Leaderboard

Hei, jeg heter Siri og jeg er et slips.... .

Tusen takk for alle kommentarer *advarer mot skryteinnlegg* Mari er blitt åtte dager gammel og hun er fortsatt like enkel å ha med å gjøre; spiser ca hver 3. time gjennom hele døgnet og sover og tisser og bæsjer resten av tiden. Også ligger hun endel våken og bare titter på oss og rundt omkring Hun har gjerne en periode på kvelden hvor hun er litt vanskeligere å få mett og fornøyd, men skal ikke klage Idag har hun fått seg et bad og det syntes hun var helt fantastisk, søte jenta Idag har også helsesøster vært her på hjemmebesøk og hun var veldig fornøyd. Annet enn at bakhodet var litt skeivt fordi hun har en favorittside å ligge med hodet så var alt tipp topp. Jeg er superfornøyd med veiingen. Ved fødsel var hun 3444g, ved hjemreise fra sykehuset tre dager gammel veide hun 3350g mens hun nå fem dager senere veier 3615g

Vi gleder oss veldig til snø og vinter! Har en helt ny Björkis slede stående i garasjen som vi er litt utålmodige etter å prøve .. Så det gjør ingenting om vi år en meter eller tre med snø nå På bildet her har vi vanningspause

Nå har vårt 400l saltvannskar stått i over ett år, og det begynner å ligne på noe! Fått en del fine koraller, og fisk. Mangler bare en Klovnefisk til og en pussefisk. Ellers så har vi en Yellowtang To Gobier En klovne fisk, snart to! og en Bladfisk! Og her er da et dårlig mobil bilde av karet.... Skal få tatt noen sikkelige bilder en dag. Kjøpte to nye koraller i går som ikke er med på bildet :-)

Vi meldte oss på valpekurs rett etter du postet Helianthus! Takk for gode råd!

Politiet har nå blitt involvert og funnet mannen. Han har fått en advarsel og 12 timer på seg til å fjerne lappene. I følge ham er det skremselspropaganda, det ligger ingen feller i Sørmarka. Galskap, uansett. Bra politiet tok det alvorlig.

Puddifoot's Neville Longbottom er ein miniature bull terrier hannhund født den 6/7-14 i Finland hjå kennel puddifoot. Han er etter Fi Ee Lv Ch Axtom Terra Ms Betty Boop "Myrtti" & Multi Ch C.I.B SEW-12 SEWJ-12 SEW-13 Chill Out's Mont Blanc "Kalle". Eg overnatta i Helsinki i 3 netter, og besøkte oppdretter kvar dag? Veldig kjekt å bli bedre kjent kvalpen min, oppdretterne, og øvrige dyr ? Han er ein herlig liten krabat, legger ved noen bilder

Var det flere her som var på Kingsland Oslo Horse Show i helgen som var? Jeg var der og hadde en KNALL helg! Selv om jeg syntes at markedet var litt daft, så var showene kjempe bra! Gode plasser hadde vi også! Ponni Galoppen! Nyyyydelige Valegro

Tusen takk for alle svar setter stor pris på det. Når en er stresset og rådvill er det god hjelp i forum. Tusen takk. Jeg skal tenke over alle innspillene deres og se hva jeg får til

Hihi Se her da, koser seg hos bestemor

Khal er kjempe sliten etter i dag! Selvbeherskelse er SÅÅÅ vanskelig! Han orket nesten ikke å gå fra bilen og inn en gang! Synd med været i dag da "/ Men var veldig hyggelig! Kjekt å treffe deg igjen @Lica etter såå mange år! ^^

.edddzxr_;,;4 34...4x ,Zinc r. , the. rrřr x4ød z,. De.,., d

Mine hunder hadde i alle fall gitt blanke i om de hadde fått seg en tur på ryggen, det har de fint gjort på egenhånd, uten at de trekker noe mindre etterpå. Spørs sikkert litt på mentaliteten hos hunden. Jeg hater å trene på at de skal gå pent, og ergo har jeg ikke hunder som går spesielt pent i bånd. Normalt går de uansett i sele, festet i magebelte, og da får de lov til å dra. Evt kan de gå fot, og i tillegg har jeg en "være her"-kommando som betyr "hold dere hos meg". Burde sikkert trent mer på det, men har ikke noe særlig motivasjon.

Hadde vært morro med en liten samling for tur og trekkøving innimellom da?^^ Sånn egentlig Vi har vært ganske dårlige på det i sommer, men jeg skal begynne med dekktrekk og kjettingtrekk nå som det er kjøligere igjen. Kickbiken har jeg vært ganske lat med,jeg må få fyllt på luft i dekkene... *kremt*

Som hemmelig superfan av denne tråden får jeg vel titte frem og kommentere! Mynder er min absolutte favorittgruppe med hunder, og greyhounden spesielt kapret hjertet mitt for noen år siden. En dag SKAL jeg ha en greyhound! Første gangen jeg fikk se greyhound på ekte var på den dyremessen som var på Telenor Arena nå i høst. Det var to svarte og hvite gutter. Skjønner godt at eieren så rart på meg da jeg kastet meg ned på kne foran hundene hennes og spurte om jeg kunne få kosemose.

Nå har det skjedd ting. Etter at jeg ringte oppdretter i Norge å pratet litt med henne viste det seg at hun var veldig usikker på hva som kom ut av kullet. Moren til det kullet er alt for lita og har for lite pels osv. Hun har heller ikke gjort det så bra på bruksdelen. Etter å ha pratet med henne en stund gikk det opp for meg at kullet i Sverige passer faktisk meg bedre. Jeg har nå pratet med oppdretter i Sverige på telefon og fikk da vite at jeg får en tispe fra henne! Ble litt frem og tilbake en stund, men nå er alt klart og jeg har funnet ut hva som blir best for meg Takk for svar fra dere alle ! Nå er det bare å vente til valpen er leveringsklar

Idag gikk vi i skogen med ei venninne av meg, og hunden hennes Sara. Vi tror hun er blanding av staff/labrador, ca 9 mnd . De storkoste seg sammen! Fant syntes nok at hun luktet veeeeldig godt, men det var gøy å løpe og lukte sammen også. Han var grei med henne og hun var grei med ham . Det blir nok flere turer sammen.

Hvis mannen din synes det er vanskelig å gjøre ting med valpen, så la han slippe å drive så mye med den? Ta jobben selv, så han ikke behøver å gå i konfrontasjon med den? Lær inn en grei "gå og legg deg" kommando (etter min mening noe av det nyttigste man lærer valpen) Så du kan legge valpen når den maser seg opp. Slipper han å ha bikkja hengende i leggen, så blir han kanskje mer positiv til den etterhvert...

Er det ingen som ønsker seg armbånd her, da...?

Synd han veier såpass mye som 41 kilo. Hadde du klart å bære han hadde jeg anbefalt å bære han ned. Siden han synes trappa er skummel fordi den er bratt og åpen så er det et altfor stort jafs å skulle klare å gå hele trappa ned på en gang. Dersom du vil unngå å skremme han for mye ved å tvinge han ned, så hadde det beste vært om du hadde tatt trappetreningen i små steg, og helst baklengskjedet det; altså begynt med at han måtte gå ned de nederste trinnene først og deretter lagt til flere trinn etterhvert. Det gir bedre mestringsfølelse og selvtillit. Men det krever at han må løftes noen ganger... Derfor sånn type trening er best å gjøre mens hunden fortsatt er valp og "lettvekter" :-). Er ellers enig med Snusmumrikk; ikke prøv å lokke; det kan ofte gjøre vondt verre. Har nettopp lært en hund å gå i trapp selv, men hun veide bare 29 kilo så ingen problem å løfte henne opp i trappa slik at hun begynte med noen få trinn ned om gangen. Funket meget bra og nå løper hun opp og ned trapper uten problemer. Skulle ikke mange repetisjonene til.

Har ei som ligger og purker jeg også Det var veldig hyggelig å treffe deg igjen! Det må vi få til igjen, helst før det går like mange år som sist xD Veldig hyggelig å hilse på @ og @ingvildoline igjen også Veldig kjekt å endelig få hilse på @Enits også! Takk for fint treff på tross av været, dette må vi gjøre igjen

Hei, jeg heter Margrete og har aldri knukket den koden

Jeg kan gå med alle 6 hundene mine på samme tid, og alle går pent i bånd. Første var "naturlig" og har aldri dratt, overhodet. For henne var hennes plass ved siden av meg, og hun har nok hatt noe innflytelse i de andre. Med resten så var det så enkelt som at vi gikk aldri fremover hvis de dro, og de er ikke dummere enn at de tok det til seg veldig kjapt Har en som var litt vanskeligere, når vi GIKK tur hadde den på seg et utrolig kort bånd, så å holde konsentrasjonen ble lettere når den aldri hadde mulighet til å vimse avgårde. Har alltid godbiter i lommen, og belønner om jeg ser at hunden sakter farten på seg selv når den kjenner at den bruker hele båndet, og innimellom for å holde motivajsone oppe Når hunden fylte 19 mnd ca så gikk den superfint i bånd. Når de er halvoksne og driver og prøver seg så kan jeg fint nøkke litt i båndet og snakke litt hardere til dem, uten at jeg tenker over det egentlig eller får dårlig samvittighet. Jeg er VELDIG opptatt av at de går fint i bånd.

For lat til å legge over, så fb-albumet får duge! https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10154752013920204.1073741843.666475203&type=1&l=6667000a79 Haha, gjorde du? Så morsomt, mamma tok ut ferie for å passe sluskene, tror hun var i skogen med de hver dag Mange interessante foredrag, de mest interessante var kanskje om coursing i USA og Dr. Anne Midgardens fjerde fartstudie, samt Kristina Terra sin om borzoiens historie. Majenkir og Seabury oppdretterne holdt også foredrag, delveivs om sitt eget oppdrett. Jeg er for jet lagged til noe mer utfyllende akkurat nå, men kan kanskje muligens komme sterkere tilbake!

Kennel Revehiet Digger Tanja og hundene hennes, så gleder meg veldig til å få valp derfra! Greier nesten ikke vente, men er liksom ikke mye jeg kan gjøre for å skynde på prosessen heller, da

Hm. Det med at man mest klikker og ikke gir uttrykk for følelser eller har noen "interaction" når man klikkertrener med sin hund var mest vanlig i klikkermetodens spede begynnelse her i Norge sik jeg har oppfattet det. De siste årene jeg har vært på kurs eller treningssamlinger arrangert av klikkertrenere så har det alltid blitt gjort et nummer av at man kan juble, ta bølgen, gjøre kollbøtte, ta en brytekamp med bikkja (om den liker det); you name it. Men som Helle sier, man venter til ETTER klikket. Og det er ikke minst Canis sin indre klikker-trener/instruktør-kjerne (inkludert sjefene sjøl) som oppfordrer til jubel og å "bruke seg selv" etter klikket. Så slik jeg ser det er det en seiglivet myte at klikkertrenere ikke kan eller skal engasjere seg følelsesmessig under trening

Jeg har vært så heldig å besøke Shaar Hagai-kennelen i Israel som Myrna driver. Om hun ikke er rasens mor så er hun ihvertfall en god nr to. Hun har overtatt stafettpinnen etter rasens "grunnlegger" og det er takket være henne det fortsatt hentes inn nytt avlsmateriale fra ørkenen. Pga de åpne stambøkene tror jeg man trygt kan si at canaan-hunden er en frisk rase. Gemyttmessig skal man være obs på at det er å regne som en "urhund" da: Som skrevet over her så kreves det grundig miljøtrening om du ikke vil endre opp med en sterkt mistroisk og reservert hund. Men selv en godt sosialisert canaan er ingen labrador; de skal ha en god porsjon vaktinstinkt. Det nytter heller ikke å prøve å trene dem med tvang. Da jeg besøkte Myrna hadde hun noen halvvoksne valper igjen etter to kull. Jeg fikk også hilse på en ung tispe og husets sjef med stor S; den hvite (lys krem?) canaan-hannen Habibi. Den unge tispa var uvanlig sosial og trivelig, mens Habibi tok vaktrollen MEGET seriøst. Hobbyen hans i følge Myrna er å skremme vettet av gjester ved å hoppe fram og nibjeffe dem rett i øret når de minst venter det Habibi morer seg storlig når folk hopper himmelhøyt av påfunnene hans. De fleste gjester som kommer innom er ikke hundevante nok til å takle "voktingen" hans så han blir stadig vekk forsterket for adferden sin, for å si det sånn. Siden Myrna hadde advart meg om Habibi på forhånd så gjorde jeg et nummer av å ignorere han og forholde meg passiv dersom han gjorde "utfall", og ikke gi han øyekontakt. Det fungerte bra, men de fem dagene jeg var der tok han aldri fri fra pliktene sine og var alltid på vakt. Etterhvert tolererte han mitt nærvær nok til at jeg (med rolige steg) fikk lov til å forflytte meg fra stua til kjøkkenet for å hente meg et glass vann. Men prøvde jeg å åpne kjøleskapsdøra, gå til gjesterommet eller på do så kom han som et olja lyn og nibjeffet på meg; kjeften med perleraden av hvite tenner sånn ca ti cm fra låret mitt Høres kanskje voldsomt ut men jeg oppfattet han ikke som aggressiv, mer at han var en vakthund med mye yrkesstolthet. Hadde jeg derimot oppført meg irrasjonelt eller f.eks truet Myrna så er det ikke umulig at han hadde gått hardere til verks. Men jeg valgte å ikke teste det ut . Nå bor Myrna nærmest alene ute i villmarka så hun har valgt å ikke kontrollere Habibi så veldig og lar han holde på (med mindre hun får mer følsomme og lettskremte gjester). Så de fleste godt sosialiserte canaan-hunder er sikkert ikke så ekstreme som Habibi. Men tror ikke man skal gamble på å få en sosial hund; vaktinstinktet er normalt ganske sterkt. Bilde av Habibi nedenfor. Han likte ikke at jeg begynte å knipse bilder av de firbeinte damene hans (kameraet var en mistenkelig greie): Da stilte han seg opp mellom meg og tispene og nibjeffet.... : Habibi til venstre og den sosiale ungtispa i midten. De kikker over gjerdet ned i valpegården for å se hva ungdommen driver med. En av valpene jeg traff; hannvalpen Oreo (dette var i 2012). Canaanhunder kommer i de fleste farger selv om krem vel er mest vanlig. I ett av de siste kullene sine har Myrna hatt mange kule farger; hvite valper med store brune eller sorte flekker. Tror Oreo var far til disse.

Uh... du mener en dansk/svensk støyer mer enn en heeler? Da har vi begge møtt et spesielt utvalg av minst en av de rasene. Litt usikker på hva du legger i støy, men gneldring har jeg aldri hørt fra en dsg som jeg kan komme på. Når jeg leser første innlegget så er det eneste mulige punktet som noen kan mene ikke stemmer med dsg "ikke mye lyd". (og lite jaktlyst, men det beskrives med "liten radius og lett å ha løs", noe jeg mener går fint med en dsg) Nå synes ikke jeg at dsg har mye lyd. De fleste jeg kjenner varsler på dører og kan bråke i bil. Sjelden opplever jeg dem lage lyd på trening eller ute i lek osv., utenom når de er i jakt. Jeg ble faktisk overrasket da en av fire dsg jeg traff forrige helg laget masse lyd i lek med de andre. De to springer spanielene og cockerene jeg trener med i blant har mye mer lyd enn de fleste dsg jeg har trent med. Men nå diskuteres det en god del veldig ulike raser her, så det kan kanskje selekteres litt på bakgrunn av flere kriterier?

For å spinne videre ... tannfellingsperioden var den verste bitemessig her i huset, og den startet vel rundt 4,5-5 måneder. Det var masse biting, ungene har hull bak på alle kjolene sine, og hun var generelt ganske plagsom. Jeg har forberedt mannen godt da... han visste at det å ha denne valpen kom til å bli mye verre enn forrige (som nærmest oppdro seg selv og aldri bet), og jeg beroliger han med at hunden kommer til å bli en engel etter 2. løpetid (eller ved ca 2-2,5 år for hanner ). Nå ved 7 mnd har bitingen roet seg betraktelig og hun har hatt bra bitehemning en stund. Hun tar gjerne tak i oss, men forsiktig. Det verste er egentlig styrtkyssene og slikkingen, men det må vi sikkert leve med. Ting som absolutt ikke hjalp og som bare gjør ting MYE verre med ville og gale valper, er å kjefte eller ta tak i dem. Noen valper blir kanskje spake av det, men mange valper girer seg bare enda mer opp og blir til små, ville, glefsende raketter som er umulige å få tak i. Så kjefte og hisse meg opp unngår jeg så godt jeg kan... og det føles jo bra Faktisk så er hun så vanvittig morsom og søt at ingen i familien klarer å bli sinte på henne, og flaks er det siden det ikke funker Istedet så prøver jeg (eller de andre i familien) å gjøre en av følgende: overse, gå vekk (siden "sånn" oppførsel ofte er knyttet til et menneske), tenke etter om hunden trenger mat eller aktivitet (og det hender faktisk at det sammenfaller med at hun er sulten eller understimulert) - hvis hun gjør det så venter jeg til verste raptus har gitt seg før hun får mat/aktivitet, setter henne i valpegrinda, eller kaster henne ut. (Også passer jeg på å si til mannen at dette er helt normal oppførsel hos mange valper ) Jeg forebygger en del ved å fryse ned konger ol. fylt med hundepølse som hun får som frokost og middag, godbitsøk er også en fin måte å få litt fri fra valpen (og valpen får brukt hodet og nesa), tur er selvfølgelig en fin måte å gjøre noe hyggelig med valpen på. Hvis mannen til TS klarer å godta at det er sånn valper er og justere holdningen sin og oppførselen sin deretter så er det håp. Hvis ikke ville jeg kastet inn håndkleet og levert tilbake enten hunden eller mannen Og avslutningsvis så ville jeg ha fått med mannen på et bra valpekurs. Det tror jeg er mye mer konstruktivt og relasjonsbyggende (for å bruke et ord jeg aldri bruker) enn å ha besøk av en atferdskonsulent (uten at mannen er tilstede).

Mest sannsynlig så er det jo noe din mann gjør eller ikke gjør som påvirker valpen annerledes enn deg. Hunder er gjerne litt sånn, de "speiler" den de er sammen med uavhengig av hva andre har lært dem tidligere osv, spesielt da yngre hunder. For meg virker det som at det ikke er hva dere skal gjøre som er problemet, men at din mann ikke er interessert i og gjennomføre? og da spiller det jo ingen rolle hva andre sier? Det finnes jo somregel ingen quick fix, ting må jobbes med og det kan kreve innsats, tid og tålmodighet, men uten det så kommer det ikke til å skje noen endring heller.

I kommunen her er det en fotokonkurranse som heter Mitt Åsnes, og siden dere ble så begeistret for elgen jeg hadde på besøk lastet jeg opp bildet i konkurransen. Siden bildet mitt ble lastet opp nå i oktober er det med i kåringen av oktoberbildet 15.november. Jeg ser tidligere vinnere har hatt litt over 100 stemmer, så med deres hjelp burde jeg klare å vinne i hvertfall publikums favoritt? http://mittasnes.no/arkiv/3972

Jeg måtte søke han opp i DogWeb, for et morsomt registreringsnummer de har! Han er veldig søt, fysjameg. Gleder meg til å følge dette videre

Både Bull Terrier og Engelsk Bull Terrier er forbudt (dem ser ut til å helgardere seg når det gjelder navn), men miniatyren er visst lov, Yay!

Jeg skjønner hva du mener

Åh! Farlig

Så dere visste ikke at bedlington har en fortid som kamphund? . Sånn helt sant... den var altmulighunden for fattige bønder, den, både rottehund, løpshund og kamphund .

Det betyr da ikke at alle ildere biter Det blir det samme som å si at alle hunder biter, fordi både jeg og samboeren min har blitt bitt før. Noen biter ja, og de kan bite slik som alle andre dyr. Det betyr derimot ikke at alle sammen gjør det... Jeg har null erfaring med ildere selv, men jeg har ikke troen på at alle biter slik det blir påstått her

Naboen til jobben har dverggeiter. De bråker, stinker og stikker av hele tiden. Han har bare hatt de et par mnd, og nå begynner det å lukte skikkelig fjøs der. Blir sikkert veldig deilig lukt til sommeren. De hopper over gjerder og jeg har ringt eieren såpass mange ganger at jeg har lagra han på tlf som "Rømte geiter". De går ikke så langt, men liker å gå langs veien og kan skape farlige situasjoner der. Hadde jeg bodd der, og ikke jobbet der hadde jeg uten tvil klaget, og det skal faktisk ganske mye til før jeg klager på ting. Men de breker og maser og lukter mye. Og det hadde jeg ikke satt pris på om jeg bodde oppi det.

Har fått slik en vrengt ulvehund uten nakkevirvler.

Jeg har ikke så mye erfaring med verken buhund- eller lundehundvalper på den alderen. Likevel tenker jeg at kanskje både bevegelser, holdning og utstråling kan skille seg litt fra hverandre i tillegg til det utseendet man kan fange på bilder. Så dere som har ham rundt dere til daglig ser nok litt annerledes på ham enn oss andre!

Jeg klarer ikke å forstå argumentet om å få kritikk en annen gang, når en er på en så særegen utstilling som denne. For det første får en for de aller, aller fleste raser høyere påmeldingstall enn på en vilkårlig Letoutstilling, hvilket gjør at en får mer konkurranse å få sin hund sammenlignet med. Dermed vet en mer om hunden, om den er så god som det virker når det er få påmeldte, eller om den faller gjennom med større konkurranse. Men en kan også få så høye påmeldingstall, at mange hunder blir stående med en excellent og uplassert i klassen - som ikke sier så veldig mye om hundens feil, bare at den har tilstrekkelig mengde fortrinn. Med 20-30 i klassen kan en være bra, uten å være på topp fire. For det andre er det ikke sikkert at oppsatt dommer dømmer rasen igjen med det første. Den ene dagen har vi en dommer som for eksempel dømte X'en i 2009, da hun var unghund - og da likte hun henne kjempegodt. Jeg kunne vært interessert i å høre hva dommer synes om X'en, nå som hun er syv år og definitivt ferdig utviklet og har landet på alle vis (hun lekte en blanding av kenguru og rodeohest på den utstillingen, og mistet derfor flere plasser i klassen - men fikk god kritikk på typen og potensialet). Om det går fem og et halvt år til før dommer dømmer, mistenker jeg at X'en ikke lenger er blant oss... JEG vet at X'en ikke har noe å hente på nordisk vinner før hun er i veteran, så hadde jeg meldt henne på var det kun for kritikken. Likeledes kunne det vært artig å høre hva dommer synes om neste generasjon som Foenix er, selv om jeg mistenker at hun enda ikke er ferdig nok til å kjempe om cert på nordisk vinner. På den annen side så gjør hun som regel det best på store utstillinger, og har reserve-cert fra internasjonal utstilling og mange gode klasseplasseringer fra spesialer med 25-30 påmeldte i klassen. Så hun skal ikke utelukkes, selv om jeg er kritisk til henne. og fordi jeg er så kritisk til henne, er det lærerikt å få en skriftlig vurdering fra de som ser henne med andre øyne, for eksempel den ene dommeren denne helga. For det er en dommer som jeg respekterer og verdsetter meningen til. Men vedkommende dømmer ikke altfor ofte, så det er ikke bare å vente på neste lille utstilling i Letohallen eller på Nesbyen. Nå ligger Foenix i valpekassa på det tidspunktet, så det løste jo uansett situasjonen for meg. Men X'en er hjemme fordi det var totalt meningsløst å melde henne på uten kritikk. (Og den andre dommeren som dømmer aner jeg ingenting om, men det er sikkert også en god dommer som kunne gitt meg verdifulle tilbakemeldinger, jeg har bare aldri stilt for vedkommende).

Ja, jeg synes også at tendensene til disse kamp-bedlingtonene er bekymringsverdig... De andre rasene kan jeg på sett og vis forstå, om man ikke er så komfortabel med hund. Men aldri i livet om jeg ville bodd i nærheten av en bedlis.

Bedlis er den aller verste av Farlige Hunder.

Du sier at du kun har problemet når folk slipper sin hund snute i mot snute med din. Jeg skal love deg at da hadde mine reagert kraftig og det må de få lov til i en slik situasjon. Høres ut som at du har greid deg fint syntes jeg

Fortsett med det du gjør nå, noen ganger er faktisk det enkle det beste og hele livet behøver ikke være trening. Gjør det som funker så du kan kose deg litt mer på tur, så kan du evt prøve å skifte metode igjen når problemet kanskje er blitt litt mindre og lettere (om du vil det)?

Da er vi igjen inne på dette med at det går an å ha flere tanker i hodet på en gang. Det er ikke greit at oppdrettsreven i Norge har levevilkårene den har, selv om reven i kina har det verre, eller selv om andre husdyr også har det ille.

Jeg er helt enig i tankegangen at det produseres alt for mange kjæledyr som det gjør,og hvorfor lage enda flere? Jeg liker heller ikke tanken på hvor mange rever dette prosjektet har produsert kun for forskning. 50 år. Det er mange rev det. Stakkars.

Jeg er litt todelt her: I et mer langsiktig perspektiv synes jeg ikke vi skal domestisere rev på generell basis som et nytt kjæledyr. Men med tanke på de konkrete revene som lever nå i dette eksperimentet (eller evt tamme rev fra pelsdyr) så synes jeg det er tusen ganger bedre for dem at de får et liv som kjæledyr enn at de skal leve i de forferdelige burene.

Ok, dette er ikke en tråd med veldig høyfrekventert besøk fra min side, siden lillemor nå er elleve og et halvt år allerede. Tiden bare flyr forbi oss, men frøken Dings er fortsatt den samme. En livmor, to eggstokker og to jur fattigere er hun fortsatt i fantastisk fin form. Og jeg håper at sjelehunden min skal få være veteran hos meg i enda noen år til. Dronningen min i sommer: