Leaderboard

Siden jeg er en litt mindre kontrollerende mor enn din mor, blir dette kiddens julehabitt... Skjorta, vesten og dressbuksa JEG mente han skulle gå med var visst uaktuelle. Jeg skal bruke en enkel sort kjole. Egentlig burde jeg hatt hvit kjole og smultringsveis innser jeg nå, men det er for sent.

Satt og tulla med junior på lekematta i sted, og sa til gubben at nå er det neppe lenge til han knekker koden og snur seg. Så gikk jeg på kjøkkenet, og da jeg kom ut igjen et halvt minutt etterpå lå det en fornøyd gutt på magen og gliste og etter det har han snudd seg hver gang han blir lagt på rygg Noen har lært noe nytt, det det var visst gøy Flinke lille gutten til mor, tenker jeg

Jeg åpner alltid gavene fra venner aleine på julemorgenen, og fikk denne superfine julestrømpa full av deiligheter for både meg og jentene: Og følgende hint: To søte jenter og en kjekk mann Alle tre fransktalende Men ikke fra samme land! Skjønte med en gang at det var fra @Belgerpia! God jul til deg, Noah, Hermine og Malin, og takk!

Jeg fikk gaven ganske tidlig, så er imponert over at jeg har klart å vente til i dag med å åpne. Men i min pakke lå det: Sjokolade, øredobber, litt hårstyling-ting og salt lakris Tusen takk til min hemmelige venn, som jeg trooor er @Bananen

Vi har ikke lagd julekort, men et julebilde har vi da fått tatt. God jul!

Dag 46. Jeg får ingen gode bilder av Kiyomi stående for tiden, men magen syns veldig godt også sittende. Fineste magen!

... Keo blir stoneface når man har godbit Litt uoffisielt og uhøytidelig

Jeg finner skille i det å presentere seg, gjenkjenner seg og liknende som mamma/pappa til dyrene, kontra å bruke uskyldige og fjasete fraser i hverdagstalen

Vil du være med inn, spurte Ida. Ja sa Kårmin, og tuslet inn i min mors rosa stue med hvitt vegg til vegg teppe. Sånt kan ikke annet enn å gi gode minner (at det var en fantastisk sommer med drømmehesten, gjør det ikke værre )

Årets digitale "julekort"

Lille julaften 2014... Det var dagen derpå på Grønnsvebakken. Fyllesyke soniser lå spredt rundt over alt. Et par av de mest morgenfriske tømte rødvinsglass for slanter. Det hadde de fortjent som frokost etter å ha gått turer med alle sonens hunder. Et par hadde de riktignok mistet underveis, men det var bare støverne til Pringlen, så det var ikke så nøye. Harelosen gikk alt friskt oppe i lia, så Aya rasket med seg hagla og stakk ut for å sikre juleharen. Etterhvert som resten av folket begynte å våkne, gikk praten om hvor vellykket gårsdagens fest hadde vært. Og de nynnet og trallet på den fine sonen-sangen. (Selv om enkelte følte seg over middels preget enda.) Spesielt fornøyd var Line. Hun hadde fått TommyAK helt for seg selv etter at Synnikken hadde forsvunnet ut for å rope på elgen rundt et hushjørne. Nå hadde ikke TommyAK lenger behov for datingsider, for å si det sånn. Eneste som ikke helt greide å glede seg, var Kråka. Hun savnet kjæresten sin slik. De hadde jo ikke vært sammen så lenge, men hun hadde jo rukket å bli litt glad i Rune Rudberg, tross hans feil, rusmissbruk og varierende populæritet... Ryktene sa at han hadde frosset i hjel under kuldebølgen, og det syntes hun var alt for galt når hun først hadde funnet seg en type med penger i banken. Snart begynte de mer husmoraktige sonisene å snekre sammen frokost på godset. Nesevis og Stine kokte supper og gryter på alt de fant av matrester. Selv om det straks var jul, var det knapt skikkelig mat å oppdrive. Så grådige hadde alle vært under festen, at alt av kjøttmat og bakst var forsvunnet i løpet av natta. Så her var det bare å bruke det som var igjen. Yurij fant et par pølser med vom og en kanin, og kastet oppi gryta. Mat er mat, bare det ikke er kylling og svin fra fabrikker. Eneste bekymringen nå var at det tross alt var julaften i morgen, og de hadde knapt forsyninger igjen. Men Kanger visste råd; hun ringte til typen sin. Og det varte ikke lenge før det minste lille flyet SAS hadde, landet på jordet utenfor godset. Det var fullstappet med økologisk ribbe og all den beste julematen som tenkes kan. Taxfreen hadde nok også blitt ganske utplukket, for det manglet ikke drikkevarer heller. Her var det bare å fortsette festen, og frokostgrytene ble i det stille delt ut til hundene. I mellomtiden satt Aya fortsatt på post oppe i skauen. Hun hadde fått selskap av Kaja, og de fyret bål, og drakk rester av hjemmebrentet til Ingvild. Plutselig hørte de helt andre lyder enn losen, fra noen busker ikke langt unna. De ruslet bort for å se hva som skjedde, og der fant de cowboy Laila og Rune Rudberg i full sving. Som tilskuer hadde de eieren av et annet hundeforum, som ivrig kommenterte aktiviteten. Aya og Kaja så på hverandre, trakk på skuldrene, og gikk tilbake på post. Ikke akkurat noe å rapportere til Kråka, dette. Vel tilbake på godset høres plutselig bjelleklang fra veien, og alle stormer ut for å ønske julenissen velkommen (litt tidlig, men SFX hadde en god dialog med ham, og han var ventet når som helst) Men det er Gråtass som kommer kjørende med sitt nye fartsvidunder. "Hoi, her går det unna" roper hun. "Nå skal vi til bjerke og tjene peng! Jeg tenkte bare å få med meg en liten fest her på veien. Setter dere vidunderet på stallen? Og stell godt med henne, så hun er garantert å vinne!!!" Så går de alle inn og forsetter festen. Jegerene er tilbake fra skauen med juleharen, men de nevner ingenting om Kråkas bortkomne mann. Sistnevnte trøster seg litt med Joachim, og glemmer fort RR. Alle koser seg ut over kvelden, og stemningen er på topp. Aslan, Krilo og resten av Lapphundfolket finner ut at de er mange nok til å danne en egen alianse, slik Aussie, Belger og Labradorfolket har. De har jo tross alt julenissens egen hunderase, så litt viktige føler de seg. De bestiller et par reinsdyr på Ebay, og planlegger egne kurs i reingjeting. Maysofie rister oppgitt på hodet, og prøver å forklare at det bare er BC som gjeter, men budskapet preller av som vann på en gammeldags Labrador.. Mud og Siri melder seg på kurset med en gang, for Puli og Briard gjeter alt, også reinsdyr. Utpå natta, når hunder skal luftes og tures, og etter å ha tatt i mot 3 kull med Basenjier (det ble 12+1, fordelt på de tre, alle røde og klin like), stikker 2ne og Madam Mim innom stallen for å se til Gråtass nye vidunder. Der blir de møtt med en merkelig eim av hjemmebrent og DAP?? Og en hest som sjangler rundt, mens den prøver å raute som en ku?? I flisen rundt ligger det rester av ku-formede pepperkaker. På veggen er det stiftet fast en v6 bong, med en velkjent rød skrift...

Årets Tatt i dag av snøbanditten!

Jeg klarte bare ikke å vente! Og fikk en kjempesøt body til lillegutt og snop! Tusen tusen takk! Digger bodyen og det er offisielt mitt første babyplagg Men guri så dårlig jeg er på å tolke hint, men har kommet frem til at det nesten må være en som har en hund som kan minne noe om en bjørn. Jeg får lyst å si @Enits, men Lumi er viltfarget. Så da sjanser jeg på at det rett og slett er @SFX pga fargene og sangtekster og noter!

Lagde snickers-kulene til KristinR, de ble sinnsykt gode! Lagd fløtekaramellsaus! (2dl sukker, 2dl sirup, 3-4dl kremfløte, 2ss meierismør) Også fløtekarameller som står og (forhåpentligvis) stivner (2dl sukker, 2dl sirup, 2dl kremfløte, 2ss meierismør). Eneste forskjellen er at sausen er kokt kortere enn karamellene, og har mer fløte!

Jeg er veldig godt fornøyd med resultatet, alt tatt i betrakning. Skal vel klare å finne litt annerledes navn enn akkurat de fire Nå er også blogposten om fødselen klar for de som vil lese litt mer der. Har også lagt ut noen bilder av de små. Sonen får i denne omgang nøye seg med å bli henvist til bloggen, flere bilder kommer etterhvert som valpene vokser til og blir litt mer spennende å se på et av hele familien samlet. Forøvrig tippet en korrekt antall. Det var jo egentlig 5 valper, 3 tisper og 2 hanner. Den som tippet rett var @marjea, så om du ønsker skal du få den lovede julete premien i form av denne: bare send meg en PM med navn og addresse i så tilfellet. Ellers får den bo her

Keo ønsker dere alle en riktig god jul og godt nyttår! ... Keo blir stoneface når man har godbit

Etter å ha vært instruktør på en del valpe- og nybegynnerkurs så kan jeg herved bekrefte at det er de som oppriktig ser på seg selv om mamma/pappa til udyret

Jeg fikk D på matte, og C på mattefaget som også berører hvordan tall representeres og beregnes på datamaskin. Jeg er fornøyd, jeg. Men det blir spennende å se hva jeg får på programmeringen!

Hahaha veldig bra, Pringlen og Marie! Margrete skalv litt mens hun ubevisst klappet Madam Mim på armen. «Ikke ta på meg, ikke trøst meg!» Freste Madam Mim. «Jeg trenger overhode ikke omtanke. Jeg får angst!» :lol: For en morsom julefortelling vi har hatt i år, gjorde ikke noe at den ikke hang helt sammen, men Marie fikk nøstet opp ganske så bra da! Artig med alle som blir tatt skikkelig på kornet! Ps. Sniff hilser og sier at hun har lagt merke til at hun har blitt omtalt som en hann, opptil flere ganger! Men Sniff er stor, hun tilgir!

:Laugh: @Pringlen Hvem viste vel at du hadde det i deg @Marie !! Herlig!

Da er jeg den stygge ulven som syntes at det burde være slik i Norge også.

Kom aldri noen snø å ta bilder ute i.. så ja.. kreaktiviteten min er borte.. så ble bare no kjapt no..

Nå sier jeg som jeg sier til min sønn Lola: Nå er du veldig slitsom

B på meteorologi og oseanografi. Veldig happy. Det var målet

Ha ha... Nok en rolig natt, og tempen er en JOJO. Den har vært nede på 36.0, og oppe på 37.4 Har sluttet å stole på den, men følger heller med på oppørselen hennes. Jeg sier det igjen- de kommer på julaften. Sikkert i det vi skal sette oss ned med middagen.

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikkjene har også gitt gave til mormor og morfar, farmor og farfar og oldemor. Så jah Noen ganger er det full forvirring i heimen siden Tuva tross alt er mammaen til Vigdis, men Vigdis er så heldig å bo sammen med to mødre, Trym og Tuva er jo også søsken, det er Vigdis og Trym også. Så vi har et merkelig familieforhold her på bygda, men det pleier det vel å være og?

Hva med den røde?

Ja, her er Jade. Født i Tyskland, like utenfor Berlin i mars 2011. Min mann er en ivrig jeger, og hun brukes stort sett til rådyrjakt.

Beste juletreet jeg har sett

Du kunne jo sagt det er fra forloveden din? Sånn bare for å se reaksjonen

Tamara, tispa som fikk meg totalt hundedilla. Gikk tur med henne nesten hver dag i over fem år, og savner henne enormt. Dette bildet gir meg gode minner om hennes siste sommer, når hun fortsatt var frisk, rask og leken!

Synd du er låst til bokstav, ellers hadde jo både Hippo kull og Ballong kull vært ganske passende tema....

*Hoster noe om at de er vel strengt tatt VALPER og ikke babyer * Når jeg pludrer i vei med nesa nedi pelsen til Yasmine, så kan jeg da godt pludre om at hun er "rampungen til mamsen" og sånt kliss - eller at Willy er "bamsemumsen til mamsen sin" .

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den skjeggete halvkjempen!

Nei, gjør ikke det. Andre i familien kaller meg det, og hverandre for tante, mormor ol - og det er helt i orden. Det er jo en omsorgs-kosegreie. Jeg har hund istede for barn, men det er ingen erstatning - jeg ønsker meg ikke barn.

Ja, jeg sier mamma når jeg mener meg selv, det er like godt som noe annet. Det betyr ikke at jeg er forvirret om hvorvidt jeg fødte de selv eller om vi er biologisk i slekt. Det betyr heller ikke at jeg bruker bleier på valpen når den er liten eller mater den med tåteflaske for den som måtte lure. For meg ville det bare vært unaturlig og merkelig å omtale meg selv ved navn eller kalle meg selv for "eier" når jeg pratet til hunden.

Hei, Jeg heter Tuva og jeg har to store hunder, hvorav en på 35 og en på 29 kg, som hilser på en slik måte at man helst bør være garvet hundeperson for å komme på besøk. :icon_redface: Dårlig med råd her altså. Kan de absolutt ikke hilse så setter jeg dem i bur, og ellers kaster jeg ut et godbitsøk inne sånn at de roer seg litt. Har god lydighet på dem, men når det gjelder hilsing er det enten eller. Man går fra å sitte pent til å sleike besøket i ansiktet på 3 millisekunder. Å sitte pent MENS man blir hilset på er foreløpig umulig med dagens impulskontrollnivå. Forøvrig, jo mer usikre og redde besøket er, jo villere blir bikkjene... Det jeg trøster meg meg er at jeg i det minste har to meget sosiale schäfere, og det er jeg fornøyd med.

Jeg er mamsen her i huset, evt kjerringa - eller slaven (men det er bare i hodet mitt, jeg sier ikke det til hundene, da kan de jo tro at jeg faktisk ER slaven deres ). Hundene er jo hhv guttungen (Willy) og drittungen, skitungen - og bebisen... .

Jeg kaller meg mamma til Kuro, og Musikeren for pappa, men jeg mener ikke dermed at han er barnet vårt.

Jepp. Selv etter barn.

Jeg gjør det. Skal jeg koble ham av på tur sier jeg f.eks: "Kom så skal mor ta av båndet...". Samboer og jeg gjør også det til kattene. "Må du gå til mor/far". Noen av mine mest hundekjære venninner kaller seg også for "tante" ovenfor ham. Alt er gjort med et glimt i øyet. Men jeg er den siste som menneskeliggjør dyrene, antropomorfisme er en av mine pet peeves.

Ja det gjør jeg, i sånn type "gå å vekke pappa!". Eller "ja mamma et glad i deg hun". Syntes overhodet ikke det er menneskeliggjøring når det gjøres litt spøkefullt, det er overhodet ikke sånn at vi eller noen andre tror Tetris er sønnen vår liksom. Han er en hund og ingen erstatning for barn. Selvom jeg bruker ordet mamma istedenfor mamsen eller hu mor, så har det samme betydning for meg, altså matmor. Aner ikke om jeg kommer til å endre talemåte når junior plopper ut, det vil tiden vise.

Ja, ja og ja

Jeg: Hva sier kua? C: Bææææ! M: Ho-ho! Jaja, er jo ikke så nøye

Dobbelposter fordi jeg kan.. Se så fin modell jeg har når jeg viser frem hva jeg har strikka Sent from my iPhone using Tapatalk

19. desember Mens alle sonisene lå spredd i komatøs tilstand påført dem av en viss desperat veterinærstudent med flettefetish, kom isvinder fra Kaukasus glidende over fjellet og gjennom skogene rundt Godset. Kulderoser bredde seg over glassrutene og tjukke lister av snø og is (forfatteren kjenner øyeblikkelig på en trang til i være inuit, hun kan ingen synonymer for is. Vertikal holke?) pakka seg sammen rundt alle vinduer og dører. Dette kan en mildt sagt kalle en uheldig omstendighet for de hordene med soniser som akkurat nå oppholdt seg innendørs, men ikke minst for dem som hadde valgt et liv på skråsiden akkurat i denne perioden, og foretrakk å luske rundt hushjørnene og drive med ugagn og fanteri heller enn å bidra til fellesskapet alle stilltiende hadde blitt enige om. På omtrent like kort tid som det tar for den store, amerikanske byen i "A Day After Tomorrow" å fryse igjen, var Godset omgjort til en over middels diger iglo. Ikke fantes det nok bøker der til at det hadde hjulpet å brenne dem heller, slik de gjør i nevnte film, og det til tross for at @Siri aldri gidder å lese bøker på nytt og derfor burde hatt en anselig beholdning, og uansett var jo alle sonisene slått ut. Men vi kan altså trygt avskrive de luskende fantene som ikke hadde kommet seg i hus, de blei tatt av kuldefronten (ja, jeg drepte akkurat Rune Rudberg). *insert crying smiley* Med -15 grader innendørs tok det naturlig nok en stund før sonisene begynte å komme til seg sjøl. Som de topptrente bikkjene sine, var de fleste sonisene utstyrt med kropper med god avknapp og desto mer sus i serken når det virkelig gjaldt. Akkurat nå var det bare bakrusen som sto i fokus, og ikke engang Bølla eller Kanger kunne komme opp med eksempler på noe som eksemplifiserte "av" mer enn medisinsk koma. Ja, bortsett fra naturlig koma, da. Men hva er naturlig? Er ikke det i seg sjøl en problematisk term? (De to la seg i sandwich med den nesevise som gjerne ville bidra faglig, men ikke orka å røre på seg enda, mens de mumlende diskuterte videre). Eller stump vold mot hodet. Ja, det er jo også en veldig effektiv avknapp, som andre riktignok må trykke på, med mindre en driver med utstrakt sjølskading, selvsagt. Det håpa alle sonisene kollektivt at ingen dreiv med, men hvis så var, ville de stille opp, ferdig snakka. Ingen hadde forøvrig gått løs på hverandre enda, verken fysisk eller verbalt, og det var nærmest for magi å regne. Men nå som de alle var innkapsla sammen, ville kanskje pipa få en annen lyd? SGT'ene bestemte seg for å begynne på middagen (for på Godset var det litt sånn omvendt middelhavsk, og middag blei inntatt tidlig), etter at de hadde tøyd og dratt litt i de voksne damekroppene sine som var bemerkelsesverdig stramme og slanke, og det til tross for ca hundrevis av barnefødsler og valpefødsler (som jo kan være veldig stressende for en stakkar som er så uselvisk at h*n driver med oppdrett, og som strengt tatt er programforplikta til å ALLTID ta høyde for worst case scenarioer og planlegge deretter, ellers er en ikke seriøs) som nesten er en større påkjenning enn å føde egne unger. Å undersøke mulige utveier fra Godset fikk noen andre ta seg av. "Jeg kan godt ta meg en runde, jeg", sa @, hvorpå @Synnikken og @Line fniste skjelmsk. "Det kan du vel, ja..." malte de begge nærmest i kor. Alle som hadde fulgt med i naturfagtimene på ungdomsskolen innså at de var vitne til tidenes lakmustest på varmblodighet. Til tross for heavy kulde innendørs og angende bakrus fra gårsdagen, var de to der gode og glade. En kunne nærmest SE den metaforiske serken både suse og bli heisa inviterende opp. Tida var åpenbart over for å være jovial, og ikke pokker om den eneste mannen inne på godset som gjorde seg bemerka skulle få gå i bresjen for det praktisk, for den som spratt opp, var SandyEyeCandy. "Tenker vi tar den runden sammen, jeg, lillegutt", sa hun myndig. "Du kan kalle meg SandyHandyCandy heretter, og om du så mye som TENKER på søstra mi, så skal jeg teste den nye loddebolten jeg kjøpte på Clas Ohlsson på deg!" Fordi hun jobber på stall, blei også @Caroline spurt om hun ville være med og ta et overblikk, men hun dro bare SuperAussieOwner-kappa si tettere rundt seg der hun lå i klynge med de andre aussie-eierne, satte de skrå øynene sine i @ og ba pent om å få slippe, da hun måtte bruke formiddagen på å prøve å løsne nylonstrømpene fra leggene, for de hadde fryst fast i løpet av natta. Det var nemlig vintage-nylon, og det er ikke akkurat noe å legge ut på vinterferd med, det veit alle som har levd eller lest om The Swinging 60ties. HandyCandy hadde tatt fram sin særdeles velutstyrte verktøykasse og latt den stå igjen på gulvet, vel innforstått med at den ville bli plyndra av virkelystne soniser. "Er det noe Harry Potter lærte oss, så er det at ingen skal leve i et skap!" kunne en høre @2ne rope fra kjøkkenet, der hun manet de unge til aksjon mens hun delte opp noe som så ut som en pudding av noe slag. Et spett blei satt inn mellom veggen og noen finerplater, og mens det knaka i trevirke forsvant Tommy og Sandy bortover de krikete gangene på Godset. Ut av det pinnevedske kjøkkenskapet krabba en fortumla @Artemis. Hun hadde fått litt hard medfart og blødde friskt fra et kutt i panna. "Altså, det der er vel ikke helt okej? Hvis ikke dere roer dere ned LITTEGRANN nå, så kommer jeg smellende med kastreringschipmaskinen jeg kjøpte sammen med Sandy på CO, altså!" kom det strengt fra @julnil. "Ikke tenk på det, jeg er bare så glad for å se dere!" svarte Artemis med gråtkvalt stemme. Hun blei hjulpet opp fra gulvet av @Malinka og @Tuvane, som begge fikk et mildt strøk over kinnet som takk. "Hvordan er det med alle sammen?" Bortsett fra at stua så ut som en litt uheldig kombinasjon av en orgie og en hjemme-aleine-fest, så det ut til at alle hadde stått natta over, og pga iherdig bålbrenning, primusfyring og til og med innendørs bålpannebruk, begynte temperaturen å nærme seg plussgrader. Ingen forsto hvorfor Artemis oppførte seg så underlig, men de klappa henne på ryggen og var egentlig bare glade for at hun ikke brydde seg så veldig om at de hadde skamfert henne. Middagen var ferdig og alle stilte seg på rad og rekke for å forsyne seg. Det var hensynsmat i alle former og med andre ord noe for enhver smak. Det eneste ingen ville ha noe av, var denne mystiske puddingen. "Vi holder da på tradisjoner?" spurte @SFX, "jeg har i alle fall ALDRI spist pudding til jul!" Alle var så sultne (de var tross alt på hangover etter rus, og alle med en viss kjennskap til amerikansk populærkultur veit jo at en da blir sjukt fysen på det meste) at de ikke ville risikere et lengre innlegg fra juledronninga, så de bare nikka og gikk i bue rundt puddingen. Ingen la merke til de skiftende nyansene som gled over fjeset på Artemis. Hun var både letta over at ingen spiste, for gudene veit hva puddingen inneholdt, men samtidig voldsomt fortvila fordi hun blei stadig sikrere på at hun ikke ville få se hundene sine igjen... Ettersom kvelden skred fram, og sonisene hadde avholdt dance-off av episke proporsjoner for å holde varmen (det viste seg at kelpie- og belgereierne måtte se seg slått av overraskelsene @ og @Bellare, som begge dro noen moves som førte til alt fra desperat jakt etter puter for å skåne øyne, lett fuktige lepper og glassaktige blikk, samt spastiske rykninger fra de tilstedeværende som ubevisst prøvde å herme), blei det åpenbart at det ikke ville være mulig å komme seg ut av Godset denne dagen, og nye sengeplasser blei fordelt. Ingen skulle lenger sove i skap! Da de fleste var fornøyde (ingen turde uansett å klage eller si noe, for nå var det jo så hyggelig alt sammen), begynte alle å trekke hvert til sitt. Idet Artemis var på vei inn på sitt enerom (som strengt tatt var et kott uten innlagt lys ved siden av vaskerommet til Siri), kom en sonis hun egentlig ikke hadde lagt merke til bort. "Den hunden med mest hvitt av dine, det betyr at han er engelsk setter, sant? Skitt samma, han kom svinsende ned pipa i stad, forresten, så jeg bare sendte han inn på rommet ditt!" Vill av lettelse styrta Artemis inn på det mørke kottet og kasta seg på senga. "Noe må jeg ha gjort riktig!" tenkte hun lykkelig og klappa kjærlig og ivrig på Nevø som lå fint under senga og som ivrig slikka henne på hånda. Hun kjente hvordan spenningene fra dagens tumulter begynte å slippe tak, og lot seg gli inn i søvnen. Bortsett fra at det var noe som dryppa så infernalsk inne på vaskerommet. "Jaja, jeg får vel skru litt ekstra på krana", tenkte hun, og famla seg fram til døra. Det viste seg at det var dusjen som dryppa, og etter å ha vridd godt på krana, tusla hun søvnig inn på kottet igjen. Nevø ga henne et kjærlig slikk på hånda før de begge sovna. Midt på natta våkna Artemis likevel av en gjentagende tapptapp-lyd. Hun kunne høre Nevø sove tungt, men fikk likevel et tålmodig slikk på hånda da hun strakk den med til han. Barføtt, bustete og trøtt gikk hun igjen ut på vaskerommet og dro til side forhenget for å skru igjen krana. Et grusomt syn møtte henne, og med et skrik som vekka hele Godset fant hun et bloddryppende rødt og hvitt skinn hengende fra dusjhodet. Festa i en rød pelstust var også en lapp, med følgende beskjed: "Mordere kan også slikke hender..."

18. desember Mens noen soniser begjærlig grabber til seg fulle varme kaffekopper, ser noen andre til sin store glede at Margrete har laget både te og kakao for de som foretrekker det. Det er tilogmed satt frem noen halvtomme rødvinsflakser om noen skulle føle behovet. Men med @LinL sin enhjørning luskene i tankene så er enkelte soniser uvanlig forsiktige med de røde dråpene. Ikke for det, man skal aldri undervurdere nytteverdien av god miljøterapi. Sonisene benker seg rundt border, i sofaer, oppå bord, inni kjøkkenskap, oppå kjøkkenbenken, under stuebordet, oppå stuebordet, mellom bøkene i bokhyllene og i trappa, det deles ut puter og tepper så alle skal ha det behagelig. En god og mild stemning sprer seg i rommet, og så en merkelig døsighet. "Har @Margrete virkelig forgiftet oss? " rekker @Tinkie å lure på, hun kaster et kjapt blikk bort på @Margrete, men når hun ser at margrete ikke bare er døsig, men har gått ned for full telling under spisebordet, oppå en putehaug, så lukker @Tinkie øynene og lar søvnen gripe tak i seg. Det er stille på godset, uvanlig stille. Tilogmed hundene er stille. Ingen lusker i krokene, ingen snoker på rommene, ingen gjør noe som helst. Tilsynelatende. Men så! Ut av skyggene fra stabburet kommer en skikkelse og legger igjen et brev på trappa, sammen med en boks pepperkaker og en diger christmas pudding. For å finne sammenhengen i dette må vi ta et tilbakeblikk på en av våre kjære sonisers reise fra sin ringe bolig og hele veien til Godset. Dere har kanskje gjettet det allerede? Uansett - Sonisen hadde såvidt det var rukket å strikke ferdig julegaver og pakke sammen det hun skulle, hun måtte selvsagt hjem til familien en tur først, de firbente skulle jo selvsagt være med. Men ting gikk ikke helt som planen, for da sonisen kom hjem (til en by på vestlandet) så lå det igjen en lapp til henne "Kjære *****! Mom og Dad har reist på hytta, brødre er hos sine respektive, men ***** og **** de har vi tatt. For å få igjen disse må du gjøre noen små ting for oss. Avslører du deg, så blir ***** og **** omplassert i all hemmelighet og du må klare deg med Ikeahunder for resten av deres liv." En lengre avhandling om hvilke konsekvenser det ville ha om sonisen ba om hjelp fulgte, samt bilder med bevis på at hundene var borte, men at familien var trygg. Det lå også et sett med instruksjoner om hva som skulle gjøres. Det var også en pose med hvitt pulver der, merket "ole lukkøye". Sonisen så seg forskremt rundt. Hva i allverden? Hvorfor? Hvordan? Panikken bred seg og knuget som en jernklo i brystet. Men tanken på ***** og **** skulle bli omplasser til noen andre, som kanskje tilogmed ikke gikk på ski! Og skrekken for ikeahunder for resten av sitt liv, gjorde at sonisen hentet mot og krefter langt innen fra, og bestemte seg for å følge instruksene, det så ikke så vanskelig ut, og det så ikke så skrekkelig farlig ut. Brevet ble avsluttet med "Det vil helst gå bra!". Det måtte man jo kunne stole på. For kunne man ikke stole på noen som drev med blackmailign så var det lite håp igjen i verden. Sonisen pakket om sekken sin, siden det ikke lenger var nødvendig å ta med utstyr og mat til hundene, så ble den i det miste tre kg lettere. Men pakkene til hundene ble nå med likevel, det gikk bare ikke an å legge dem igjen. Reisen frem til Godset gikk smertefritt, men det hugg unektelig litt i magen da sonisen ble møtt av sååå mange andre glade soniser, og visste at her var det ting som måtte gjøres. Hvordan skulle dette gå? Tenk om noen gjennomskuet planen? Tenk om...? Det ble selvsagt noen spørsmål etter ***** og ****, men sonisen rodde dette bort ved å si at de var på skitur og løfte om goprofilmer fra skiturene etterhvert. Vår helt, eller antihelt? Snek seg rundt, skrev opp alle som var der, hvilke hunder som var med, hvor de sov, hva de spiste, drakk, hvor ofte de var på do, hva de hadde på seg, hvordan de gikk, om de pustet høy eller lavt, om de hadde noen sære quirks som å telle skritt foreksempel. Alt dette kunne bli nyttig info etterhvert. Vi beveger oss rask tilbake til nåtid, med sovende soniser og skikkelsen som kommer frem fra stabburet. I hendene holder sonisen spisse små greier, og den nærmer seg hundegårdene raskt. Og det er en grunn til at hundene også er stille. De er sløve i blikket og sjanglende i gangen, flere har krøllet seg sammen og sover. Dette var ikke en del av planen i brevet, men når sjansen byr seg så må man ta den! Sonisen går kjapt gjennom de forskjellige hundegårdene, sjekker våkenhet, puls og slimhinner på alle sammen, studerer tennene inngående. Her var det mye tannstein - eeeendelig! Eeendelig ! Kunne vår kjære helt/antihelt starte sin egen lille kamp mot... tannstein på hund! Listene over tannstatus blir fulgt nøye, de verste først, de med minst til slutt. Sonisen pirker og skraper og har tilogmed egen batteridrevet poleringsmaskin til å polere tennene glatte og fine etter på. Og i halsbåndet (eller selen) til hver hund (som selvsagt hang pent organisert på utsiden av hundegården) fester sonisen en liiiiiten tube med hundetankrem og en fingertannbørste. Og håpet virkelig at resten av gjengen tar hintet. Sonisen ser seg rundt, nå har oppgavene blitt utført: det var bare å sove ned gjengen; både soniser og hunder, legge igjen det forseglede brevet og puddingen,og så holde seg unna huset i tre timer, og så komme seg inn til gjengen og late som den også hadde sovet med de andre. Men hva har skjedd inni huset mens sonisen har kost seg med tannsteinskraping? Hjertet synker litt da helten/antihelten vår går mot døra, åpner den saaaaakte og ser seg rundt. Ingenting ser anderledes enn det hadde sett ut da sonisen snek seg ut noen timer tidligere, alt står der det hadde stått, alle pustet og det var lagt i ved i ovnen. Meget mystisk. Meget... Sonisen vår går inn, setter seg på puta si inni kjøkkenskapet og tar tre pulverkorn som var igjen i posen merket "ole lukkøye" på fingern. Dette er for å gjøre sovingen mer troverdig og våkne samtidig med de andre. Kjapt ble den tomme posen kastet i peisen, og sonisen sutter litt på fingern og synker umiddelbart ned i søvn... Hva skjer mens de sover? Hva har egentlig skjedd? Hvem er helten/antihelten vår? Hva står i brevet? Er puddingen god? Hva med pepperkakene? Hvaslags figurer er det? Forteller de oss noe? Hva, hvorfor, hvem? Hvem har svarene?! Stafettpinnen går videre til den som gjetter identiteten til helten/antihelten.

Vi også Mangler stjernen da, men den skal opp lille julaften.