Leaderboard

15 des Hundefolket gikk på mangard, de fleste godt utrustet i velbrukte skogsbunader. Hundene måtte jo selvsagt være med på utflukten, og mens enkelte av de drevne brukshundene søkte målrettet rundt, sprang flere av de villing i den mørke skogen. @Stine dro i gang nok en julesang, for alle de svinsende orbiloc’ene i alle regnbuens farger, gav henne ett så akutt anfall av julestemning at hun måtte tørke en liten tåre. Etter langt, og lengre enn langt snublet først en, så flere hundene over ett solid blodspor i skogen, her ble det kauking, losing og generell oppstandelse mens de fulgte sporet innover de dype innlandsskogene (hadde det ikke vært for panneykten til @Pippin&Symra ville dette vært riktig skummelt). «SURPISE!» Det gikk en støkk i flere av hundene, og om det ikke var oppstandelse før, så ble det i hvertfall det nå, følget sto nemlig midt i en klarning, omgitt av lavvoer pyntet til jul. Og her var det ikke spart på kruttet. Ikke bare var lavvoene pyntet med lys, men lysene blinket salig i takt med hver sin skingrende innspilte julesang. Midt i leiren sto en strålende @marjea og gliste stort, omgitt av sine med konspiratorer @Pippin&Symra @Bølla og @AnetteN. Endelig ble det avslørt hva hun var så «opptatt» med frem mot jul. Det var hauger med julesnop, gryter med gløgg og karsk, og på grillen lå det både etisk kaninkjøtt og seitan-veggis-steker som bare ventet på å bli spist. Hundene hadde også blitt tenkt på, selvsagt, selv om flere i sitt stille sinn var bekymret for at de tre pallene som var slept inn i skogen ikke var nok når flodhest/basenji-tispene en etter en rullet ut av sledene til @Snøfrost og @Heidihj. «Vi tenkte det ville være fint med ett lite juleblot ute i det fri, bort fra godset, oppi det hele» kommer det fra @marjea «Noen tipset meg om at det var litt tett med østrogen og hundehår i lufta der…» (her sporer hun av og ser alle andre veier enn på @TommyAK) «Det var det jeg viste» ropte @ida for å bli hørt over den velkjente blandingen av irritasjon og fnising som kjennetegner hundesonen «opptatt du gitt, du klarer ikke holde deg unna sonens julefeiring du heller!» Snart fløt gløgg, karsk, juløl og mozell (gravide og småbarn tilstede må vites, heldigvis ikke gravide småbarn) fritt, og når alle trodde at stemningen knapt kunne bli bedre rullet @2ne inn på sin elektriske rullestol, godt hjulpet av spannet med brukspudler spent foran på den humpete skogsveien «Beklager forsinkelsen, jeg fikk ikke kjørt på vanlig måte på grunn av de dumme trekantmerkene på pilleboksene, men…» mer rakk hun ikke å si før trekkhundgjengen overfalt henne med spørsmål rundt puddeltrekkseler, og seledebatten gikk inn i en ny fase. For @Lola Pagola var ikke kveldens overraskelser over, for mens hun satt ved bålet og koste seg med en tredje porsjon av nøttesteika si, kom en liten dachs smygende opp på fanget hennes «Sniff!» utbrøt Lola «Hva gjør du her? Og hva har skjedd med hanekammen din, jeg kjente deg ikke igjen uten!» heldigvis så ikke Lola at @Pringlen plystret diskret og beskjedent passet på at nappekniven fortsatt var godt skjult på innerlomma… Har @Debbie lyst til å fortsette?

I dag har vi (jeg) kost oss med litt pelsstell . Fått bort en del løs underull og pyntet på den ENE albuen hans. Haha. Han har så mye hår på hodet, men den sitter litt hardt så jeg er redd for å plage han for mye før han er vant til at jeg klår på han rundt øynene. Deilig å være helt alene!

Ja, sånn kan det gå, når uerfaren klipper skal klippe en valp som ikke akkurat står stille... Dvergpuddelen min, Kasper, begynte å bli litt vel langhåret. Han liker å løpe i skogen, og småpinner og barnåler satte seg fast i pelsen. Han begynte dessuten å ligne en "doodle" i trynet. Jaja, det er jo bare å klippe hele hunden med 13mm, og snuten med 1mm, tenkte jeg. Problemet var bare at bladene går varme, og det er pyton å få barbere snuten, eller hvilken kroppsdel som helst i grunnen, særlig lenge av gangen. Så jeg drev med hyppig bladbytte, og strategien "klippe litt her og klippe litt der". Og VIPS hadde det gått surr for meg, og jeg hadde barbert halve bikkja med 1mm. Lo så jeg holdt på å tisse på meg da jeg oppdaget det. Dette er IKKE akkurat godkjent utsillingsklipp for puddel ! Det fineste nå hadde vært å barbere hele hunden 1mm, men siden det tross alt er desember, har jeg valgt å beholde den litt originale frisyre, siden de 13mm lange hårtustene som er igjen her og der, tross alt gir litt varme.

Liten oppdatering her Etter fasanjakten var vi på klubbmesterskap hvor Lio fikk 3 plass i Unghundklassen Jeg og Kristine var med noen timer før vi dro hjem Dirk vil veldig gjerne vaske frøkna hele tiden og hun synes det er kjempe moro at han vasker hendene Synes dette bilde av dem er så søtt Tre bilder av valpene til Dirk

Joda, det finnes en rød og hvit og den er irsk. Det er fire setterraser: Irsk setter Irsk rød og hvit setter Gordon setter Engelsk setter Alle er egne raser med egne FCI-nummer osv. Irsk setter: ...selv om det kan ble mer komplisert når man har slike som min hund: ...som fremdeles er en irsk setter selv med hvite avtegn. Irsk rød og hvit setter: Skal ha dyp rødbrun farge, ikke orange. Skal også være ren i hvitfargen, og ikke skimlet slik som den engelske. Gordon setter: Engelsk: Beklager spammen.

liker ikke krim

Hei igjen! Beklager treig oppdatering her, men har mildt sagt vært litt trøtt i dag, har føltes ut som om jeg hadde vært på den harde festen natta gjennom;) Begynte på en oppdatering via mobilen tidligere i dag, men var så kronglete, så ble avbrutt;) Ja, det stemmer at alle de 9 valpene ble født omsider, og at alle lever og er friske! Det var en temmelig langdryg fødsel, som startet i 15-tiden med veer og at vannet gikk. Dærga krafset og presset vekselvis i flere timer, og i 17 tiden krafset hun mindre og presset mer. Ingen valp kom, men når jeg kjente etter kjente jeg som sagt en "boble" som sprakk, og dette var nok fosterhinna til valpen tror jeg. Det kom fortsatt ingen valp, og dette var veldig annerledes enn sist gang hun valpet, da kom ene valpen mens hun enda sto i gangen, og resten kom på rekke etter det. Jeg tvang henne ut for å løpe litt, men ingenting ble annerledes da hun kom inn igjen. Lå bare i kassen og presset uten resultat. Klokka nærmet seg 19, og jeg følte fortsatt ingen valp. Ringte da veterinærvakta og avtalte å møtes på klinikken kl 19.45. Der parkerte vi, og jeg fikk Dærga ut av bilen. Hun løp noen steg, satte seg for å tisse, og der kom det jommen meg en valp også! Jeg rakk å få tak i den før den falt i snøen, men der hadde jeg et problem! Det var ikke en sjel å se, og jeg sto der med hundebåndet i den ene handa, og valp i den andre(som fortsatt hang fast i navlesnor og morkake i fødselskanalen), og fikk dermed ikke mor til å gå framover mot klinikken 20 meter unna! Hun var jo mest intr i å slikke valpen! Heldigvis kom det ei ungjente rundt hjørnet, og jeg ropte om hun kunne hjelpe meg. Det gjorde hun, og mens jeg holdt rundt valpen så godt jeg kunne, slepte hun Dærga mot klinikken. Vi møtte veterinæren og fikke hunden inn. Den gode hjelperen gikk videre, mens vi måtte varme opp valpen, den orket ikke suge. Den neste valpen satt fast, men veterinæren fikk lirket den ut. Denne pattet mye bedre, og dermed ble riene stimulert slik at den neste valpen kom lett ut. Vi bestemte oss for å ta røntgen for å se hvor mange det var. 6 skjelett til ble talt, og mens vi talte skjelett ble nr 4 født helt lydløst! Gikk bra med den og. De tre første hadde kommet baklengs, mens resten kom rett vei. Etter røntgen bestemte vi oss for at det var greit å forlate klinikken, veterinær mente jeg hadde såpass god kontroll at det var trygt. Dessuten så det ut til å gå greit for Dærga nå. Men, siden hunden var midt i fødsel var det dumt å kjøre de 20-25 minuttene hjem til meg, om hun skulle føde i buret kunne det gå gæli med valpen. Derfor kjørte jeg til foreldrene mine 5 minutter unna, med Dærga i buret og valpene i eske i passasjersetet. Vi kom oss inn på et skjermet rom, og der fortsatte hun fødselen. Var vel hos foreldrene mine i 22-tiden. De første valpene der gikk greit, men så ble valpene større og større, og mor hadde litt problemer med å få klemt de ut, så jeg måtte hjelpe til med flere...! I 05 tiden i morges var både jeg og hund kaputt etter at valp nr. 8 var blitt dratt og klemt ut til verden, denne var 410 g med svæært hode. Kjempet i 1 time for å få den ut, og jeg trodde ikke den skulle overleve, men utrolig nok er den helt fin. Vi var på dette tidspunktet temmelig utslitte som sagt, og da Dærga tok en pause fant jeg ut at jeg måtte gjøre det jeg og, det var seng på rommet, så jeg lå der og duppet de neste timene. Våknet hver gang det ble noen uregelmessige lyder, som at en valp var forvillet seg vekk fra mor(siden vi ikke hadde valpekasse der), eller at mor presset. Var oppe flere ganger i halvsøvne for å kjenne etter valpen, men kjente ingenting! Etterhvert begynte jeg å tenke at dette ikke gikk bra, og at jeg måtte dra til vet. igjen, men så la Dærga seg til for å die og tok pause, hvorpå jeg tenkte jeg kunne sove en dupp til og kjenne etter igjen "snart".. Da våknet jeg ikke før kl 10(!) av at Dærga sto oppreist og slikket på noe. Jeg spratt opp, og HURRA, den siste valpen var født, men for en koloss! Tispe på 445 g! Jaja, den kom ut, og den levde! Tok 7 timer mellom nest siste og siste valp, men det ordnet seg jommen meg til slutt;) Hadde jeg ikke vært sånn i koma hadde jeg sikkert dratt til veterinæren igjen, men godt det ordnet seg mens jeg sov, og at ikke tispa gikk i vei isteden.. Da hadde jeg hatt bra dårlig samvittighet! Etter at siste valp var født, fikk de nye tepper og håndklær, og mor fikk slappe av i noen timer. Jeg laget i mellomtiden en annonse, og etter få timer har jeg allerede 3 bestillinger:) Jeg pakket valper, mor og min egen hund Gelli(hun hadde vært hos foreldrene mine siden fredag ettersom jeg var så opptatt) i bilen og kjørte hjem i 19-tiden. Da hadde svigers kommet seg hjem fra Sverige, og mor og valper ble innlosjert i valpekassen. Jeg gikk igjennom vekt-lista fra i går, og merket og veide valpene på nytt. Den minste valpen er ei tispe med fødselsvekt 210 g, og den største er også tispe på som sagt 445 g. Alle unntatt de største valpene hadde lagt på seg mellom 10-33g siden i går, og den minste hadde lagt på seg 18 g. Nå har freden senket seg i kassen, og Dærga er en flink mamma:) Jeg kjenner at det skal bli godt med ei god natts søvn i min egen seng! Edit: Det ble 4 hanner, som var jevne i vekt med snitt på 350 g, og 5 tisper med mer ulik vekt;)

Husker en utstilling i Bø for leenge siden, jeg tuslet rundt ringen med 9-10 år gamle Embla (labrador) hvor en ganske kjent labrador oppdretter gjorde stort nummer ut av at jeg i det hele tatt var der med en slik blandingshund, at det var synd at folk ble lurt til å tro de hadde labrador og at jeg sikkert bare var nysgjerrig på hvordan ekte labradorer så ut. Så gikk jeg inn i ringen, stillheten var til å ta og føle på da de forstod at det VAR en labrador og med en fin tittel til og med. Uff, har til og med latt meg lure flere ganger etter dette, kjøpt ene "blandingshunden" etter den andre :-P

NOOO! Jeg skriver nå forresten :-)

Jeg har lyst å si kindereggmetoden, men vet ikke helt om jeg tør.

Nå er titlene registrert, i alle fall Bella sin

Måtte ta en rask titt bort på Falcon som er i ferd med å rive ned potteplanta med vilje igjen (snakk om flaks) for å understreke for meg selv at det blir lenge til neste valp... Men, gud. Jeg fikk litt cravings Grinchen er et must da. Spesielt hvis du får en liten destruktiv en.

Joda, men heller en gang for mye enn en gang for lite, hadde jo vært kjipt om hunden gikk i vei også Men denne hunden hadde ikke forsikring, så ble dyrere enn nødvendig. Min har forsikring, så henne drar jeg med tvert jeg tror noe ikke stemmer, haha.. Hønemor da shu;) Blir jo så glad i disse pelsdottene...

Ja dette leste jeg nettopp om i "bibelen" (les=spedbarnsboken man får på helsestasjonen...), under 'Lek med spedbarnet, 7-12 mnd' En annen yndet lek er å kaste ting ned på gulvet å vente på at du skal ta det opp igjen (...). Når barn kaster ting på gulvet erfarer de at gjenstander eksisterer selv om de ikke ser dem. Det neste trinnet i utviklingen er aktivt å begynne å lete etter det som er borte. Så det er bare å begynne å glede seg til kan-mamma-hente-smokken-x-50-leken skjønner jeg

Er jeg teit som tenkte at "så bra at du gjør sånt, det er jo kjempeviktig å få sosialisert de godt når de er små!"

Dærga rett etter at veene så smått har startet, og man fortsatt finpusser fødeplassen:) 4 stk er født på klinikken Alle 9 er født!

Har tegnet litt!

Jo, dette handler om Samholdet på tvers av geografiske grenser og sosiale ulikheter, Det Gode mot Det Onde, mørkets krefter, håpet, Kjærligheten og inkludering, @JeanetteH Mer du lurte på?

Neville sjarmerte ansatte i dyrebutikken, som tok på han denne, då sjarmerte han sjølvsagt endå fleire

Deler Roxannes statusmelding som ligger åpent ute på FB nå: Roxanne Meyer 1 t · Arendal · Noen ganger i livet opplever man noe totalt uventet som løser en hel kjede med problemer på én gang. Jeg kan med hånden på hjertet si at beskjeden jeg fikk akkurat nå er det mest uventede og gledelige jeg noensinne har kunne drømt om. Azaar og Bahij har fått et nytt hjem. Ikke hver for seg, men sammen. Ikke bare i Agderfylkene et sted, men rett i nærheten, på Rykene. Ikke hos fremmede, men hos noen jeg kjenner. Ikke bare hundevante folk, men myndevante. Og de har en afghanertispe fra før av. For en tid siden adopterte min venninne Kari Lene yngstemann i flokken min, Djilál. Da jeg plutselig ble mye dårligere forrige uke, tilbød hun seg å passe Azaar og Bahij også mens jeg lette etter omplasseringshjem til dem. Og nå har hun og familien hennes avgjort at de ikke orker tanken på å sende dem fra seg igjen. Dermed blir hele flokken min boende samlet hos en myndevant familie jeg kjenner, på en gård med en stor, myndesikker innhegning og masse turområder i nærheten. Jeg kan ha dem hos meg så mye jeg vil, jeg kan besøke dem, og jeg vet at de nå har et trygt og kjærlig hjem resten av livet. En bedre løsning enn dette kan jeg ikke forestille meg. Takk, Kari Lene. Du er en engel. Nå kan jeg takle utfordringene i tiden jeg har igjen uten å måtte bekymre meg for hundene. Du har rett og slett oppfylt mitt siste store ønske i Prosjekt Livsglede." --

1- chow chow/??? 2- dachs/diplodocus

Nei det greide de ikke forklare, unntatt: Det er bare rart, det er bare ingen som gjør det, det er ikke forbudt, men ingen gjør det. Så er nok en kulturell slik er det bare-regel som barna kan, fordi de er vokst opp her. Men tipper det er fordi de Hellige Tre Konger kommer med julegavene til barna, natt til 6. januar. Og femte og sjette januar er den egentlige julefeiringen i Spania, som er katolsk land, og i protestantismen ble de gjort om til Vise Menn. 5. januar kvelden, er årets "julekveld" og kjempeopptog á la 17.mai med Kongene som kommer ridende på kamel, kaster drops og karameller til barna. Etterpå, står ungene i timelange køer for å sitte i fanget til en av Kongene og hviske i øret hva de ønsker seg. En av mine satt på fanget siste gang som trettenåring (Sorry, Snøfrost, ot). Jeg tipper det er fordi det ville blitt som å kalle hunden sin "julenisse". Så for den saks skyld, i Norge går det fint med Baltazar! Og Jesús, som er så populært og vanlig navn, så skjønner ungene ikke hvorfor jeg ler, når læreren heter Jesus. Første gang jeg hørte navnet var en butikkansatt som sa han skulle gå og spørre Jesus. Trodde han fleipa. Det er utrolig mange betydninger, tabu og må-ting en aldri skjønner, hvis en ikke får det inn med morsmelken. Takk for at du spurte!

@Pringlen, skam deg! Hvordan kunne du nappe Sniff!! Jeg kan godt prøve meg, forsøker nå, men er ikke så inspirert akkurat nå (sier fra om en halvtime om det ikke går!)

Hjemmeeksamen kvantitativ metode ferdigstilt! Så gjenstår det bare å se da, i januar, om jeg faktisk har skjønt noe som helst. Har en følelse av at enten så er dette helt ok, ellers så er det skikkelig dårlig. Om det er det første så blir jeg veldig glad for da har jeg jo faktisk skjønt det, men akkurat det er jeg veldig usikker på om jeg har gjort eller ikke

@Lola Pagola ?

Man skal jo fungere ellers også. Fordi jeg har diabetes så har legene mast om å få sykemelde meg siden uke 6, så da blir de vel glade på onsdag Hvis du fungerer greit dersom du går fra jobb noen timer tidligere, så går deg jo an å fordele sykemeldingen på alle dagene slik at du får kortere dager?

Jeg satt bare og ventet på det Ville ikke ta fra deg gleden ved å foreslå det selv Jeg også har tro på at det er mye smartere å belønne hunden for å se på noe (og så se stadig mindre og mindre) enn å fokusere på å ikke se (ofte = hunden blir enda mer opptatt av det "ulovlige").

Også fikk Sniff ordnet sveisen

Men det betyr jo ikke at genet forsvinner eller dør ut, så lenge ikke alle pares dobbel. De som parer seg med annen farge vil jo da bli helt friske og leve opp og formere seg, de har også genet og vil spre det videre.

Jeg vil tro at det er noen faktorer i moren som (til en viss grad) regulerer størrelsen på avkommet slik at de kommer seg ut av fødselskanalen under fødsel. Jeg hadde i en periode en 12kg hund i fosterhjem som tidligere hadde født 4 søte, små valper. Alle disse endte opp på nærmere 30kg som fullvoksne, men starta altså som en "passe stor" valp ut ifra størrelsen på mora. Jeg kan tenke meg at variasjonen i størrelse har mer med næring til fosteret, når de har festet seg, og evt. andre indre faktorer å gjøre enn det at faren var av annen rase.

Jeg har hatt lyst på en svart/hvit blåøyd hund siden før jeg fikk min første for snart 21 år siden (gosh tiden flyr!) men neida, ikke så mye som en blå flekk å se i øynene på mine. Dog fikk jeg en med litt blå marmorering i begge øyne i Norrønkullet med det var jo en av gutta jeg solgte hehehe, dere skal slippe å få oppdateringer på den fronten. Lover Hm, ja det er ikke umulig at det kommer en sånn en. For å si det litt enkelt, moren ble omtalt som "die kleine schwartze Teufel" når jeg hentet henne som valp @PrimaDonna mange fine navn, men vet ikke om jeg synes spansk passer sammen med "Snøfrost" men de norske tas helt klart med i vurderinga! @Meg Er på lista, så får vi se hva det blir til. Hva slags navn vil jo også ha en viss sammenheng med kjønnsfordelingen jeg får. Av en eller annen grunn synes jeg det er lettere å finne navn til hanner.... og sist fikk hun 6 tisper.

Gratulerer! Dærga har havnet på Facebook Smådyrvakt i Trøndelag-sida

Baggen har innebygd demping, så her brukar eg alle slags kobbel:)

Ja, var båndet mellom hund og menneske jeg tenkte på

Jeg er også superfornøyd med mitt Baggen-belte! Synes det er så spesielt at denne typen utstyr ofte kalles "magebelte", for ingen vil vel ha det oppi livet sånn at det er korsryggen som får rykket når bikkja blir "inspirert" av noe levende i skogen og røsker til? Jeg drar beltet langt nedpå hofta, og har ingen problemer med at det glir opp. Når jeg jogger har jeg uansett den ene hunden løs og den andre i kobbel i hånda, da arbeidsmoralen tidvis er lav og risikoen for å tråkke på kobbel i belte er stor når hun liker best å løpe ved siden av.

Så koselig vri på historien ?

Det beste med pudler er at det vokser ut, våre har også vært offer for maskinen mange ganger. Anbefaler deg å ikke klippe med maskin på hodet, men saks, det "redder" mye av looken

Jeg tror nok at istedenfor å høre rundt om å låne en, så ville jeg ha bygget en relasjon til en oppdretter, dratt og besøkt flere ganger og da kanskje, kan man få låne en hund. Jeg hadde ikke lånt ut mine hunder uten videre til fremmede, valpeinteressert eller ei.

Det er en forskjell på "obligate" eller strict carnivores - som MÅ ha animalske næringskilder, og "facultative carnivores" som kan nyttiggjøre seg av andre næringskilder. Katter eks. er obligate carnivores, og mangler aminosyren taurin som kun finnes i animalske kilder, og kan ikke overleve på en utelukkende vegitabilsk kost. Hunder derimot har gått gjennom en favorisering av de som kan overleve på stivelsesrik kost - vårt søppel. Til sammenligning med ulver, produserer hunder 28 ganger mer amylase - enzymet som bryter ned stivelse til maltose, og 12 ganger mer maltase-glucoamylase - enzymet som bryter ned maltose til sukker, grunnet ekstra kopier og mutasjoner i disse genene. @ Hva domestiserte arter som hunden gjør "i naturen" er et ikke relevant argument, ettersom de ikke hører hjemme "i naturen" men i det miljøet vi har tilpasset de til. Nettopp at hunder har spist vårt søppel har spilt en avgjørende rolle i domestiseringen av arten. The genomic signature of dog domestication reveals adaptation to a starch-rich diet Our results indicate that novel adaptations allowing the early ancestors of modern dogs to thrive on a diet rich in starch, relative to the carnivorous diet of wolves, constituted a crucial step in the early domestication of dogs. Dogs Adapted to Agriculture As wolves became domesticated, their genes adapted to a starch-rich diet of human leftovers.

Ikke merkelapper akkurat, men små julekort:

Det blir vel litt som sånne sitcom-serier. Seinfeld har for eksempel sagt at ideen bak serien hans er at den skal være så blottet for handling som mulig. Rare situasjoner og hendelser, gjerne sånn at man kjenner igjen sonispersonlighetene, og så cliffhangers som gjerne går i en annen retning enn forfatteren la opp til. Legg til en dose julestemning og en dæsj uhygge så har du sonens julefortelling.

Har bare litt lyst til å svare på denne, og jeg skjønner at det er kjempefrustrerende med den der "du har ikke barn, du aner ikke hva du snakker om" - men det er nesten, merk nesten, sånn. For man kan somregel ikke forestille seg helheten hvordan det er å ha barn, og situasjoner som kommer frem her inne for eksempel, vil jo aldri vise et helhetlig bilde av hverken barn eller foreldre. Ikke dermed sagt at "utenforstående" kan ha gode inspill å komme med, tvert i mot, ofte kan man se seg blind på ting og ikke se gode løsninger selv. Men jeg må inrømme at enkelte kommentarer som dukker opp (ikke nødvendigvis her) fra barnløse virkelig gjenspeiler nettopp det- at de er barnløse og gjerne kun har sporadisk kontakt med nevøer eller nieser - eller gud forby, har lest en bok! Svarer heldigvis ikke sånn da, siden det faktisk ikke er spesielt ok. Men jeg syns ikke det skal stoppe en fra å være med å diskutere! Absolutt ikke, men en litt ydmyk tone kommer man langt selv som barnløs. Jeg var mye mer interessert i å diskutere barneoppdragelse før jeg studerte pedagogikk, og jo mer jeg studerte jo mindre lysten ble jeg på si noe bombastisk og etter noen år med det så var det ikke lenger så interessant fordi det ikke er noen fasiter der heller. Barn er somregel fantastisk robuste, men samtidig vanvittig sårbare. Og ja, det blir veldig personlig, barnet er det kjæreste, helligste, mest fantastiske, man har - klart man ikke vil at andre skal si at man gjør feil. uansett hvor feil man måtte gjøre. Helt klart Nei ! Det må vi få gjort noe med Er somregel der oppe på kveldstid, så har liksom blitt lite med hestene i det siste. Enig! Lillemor kaster faktisk kaninen i sinne. Da er hun frustrert over noe. Og vil hvertfall ikke ha den tilbake før hun er mindre frustrert. Det er hennes måte å uttrykke frustrasjon på - syns det er fint jeg. Der andre barn slår og lugger, så har hun valgt - tataaa! kaninkasting. Tipper det er mange som vil bytte med meg der. hun får alltid kaninen tilbake. Somregel før hun vil, så da ryker den i gulvet/veggen igjen, men så når hun har kommet over det så er den veeeldig god å ha.

Det med å kaste/slippe ting i gulvet er noe alle barn gjør i en periode. Det er faktisk en del av utviklingen. Hva skjer? Hvilken lyd kommer? Det er veldig lurt å bare plukke opp og plukke opp, for de slenger jo ikke leka, koppen eller bamsen i gulvet fordi de ikke vil ha den. De vil gjøre det oppattatt og oppattatt til en eller annen forståelse/ferdighet er på plass. Dette skjer vel omtrent samtidig som det er skrekkelig festlig å gi deg ting. Du skal jo ikke beholde tingen, men gi den like høflig tilbake. Det er like morsomt etter atten ganger på rappen. Ting lager lyd. Ting forsvinner og kommer tilbake. Det er jo ikke for å plage deg. Unger under skolealder har liten forståelse for at andre har noen behov eller følelser i det hele tatt. Det har lite for seg å kjefte og "neie" og jeg er helt med på å strekke strikken langt fordi det er igrunnen bare vi som opplever at de tester oss og utfordrer oss. Barna bare gjør det de er designet for å gjøre. Utforsker verden og utvikler seg selv. Litt lite gjennomtenkt å kaste smokken, men de er jo ikke så opptatt av konsekvensanalyser heller, disse små. Skulle klikkertrent hele bunten!

Nå nærmer det seg med stormskritt Sommerfuglene kommer og går i en helsikkes fart, tror jeg glemmer litt innimellom at han skal bli min helt egne! Min og bare min sin Pepper Oppdretter har vært hos fotograf og Pepper ville ikke samarbeide helt, men ble nå to søte bilder utav det. Tirsdags morgen begynner ferden mot Trondheim, håper værgudene er grei med meg slik at alle ferger er i rute og at vi kommer trygt fram og tilbake Blir en lang kjøretur, men for han her så er det verdt det! (Overnatter i Trondheim og kjører hjem igjen onsdag)

Jeg har tydeligvis ikke født barn og fått de mammahormonene enda, jeg syns det bare høres ut som noen barn er ekstremt gode til å trene foreldrene sine hvis de får dem til å plukke opp smokk og andre ting de kaster 20-30 ganger for å få oppmerksomhet når de har lagt seg .

Syns plexiglass var lurt, jeg De sprinklene er jo ikke godt for noe. Skal finne opp ny babyseng. Plexi med små luftehull over alt. Små nok til at ingenting kan sette seg fast, eller kastes, men store nok til at luften sirkuleres fint! Fåes i fargene, rosa, lilla, turkis og blå. Kom og kjøp Edit: Kommer også som kube, så ingenting kan kastes eller klatres over, heller. Godkjent som flybur for store hunder og små hester!

For meg er det veldig enkelt. Det er meg både likegyldig og irrelevant om de grove overtrampene vi ser er representative eller ikke. Konseptet i seg selv med å la mink og rev leve i små nettingbur hele livet er avskyelig og grov dyremishandling i seg selv. Det alene gjør at jeg ikke fatter hvordan dette kan være lovlig og at noen som helst har samvittighet til å drive med det.

Glemt å poste bilde av mine, så her er de

Her er Koios til Taz, tegnet med kulepenn på A3 https://fbcdn-sphotos-e-a.akamaihd.net/hphotos-ak-xap1/t31.0-8/10837994_10152826317817527_1761324004231288439_o.jpg Ble ganske fornøyd med den Noen belgerfjes, også kulepenn https://scontent-b-ams.xx.fbcdn.net/hphotos-xpa1/t31.0-8/10521450_10152817035892527_8997039106775654645_o.jpg Og til slutt en test med promarkers https://scontent-a-ams.xx.fbcdn.net/hphotos-ash2/t31.0-8/10608372_10152812896237527_6267784356500572801_o.jpg (Poster fra tlf, derfor teite linker )