Leaderboard

En av disse blir mitt lille vidunder, gleder meg så utrolig mye

Har kommet til Norge! Ble 6 måneder på mandag, og er en herlig liten gutt fra Yekaterinburg i Russland. Gjennomført snill og tar verden på strak arm <3

Tilbake til trådens navn, nå skal madammen snakke business. Designvalper, rett og slett. To raser som er like i navnet, men akk så ulike allikevel. Svangerskapet har gått fullstendig uten innblanding av mennesker, valpene ble født på naturlig vis, mor og far valgte hverandre av Kjærlighet, det er ikke mennesker som har funnet Den Perfekte Kombinasjonen. En hyllest til Det Naturlige, rett og slett. Og annonsen for Kjærlighetskullet kan du, om du står litt fast selv, få hjelp av SFX og Sandy til å utforme. Jeg synes du bare skal kline til å ta en grei overpris for valpene, @. Hvis ikke dette kvalifiserte til "Dagens Lola," ja da vet ikke jeg.

Holy cow, for en frontaloffensiv fra dere da. Dette er såååå vanskelig!

Torsdag 11 Desember: Atter en tidlig morgen på Godset og de som dristet seg til å se ut vinduet så bare tåke og mørke. Skogen kunne så vidt skimtes og teltene utenfor var fulle av rim. Solstrålen @Aya spratt ut for å vekke de som lå i teltene og campingvognene. Her snubler hun i rett i spannet til @Snøfrost, hun har med seg 20 hunder og alle har latt seg grave ned i snøen. Hun kaver seg opp igjen og ler sin trillende glade latter, som alle blir i godt humør av, bortsett fra @Line. Hun har ikke helt kommet over at alle erter henne med cougar tendensene hennes. Så hun brøler til Aya at om hun ikke holder kjeft, kommer hun til å dynke henne i gjørmehullet @Siri hadde laget til Jasmine og Willy (Det var jo bare hyggelig med pelsstell). Aya tidde klokelig, men kunne ikke la være å snu seg mot de andre i vinduet og lage grimaser. Inne på hytta knakk alle sammen og gapskrattet. Nå hadde @ og @Benedicte pyntet trappen med lyslykter, nisser og granbar. Så verden så ikke lenger så skummel ut i mørket. @ var i gang med julebaksten, hun er tross alt vant til storhusholdning så dette skulle hun greie så fint atte. Så når smultringkjelen begynte å brenne da var gode råd dyre, for å be om hjelp var fullstendig utelukket. @raksha oppdaget det hele og ville hjelpe, hun fylte en bøtte med vann og helte over gryta, samtidig som @Joachim åpnet ett vindu. Genialt trekk, siden Godset med dette sto i fare for å bli historie. @ ble stående fullstendig rådløs, heldigvis var ikke @Belgerpia det og sa en masse sinte ord, bannet og svertet og det ble mumlet om å røyke sokker og ærlig talt, der hun toget frem og slang over ett lokk. Godset var reddet og det måtte feires, men først måtte dyrene få seg en tur. Det bestemte @torill og hun rasket med seg berner sennene, schæfere, både sorte, hvite, grå og fargede og gikk på tur. Border colliene ble trent av sine eiere og noen var på jordet og gjetet. @Marthe ante ikke helt hva hun skulle trene, lydighet? NRH? RIK? Agility? Det var så mye å ta av og jentene kunne jo det meste. Nei det var på tide å begynne med litt gjeting tenkte hun og marsjet ut på jordet og slapp løs mallene. Mallene hadde det gøy i hvert fall Jentene med polarhunder hadde fått klar beskjed om at det slettes ikke var umulig å trene polarhunder til lydighet så de var godt i gang ved hjelp av skjemaene til @Tabris. Huskiene fant ut at dette gadd de ikke å dro av gårde for å hjelpe mallene med sauejakta. Dagslyset begynte å svinne og det var på tide å pakke sammen utstyr og dyr for å gå inn. Først måtte man rydde litt etter moroa til mallene og polarhundene. «Det var ikke så grusomt at det var godt for noe, for nå ble det fårikål, helt utenfor sesong, men jaggu er det godt!» Sa @Jeanette som egentlig var litt forstyrret av den sene middagen, klokken var tross alt 16. Hun var egentlig mett siden hun hadde sneket til seg litt gigantreker (de er større enn scampi) som var stekt i jolokia-pepper. Det var en anelse sterkt, men det gikk fint. Så sen middag skulle hun takle, bare hun fikk litt vin til. Vin var det ingen mangel på, @Tøfflus var jo der. Alle satte seg ned med ett glass vin etter maten og var enig om at det hadde vært en super dag. Bortsett fra @ida, hun hadde nemlig kranglet med @Margrete og slått opp med henne. Nå ville hun være bestevenner med noen andre. Hun går ut og setter seg på trappa for å røyke litt. Egentlig var Ida redd skogen i mørket, men hun så noen skritt i nysnøen og hun skimtet en skikkelse i det fjerne som hadde på seg gul kjeledress og hodelykt. Ida klarta ikke å styre seg, så hun fulgte etter og det hun fikk se fikk blodet hennes til å fryse til is … Hvor har det egentlig blitt av @Pippin&Symra, @Bølla og @Kangerlussuaq Kaster apportbukken til @

Shock- Hannhund 1. Marvel- Hannhund 2. Bomb- Hannhund 3. Amaze- Hannhund 4 Astonish- Hannhund 5 Surprise- Tispe 1 Miracle- Tispe 2

Da var det min tur! Jeg er så heldig og får en av bebisene i WTF kullet til Lill

Er det rart da Nei, men vi må ikke legge press på noen da, har jo skjedd i en god del tråd tidligere Men Mari er så oppegående og har innsikt, at hun vet nok hva som er best for seg og sin familie uansett hva det gjelder

Vil jo ikke ha egne barn så da må eggstokkene skrike litt etter valper istedet så de ikke skal støve helt ned

Har du eggstokker som skriker etter valper også du. Kanskje du bør få sjekka de hormonene dine litt?

Begge foreldrene er av typen som tåler et trøkk. De er litt omvendt av typiske Collier, da ingen av dem er myke og faller sammen av å bli snakket til, tvert imot Moren er ei tøff dame, som tåler det meste. Hun er veldig flokkhund, og er fantastisk med ungene. Hun har aldri latt ungene gå ut av tomten, og hun er den som har gått rundt ovnene våre mens ungene lærte seg å gå, så ingen noen gang brente seg de første tre ukene vi fikk sophia satt hun konstant våken om natten ved siden av sengen hennes, vi sov jo så da fikk vel hun sitte og våke over den lille greia Hun har lek i seg, men hun er mer seriøs av seg enn Fenris er, hun leker ikke bare for å leke liksom. Faren er skikkelig happy go lucky guy. Om ting ikke går helt som han hadde planlagt overkompanserer det med "Hey, men du elsker meg jo" Han har mye positiv energi, og man blir glad av å være rundt han Han finner alltid på noe, finner seg leker og kaster det rundt og leker hoppegeit om han kjeder seg, eller drar med sophia på å løpe rundt og rundt og rundt alle rommene her inne, han er råflink til det- Han ser på henne, så løper han en runde, så dytter han på henne, så en runde til og som regel da så løper de 50-100 runder rundt og rundt Han og Sophia er sjelevenner som hun kaller det, etter å ha hørt den setningen en gang på barnetv'n De spretter og finner på ting, men når hun er sliten og vil være litt rolig så balanserer han seg etter det, men er skikkelig klegg på henne Han sover med henne i sengen om natten, han passer nemlig på for spøkelser.

Nå er to julegaver til ferdigstilt og pakket inn! En sinnasaugenser til niesen min: Og en eskimogenser til lillesøster: Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg kjenner at jeg blir ganske frustrert over argumentasjonsteknikken som brukes her. At kyllinger og griser har det verre gjør ikke pelsdyroppdrett noe bedre. Det er fullstendig uforståelig for meg at du 1) bagatelliserer forholdene som er vist, 2) forsøker å vinkle diskusjonen over på andre produksjonsdyr, og 3) ikke ser viktigheten av å ta debatten mens debatten faktisk er i gang. Dette handler ikke om hvem vi har grunn til å rope høyest om, men om hvem vi roper høyt om akkurat nå. Eller rettere sagt, hvem mediene har bestemt at vi skal rope høyest over akkurat nå, for jeg innser at jeg som enkeltperson ikke har all verdens innflytelse på hvilke saker som er aktuelle til enhver tid. Kylling- og svineprodusenter har også opplevd et stort press den siste tiden, og jeg vil tro at trykket ikke blir noe mindre at debatter som pelsdyrdebatten. Det er tydelig at mange forbrukerne blir mer og mer bevisste på både matsikkerhet og dyrevelferd i landbruket som følge av debatten, og noe som igjen fører til debatt i samfunnet. Dette er noe alle bør være glade for, også bøndene, siden det øker forbrukernes ønske om å betale mer for kvalitet, som igjen kan bety økt lønnsomhet for produksjonsdyr som behandles bra. Men altså, akkurat nå diskuterer vi pelsdyr, og det er ingenting i veien for å diskutere dem uten å føle at vi må ta med alle de som etter sigende har det verre. Og uavhengig av de grusomme detaljene og holdningene som ble vist i dokumentaren, så er det på sin plass å ta en skikkelig gjennomgang av pelsdyrnæringen; både for å sørge for at dyrenes velferd er sikret (og da mener jeg virkelig velferd - altså velferd utover å få nok mat (eller en grå velling) og å slippe å leve og dø med smerte), og for å unngå at reglene brytes og dyrene lider unødig.

Pappan og mammaen til valpene er særdeles barnevennlige

Først så var jeg ganske sikker på at hun ikke var drektig, men siste uken har jeg blitt ganske sikker på at hun var det. I helgen forsøkte jeg meg på å palpere og se om jeg kjente noe og var ganske sikker på at jeg fant tre små valpeklumper inni der. Likevel, siden jeg har et par som har ventet VELDIG lenge, så ville jeg gjerne kunne bekrefte/avkrefte drektighet og vi tok ultralyd i dag. Veterinæren klarte å fange tre klumper i bildet samtidig. Vi fant helt sikkert tre, men det kunne også hende at det er en fjerde inni der. Nå kan Januar bare komme! Vi gleder oss!

For å skape litt blest rundt dilemmaet og mangelen på logikk som det tross alt er at du ikke får registrert de ville jeg om jeg var deg skrevet et innlegg til collieklubben/bladet. Ville fortalt historien her illustrert med bilder. Vil kanskje skape debatt som jeg tror er viktig.

Hei. Jeg er helt ny her og ny som hundeeier, er ikke helt riktig da, men føles slik siden det er mange år siden sist jeg hadde hund. Siden jeg er oppvokst med Border Collie ble det et naturlig valg, jeg er også veldig aktiv med fjellturer og ønsket en turkamerat som ikke blir så fort sliten. Jeg er 49 år og bor i Bergen. Siden det er fryktelig lenge siden jeg hadde en valp i huset mottas råd og tips for hvordan jeg får en lykkelig valp med stor takk :-)

Oh jul med din glede! En vaske-ekte sporhund kom oss til unnsetning i dag! Dere kan tro det ble glede i leiren da det var @jaktlykke og Amigo som stillte seg klar til dysst til dagens ekspedisjon over Kjuttavika. Altså- med en jaktbikkje der mor til og med har egen jaktbok, og med en tittelrekke som bevis på hans prestasjoner. Dette kunne ikke gå galt! Alt startet på skinner. Eller rettere sagt med årer. Vel over dammen hoppet både Jaktlykke sjøl og Amigo galant ut av båten. Det varte ikke lenge før Jaktlykke lukten av... gull? Nei... Bjørn! Og mye annen vilt. Hun sitret av spenning og ville gjerne ut og studere dyra, det kunne jo hende hun traff noen ville eksemplarer på tur med bikkje og børse i skauen, og da er det jo greit å vite hvordan de ser ut. Her ble jeg litt engstelig. Jeg har da ingen erfaring med hverken spor-bikkjer eller sporing. Heldigvis hadde Jaktlykke fått følge av @ , og HHC hadde jo løpt venstre-svinger med Amigo ved flere anledninger. Dette kunne da ikke være stort vanskeligere insisterte Jaktlykke og overleverte en forvirret bikkje til HHC i det hun travet ivrig avgårde med stjerner i øya mens hun sniffet som en sporhund i været. Kanskje vi hadde fått feil hund... øh... menneske? Vel vel, vi fikk gjøre det beste ut av det. Amigo stirret lengselsfullt etter mamman sin, men ble lydig med det lille følget vårt, dog med øynene konstant rettet mot det stedet mamman hans hadde humpet avgårde. Inne på smokkariet støtte vi på et nytt problem. Hvordan skulle vi få store Amigo ned den lille sjakten? Det virket som en umulig oppgave. @synikken - som fortsatt var med (man kan jo ikke gå glipp av et spennende eventyr!) foreslo at vi skulle bruke en vinkelsliper hun naturlig nok hadde i den råååsa vesken sin til å slipe opp gitteret. I mangel på bedre ideer satte vi igang arbeidet. Ikke før var den første gitter-stangen skåret over før HHC plutselig forsvant vertikalt ut av rommet- på slep etter Amigo, som fortsatt hadde hatt øynene i den retningen mamman hans forsvant. Omtrent i den retningen kom nå en haug flamingoer på villspor løpende. De hadde visst blitt skremt opp av Jaktlykkes ivrige ferd igjennom parken. Jaktlykke hadde dessverre en liten defekt i lukteorganet, også kallt en forkjølelse, og trodde hun løp inn til "nordisk villmark" mens hun i realiteten hadde spradet rett inn til Flamingo-parken og i farten ødelagt gjerdet. Amigo var en smule i stuss på om han skulle jage flamingoer eller finne mamman sin, men endte til slutt opp med å jage de flamingoene han fant i retning mamman sin, med hele vår lille flokk å slep. Det var et svare kaos med flamingoer overalt, og etter en hektisk løpetur med mye banning og lavmælt hyling iblandet noen frydefulle gjensynsbjeff klarte vi å komme oss ombord i Yodelbåten tilbake til Noas Ark, mens flamingoene fortsatt regjerte fritt i parken. Tips til en plan 3 er hjertlig velkommen. Håper ingen oppdager at det har vært uønskede gjester i parken i natt!

Jeg blir å ta halvparten av normal valpepris, har funnet ut jeg synes det er ok med meg selv.

Ozu ligger på et fat med eple i munnen oppå et juledekket bord

Også er de jo litt fine også.

Det er MANGE grunner til å ikke holde seg unna! Alle barn fortjener en labb å holde i om natta.. Noen å dele med. . Noen å gi morgenkos.. Noen som også hater mamma Noen å lese for. . Noen som passer på når man er syk... Sorry spamen, men barn + hund er fantastisk! De kan ha så mye glede av hverandre!

Hei Nemi er en welsh springer spaniel f. 15.06.13. Vi holder til utenfor Bergen Vi trener ikke aktivt med noe, men trener litt spor/søk for moro skyld, og vurderer å begynne med smeller eller agility, hvis matmor vinner i lotto og kan gå kurs Så: litt bilder av frøkna Tror dette er tatt samme dagen jeg hentet henne Dagen etter jeg fikk henne. Ikke mye lengting etter mor og stressing her nei I kjent stil på tur Og til slutt, litt godbitsøk på en bilhenger. Var visst ikke skummelt i det hele tatt Håper dere liker bildene

Tenkte jeg kunne oppdatere her i tråden om hvordan det gikk, i tilfelle andre står i samme situasjon eller tråden av en eller annen grunn skulle bli søkt opp Vi begynte med Pro Plan Sensitive + vom og hundemat valpefôr (2 kg). Han fikk 50gr vom + tørt morgen og tørt kveld. Da valpefôret var tomt kjøpte jeg med laks som han går på nå, nå får han 100gr vom + tørt morgen og tørt kveld. Det tok ikke mange ukene før han ble i veldig fin i kroppen igjen I tillegg har han mindre avføring med "bedre" konsistens, samt at jeg synes han røyter mindre.

Jeg og S har gått igjennom navna, og hun tror Ashtonish heter Bæsjing Hører ikke forskjell,..

Hehe! Altså, de er langt ifra perfekte liksom. Men de er perfekte for meg og vår familie, så er sikkert derfor det blir "fremstilt" sånn. Men jeg pleier å si til folk som vurderer at det beste er jo å møte rasen, folk beskriver den jo ut ifra sine egne ønsker og hvordan hunden innfrir til den, så det kan jo aldri bli objektivt. Du aner ikke hvor glad jeg blir av tanken på at en av disse små skal få vokse opp bo hos DEG!

vanskelig?

Sånn nå før jul så kan du jo hente tema fra en julefilm f.eks.? Så kan det bli opp til deg om kulltema blir Miracle on 34th Street eller A Nightmare Before Christmas.

Greit!

18.000 er vel grei pris det :lol: Søren altså, Lyra burde jo strengt tatt hatt seg med en doodle. (Bare tuller altså, om noen ikke skjønte det!)

Hvis du vil ha en gjennomlesing og innspill på spissing av argumenter, så kan du gjerne sende meg teksten på mail.

Vann på smult... god hun har tiltro til meg... !! Bra BP var der for å redde godset, dette kunne gått skikkelig ille

Jeg digger de lakoniske betraktningene til Margrete. De er liksom litt frekke, men ikke frekke nok til at en kan gjøre annet enn å fnise.

For å ta det positive først. Takk for at dere sendte litt hjelp. @Synikken har vært meget hjelpsom. Så til det negative: Sporhund sa jeg. Sporhund! Ikke en MOPS! VI får ta til takke med hjelpen vi får. Strategien var den samme som i går. I robåt inn til Kjuttavika, og inn til Sabeltanns rike. Basenjiene gadd ikke å være med en gang. De stirret bare dumt på meg når jeg spurte og sukket tungt med et megetsigende blikk. Kiri til @Synnikken var ivrig og ville gjerne finne smokker. Optimistiske la vi derfor i vei inn i Sabeltanns smokkekammer. Praktisk nok var mopse-frøken liten nok til å gli ned smokke-trakten, og gryntet høyt av glede i møte med alle smokkene. Hun virket målrettet og siktet rett inn på en råååsa smokk (er hun miljøskadet tro?). Vi heiste henne ut igjen ved hjelp av @Belgerpia ´s hjemmelagde hunde-heiser (takk for den!), og smokken var mirakuløst nok trygt plassert i kjeften. Så problemfritt var det dog ikke. Kjøteren ville ikke gi slipp på smokken, og la på sprang med både Minyodel, Mikroyodel, Yodelmannen, Yodel og Synikken i hælene. Det bar strake vegen til sørlandshallen ( antar hun surmuler fordi Synikken aldri har tatt henne med på utstilling her?). I det hun har ført hele flokken vel fram til lokalet for NKKs Kristiansandsutstillinger mister hun brått interessen for smokken og svinser rundt på jakt etter noen å kose-mose. Smokken blir høytidelig reddet og overrukket Mikro, men akk. Det er ikke rett smokk . Det begynner å haste. Første termin er om to dager, og smokken er ikke lokalisert. Jeg søker derfor fortsatt en veldressert sporhund som både kan spore opp RIKTIG smokk OG avlevere den. Vi fikk iallefall feiret Synikkens bursdag ensomme og alene i Sørlandshallen med julebrus og noen fyllte sjokolade-egg fra påsken(de i lilla kartong vet dere). Hipp hipp!

Jeg forstår ikke hvorfor du tror det blir konsekvensen? Det minner meg veldig om argumentene mot klikkertrening Jeg vokste som sagt opp med å måtte jobbe for ukepenger og det du skisserer her er milevis fra virkeligheten. Vi hadde MANGE plikter vi ikke fikk betalt for. Vi vokste jo opp før sfo og hadde begge foreldrene i arbeid. Vi passet lillesøster etter skolen ( frem til foreldre kom hjem), lufte bikka , måtte holde 2 etasje ( som var vår etasje) ryddig og rent, vi måtte selvfølgelig gjøre lekser etc etc. Men for å få ukepenger måtte vi gjøre oppgaver utover det. Vi lagde feks ofte middag ( mamma jobbet skift), tok oss av klesvask etc. Og jeg tror faktisk aldri noen av oss spurte hvor mye vi fikk hvis vi ble bedt om å gå ut med søpla... I dag har A - som vanlig - lagt klærne sine på vask, ryddet opp etter frokosten sin, selvfølgelig kledd av og på seg selv, hjulpet til på butikken ( han har ansvaret for å legge varene på båndet, rydde vekk vogna, og han hjelper å pakke det i poser ), raspet gulrøtter til middagen, hjulpet å dekke på. Etter middag ryddet han vekk alt og fikk en femmer for det. Han har enda ikke vurdert å spørre om å få penger for å kle på seg liksom, og hadde han gjort det så hadde jeg informert han elegant om at det kunne han bare drite i. Barn er stort sett ikke sååå vanskelig å oppdra at alt må være enten eller.. Jeg får lønn på jobb, det betyr ikke at jeg aldri gidder å gjøre en dritt uten å få betalt sånn ellers i livet.

Er man dronning Elsa, så ER man dronning Elsa! Santo har jo alltid vært skeptisk til fremmede barn. Han liker E, og finner seg i alt, men oppsøker henne sjeldent med mindre hun har mat i hånden. Den siste uken har han sovet i sengen hennes alle de nettene han har vært her hjemme. Når hun har en hund på rommet sitt kan vi lukke døren, og han har ikke lagd en eneste lyd, men ligget rolig hele natten

Jeg lo godt av at Huskyene dro og hjalp Mallene med sauene, gjett om det hadde skjedd i virkeligheten! (er en grunn til at de alltid er i bånd) Tabris har sånn ellers rett da, det går å trene de til LP, man må bare holde sau langt unna og jobbe litt mer for resultatene ;-) Synes dagens luke var veldig bra på andre punkter også Moro med smokkemysteriet som går i denne tråden også.

Cards against humanity hvis dere er flere...og litt mørke humormessig

Fordi det bare er en her. Og han har ikke hår. <----------

Nemlig, jeg SKAL søke, men utifra styrets innstilling til tidligere saker, og uttalelser om lignende saker og "sverige metoden" så bør jeg innstille meg på at det ikke går igjennom og planlegge ut ifra det.

Da blir det siste Hobbit på oss i dag.

Jul: -Ozu sitter ved bordet, ikledd pensløyfa, julemiddagen/desserten er pent pådekket foran ham -Ozu sitter/ligger i sofaen, dandér puter og teppe litt sånn hipster-interiør, og koser seg med en kopp gløgg og en god bok -Ozu sitter oppi striesekken med alle julegavene i, og kikker ut/Ozu står på to og kikker nysgjerrig oppi sekken -Ozu foran juletreet, ved ham ligger et kjøttbein med sløyfe rundt -Kjøp en slik minihatt med spenne, den blir jo perfekt størrelse på Ozu! Også er den liksom "morsom påkledning" uten å bli for harry jeg kjøpte vel min på glitter for to år siden, 20kr Nyttår: -Ozu holder et stjerneskudd, rediger inn sparkles -Ozu tilbakelent i badekar fylt med roseblader, et glass champagne på kanten -Ozu, ikledd svart sløyfe, i liten limousin. Evt med to lekre tisper rundt ham -Ozu, døddrukken i senga morgenen 1. Jan. Han har sovnet i omfavnelse med en tom flaske ouzo Sent from my LG-P990 using Tapatalk 2

Ble litt sånn halvveis inspirert til å skrive litt om akitaen etter å ha sett "en tråd om ulike raser fra eiers erfaring og synspunk" og forslagene i den om å legge det inn i raseleksikonet. Så det blir jo da min erfaring, som er veldig kort: Jeg fikk min første akita ca. en måned etter forrige post i denne tråden, men synspunker har jeg mange av. Meredith Brooks (Takk, SEC <3 ) fanga essensen av hunden min i en sang (sånn bortsett fra at han er hannkjønn..): I'm a bitch, I'm a lover, I'm a child, I'm a mother I'm a sinner, I'm a saint, I do not feel ashamed I'm your hell, I'm your dream, I'm nothing in between You know you wouldn't want it any other way Jeg som er vant med en halvautistisk shiba synes at akita er kosehund over alle kosehunder. Han elsker å sitte på fanget, vil lene seg inntil deg som en kattepus om du står og koser med han, og om du setter deg helt ned på gulvet og strekker ut armene så kommer han løpende for en klem. De fleste akitaer jeg har møtt har vært glade i kos. De er også kjent for å være veldig "mouthy", om det ikke er en leke å grabbe tak i når jeg kommer inn døra så tar han gjerne med seg en sko, en sokk, en bh eller hva enn han måtte få tak i på seiersrunde rundt i stua. Noe som er ganske greit for om han ikke har noe i munnen så er det armen min han må dra rundt på, eller shibaen (som ikke synes akkurat det er så kult). Min er nå i en alder av to år helt utrulig valpete i oppførselen. Han spretter rundt som en elgkalv, løpe fint går an.. helt til vi kommer i en utstillingsring, av og til må vi ta noen krumspring på tur også. Han har kommet seg ut av to forskjellige halsbånd som har vært så stramme at jeg knapt har fått en finger inn og løpt rundt på veiene i Budapest med en fortvilt matmor som prøver å stoppe biler fra å kjøre på han. Nå kjører vi dobbelt halsbånd, et vanlig og en strup som jeg kan grabbe tak i om jeg ser han begynner å tulle. Hvor fort de blir voksne i hodet sitt varier nok en del fra hund til hund.. far hans er enda ikke voksen i en alder av 12 år, så vi får se hvordan det blir. Han bestemmer seg veldig fort for om han liker eller ikke liker andre hunder og av den grunn tør jeg ikke ha han løs. Om han ikke liker noen så er det ikke noen mellomting, men "rett på". Heldigvis er han ganske tydelig på hva han mener. Valper er dritkule synes han og leker veldig fint med bl.a. dachsen til naboen. Dette er noe det er viktig å vite om man er interessert i akita, de går ofte ikke sammen med så veldig mange andre hunder. Det har nok litt med intimsoner også å gjøre, på D4A nå stod Tanuki på bordet på standen til og fra i tre dager mens masse hunder passerte og det gikk helt greit for da var det ingen som fikk stikke nesa i rumpa hans. Han er STERK! Om han får bygget opp momentum har jeg ikke sjans til å holde han igjen (å tråkke på langline idet den suser forbi er IKKE lurt), men det er veldig sjeldent det er behov for å holde han igjen.. har jeg en lekker godbit i hånda har jeg full oppmerksomhet - i motsetning til shibaen. Jeg ville kanskje ikke kalt han sta, men han setter seg fort på bakbeina, sånn helt bokstavelig talt, om det er ting han ikke vil. Om han skjønner at vi er på vei hjem fra tur f.eks er det gjerne plump ned i bakken og da må han ha litt kos og klem før vi kan gå videre. Om det er noe ukjent så kommer han med "boff, boff". F.eks så har vi en takterrasse på bygget jeg bor i som det ofte går folk på og det synes han er helt greit. Plutselig her en dag var det en arbeider på taket som gikk utenfor rekkverket for å sjekke noe, HAN måtte boffes på. Han slutter med lyden når jeg har vært å sjekka ut hva det er og har sagt at det er greit. Veldig greit. Vet om flere akitaer som er flinke å passe på området sitt, men forskjellig hvor mye de boffer Det kuleste i hele verden er når vi jakter byduer. Da går han inn i snikende-tiger modus og går fra solid til flytende og smyger seg langs husveggen. Han legger seg ned når han nesten er innenfor sprangrekkevidde og venter på at jeg skal si "JAH", da hopper han fram og skremmer livsjiten ut av duene (vel egentlig ikke for de har jo oppdaget oss for et kvartal siden allerede). Så stolt! Det er vel egentlig min erfaring. Så kort oppsummert: (min) akita er happy-go-lucky, sta, frekk, duejeger, selektiv på hvilke hunder han liker, glad i mennesker, rolig innendørs, propell ute, søt, valpete, rar, oppmerksom, tøff. (Foto: Anette Høgvoll)

Bare å komme andre helgen i februar det, kan få han levert opp også :Lol: Selvsagt har de det, sterke på beina er de(ikke noe kravling!), legger enormt på seg og alle ser dritfine ut i kroppen. Selvsagt :Lol:

GAAAH! Hva er det med han lille fjotten her da?? Fytti fleisen for en fjong liten fyr. Jeg kan aldri gå inn på denne tråden igjen. Det er SÅ mange grunner til at jeg må holde meg unna. Men... Se da!

Jeg synes allikevel det høres helt horribelt ut. 3 kvadrat på tre rever Pokker heller, kaninene mine på 1 kilo har større bur, og de har også selvsagt tilgang på luftegård hver dag, samt aktivisering. 1,5 x 1,5 meter er for lite for en kanin, men man kan godt pakke to rever inn der? Huff Pelsproduksjon i industriell skala får man aldri dyrevelferdsmessig bra, og skal det i tillegg lønne seg så sier det seg selv at det er umulig. Pelsproduksjon er en luksus som den moderne verden virkelig burde holde seg for god til å godta. Og ja, det er lov å ha både en og to og fem tanker i hodet samtidig. Selv om burhøns og juleribba har det ille, så er det ikke dermed sagt at vi skal drite i pelsdyra. Jeg gjør så godt jeg kan for å unngå lidelse på matbordet, jeg kjøper hjemmeslaktet gris som har gått ute hele livet i store innhegninger, og som har kost seg med å rote i skog og mark. Jeg erstatter det meste av kyllingkjøttet med selvavlet og selvslaktet kanin. Da vet jeg at maten min har hatt et godt liv og en rask og god død, uten frykt, stress og lidelse.

Og to av mine favorittbilder Just love herding. Når belgerene er i full konsentrasjon så kan man legge linjalen på ryggen dems. Ei venninne fikk tatt knallbilde av Frost i full fokus.

Nå filmet han vel kontinuerlig da han var der? Så ergo er ikke 6 døgn med film så "mye". 144 timer/7,5 = ca 19 arbeidsdager, dvs nesten fire arbeidsuker. Mye av det er sannsynligvis utenomprat og ikke nødvendigvis relatert til pelsdyrsaken. Dokumentaren hadde selvfølgelig blitt kjempespennende om halvparten av dem besto om prat om Petter Northug, pene damer, dagens nyheter osv... For min del spiller det ingen rolle hvor mange timer som er dokumentert - det vi ser er uansett helt uakseptabelt, og bryter med Dyrevelferdsloven så det synger.

Jeg fatter ikke at noen kan sitte og forsvare noe slikt som dette...

Onsdag 10. desember Det grydde av dag over Grønsvebakken den tiende dagen i desember. @JeanetteH strakte på seg, smattet litt og mumlet med litt mørk, knurrende stemme: «Åååååhhrrrrr, det var deilig å få sove ei hel natt igjen nå som månen ikke er full lenger». Hun klødde seg litt på hårene som hadde vokst ut på kinnene de siste dagene, og lurte på om hun kanskje begynte å få tannverk? Det klødde nemlig litt i tennene… I gyngestolen i hjørnet satt @Tabris og gynget og så IKKE ut til å ha sovet stort. Det hadde hun heller ikke, for etter rotet i går, der tre av sonisene manglet og det egentlig bare hersket fullstendig kaos, hadde hun sittet oppe hele natta med regneark og tegneark og laget intrikate systemer for hvordan man skulle holde orden gjennom hele jula. Det var jo ikke mulig å la folk bare flyte rundt uten orden og struktur, så nå var det laget sjekklister med avkryssingsbokser slik at det var mulig å se hvem som hadde gjort hva, hvorfor og hvordan. Ikke minst var det bokser for å fylle ut hvordan man skulle gå videre med oppgaven, muligheter til å legge inn masse variabler – et genialt system ifølge henne selv. Hun hadde til og med tenkt å holde kurs for resten av sonisene litt senere på dagen slik at alle kunne lære seg systemet. Nå var hun jo godkjent instruktør også, så dette skulle gå fint! @JeanetteH kom seg opp i en faderlig fart da hun brått husket på at hun, @SFX og @AnetteN hadde avtalt å både trene hunder og gå tur i dag. Hun fant @AnetteN sovende under et bord i stua… «Det var da merkelig?» tenkte Jeanette, «for hun bruker da vitterlig ikke å drikke seg snydens? Hun drikker jo strengt tatt ikke i det hele tatt?». Hun klødde litt på «skjeggstubbene» igjen, og merket at hun fikk hår i fingrene. «Skitt», tenkte hun, «nå røyter jeg av til juleutstillingen i Letohallen… Hun merket ikke at noen snek seg opp bak henne, men skvatt himmelhøyt da @Nymeria prikket henne på ryggen og pekte på noen ledningsstumper som stakk ut fra hodet til AnetteN. «F_ck», sa JeanetteH – hun har glemt å koble seg til laderen. Da er det vel ikke noe vits i å forsøke å vekke henne riktig ennå», sa hun og fant en stikkontakt og koblet AnetteH til laderen. «Kan du ikke heller bli med meg og trene litt yoga nå mens AnetteN lades opp?» sa Nymeria og pekte på to yogamatter hun hadde hatt med seg oppover. Det syntes JeanetteH var en utmerket idé sånn tidlig på morgenkvisten. Det var kanskje litt vel optimistisk å tro at de andre to hadde tenkt å stå opp kl 6 på morgenen for å bli med på tur. Litt utpå formiddagen kom @Cavalierflat bort til Siri og lurte på hvorfor badet var stengt? Hun hadde nemlig kommet borti noe som luktet helt ekkelt. Hun lurte på om det kunne være analkjertellukt og ville gjerne ta seg en dusj, men det gikk jo ikke når badet var lukket og låst. «Nei», sa Siri, «badet skulle da være åpent for alle, det? Hele tida?» «Nå har det vært låst i over en time faktisk», sa Cavalierflat, «så jeg begynner å bli nesten litt desperat her jeg går rundt og stinker». De gikk bort til badedøra og tok i den. Nei, fortsatt låst, men innenfor hørte de noe som romsterte veldig, og så hørte de at dusjen stod på. «Er det noen der?», ropte Siri og tok i døra. Ikke noe svar, men etter litt hørte de vagt noen som sang der inne. Cavalierflat og Siri så på hverandre. Det kom en arie ut gjennom døra, en arie klar som klokkeklang! «Noen synger i dusjen», utbrøt Cavalierflat. De vinket på flere slik at de kunne komme og høre på den vakre sangen. Flere av tilhørerne begynte å rope: HVEM ER DET? HVEM ER DET? HVEM ER DET? Etter litt tok sangen slutt, og brått stakk et hode ut døra… « @TonjeM? Er det DU som synger så vakkert?» utbrøt @Margrete og @Line i kor. Beskjemmet måtte TonjeM innrømme at ja, hun hadde visst slike skjulte talenter som dukket opp etter å ha bodd flere måneder i brakke uten skikkelig dusj og do. Alle klappet spontant for den dyktige sangeren, og det ble hvisket litt om at hun burde utgi plate og synge i Royal Albert Hall. «Apropos sang», sa Tabris – «hvem i all verden er det som står ute på jordet og GAULER «… engler daler ned i skjul»? «Åååå», sa @raksha, det er bare @Kangerlussuaq som leker seg med et radiostyrt helikopter som hun fant stuet bort innerst i et skap på loftet!» Kangerlussuaq hoppet rundt borte på jordet og fulgte med på helikopteret som hun med største selvfølgelighet fikk til å gjøre både looper og andre halsbrekkende stunts i lufta. På den andre siden av huset lusket det en skikkelse rundt med lupe, rutete lue og rutete kappe rundt skuldrene – og en pipe i kjeften… Det var ikke så lett å se hva denne skikkelsen drev med, men den lignet da usedvanlig mye på Sherlock Holmes? Skikkelsen snuste på huset, skrapet litt på malingen, gikk noen skritt tilbake og kikket på vinduene i andre etasje, dro fram en tommestokk og målte avstanden mellom vinduene i første etasje. Sonisene stod som noen spørsmålstegn og kikket på dette vesenet som lusket rundt. Brått rettet vedkommende seg opp og tok av seg lua. « @Ingvild » nesten ropte sonisene, «hva søren DRIVER du med?» Ingvild tok pipa ut av kjeften og satte opp en mine som om de andre måtte være ganske kørka. «Herregud da folkens», jeg øver meg da bare til jeg skal til Skottland å studere? Er det ikke sånn man studerer da?», sa hun og rødmet litt og lurte litt på om hun kanskje hadde misforstått hva ordet «studere» betydde… Mens alt dette foregikk, hadde kroppen under bordet begynt å få litt farge i kinnene og kunne så vidt røre litt på seg. «ÅÅååååå, hodet mitt», sa AnetteN og tok seg til hodet. «Hodepinen fra Helv…» tenkte hun mens hun famlet etter noe på hodet. Hun kjente seg stadig sterkere, men noe var galt. Noe var veldig galt… Hun kjente etter bak øret, og fant luka til minnekortet og tok det ut. Hun kikket forskrekket på minnekortet. «Det var da IKKE dette kortet som skulle stå i hodet? Dette minnekortet er jo nylig formatert og inneholder… ehhhh… INGENTING?» Hun kjente hvordan enkelte ting var helt borte fra hukommelsen… Hva skjedde egentlig i går kveld? @ida og @Bølla stod forskrekket i døråpningen og kikket på AnetteN som virket helt utafor. «Hva er det som skjer» tenkte de begge og kikket på hverandre. «Har hun fått virus eller noe?» AnetteN bablet noe om Pi og Talli, Lani og Blaze, men det var umulig å forstå hva hun egentlig mente. «Vi kan ikke bare la henne ligge her», sa de – og gikk bort til henne og stablet henne på beina. «Hun må i hvert fall få seg litt mat – men pass på at det er glutenfritt», sa Ida og viste tilsynelatende stor omsorg for AnetteN. Men VAR hun egentlig så omsorgsfull som hun ønsket å framstå som? VAR hun egentlig hele sonens mormor – eller var hun egentlig en ulv i fåreklær? Ida kikket bort på AnetteN og Bølla med et blikk som var vanskelig å tolke…. Uvitende om alt som skjedde utenfor og i stua stod @madam mim og vasket opp alle glass, kopper, fat mm fra i går. «Dette var litt av en oppvask» tenkte hun, mens hun stod og koste seg med Zalo, oppvaskbørste og gummihansker. «Oppvaskmaskin er for pyser» sa hun til seg selv og gjøv løs på den digre kjelen med fastbrent grøt i bunnen. Plutselig hørtes et voldsomt leven fra gårdsplassen! Alle sonisene som var inne styrtet til vinduene for å se hva som foregikk, og de andre som var ute kom også løpende til. Der marsjerte @Tabris og @Trillian rundt på gårdsplassen og slo kasserollelokk sammen og ropte i kor: TID FOR KURS, TID FOR KURS! De hadde slått seg sammen og skulle arrangere BÅDE organisasjonskurs etter Tabris’ oppsett og et SMELLER-kurs som Trillian hadde god greie på. Mange av sonisene syntes dette var glimrende aktiviteter sånn på en tirsdags ettermiddag og styrtet til, nysgjerrige og vitebegjærlige. Ingen så de tre skikkelsene som snek seg unna og forsvant bak uthuset…. Ikke så noen at de dro en diger sekk med seg heller, men merkene i bakken viste at noe stort og tungt var blitt trukket bortover bakken. Noe stort og tungt som avsatte røde spor... Stafettpinnen – eller apportbukken – sendes videre til @Margrete !