alt mulig. Og hvis det er noe det er mye innavl på, så er det jo generasjon x av fjøskatter på gårdene rundt om Små, rare, skrantne greier som ser litt tomsete ut. Den gangen jeg fant ut at det var lurt å skaffe seg katt, så gikk jeg for en sånn variant, i steden for den Birmaen jeg egentlig ønsket meg. Det var ikke noe lurt valg, og den ble ikke gammel. Det er det jo ikke sikkert en Birma hadde blitt heller da...

Jeg tenker at hvis folk hadde tenkt litt lengre enn nesetippen sin og kastrert alle katter som ikke skal gå i avl, så hadde det ikke vært noe problem. Jeg må medgi at jeg blir innmari provosert av folk som har ukastrerte katter og lar dem formere seg uhemmet. Er det Margrete sitt eller noen andres ansvar å ta på seg disse kattene? Nope! Har man lyst på rasekatt, så kjøper man det, har man lyst på gatemix, så kjøper man det, men for guds skyld, få den snippa så fort som mulig, slik at man ikke bidrar til å produsere flere uønskede katter.

Varga ønsker alle soniser en god jul (orket ikke å betale så kvaliteten er ikke den beste) Selv startet dagen med en frisk skitur etterfulgt av et bad og gaveinnpakning og nå en liten pust i bakken før vi skal hjem til mor og spise.

Jeg ville tatt bleke slimhinner veldig alvorlig, det kan være tegn på indre blødninger og uttørking. Jeg har vært borti det både i forbindelse med livmorbetennelse og blokkering i tarmen. I førstnevnte tilfelle var tispa roligere enn normalt og spiste dårlig. Hvis slimhinnene hadde vært så lyse som på bildet (eller lysere) så ville jeg vært rask til å kontakte veterinæren - jeg ser at du allerede har gjort det, så da håper jeg du får raskt svar og at det er ingenting

Åh så jo ikke alle de fine bildene!!

@Margrete mannen har lagt ut sin side av kattesaken :lol: Sent from my iPhone using Tapatalk

Akkurat korthåret collie vil jeg regne som stor hund hvor hannhund lett kan være 60cm som min "lille" og jeg har tilgode å se en under 40cm. Selvom rasen ellers passer fint

Har ingen anelse Men altså, nå har jeg ligget våken i natt og tærne mine er iskalde. Jeg har laget så mange katastrofetanker i hodet mitt at jeg blir sprø, så nå må dere roe meg litt. De små skal jo ikke ut før den er sterilisert/kastrert, helst ikke etterpå heller *bestemme*. Katten kommer i marsish (født 1.juledag), altså er våren i anmarsj og gubben begynner å glemme å lukke døren ut til verandaen. Slike små, klatrer de over kompostgrinder? For om jeg er lur å setter opp en liten binge rundt R så er jeg litt lur? Vil ikke at katten skal ha muligheten til å streife så mye her i Oslo, så jeg MÅ finne på noe lurt her. Si jeg er lur mtp kompostgrinder. Skjønner jo at det er en tapt sak når de blir større, men sånn mens den er liten og kan etes av biler, katter og hunder Kloring på møbler??? Nye skinnmøbler må vel fungere som en magnet på klør? Hvordan løser man det? Vet jo at tabasco er en fin sak mot valper, men katter klorer jo. Klorer katten på møblene, blir den ikke lenge for å si det slik. Da blir gubben forbanna. Hva med de første nettene? Nix er nok ingen jager, hun er en stalker og får hangup. Hun er litt som en bc som gjeter rett og slett. Bilder av foreldre og bakover

Jeg tror på ingen måte at alle hannhunder har den typen adferd jeg ikke liker, men det er ingen tvil om at det er langt vanligere hos dem. Mye syting fordi det er en tispe han vil leke med oppe ja. Det er blant adferd jeg ikke ønsker, og kun har opplevd på hanner (vet selvsagt at tisper også kan være masete). Hehe. Har aldri merket noe humørsvingninger på tisper jeg har hatt. Eller at de er hormonelle skapninger, det er vel heller det jeg vil kalle hannhundene en del snakker om her i tråden. Ei heller har jeg merket det på hunndyr av andre arter. Har fått best kontakt med jentene jeg har hatt, men det tror jeg er helt tilfeldig. Merker liten forskjell på hengivenhet/mammadalthet/samarbeid på tisper og hannhunder, her går det etter min mening mer på individ og rase. Tisse gjør de alle sammen så snart de kommer ut, også på kommando. Men jeg foretrekker helt klart de tispene som tømmer blæra når de tisser, fremfor de som markerer en skvett her og der som hannhunder. Ellers er det morsomt med slike tråder, nettopp fordi folk er så forskjellige. Så det er forskjellig hva folk oppfatter som et problem. Jeg syns f.eks løpetid er fullstendig uproblematisk, mens for andre er løpetiden i seg selv grunn nok til å ikke skaffe seg tispe.

Masse fine damer. Her er meg og søstærn. Synes det for en gangs skyld ble et all right bilde med meg på, så da vil jeg dele.

Det er veldig morsomt når kattene skjønner at farten de beveger seg i har noe å si om hunden kommer eller ikke - når de lister seg supersakte bortover stuegulvet og stopper opp hver gang hunden kikker bort

Du kan selge 219 av dem. Bare et forslag.

Innser at typen min kaller seg hunden pappa konsekvent. Og er en veldig avslappa helgepappa... Foreldrene mine kaller forøvrig hunden sin for ungen, og sier han er broren min... fordi de vet at jeg hater det. Sjarmerende.