Leaderboard

Jaaaa! Etter nedturen igår kom oppturen idag Minst 5-6 bebiser ventes De var små enda, så hun ville ha regnet termin fra siste parringsdag. Herlighet så glad jeg er nå! Går virkelig opp og ned dette Men denne gang ble det SimiXOscar valper Kanskje jeg endelig får min etterlengtet skygga sobel

Jippi! Vi er boligeiere!!!!!!!!!!! :D Link: http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=51233823&searchclickthrough=true

Jeg er ateist og har valgt å ikke døpe ungen. Men jeg ville ikke hatt problemer med å la han synge i et kristent kor eller bli utsatt for en dose bibelsk propaganda. Vi har allerede hatt samtalen om at folk tror forskjellig flere ganger og for meg er det viktig at han skal vite nok og være selvstendig nok til å velge helt selv uavhengig av både min og kirkens påvirkning. Kort forklart : har min sønn et behov for å bli religiøs på en eller annen måte så er det hans sak, ikke min.. så lenge han ikke blir fundamentalist i den ene eller andre retningen og har den grunnleggende respekten jeg prøver å formidle ovenfor alle mennesker uavhengig av religion, legning etc , så bryr jeg meg overhodet ikke. Religion er en privatsak, også for barn tenker jeg

Min rase ble ørekupert - men jeg har aldri funnet noen som helst begrunnelse for hvorfor dette ble gjort. Det bare var sånn. Heldigvis har det i flere og flere land blitt forbud mot ørekupering, og vi ser sjelden kuperte hunder på utstillinger utenlands lenger, og flere land har da også forbud mot å stille ut ørekuperte hunder, hvilket jo da fører til at flere og flere oppdrettere dropper ørekupering fordi man jo ikke får vist dem på utstilling med slike ører, eller solgt dem til aktive hundefolk (i min rase driver folk med BÅDE utstilling og brukstrening/gjeting med hundene sine - i hvert fall utenlands). En oppdretter i Belgia ørekuperte alltid alle valper - inntil hun fikk en valpekjøper fra Norge som skulle ha en normaløret hund. Etter å ha hatt dette kullet der EN hund ikke ble kupert, mens de andre valpene ble kupert, sa hun at hun ALDRI skulle ørekupere valper igjen. Hun så så stor forskjell i adferd på valpene som var kupert sammenlignet med den valpen som ikke var kupert. De viste helt klart at dette var ubehagelig, noe som ikke var så enkelt å se når alle valper hadde samme adferd (når alle var kupert). Det synes jeg sier litt om hva man gjør når man kuperer... men selvsagt - dette var erfaringen for en oppdretter...

Jeg skjønner ikke helt hva du mener. I kasus 1 er det jo ikke en tilfeldig tispe og en tilfeldig hannhund, om det er en kombinasjon du har stor tro på? Vilkårlig betyr for meg noe som ikke er gjennomtenkt, noe som er tilfeldig og på slump - og da nærmer vi oss å lage valper for å lage valper. I kasus 2 virker det som en mener at en oppdretter kun kan avle på sine egne linjer, siden det forutsetter bruk av egen hannhund for å kunne lease tispe. Forstår jeg det rett? Og kan det være en importert hannhund/hannhund fra andre linjer, gjør det noen forskjell? Nei, jeg skjønner ikke helt hva diskusjonen egentlig er. Jeg kan lett se for meg situasjoner hvor for eksempel tispeeier ikke kan ha et valpekull, fordi livet skjer, og dermed leaser ut tispa til en samarbeidspartner for å være sikker på at tispa brukes videre, tar en valp etter dette kullet, og har noe å bruke videre i avl når livssituasjonen endrer seg. Jeg kan se for meg en situasjon hvor jeg er interessert i bestemte linjer, men ikke finner hannhund som passer. For å få dette blodet, leaser jeg en tispe med de samme linjene og parrer med egnet hannhund uavhengig av eier. Jeg kan se for meg en situasjon hvor jeg leaser en utenlandsk tispe som kommer til Norge ferdig parret med utenlandsk hannhund, for å få nytt blod til landet - og ved å få inn et helt kull har en mer å gå på i forhold til avlsklarering, enn den ene valpen jeg hadde importert i stedet for leasning. Å sette som premiss at en kun skal bruke egen hannhund forstår jeg ikke, og det er ironisk når en vet at enkelte oppdrettere får pepper for å bruke sine egne hannhunder fordi det er "minste motstands vei" og "gjerrig" og "navleskuende". Det må da være viktigere at tispe og hannhund i kombinasjonen passer sammen og har noe å bidra med til rasen, enn hvilke kennelnavn som står på stamtavla deres?

På min aller siste arbeidsdag før fødselspermisjonen kom det selvsagt inn en liten kattunge på 2 måneder til avlivning på klinikken jeg jobber på. Grunnen til at eier ønsket dette kan jeg svare på på PM, men katten er frisk med et herlig gemytt, så å la den dø var fullstendig uaktuelt - derfor er den hos meg inntil videre. Jeg venter baby om 3 uker og har tre hunder som ikke er kattevante. To av dem går det greit med, men kooikeren blir fryktelig stresset over å ha sin verste fiende i hus. Så jeg kan ikke beholde den, selv om jeg er veldig sjarmert over dette lille dyret. Jeg har ikke hatt pus i hus mer enn to dager, men han er fryktelig kosete, maler som en traktor, er veldig leken og virker rimelig uredd i forhold til hundene. Han gjør som regel fra seg i kattekassa. Jeg aner ikke hva han har fått av ormekurer, så det skal han få av meg idag. Imorgen skal han også få en parasittkur da jeg har en sterk mistanke om øremidd. Utover dette er katten helt frisk og rask Så soniser: Kan kanskje en av dere gi ham et godt og varig hjem? Bare SE så søt han er!

Ikke det morsomste i verden, men det jeg kommer på nå. Tar meg i å småfnise litt når vi er på tur, og de skal tisse, løfter beinet godt opp, og tisser, før de midt i finner ut at ånei, vi må bæsje! Også skal de liksom stå på samme måten, men må krøke ryggen og ser ut som om de holder på å krepere der de står. Terho har tilogmed et tilfelle på en vindfull dag hvor han blåste overende i den situasjonen, da lå han bare på siden og gjorde seg ferdig

Haha ja Sophia har hatt med bilder av dem, og fortalt alle sammen om morkaker og hvoran valper kommer ut

Poenget mitt er at det er mange måter å leke på, og mange måter å være engasjerte på, og dette vil variere stort fra rase til rase, spesielt for dem som ikke "trenger" å være førerorienterte for å virke. I mine øyne er det ganske problematisk å komme med en slik påstand når vi veit at de hundene som kanskje framstår som minst engasjerte i mennesker (altså som responderer dårlig på feks invitasjon til kamplek), som oftest er de rasene som er minst påvirka av eksteriøravl. Dette kan vi anta fordi skjelettene arkeologer graver opp i regionene hundene kommer fra, i stor grad har de samme eksteriøre trekkene som nåtidens hunder, i tillegg til at det foreligger historiske malerier og bilder. At en hund ikke gidder å leke med et menneske trenger ikke bety at den er stokk dum, det kan like ofte bety at den aktivt velger en annen atferd.

Syns ikke det er trist i det hele tatt. Vurderer å gi opp rasehunder selv. Begynner å få fnatt av alle hyklerne og all lidelse vi gir liv til. Det motsatte må selvsagt ikke være å plukke med seg en eller annen tilfeldig blandingshund, det er ikke garanti for noe som helst, men det må skje en endring i hvordan vi forstår begrepet rase. Dagens begrep om rase og praksisen rundt det fører kun til en ting: innavl.

Jeg hadde ikke hatt noe problem med det, men ville selvsagt hele tiden hatt en åpen dialog med barnet om at mennesker tror på forskjellige ting, og at det er helt greit både om hun kjenner at hun tror på en gud og om hun ikke gjør det (på en måte en syvåring kan relatere seg til selvsagt). Det er jo også viktig å ta samtalene om de litt mer vanskelige tingene knyttet til kristendom i forhold til homofili og slikt DERSOM de kommer opp, men jeg synes faktisk det er nesten like ille med de foreldrene som åpent dømmer kristne (som om de var en homogen gruppe mennesker som mener akkurat det samme), som de som er konservativt kristne. Nekter du barnet ditt å synge i kristent barnekor som det trives i fordi du selv fordømmer kristendom, så tar du faktisk fra barnet ditt muligheten til å velge livssyn fritt og utvungent. Jeg har vokst opp i en rimelig ateistisk familie, moren min har en tro (men ikke akkurat etter boken), mens faren min er en "radikal ateist" og onkelen min såvidt orker å møte opp i kirken ved konfirmasjon og dåp i familien, og aldri klarer å la være å kommentere prestens preken og lignende i ettertid. Jeg er av natur veldig frisinnet og tolerant, hater dømmende mennesker og synes det er hårreisende at deler av det kristne samfunnet fordømmer homofili og skilsmisser. Samtidig har jeg valgt å døpe meg og konfirmere meg i kirken, har gått på en kristen videregående skole drevet av en av de mest konservative kristne organisasjonene her til lands, og hadde de beste årene av mitt liv der. Til tross for Israelpropaganda, fordømmelse av homofili og en kritisk holdning til skilte. Foreldrene mine lærte meg at både religiøse og ikke-religiøse kommer i mange varianter, gærninger og ekstremister er det over alt, og det var alltid helt akseptert at jeg valgte det som føltes rett for meg. Det er viktig å åpne for nyansene i samtale med barna tenker jeg, i alle deler av livet. Ikke påfør barna dine egne meninger, men la de få frihet til å tenke høyt og bruke deg som sparringspartner uten at de skal føle seg bundet av dine holdninger og meninger. Uansett hva de måtte være.

En ting er sikkert. Ingen av de menneskene på korøvelsene ville reagert som du gjør nå, ved å beskylde meddebattanten for intoleranse og negative holdninger fordi vi ønsker å reflektere over hvorvidt det er lurt å eksponere datteren for kristen forkynnelse eller ei. På korøvelsene har jeg kun sett de elementene du skriver så fint om over; omtanke, nestekjærlighet, inkludering. Dessverre står det veldig i kontrast til det andre du skriver i samme innlegg ...

Når man er sju så får man være med å bestemme tenker jeg. Jeg synes selv at det er viktig å eksponere sønnen min for mange religioner og trossystemer (og mangel på disse) så jeg hadde ikke hatt noe problem med dette. Jeg føler at det er min oppgave å innstille i ham en kritisk sans slik at han ikke bare godtar det han blir servert som sant, men heller utfordrer og dermed blir han rustet til å finne den veien som er riktig for ham. Så for meg hadde det vært viktig å snakke med ham om det som skjer i livet hans, det han evt lærer og hvilke tanker han gjør seg rundt det. Jeg har ikke noe behov for at han skal ende opp med samme livssyn som meg, jeg vil at han skal finne det som er riktig for ham. Da må han få ut i verden og erfare liksom.

Det er en del andre alternativer også, tror jeg

På en måte er jeg enig. Men så begynte jeg å tenke litt på min egen barndom. Mamma og pappa (spesielt han kanskje) har aldri vært særlig religiøse, men hver sommer var jeg og @Vimsy på besøk hos vår kjære mormor som var sterkt religiøs. Vi leste Bibelen og ba sammen med mormor. Jeg tok ikke noe skade av det, ikke søster'n heller tror jeg. Jeg lærte tidlig at man skal ha respekt for andre sitt livssyn, og det er jo bare bra. Og opplevde vel aldri at det var noe å streve med, det bare var sånn Greit at jeg kanskje var bittelitt oppgitt over min mormor når jeg var i tenårene, men jeg respekterte henne like fullt

Sett deg ned og skriv et lite manus om hvem du er og hva du driver med. Skriv en setning du begynner med når vedkommende tar telefonen. "Hei, dette er xxx, jeg så annonsen din...". Hvis du vet hva du skal si med en gang er det mye, mye lettere å ringe synes jeg. Jeg skriver sånne manus for de fleste samtaler om jeg er den som må ringe Da vet jeg hva jeg skal si og hvordan jeg skal få i gang samtalen

Kunne vært dagens borzoi. 2014 i farger 1915 sort/hvitt

Var på middag hos verdens søteste 1 åring i går. Hun ble veldig glad for gavepapiret og kortet A hadde lagd Såååå blid og sååå glad i å danse A ble fryktelig sjarmert og lekte borte tittei med henne og passet på at hun ikke slo seg, ødela noe etc. Han gikk helt opp i rollen som en omtenksom barnevakt og hun stabbet etter han for å nusse han i håret. Helt sprøtt å se han i den rollen, lille babyen min er en stooor omtenksom gutt Litt vemodig og veldig flott å se. Ellers har spiderman tatt over livet vårt..

Tusen takk for gratulasjoner Jeg er så stolt over den flinke lille selskapshunden som også duger som brukshund! For noen uker siden traff Tidi og meg på Khal til @Wachita og Lumi til @Enits. Jeg har ikke hatt pc med mulighet for å redigere bilder på en stund, så her kommer endelig bilder fra turen Blondie var litt sliten den dagen, så hun ble hjemme og fikk gå tur alene senere tidilumikhal-2 tidilumikhal-3 tidilumikhal-4 tidilumikhal-5 tidilumikhal-6 tidilumikhal-7 tidilumikhal-8 tidilumikhal-9

Cat's out of the bag! Jeg har fått lov til å ha Brody hjemme hos meg i en periode, så jeg slipper å fly noe sted med Mackenzie. Nå har jeg hentet han og han er bare herlig. Går sammen med mine andre to hanner uten knuffing, selv om to av jentene løper. Og i dag var det masse flørting mellom ham og Mackenzie - ikke lenge nå!

Nå har jeg mine første katter i fosterhjem fra dyrebeskyttelsen. De har nå vært her i to dager Det er en kattemamma som de gjetter er ikke mer en 1-2 år, muligens dumpet pga sommerferie. Hun er kjempe sosial og utrolig kosete og søt frøken. Hun har 4 små kattunger, som vi ikke helt vet kjønnet på enda. Men vi tror det er 2 jenter og 2 gutter. De er født ute, så de er ikke tam og en del skeptisk til mennesker. Men med en slik mamma tror jeg det kommer til å gå helt fint Første dagen gikk strålende! Kattene fikk badet som sitt oppholdsrom og slo seg fort til ro der. Kattemamma var sikkert lei av å være bare mamma, så hun fikk komme ut på kvelden og sosialisere seg med resten av oss. Da var kattungene på badet bak en kompostgrind, slik at hun kunne hoppe inn om hun ville. Snille gode Tidi hilste fint på kattemamma, og alle gikk godt overens. På et tidspunkt hadde jeg alle 3 i sofaen sammen På natten trodde jeg at kattemamma kom til å være på badet med sine små, ihvertfall hvis det var rolig i resten av leiligheten, så jeg lot henne være på badet med bare grinden foran. Plutselig på natten hadde hun hoppet over og lagde en rar lyd (jeg aner ikke hva hun holdt på, det hørtes enten ut som hun holdt på å kaste opp, eller at hun klorte på veggen eller noe) som gjorde at jeg våknet brått i redsel for at hundene skulle bli på vakt og det resulterte i at de akkurat gjorde det. Jeg fikk ikke på lyset, så jeg bare kastet meg ned på knær og skled over gulvet og tok tak i det jeg håpte var Blondie i slosskampen, for hun hylte sånn. Det viste seg å være kattemamma jeg fikk tak i, men det var likegreit, for da endte alt bråket, og Blondie og Tidi virket helt fine, ingen skade skjedd. Uten om at forholdet mellom flokken nå var litt spent. Blondie har kommet over det meste, hun er bare generelt skeptisk. Tidi og henne derimot, de er jeg er jeg mer forsiktig med. Jeg tror hun kanskje ser på Tidi som en større trussel for ungene enn Blondie. Jeg tenker å sosialisere de litt hver for seg, og se hvordan det går. Nå er ihvertfall kattemor og unger på badet med døren igjen om natten. Nå, over til noe koseligere. Bilder! Jeg trenger forresten forslag til navn, gjerne med betydning. Med forbehold om at vi ikke vet kjønn på de små enda. Kattemamma, supersosial og kosete frøken Jeg smeltet totalt for henne ved første øyekast. Hun er blant annet en slik katt som elsker magekos! Kattunge 1, som vi tror er en jente pga de røde skilpaddefargene. Den nest tryggeste av de. Hun dilter mye etter tøffe søsteren sin og hermer etter henne. Kattunge 2, tror vi er en gutt. Ganske usikker kar, men han kommer seg. I dag lå han på rygg og lekte med fingrene mine, søtingen! Han er også veldig flink til å gjemme seg, og er en selvstendig kar. Han drar ofte på eventyr på egenhånd. Jeg har lurt litt på å kalle han for Smaug. Han hisser nemlig på meg som en drage. Kattunge 3, min favoritt Dette tror vi også er en jente pga fargen. Hun er den mest sosiale, elsker kos, og er en skikkelig smarting! Hun kom seg ut gjennom grinden først, og koste seg inne i stuen med kattemamma. Hun er også selvstendig og drar på tokt alene. Alltid den som kommer frem når jeg er inne hos dem. Jeg tror også hun er den som er minst. Ikke enkelt å ta bilder av henne nettopp fordi hun er så sosial Hun kommer det til å bli hardt å gi slipp på! Sist, men ikke minst. Kattunge 4. En gutt tror vi. Han er den som er mest redd og prøver å bryte seg ut hver gang jeg holder han. Men han ble med litt på leken i dag da jeg og han andre gutten lekte. Vi har tenkt litt på å kalle han etter en gud eller noe med 3(eller flere) øyne. Argus eller Shiva. Jeg må nesten finne ut om det er en gutt først. Det er mye jobb med disse små krabatene, men mest av alt kos Det er så herlig å se de leke og kose seg sammen.

Haha, stakar lille var litt for nysgjerrig her istad, og han endte opp med å ta seg et bad i do Trøtt og fornøyd kar etter et bad i vasken med påfølgende tørking og kos :-)

Jeg kan godt innrømme at jeg synes helkuperte snusere kan være fantastisk flotte å se på. Derfra til å synes det er greit med unødvendige, kosmetiske operasjoner på dyr er det imidlertid langt. Veldig langt.

Det kan jeg gjerne. Men først så det er sagt, så elsker jeg min rase både med oppstående ører og hengende ører. For min egen del, er det halen jeg misliker. Det pga at dobermann (jeg uttaler meg kun på min egen rase) har en lang og tynn hale som lett knekkes. De blir født med haleknekk og mange må da amputeres, eller de smeller den til blods på alt som kommer i veien,og må da altså også amputeres. Nå er det langt de fleste som lever helt fint med halene sine, heldigvis. :-) Mye av grunnen til det, er grisehalene. Dobermann har ikke en rasestandard på halen. Den lever foreløpig sitt eget liv, i motsetning til rottweilerene som fikk sin standard rimelig kjapt, og har en herlig, sterk hale nå. Jeg kan skrive side opp og side ned om diverse løsninger på hale "problemet" - det er mange raser som b.l.a boxer, hvor man har blandet inn en annen rase for å få naturlig kort hale, det er og en oppdretter i Australia på rottweiler som er tett på å ha isolert genet som gir kort hale, og det er mange som prøver å avle en sterk, sabel formet hale. Dette er imidlertid nedprioritert, da dobermann dør av kreft og hjertesykdommer i hopetall. Hva ører angår, bør folk være så ærlig å si at det når alt kommer til alt, er en smakssak. For å få hengeører må ørene teipes ned under haken i tannfellings perioden, og er de kupert må de teipes opp. Det er ikke mer ørebetennelser på de som har hengeører, det er en myte. Akkurat på lik linje med at de kuperte ikke kan bevege ørene sine,og at de og får lettere betennelser. Når det kommer til selve prosedyren med å kupere ører, er det som nevnt under sedering, og ja det er blod og kan se ekkelt ut. Hva angår smerte, er dette blitt målt og det kan samenlignes med vepsestikk på en smerteskala. Som de fleste vet, er dobermann rasen den eneste i sitt slag. Det er ingen andre raser som er laget av så mange ukjente faktorer, og det er ingen andre raser som er blitt laget med kun ett formål for øyet.Herr Dobermann kunne i sin tid gjøre som han ville, og diverse kuperinger foregikk nok hjemme på kjøkkenbordet. Jeg tror heller ikke det er andre raser som helt kan skape den samme debatten blant mennesker. Mange raser avles i stykker, de kan ikke puste, de kan ikke føde, de kan ikke se skikkelig, og de er heldig om de beholder tennene sine til de passerer 5. Likevel ser jeg aldri den samme harme som når vi mennesker diskuterer kupering. :-) Og nei. Jeg kommer aldri til å slutte å ha kuperte dobermann. For meg er det den komplette dobermann slik den ble laget, med det formål å ha minst mulig deler å hive fatt i, og for å se mest mulig skarp ut til det arbeidet den skulle utføre.

Nå skal jeg være litt o.t. Jeg har en ønskedrøm om at ALLE raser får kjent mentalstatus inn som et avlskriterie hos sine raseklubber. At det først og fremst er brukshundraser som beskrives er helt bak mål, det er hos familiehunden det trengs mest. Hvis en eller annen lovende brukshund skulle vise seg å være lydberørt er det dumt og alt det der, men se for dere familiehunden som sliter med å avreagere hver gang brannvarsleren går når mor lager mat ( *host* ) eller husets yngstemann mister noe ned trappa. Se for dere unger som løper rundt med spøkelseskostymer , masker etc og ei bikkje som freaker totalt ut. En familiehund må tåle MYE mer enn en ren brukshund og den er så mye mer uvurderlig. Kjempekjipt hvis det nye IIPO-håpet ikke ble som forventet selvfølgelig, men det er en emosjonell katastrofe hvis man må avlive barnas firbente bestevenn fordi den fikk hetta og beit bestevennen til kidden fordi ungen kom for brått på med strømpebukse tredd over ansiktet. Jeg synes det bør være en selvfølge at det er et stort fokus på mentalitet hos raser som først og fremst går til vanlige familier, desverre er det ofte stikk motsatt. Enkelte oppdrettere tror de kjenner hundene så himla godt - og noen FÅ gjør kanskje det - men faktum er at at fryktelig mange oppdrettere lever et liv fjernt fra det livet valpene får og fryktelig mange hunder reagerer helt annerledes enn forventet i nye situasjoner. I tillegg kommer det faktumet at oppdrettere flest er litt mer en gjennomsnittet opptatt av hunder og har ofte dertil erfaring, noe som gjør at situasjoner de klarer å forutse kanskje ikke er like selvfølgelig at valpekjøper klarer å forutse. Når jeg plutselig skulle ha en familiehund erfarte jeg brått at kjent mentalstatus ble fryktelig mye viktigere for meg - hunden vil bli en viktig del av mitt barns liv - og fryktelig mye mindre vanlig hos oppdrettere.. Vi valgte å gå for den oppdretteren som gikk MH, fordi det sa oss noe om hva den oppdretteren sto for. Ting som lekelyst etc kikket jeg knapt på ( burde kanskje gjort det, da hadde ikke ipo-pulien kommet som et like stort sjokk ) , men jeg så etter avreagering, reaksjoner og lydberørthet. Ting som er viktigere hos en familiehund enn hos en brukshund.

Jeg så ikke denne før nå. Takk for rettelsen! Imidlertid var dette et helt bevisst trekk fra min side - jeg har lenge vært "forkjemper" for å omgjøre "kompliment" til et intetkjønnsord - andre ord som slutter på suffikset "-ment" på norsk er intetkjønnsord (departement, reglement, abonnement osv.). På dansk har begge kjønn vært tillatt i snart to tiår; på svensk er intetkjønn det eneste korrekte. I etterkant er jeg usikker på hva som er mest vågalt: Nugatti, bevisst feilskriving eller enda mer OT fra min side. Jeg lever farlig.

Han er 6 mnd og biter til blods ... det er litt mer enn valpebiting vil nå jeg si

Jeg tror vel egentlig ikke at det finnes noen universiell sannhet.

Jeg fordømmer ikke kristne eller noen andre religioner/livssyn. Men jeg tror faktisk at de som driver med kristent barnearbeid gjør det fordi de vil påvirke barna i kristen retning, og det er faktisk en retning jeg ikke hadde villet at mine barn skal påvirkes i. Jeg skal ikke begynne å legge ut om hva jeg mener om intoleransen som er innbakt i kristendommen, den konservative tankegangen etc, poenget mitt er bare at jeg ville ha foretrukket at barna mine var med på aktiviteter som var åpnere og mer nyanserte når det gjelder tenkemåte. Jeg ville foretrukket det, jeg sier ikke at barn nødvendigvis ville tatt skade på noen måte av å synge i et kristent kor. I alle fall ikke de som har fått med seg en ballast hjemmefra i form av kritisk tenkning og toleranse.

Her er jeg helt enig med barnefaren. Hadde funnet meg et annet kor/annen fritidsaktivitet for barnet. Andre skal ikke prakke sine religiøse overbevisninger på mitt barn.

Selvfølgelig! Jeg ville latt barnet vært med på hva h*n måtte ønske! Selv om det var aktiviteter i kirka. Så får det være opp til barnet selv å finne ut hva h*n tror på etter hvert

Jeg ville latt barnet bestemme. Trives barnet og vil synge der ser jeg ingen problemer med å la henne gå der.

Dette blir vel litt på siden av problematikken som tas opp i artikkelen? Jeg er enig med deg i dette med drifter og evne til å lære, det skal være på plass i en god hund, men det er vel ikke saken her? (Mynder er smarte. Det finnes, så vidt jeg vet, ikke noe IQ-test for hunder, men mynder hadde uansett scoret dårlig på tester som BC hadde scoret høyt på, og motsatt. De har helt forskjellige egenskaper, forskjellige former for intelligens. Det har ikke noe med dumhet og lathet å gjøre, kun forskjellighet.)

Generelt er jeg enig med deg, men det finnes unntak. Jeg har sett rimelig mange mynder som treffer på disse tingene du lister opp, men som er alt annet enn late og dumme, noe de viser når de får prøvd seg på coursing (eller ekte jakt). Men jeg vet også om mynder som scorer på alt dette du nevner i tillegg til å være uinteressert i coursing—da vet jeg ikke om det kan defineres som en mynde lengre, selv om hunden har en stamtavle som påstår at den er det.

Just sayin'

Første golden retrieveren som ble champion. Født 1912, så noe senere:

Jeg synes det er også er litt viktig at man sier i fra til han, så han får rettet opp i problemene Jeg er veldig glad i burene hans, men skal det bli slik at han begynner å slurve, vel da vil jeg ikke leke mer

Balder har fanget seg selv... Flere bilder på http://urbanlundie.blogspot.no/2014/09/my-rope.html

Jeg hadde ikke tenkt så nøye over det. Jeg gikk faktisk på søndagsskole, ikke i regi av kirken men som en aktivitet i nabolaget hos en eller annen dame. Alle barna var der og vi lærte mye om mye rart. Jeg finnes ikke kristen den dag i dag, og har aldri vært det. Jeg kan virkelig ikke se at det skal gjøre noen skade? En ting er jehovas vitner eller visjon norge, men menighetskor tror jeg er harmløst altså Kanskje lærer hun mange gode verdier?

Tror jeg ville sjekket om det finnes andre barnekor i nærheten som de to venninnene kan begynne i jeg. Det er noe med å påføre unger livssynsdilemmaer som de ikke skulle behøve å streve med.

Det ekstreme var tydeligvis populært på begynnelsen av 1900-tallet også. Det er det som er.. selv om hundene i stor grad kanskje var bedre/sunnere, så har ikke folk forandret seg mye på 100+ år En digresjon ... når jeg ser bilder av den "sunne" engelske bulldogen slik den så ut for 100 år siden, så tenker jeg fortsatt freak. Det er bare at den er enda mer ekstrem nå, og det sier ganske mye.

Så du mener at alle raser eller hunder SKAL respondere på en slik invitasjon, ellers er de dumme? At det er helt uavhengig av rase eller type hund og ikke minst lynne?

Max (1), en av de første politihundene i new york, hentet i belgia. Belgisk fårehund hadde ikke en rasestandard før i 1910, og da gikk alle under samme rase. De hentet 5 belgiske fårehunder, alle like som denne.

Regner med at @Aslan er på saken her.

Så vidt jeg vet er webmaster-sela lik kløven til Ruffwear.

Khal har gått i dørkarmer og vegger for det var noe annet som va spennende. Også plutselig går han ned i lekestilling og bykser frem fordi det var et blad som blåste fremover ;p

Jäger er skjønn og veldig,veldig snill ..... Tisset vel ned hele gjerdet men..... Skjønne små kelpier,fulle av sunn fornuft og lykke

Ida og Ninen tester sykkelvogna. Ser bare ørlitegranne ut som det falt i smak eller? I love it! Bruker halve tiden til og fra barnehagen, hun sitter greit og syns det er kult.

Da har vi vært hos veterinæren en tur Surkler litt i venstre lunge og blodprøven indikerte virus, så det er mest sannsynlig kun en vanlig høst forkjølelse Hun skal gå på antibiotika i 2 uker (ingen apotek hadde den inne selvfølgelig, så får den ikke før Torsdag ) så forhåpentligvis var det så enkelt som det