Leaderboard

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor, far og barn har det veldig fint, og vi koser oss på barsel

Inspirert av hundeflausetråden vil jeg gjerne høres deres verste jobbflauser! Jeg starta dagen med å være litt effektiv, og da har jeg en tendens til å tenke raskere enn fingrene klarer å henge med, noe som gjorde at jeg bare slo sammen fornavnene til en student, sånn likegreit. Det minna meg på noen av de pinligste trykkfeilene jeg har gjort i e-poster, så here goes: Jeg jobber med studieadministrasjon, og da er vi alltid glade når vi har gode gjennomføringstall. En av studentene mine var omsider ferdig med bachelorgraden sin, og hadde sendt meg en e-post med litt ulike spørsmål, blant annet om hvordan det ville være med opptak til master og hvordan hun skulle få vitnemål. Jeg skreiv på en diplomatisk måte at hun med sitt nåværende snitt ikke var kvalifisert, og skisserte deretter hvordan hun kunne ta opp igjen emner for å forbedre karakterene, som var veldig dårlige. I tillegg fortalte jeg henne at hun måtte bestille seg vitnemål sjøl, fordi hun ville få en fritt sammensatt bachelor. En dag etterpå fikk jeg en e-post tilbake hvor hun med vantro undertone skreiv: "Men Sandra, du mener vel ikke det du sa?" Eh, jo, makan til dramatisk, tenkte jeg sjølrettferdig, og kasta tilfeldigvis et kjapt blikk på hva jeg egentlig hadde skrevet. Fy søren, ikke rart hun var betutta: "Du kommer til å få en DRITT sammensatt bachelorgrad"!!! Jeg maila også minneverdig med en annen student, men hun var iskald og dødsproff, og lot seg ikke merke med at jeg var helt ute av stand til å sette hei komma og så navnet hennes i starten av e-postene. Neida, i stedet fikk hun "Heil Helga" HVER gang!

Jeg jobber i butikk som selger alle mulige varer, veldig likt europris, clas ohlson og de butikkene, men vi er en enkeltstående butikk. Jeg sto i kassa og diskuterte noe med en annen ansatt, da jeg så en voksen mann komme inn sammen med treåringen sin i sidesynet. Jeg gikk ut porten fra kassa og inn hovedinngangen til butikken, så jeg gikk bak de et godt stykke før jeg svingte til venstre, og de til høyre mot fiskeutstyret. Etter å ha tatt en runde rundt butikken fant jeg ut at jeg kanskje burde gå tilbake og spørre om disse to trengte hjelp med noe... Der ser jeg treåringen henge over en stor balje med fiskekroker uten sikring, så jeg får panikk og går i et litt raskere tempo mot han. Da jeg var en meter unna og var klar til å strekke ut hendene for å løfte han bort, så snur han seg. Det var iallefall ikke en treåring. Han hadde både skjegg og bart, det var bare en veldig, veldig, veldig liten dverg Edit; Jeg snudde forsåvidt, tok en lang omvei rundt hele butikken og småløp tilbake til kollegaen min i kassa og spurte hva jeg skulle gjøre nå

Jeg bruker ikke bur, så den eneste forandring for meg ville vært av det indre slaget. Altså en kamp mot min indre bitch fordi jeg hadde vært så frista til å anmelde folk som uvettig putter bikkja i bur hele dagen.

Flaut var det når jeg skulle finne frem et bur, fem minutter før stengetid. Jeg var litt stressa over tiden og det sto ca 15 sammenlagte stoffbur foran buret jeg skulle ha frem, som var et oppslått stålbur nr 6 trøkt inn i et hjørne. Så jeg heiv egentlig alt bare utover uten å tenke lenger enn nesetippen og plutselig så fikk jeg litt god fart på det ene buret, som fløy veggimellom, traff nesten kunden og velta en stabel med 6 atlasbur som braste i bakken. To av bura knakk, resten lå strødd utover sammen med alle stoffburene jeg hadde kasta rundt og kunden holdt på å le seg i hjel. Jeg trodde jeg skulle dø, hele greia skjedde så fort og det bråka såpass at to kunder kom løpende og trodde jeg hadde ramla ned trappa. Normalt gjør jeg virkelig ikke sånt, det er jo helt på trynet å styre såpass voldsomt foran en kunde. Kunden tok det heldigvis pent, synes jeg bare var sjarmerende og søt og han er faktisk kjæresten og samboeren min nå Jeg er også veldig, veldig skvetten noe flere kunder har opplevd da jeg løper ned en trapp, går rundt en sving og går nesten i bakken over at det står noen der. Noen ganger har det kommet ut et skikkelig jente-hyl også. En annen gang hadde jeg dårlig tid ned trappen og bærte en stappfull søppelsekk med sagflis. Gikk litt fort så jeg seilet elegant ned halve trappen og landet på søppelsekken som da selvfølgelig førte til ca 80 liter sagflis rundt alle akvarie-reolene. Gjorde vondt, men var mer flaut enn smertefullt da det var en hektisk lørdag og ca 15 mennesker fikk med seg showet mitt.

Men selv om loven er krass og selv om den ikke kan følges opp i praktisk, så er jeg svært glad for at den er der. Fordi den sender et signal om at det ikke er akseptabelt med utstrakt burbruk når det kommer til hund. Etter min mening så har det blitt altfor vanlig at valper skal tilbringe nettene - og kanskje også dagene når eier er på jobb - i bur. Hund har blitt et burdyr, og det er for meg helt hinsides galskap at dette har blitt normalisert. Mange hunder bruker opptil 50% av livet sitt, om ikke mer, i bur, og dette anses som normalt med masse rasjonaliseringer om "hunden er ikke trygg uten bur" og "hunden går frivillig inn" og annet. Så et slikt signal fra øverste hold ville vært kjempeflott. Om ikke annet så kunne det kanskje snu trenden, og det er kanskje mer "frowned upon" å holde hund som burdyr.

Min største flause var da jeg jobbet i regnskapsavdelingen i et internasjonalt oljekonsern. Selskapet holdt akkurat på å bli kjøpt opp av et annet stort konsern, så det var masse gamle tall, statistikk og rapporter sjefen ba meg om som kjøperne skulle ha. Så jeg hadde satt sammen den nyeste rapporten som regnskapssjefen hadde bedt meg om, sendte den til ham og gikk hjem for dagen. Noen timer senere sto jeg over grytene og laget middag da sjefen min ringte. Uten noen form for stress eller irritasjon i stemmen så informerte han meg bare om at det var en differanse på noen hundre millioner i regnearket jeg hadde sendt ham, og at dette hadde nå ført til at hele salgsprossen fra Houston hadde stoppet opp. Om jeg kunne komme inn igjen i kveld og se på det? Needless to say, jeg svelget unna middagen i en fart og reiste inn igjen på kontoret. Jobbet meg gjennom regnearket, fant feilen og kunne reise hjem igjen i halv elleve-tiden. Puh! Tror aldri en tabbe jeg har gjort har hatt så store konsekvenser verken før eller siden.

Først trodde jeg at jeg ikke hadde andre flaue historier fra jobblivet annet enn den gangen jeg satt og stortutet i åpent kontorlandskap borte i L.A. pga en trist film, men så begynte jeg å tenke etter... Jeg har uttallige ganger utløst full brannalarm med påfølgende evakuering av alle på bygget i en av Norges største næringsmiddelsfabrikker. Det var så ille at brannmennene bare ristet på hodet og sa: "Deg nå igjen?!" hver gang de kom innom Jeg har også fått diplom fra den fabrikken for å være den eneste som har utløst alle typer alarmer, inklusiv innbruddsalarm. Morsomst var det den gangen vekteren som kom for å sjekke innbruddsalarmen jeg hadde utløst på taket trodde at det takbanden som en stund herjet i bergensområdet. Nope, det var bare lille meg og en høyttrykksslange En annen gang var vi en gjeng som jobbet der midt på natten. Jeg trodde at det ikke var andre enn oss på bygget, og stilte meg opp bak et hjørne for å skremme en kollega. Det var den stakkars vekteren som kom forbi. Han fikk hjertet i halsen, men tok det heldigvis pent Og en gang dusjet jeg en elektriker og alt utstyret hans fordi han satt og jobbet under mezzaninen jeg skulle vaske. Siste historie derfra før jeg gir meg: Jeg og et par andre hjalp til med å få bort vannet etter at sprinkelanlegget hadde blitt utløst (ikke min feil!) og sprutet ut noen tusen liter vann på to av lagerne. Vi var midt i en vanndans da fabrikksjefen kom innom Han syntes det var sjarmerende, og enden på visen ble at vi fikk hvert vårt gavekort for å ha stilt opp og holdt humøret til alle oppe i en ellers trasig situasjon

Kan gi dere noen stikkord, så kan dere selv se for dere hendelsen: Servitør, brett med halvlitere, serveres ved bordet, en annen skyver stolen sin bakover, servitøren blir dytta i rompa, en bussjåfør blir full av øl

Jeg har en fin historie med det å få være i fred uten at hunder kommer bort. Det var ca to uker til jul og vi satt på golfbanen (hundene i nabolaget får lov til å løpe fritt på golfbanen høst, vinter og vår når golfbanen ikke er åpne mot at vi eiere er flinke til å ta opp etter hunden og det har faktisk fungert veldig bra her) og koste. Vi pleier ofte å sette oss ned å kose oss litt på tur, syntes det er så hyggelig med en sånn kosestund. Så ser jeg ei dame kommer med en golden og det er tydelig at goldenen er på vei mot oss, jeg roper og sier i fra at han ikke må komme bort til oss, hun hører ikke på meg, så roper jeg en gang til, ingen reaksjon. Da hunden hennes er helt borti oss og har snust og hilst på Chicka litt så kommer hun bort, jeg sier i fra at jeg syntes det er dumt at hun ikke hører etter at vi ikke vil sosialisere og får til svar at ingen hund har vel vondt av sosialisering (drit i at vi faktisk satt og hadde en kosestund for oss selv). Da sa jeg at hunden min har kennelhoste. så det er en grunn til at vi ikke vil ha den bort til oss, det var selvfølgelig ikke sant at Chicka hadde kennelhoste, jeg ville bare skremme hun litt. Hun ble KJEMPE sur på meg fordi de skulle bort i julen og der de skulle var det to hunder til og da kom hunden hennes til å smitte dem også, jeg skulle sagt i fra om det. Jeg fortalte hun med STORE bokstaver at jeg hadde sagt i fra at vi ikke ville at den skulle komme bort til oss, grunnen burde ikke være så viktig, hun burde respektere det jeg sa. Hun tok med seg hunden og gikk, tror kanskje hun tenker seg om to ganger før hun lar hunden bare løpe bort til andre hunder i fremtiden

5080: Tusenvis i fakkeltog...

Haha, Mud. Jeg har fått beskjed om å vær så snill å synge litt fortere. Fikk melding fra barnehagen i dag; "Heljar bygger vei med panna!" Unger er så snåle.

Sannhetens øyeblikk kom under nattasangen fra Karsten og Petra. Ask avbrøt og ba meg høflig om å slutte å synge siden jeg visstnok ikke synger noe fint. Da har jeg offisielt mistet mitt eneste fan

Flau flause: Skulle på kundebesøk sammen med sjefen min, kunden skyldte oss masse penger og vi skulle diskutere nedbetalingsplan. Blir syk, VELDIG syk, på veien og tilbragte hele besøket sittende på do med buksen på knærne og med hodet over vasken. Jatakk, begge deler samtidig liksom. Ikke at det er så innmari flaut å bli syk, men denne doen lå vegg-i-vegg med møterommet og veggene tror jeg var laget av papir...... Morsom flause: Ferdig på jobb for dagen og skulle svømme noen runder i bassenget før jeg dro hjem. Av en eller annen grunn som jeg bare absolutt ikke kan huske, gikk jeg utenfor garderoben iført kun håndkle, uten adgangskortet jeg måtte ha for å komme inn igjen. Plis la det komme noen som skal inn, men neida, ingen kom. Så jeg måtte traske en etasje opp og inn i kantinen, som seff var full av gutta fra terminalen som hadde middags pause, fremdeles iført kun håndkle, og spørre pent om noen kunne være så snill og bli med ned og slippe meg inn i garderoben igjen. Behøver jeg si at jeg var et meget velkomment pauseinnslag? Heldigvis var det egentlig ikke så veldig flaut, mer morsomt, jeg kjente jo alle sammen og siden jeg var kjent for å gjøre en del sprell ble det heldigvis bare godmodig erting i noen uker fremover.

To gutter kommer inn på bensinstasjonen (jeg var vikar for nattevakten), litt småfulle en natt til lørdag. De tuller, ler og er i godt humør. Fyr1: - jeg skal ha en pølse! Jeg: - grillpølse, ostepølse, wienerpølse..? Fyr1: - en helt vanlig pølse tror jeg bare! Jeg: - ok, en grillpølse da. Fyr 2: *dulter borti Fyr1* - er det til hun Mari, eller? Fyr1: Jaa Så jeg tenker i mitt stille sinn at de har plukket opp noen jenter på byen, er på vei hjem, og han skal kjøpe pølse til jenta som har blitt med ham, og derfor bare skal ha en "vanlig" pølse for å bare kjøpe noe hun helt sikkert liker. Med glimt i øyet sier jeg: - oioi, ja, du skal ikke kline til da, ta en ostepølse med rekesalat og virkelig imponere litt med avgjørelsen? *blunk blunk liksom* Fyr1: - det er kusina mi... så jeg tror kanskje ikke jeg burde prøve å imponere så veldig! Jeg ble helt fantastisk rød, og så måtte såklart kompisen hans kommentere rødfargen min, det hjalp jo veldig .

Weee nå klarer jeg ikke holde meg lenger Gleder meg til og hente Cirka på søndagen

Jeg prøvde å si til ei kjerring en gang at hennes to hannhunder ikke fikk hilse, fordi X'en løper. Det syntes hun var strålende, for da kunne de få løpe sammen.

Ingen forskjell her Jeg hadde bitt veldig glad om vi kunne fått til en lignende lov i Norge, for det er virkelig mye uvettig burbruk idag.

Jeg synes faktisk de amerikanske er finere jeg Jeg liker hodene og utrykket bedre. Litt mer hund, litt mindre snipe.

Hvordan hadde du organisert hundeholdet ditt dersom det fra i morgen gjaldt samme regler i Norge som i Sverige vedr. hund i bur (Madam Mim har også lov til å drømme )? Klippet fra Svensk kennelklubb:. Og for å svare for meg selv, det der skulle gått veldig greit - morgendagen hadde blitt akkurat som i dag og årene som har gått.

Vi ville neppe fått større problemer med 6 timers regelen heller. Men nå er det faktisk ikke slik at normalen har blitt at nordmenn tror de MÅ la bikkja være alene hjemme minimum 8 timer hver dag for at ikke alt skal gå at skogen. Jeg opplever jevnlig folk som tror helt oppriktig at man MÅ ha bur til hund. Det er helt absurd! Jepp, den svenske loven er muligens litt firkantet, men vi nordmenn er i ferd med å miste grepet når det kommer til burbruk. Bur bør være siste løsning i mitt hode..

Jeg har jobbet med mye forskjellig - med varierende resultat! Da jeg jobbet i lampebutikk monterte vi lamper selv, noe som innebar litt fikling med strømførende ledninger. Derfor er det viktig å slå av bryteren for den veggen man skal montere på, ellers går sikringen. I hele butikken. Midt i et kjøpesenter. Flere ganger. Da jeg jobbet i kinokiosk glemte jeg popkorngryta, noe som resulterte i at brannalarmen til hele kulturhuset gikk. Jeg hadde også to jobber på den tiden, og den ene gangen jeg dobbeltbooket meg og var i butikken da jeg skulle være på kinoen, var rett og slett innmari kjip. Den stakkars maskinisten (som ikke kunne kassesystemet) var dermed alene på jobb og måtte både ta imot alt av publikum i tillegg til å ta billetter ved inngangen OG sette igang filmen. Jeg jobbet også som servitør på en av de finere restaurantene i Stavanger en periode. En kveld hadde vi besøk av en av spillerne på Stavanger Oilers og kjæresten hans (som er modell), begge skikkelig oppdresset og pyntet for en fancy fredagsdate. Midt på bordet stod en stor glassvase full av vann og blomster, og begge hadde tre-fire glass samt full oppdekking ellers. Jeg tok middagstallerkenene deres, men fikk et litt skjevt tak, noe som førte til at bestikket gled av, traff vasen som knuste, noe som førte til at vannet flommet utover de to pent pyntede, vinglasset hans veltet, jeg mistet tallerkenene og det var mat, blomstervann og vin i en salig miks all over. Mer eller mindre rødmalt i fjeset. Jeg har også sovnet på do på jobb en gang ... Noe som lærte meg at jeg ikke skal gå på jobb dagen etter fire døgn på festival

Jeg tror nok loven hadde fått noen folk til å strekke seg litt mer om den hadde vært litt mer oppnåelig. For problemet er jo tross alt ikke at man bruker bur i 2 min, eller bånd til timeout e.l. Problemet er jo utstrakt bruk. Men om man liksom ikke har mulighet til å gjennomføre så er det kanskje ikke alle som gidder å prøve en gang, men hadde det vært litt mer åpent for bur, bånd, valpegård e.l. i begrenset tid, evt med visse spesifikasjoner, som feks at man er tilstede (treningssammenheng, ikke drar fra hunden bundet eller i bur) e.l. Bur trenger man ikke, men det er mange tilfeller hos mange valper/unghunder at det er greit å ha noen andre alternativer enn ignorering. Men når man ikke får bruke en liten valpegård eller bånd i det hele tatt, så er det litt begrenset hva man kan gjøre, spesielt om man er borte på besøk feks. Hjemme kan man vell altids fylle opp stuen med stor valpegård til timeout.

Jeg hadde jublet og fortsatt som jeg har gjort de siste 15 årene

Jeg jobbet som servitør i Disney World i min ungdom og klarte å snuble med et brett i hånda, noe som resulterte i to små barn fulle av øl og akevitt! Men jeg fiksa tørre t-skjorter og gratis mat, så det gikk greit. Og så fikk jeg masse tips av bordene ved siden av, for de syntes så synd på meg I min nåværende jobb klarte jeg for ikke lenge siden å bestille et ventilasjonsaggregat på 20.000 m3/h i stedet for 2000 m3/h. Det er litt vel stor forskjell, både i pris og kapasitet. Heldigvis takk jeg å ordne opp før det ble levert - på hengende håret... Og så bestilte jeg en kran til å heise opp en transformator på rundt 150 kg. Jeg hadde slengt på en 0 for mye i bestillingen, så kranfirmaet kom med verdens største kran.. Det var litt moro. Men ikke så moro for dekningsgraden på jobben min

Skal vi se.. Feilbestilte stein fra Aaltvedt for 500 000,- . Tastet rett antall, feil stein. Bestilte feil dusjkabinett. Husker ikke summen , men antallet var 36. Bestilte 6000 klaffeventiler i stedenfor 6. Heldigvis ringte lev.. Etc etc. Den som aldri gjør noe feil gjør ingenting

søskenkjærlighet mellom Bianca og Ciara (pearls Legacys Back in a Flash og pearls Legacys penny) <3

Jeg tenker at det går an å ha to tanker i hodet på en gang. Jeg synes historien er forferdelig tragisk, grusomt for både hunden og hundeieren. Hunder er på ingen måte verdiløse og ubetydelige i min verden, og uten at jeg vet mer enn det som står i avisen så virker det som om bondesønnen har oppført seg som en fjott som burde fått hagla beslaglagt. Samtidig så går det an å se på hele situasjonen med humor også. Det er ikke hunden jeg ler av, eller at jeg anser dyr som verdiløse og at det er hundens død som er morsom. Det er situasjonen rundt og enkelte hundeeieres overreaksjon som er morsom. Det ene utelukker ikke det andre. Jeg synes fakkeltoget var rørende, jeg, og kunne egentlig tenkt meg og vært der. Men litt selvironi synes jeg det er viktig å ha.

Jeg hadde en enestående erfaring med dette. Det var tidlig i passeringstrening med Ozu, hvor jeg måtte gå langt ut fra veien for å ha avstand nok til å få kontakt med ham. Jeg ser at det kommer noen med hund ned i veien så jeg snur, går litt tilbake for å gå ca ti meter opp en bakke som var en avstikker fra veien. Der stiller jeg meg med ryggen til veien der mannen og hunden vil komme og starter å jobbe kinderegg/kontakt med Ozu. Etter en kort stund snur jeg meg raskt for å se om vedkommende har passert - og ser at han har stoppet rett ned i starten på bakken og står og ser på meg. "Kan vi hilse?" spør han. "Nei, jeg trener passering." svarer jeg. "Hva...?" "Jeg trener passering. Hunden min utagerer mot andre i bånd." "Hva...? Jeg hører ikke hva du sier, vent litt, jeg kommer nærmere..." Jeg jobber intenst med å holde kontakten med Ozu mens mannen og hunden kommer nærmere. Da de står bare noen meter fra så forsøker jeg å gjenta og forklare enda bedre: "Hunden min er aggressiv mot andre, så han får ikke hilse på andre i bånd." Og får følgende svar: "Ja, det er min også. Men jeg tenkte at det går nok greit om de bare får bli kjent..." Jeg sier fortsatt nei, min hund får ikke hilse i bånd, står fortsatt for det meste med ryggen til mannen for å jobbe videre med Ozu - som har holdt seg imponerende rolig under hele opptrinnet. Etter noen sekunder hvor jeg er sikker på at mannen må ha gått så kommer det: "... så de kan ikke få hilse, altså?" Så, nei, for enkelte så er verken ryggen til, rygging, gå flere meter UT av veien samt gjentatte "Nei, min hund får ikke hilse i bånd" nok.

Uansett hvordan man snur og vender på situasjonen. Hunden hadde IKKE blitt skutt dersom hundeeier har tatt ansvar, og holdt bikkja i bånd. Da hadde det ikke vært i tvil om hunden hadde jaget sau eller ikke. Slik jeg har forstått det har hundeeier vært der mange ganger, og hundeeier kan ha sluppet bikkja for å gjete sauene tidligere. Jeg har i alle fall fått med meg at hundeeiere sniker seg unna dersom uhellet skulle skjedd.

Må det virkelig en lov til for å diktere hva som er greit/ ikke greit? For mitt vedkommende med hunden jeg har nå er bur ikke nødvendig, men man veit jo ikke hvordan neste hund er. Dersom det skulle bli forbudt med bur vil jeg tro at leiemarkedet vil bli enda verre for hundeeiere, og det er vanskelig nok som det er. Det er hundeiere med hunder som raserer alt når dem er løse, og slitasjen på boligene vil bære preg av det. 6-timersregelen ville nok ikke kunne fungert siden man har arbeidsvakter på 6 timer, og det er så vidt tid til å springe på do når man er på jobb. Jeg kan ærlig talt ikke se noe galt i at hunden er hjemme alene Sørger for at dotur for frøkna er det siste jeg gjør før jeg drar, og det første nå jeg kommer hjem. Skjer det uhell så fikses det når man kommer hjem.

Så godt å høre at det gikk så fint Vi hadde også en veldig god opplevelse i dag. Isa brydde seg ikk noen ting om meg, begynte å utforske barnehagen med en gang hun kom inn døra. Det var kontakten hennes som hjalp henne med måltidet og som lekte med henne. Jeg satt bare midt på gulvet og så på. Hun kom innom meg et par ganger for å vise meg leker hun syntes var fine før hun løp videre. Hun smilte og lo fra hun kom til vi gikk

Noen nye biler av lillegutt <3

Synes det hadde vært tåpelig at man da ikke kunne benyttet seg av DNT hyttene og dratt på fjelltur for at hunden ikke kunne ha ligget i bur noen timer på natten til tross for en hel dag ute i fjellet, mens det hadde vært helt greit å sette bikkja på kennel og så dra i fjellet alene.. Ikke at det er farlig for en hund på kennel, men i slike tilfeller vil jo loven kunne være med på å skape dårligere dyrevelferd.. Ellers også forsåvid, der man før hadde tatt med seg hunden, hvor den hadde fått vært mye ute, treft folk og fe, fått lang tur og lekt masse må kanskje mange nå sette igjen hunden hjemme alene fordi de ila flere timer ute ikke kunne brukt bur eller bånd i begrenset tid.. Jeg er overhodet ikke fan av burbruk, men det får være grenser synes jeg. Det er en helhet man må ta hensyn til også.

For et HYSTERI! "Du har sagt noe jeg ikke liker så nå har jeg meldt deg inn!!!" *riste på hue* Jeg har ikke lest dagens AN. Men i den forrige som jeg mente så sa de at de skulle følge med MONSEN ikke sauene!!

Jeg er vanligvis tilhenger av all slags harselering, ondskapsfull som jeg er, men den her klarer jeg ikke å le av.

Jeg ble litt for den ligger mitt i huttiheiti langt fra særlig bebyggelse, Nord-Norge

Jeg for min del ser fordelen med at min neste hund nok blir en schäfer og ikke en søt, liten hvit pelsdott. Tror det er færre som vil hilse da.

Har funnet et veldig pliktoppfyllende sted som sørger for at pakkene normalt er framme to dager etter bestilling, det er jeg veldig glad for. Vil også gjerne takke alle soniser som kjøper mine fine ting og sender meg gladmeldinger og bilder!

Personlig forstår jeg ikke den dype frykten som endel norske sheltie-oppdrettere utviser overfor amerikansk sheltie-blod (man finner det samme fenomenet hos collie-folk forresten). Ja, endel amerikanske shelties/linjer kan ha litt fremmed hodeform osv, men en god oppdretter har ingen problemer med å integrere disse linjene med sine engelske og få meget gode resultater i avkommene. Jeg har sett flere 50/50 amris/europeiske shelties som er meget flotte eksemplarer og tydeligvis også har gjort det godt på mestvinner-lister her til lands. Så når jeg ser et bra eksemplar av en amris-sheltie så ser jeg ikke en "fremmed alien" men noe som kan forbedre det eksisterende på både den ene og den andre måten. Det samme ser man på collien også; flere amris/europeiske komboer blir meget vellykkede og gir avkom som er langt bedre enn sine foreldre. Så hva er man så redd for...

Min oppfatning av golden retriever: Glad i mat, gjør ALT for mat. Glad i bæsj, av alle typer, både å spise og å rulle seg i det. Glad i mennesker. Veldig glad i mennesker. Konstant logring nesten uansett sinnstemning. Veldig glad, hele tiden. Absolutt hele tiden. Hvert øyeblikk er et lykkelig øyeblikk. Viltre, spesielt når de er unge. Full speed, raptus, hurramegrundtjegersålykkelig! Slipper hvem som helst inn i huset, spesielt hvis de har mat. Glade i vann - bader når som helst, hvor som helst, så lenge det finnes noe iblandet H2O i nærheten. Bærer på ALT, absolutt ALT. Kattungene dine, skoene dine, mobilladeren, pinner, baller og egentlig alt de får inn i munnen. Røyter... mye! Hvit/gyllen pels over alt, spesielt på alle svarte plagg. Når de blir eldre; tålmodige sjeler som fungerer som både barnevakt, sengevarmer, trofast turkamerat osv.

Enkelte har veldig tungt for det, men for meg har det hjulpet å bruke denne: Men det hender det ikke engang nytter å si at bikkja har lus/biter, så de anser jeg som håpløse tilfeller og blir til slutt sinna og ber dem snelle inn bikkja si og pelle seg vekk Da blir de dypt fornærmet og lusker avgårde mens det kommer kommentarer som "hundemishandling" og "kvinnfolk"

Trur dere ikke Ulven min gikk hen og vant championklassen (en meget sterk en sådan) og fikk cacib og ble WW-14 da??? Så innmari moro, og det var dagen da alt klaffet. Hun beveget seg så innmari bra og hadde skikkelig driv i ringen, og ville vise seg frem. Hadde virkelig ingen forhåpninger da jeg vet det er mye bra hunder i Finland, så derfor var det jo ekstra moro også . Grattis til alle andre med fine res.

Verdensvinnertitlene går til CACIB-vinnerne, så for eksempel på berner ble en veteran BIR - veteran kan ikke konkurrere om CACIB, dermed gikk VV-tittelen til en russer som vant champion og fikk CACIB. Hvorfor? Det bare er sånn, CACIB ansees vel som den høyeste premieringen en kan få, derfor følger verdensvinnertittelen også. Selv om det er blodig urettferdig for juniorer og veteraner som klarer å gå helt i toppen, og "bare" får en aldersbestemt vinnertittel. Foenix var med til Finland, og fikk excellent i åpen klasse, men ble uplassert blant de 22 påmeldte. Hun er en slow riser, og jeg ser det godt når hun får konkurranse av storvinnere og championer fra mange land - hun trenger et år eller to til på å bli ferdig. Men fremdeles stolt av at hun likevel får excellent, og hun fikk en kjempefin kritikk. (Så later vi som at hun ikke stilte på spesialen dagen før, hvor hun fikk good! Samme dommer dømmer Bjerke til helga, og jeg er sjeleglad for at jeg ikke meldte på, for jeg var ganske gretten for det da jeg så det kun var 33 påmeldte. Trenger ikke samle på good, heller ) Hannhunden hun skal parres med ble 3 BHK av over hundre hannhunder på spesialen, veldig moro å se ham hevde seg i sterk konkurranse for en dommer jeg nærer dyp respekt for. Det var en fin tur, selv om jeg var tidvis skuffet over kvaliteten - mye helt ordinært, og mange storoppdrettere som glimret med sitt fravær, både på grunn av avstander, prisnivå i Finland, og årstid - frykt for varmen. Det blir ikke helt verdensvinner, når det er Norden (om en eneste hund fra Danmark kan telle) + Baltikum + Russland + Italia. Men for all del, jeg fikk sett mye fint også, og jeg fikk sett live hunder som jeg hittil bare har sett og likt på bilder. Og jeg fikk sett hunder jeg har likt på bilder som ikke lever opp i virkeligheten, eller faller sammen i bevegelser. Og jeg fikk sett søstra til faren til partneren til Foenix, og hun ble veteranverdensvinner - hun var i god form, og alltid moro å se linjene utover til sidene og ikke bare direkte bakover i stamtavla. Hun var min favoritt i klassen, så moro at dommer og jeg var enig der. Vi var i grunnen det i flere tispeklasser Hannhunddommer og jeg var ikke like samkjørt, men jeg klarer heldigvis å se forbi hvem som står først i klassen - en hannhund kan være meget interessant for meg og mitt avlsarbeid selv om den dommeren den dagen i den konkurransen ikke setter ham opp. Men å dra på en slik utstilling er jo ikke bare å se på hanner - det var veldig koselig å treffe igjen venner i utlandet, snakke med nye folk, nettverke og være sosial. Etter spesialen var det en veldig trivelig fellesmiddag på et hotell rett i nærheten, med over hundre bernernerder som spiste, skravlet og koste seg. Fire kontinent var representert i løpet av de to dagene (ikke nødvendigvis hunder, men i hvert fall eiere/oppdrettere). På middagen var det også en auksjon, hvor inntektene gikk til forskning på bedre helse på rasen, og det kom inn MYE penger - noen hadde mer penger å bruke enn andre Men jeg vant en budrunde på den ene tingen jeg hadde tatt meg gift på at jeg SKULLE ha, så da ble jeg happy-happy. Jeg fikk også forespørsel om valp etter Foenix, og det er jo trivelig, men jeg selger ikke uten videre sånn utenfor en utstillingsring, så de får ta kontakt på nytt om det var seriøst ment. Neste år skal den norske raseklubben arrangere spesial i forbindelse med Europavinneren, så jeg har også markedsført den i Finland, samt notert meg do's and don'ts vi kan dra erfaring av. Jeg trodde ikke jeg tok noen bilder, men det er 635 bilder på minnekortet, så da har jeg vel fotografert litt enda. Jeg har ikke rukket å sortere dem, men jeg har ikke bilder av Foenix i ringen på mitt kamera uansett. Vet ikke om andre fotograferte, eller fokuserte på egne hunder. Men her poserer hun foran det utrolige sjarmerende huset vi hadde leid: Vi bodde i et tidligere gårdshus på en gammel prestegård, som var gjort om til resort, med syv leiligheter. Så vi hadde 40 kvadrat, egen terrasse, ingen naboer vegg i vegg, fullt utrustet kjøkken, skog rett bak, og et herlig sted å bo. Bare en time fra Helsinki, med ro og stillhet for å lade opp batteriene mellom slagene.

Jeg slenger på halsbånd med en gang Og dette har de på hele tiden... Sistemann var en noe sprelsk valp, spesielt de første ukene før han skjønte dette med kobbel. Han kunne ta fart fra en side og så stupe salto i andre enden!! Han fikk derfor ha på seg sele i kombinasjon med kobbel de første ukene for å unngå å rive av han hodet hehe!

Skjønte det. Etterhvert

Snu! Spør folk om å hilse "nei, vi trener" "jammen,,, " "nei!" Og gå.

Min svoger var på besøk i sommer, han er av typen som liker "kustus" på bikkjene og tenker mer Nordenstam enn klikkersk for å si det slik. Vi hadde ikke sett han på 7 år og han har aldri møtt Pax før. Pax virrer rundt som vanlig, glad og litt gira over besøk, og gir kanskje ikke inntrykk over å være være under noe kustus, noe jeg sånn egentlig ikke synes er så farlig. Svoger spør om han pleier å få spise ved bordet. Jeg svarer at nei selvsagt ikke, sånt er ikke lov, noe svoger var skjønt enig i. I det øyeblikket sniker Pax snuta over salongbordkanten og jafser i seg en bolle som ligger på et fat Tror ikke svoger var veldig imponert over oppdragelsen på bikkjeskinnet, hehe.

Nok av de episodene med jentene.. - Min tidligere hund tok livet av både favorittkaninen til onkelen min og en av kaninene til familien til @Ane. Tror jeg kunne ha dødd på stedet begge gangene.. - Mayah sprang inn i hønsegården til tidligere nabo og tok livet av en av de renrasa premie- og avlshønene... Han tok det heldigvis meget pent ettersom han eide husky da, og tidligere hadde hatt malamute. - De gangene jeg har gått i bystrøk med begge jentene, og de bestemmer seg samtidig for å overfalle meg og bite meg i armer og jakker. Jeg har ikke sjans til å late som jeg har kontroll engang Den kanskje beste: Mayah hadde kommet seg ut av halsbåndet da hun stod bindt i mine foreldres hage. Flink og rolig som hun er hadde hun bare krypet gjennom hekken til den nyinnflytta naboen (som ikke ante at jeg hadde malamuter), trava inn i stua gjennom den åpne verandadøra og hoppa opp i en lys, ny sofa (med møkkepoter....). Jeg hørte bare et hyl i det jeg så Mayah ikke lå i hagen og utropet "Hva gjør du her, ulv!?". Tok ikke lange tida før en logrende og fornøyd Mayah kom tilbake gjennom hekken, og jeg hørte en verandadør smalt igjen på andre siden. Ops. .. Gikk selvfølgelig og beklaget og forklarte at ulvene var mine. Hun tok det heldigvis veldig fint

Dette skjønner jeg ikke, hun skal vel uansett ikke avles på, så om det er 50% sjanse for at hun blir bra om hun blir kastrert, så er vel det verdt det når hun var så dårlig sist at dere hadde bestilt time for avliving...?