Leaderboard

Selvfølgelig giftemål først, før man i det hele tatt begynner med slike aktiviteter.

Jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig for dere. Jeg vet at mange er uenige med meg, men jeg ville tenkt meg godt om før jeg omplasserte en slik hund. Du er avhengig av at noen andre faktisk ønsker å overta en hund som biter. Disse nye eierne må være villige til å jobbe med problemet uten noen garanti for at det vil bli mulig å stole 100% på hunden. Kan du leve med at hunden faktisk kan bite og skade noen i sitt nye hjem? Det er et stort ansvar å ha en hund som biter. Selv om det "bare" er snakk om ressursforsvar, så kan hunden gjøre stor skade.

Gift først, og deretter ikke barn. Eventuelt ikke gifte seg, og deretter ikke barn. Spiller egentlig ingen rolle, bare det ikke blir barn ut av det. Edit: Men om jeg skal gifte meg, har jeg klare formeninger om hvordan det skal foregå. Men først må en kanskje ha en partner?

De aller, aller fleste som velger å gifte seg i kirka gjør det pga "tradisjon", ikke fordi de er personlig kristne. Bruden har stort sett alltid hvit kjole, som er et tegn på uskyld. Den vordende ektemannen står ved alteret og venter på sin kvinne, som føres opp til alteret av faren sin, fordi han, som familiens overhode, har æren av å "gi" henne vekk til den nye mannen i hennes liv. Dette ritualet henger igjen fra da kvinner var for eiendom å regne, og blei brukt som alliansebrikker mellom familier. Dette trur jeg ikke så veldig mange tenker over, de aller fleste synes det er superkoselig at pappa gir fra seg datteren sin, "det kjæreste han har", til ektemannen. Om jenter synes det er greit med denne arkaiske holdninga til ekteskapsinngåelse, så er jo saken grei, men dersom de visste hvorfor ritualet gjennomføres på den måten, så ville kanskje flere ønske å sette sitt eget preg på seremonien, ved å feks gå opp til alteret sammen (slik det vanligvis gjøres i borgerlige vielser), da det jo tross alt er det et partnerskap innebærer, nemlig å gå ved hverandres side? Jeg har ingen problemer med at folk gifter seg sjøl om jeg personlig synes det er uhyre spesielt å føle at det å love noen evig kjærlighet veier tyngre om en gjør det foran alle en kjenner, jeg skulle bare ønske at interessen for ritualene vi gjennomfører var litt større og ikke bare reprodusert blindt.

Hvorfor foreslår dere ikke mer typiske selskapshunder? Retriever synes jeg kan høres mye ut dersom man har litt dårlig fysisk helse, den er jo ganske stor og de unge individene jeg har møtt virker som noen skikkelige energibomber... Tenkte først cavalier jeg

Maskot? Og siden jeg nevnte faren, så tikket det nå inn at han ble nummer tre i gruppa i dag - finingen!

Hvorvidt man ønsker eller synes det er viktig å gifte seg på generell basis er en ting. Når det kommer barn inn i bildet så er det en hel haug med regler og lover som gjør det så mye enklere for alle om man er/var gift heller enn samboere. Som noen også nevner innimellom her. Ellers er jeg enig med Sandy at folk burde tenke litt mer gjennom hva ekteskap faktisk betyr for dem (jeg har inntrykk av at de som IKKE gifter seg har tenkt med på det enn de som faktisk gifter seg). Men jeg mener også at en del kanskje burde tenke seg litt om før de får barn. I den grad man kan velge når de kommer, som Mud antyder...

Hva har "stabilitet" og "være sammen resten av livet" med giftemål eller ikke giftemål å gjøre? (Jepp, den setningen ble teit.) Må man ha papirer på det? Eller er det slik at man egentlig ønsker seg selve bryllupet/bryllupsfesten/bryllupsdagen og alt som det innebærer? Helt greit det - jeg bare lurer jeg.

Det synes jeg høres ut som en god idé, bare sørg for å avtale en prøveperiode, slik at dere ikke sitter igjen med enda en hund med problemer.

Ja katten får mat i høyden men han hopper opp og river ned! :s Har snakket med hun vi kjøpte han av og hun sier om vi har lyst kan vi bytte han med ei tispe fra samme kullet som hun har beholdt. Den tispa har ingen tegn til ressursforsvar og er veldig rolig og snill heletiden og godt vandt med små barn. Stjeler aldri mat fra disken eller noe. Så dette tenker vi veldig på nå. For da vet vi at han får det godt også. Hun har ingen barn.

Jeg gir henne i hvert fall ett år til før jeg anser henne som ferdig utviklet. Det er sene linjer, og nyanser kan fremdeles endre seg. Jeg forventer mer front og hode, som er de siste tingene som kommer, samt en mer ferdig og stabil voksenpels siden hun ikke har vært gjennom så mange røytinger enda. Vi snakker ikke radikale endringer, men om en studerer oppstillingsbildet over med et nytt om to år tror jeg en vil se en mer modenhet, at hun er enda mer satt, og har fått noe mer all over. Rent konkret vil jeg ha henne noe mer utfylt under øynene, som igjen vil føre til enda bedre øyeform (håper jeg). Hun er heller ikke ferdig pigmentert i leppene, som også var fryktelig seint på X'en. X'en stilte på Stora Stockholm desember 2010, og da var hun tre og et halvt år (cirka, hun er født i august). Så hadde hun utstillingspause på grunn av valper i 2011, og ble ikke stilt igjen før vi dro på Stora Stockholm desember 2011. Da var hun fire og et halvt. Da jeg skulle ta på henne utstillingshalsbåndet fikk jeg det ikke over hodet hennes. Det hadde aldri vært romslig, men det hadde vært helt greit. Mens nå gikk det ikke over skallen hennes, og jeg måtte i hyrten-styrten få kjøpt et nytt før hun skulle i ringen. De færreste kunne si "oj, så mye hode hun har fått mens hun hadde valper" - men det var endret. Her er et bilde av Foenix for 16 måneder siden, og da hadde hun mer runde øyne enn hun har i dag: I tillegg til selvfølgelig mer skalle og snute - men Foenix har alltid vært så lik seg selv, så en ser ikke de store endringene før en sammenligner. Hun har vokst jevnt og sakte. Her er hun i september 2013, og jeg synes hun er mer hund nå: Og på bildet over synes jeg hun har satt seg mer i bakbeinsvinklene og fått en penere front enn hun har her, 22 måneder gammel (og hun var ingen dårlig unghund her, bare unghund): Her er et hodebilde som eksemplifiserer hva jeg mener med små nyanser, for det har ikke skjedd radikale endringer siden dette ble tatt: Hun er 9.5 måneder her, og mye mer voksen i uttrykket enn mora var på samme alder, men selv i dag er det enda litt baby-face hun kan vokse ut av. Men her er ekte baby-face, fem måneder: Så nei, jeg snakker ikke om de store endringene, men småting og nyanser. Faren hennes er fem år, og blir bare bedre og bedre - senest i dag ble han BIR i Tvååker blant cirka 50 påmeldte. Han har alltid vært pen, men nå er han vanskelig å slå, og hevder seg i gruppa når han blir vist. Så når en parrer sen tispe med sen hannhund - da får en knallgode veteraner Edit: Alle bilder er tatt av @JeanetteH - unntatt det det står Kingwana på, for det er tro det eller ei tatt av Kingwana/@Yodel

Jeg har aldri noensinne følt et behov for å gifte meg. For meg er det helt uforståelig at noen ord på et papir liksom skal ha noe å si for et forhold. To voksne mennesker bør ikke trenge en kontrakt med staten for å være en familie. Don't get it..

så er valpene fem uker gamle! tiden går alt for fort

Her bør du melde saken til Mattilsynet, det kan enkelt gjøres via nettsidene deres. Beskriver du hendelsen med klokkeslett vil MT innhente den infoen de trenger fra veterinæren, for å identifisere vedkommende

Lille gutten min er i ferd med å bli stor, og han begynner endelig å se mer ferdig ut og ikke bare svært hengslete. Han har selvfølgelig mye igjen, og er noe tynn for tiden, men det er ihvertfall et stort steg nærmere enn for bare noen måneder siden. Mentalt sett er jeg utrolig fornøyd med ham, rolig og avbalansert, og det lille stresset han har hatt i noen situasjoner (ser andre hunder osv.) er det nå mye mindre av. Han er rett og slett en veldig fin familiehund. Jeg savner dog noe motor og pågangsvilje, men sportreninga går uansett fremover med litt kreativ tenking (og god hjelp). Siden sist har vi også vært på sommerferie og kost oss i Nord-Norge.

Nei. Nå må man være litt realistisk her. 80% av hundene i Norge får en kjapp tur på morgenen. En times tid på ettermiddagen og en kjapp tur før natta. Det er ca den gyldne oppskriften. Min mor har selv hund og det var ca hverdagen for hundene vi hadde. Ikke begynn å ekskluder folk fordi de ikke har per idag plan om tre timer ettermiddags tur. Man aner aldri hvordan livet med hund blir, kanskje blir man super hekta? Han sa jo selv han ville på kurs, kanskje det blir faste treninger osv. Trene hjemme. Masse aktivisering der. Mine hunder fikk ingen form for tur igår de, får vel levere de tilbake... :-P Tror fint en golden retriever kan passe inn.

Tullete? Snillt sagt. Jeg må tilstå at jeg synes du tuller litt og Du tegner opp et kirkebryllup som jeg definitivt mener er unntaket som bekrefter regelen. Du kan ikke for alvor komme og påstå at de fleste brudekjoler kvinner kjøper for kirkebryllup ligger i den samme prisklassen som din til knappe 300,- ?

Da skjønner jeg litt mer hva du mener. Takk.

For meg spiller det egentlig ikke noen stor rolle, men jeg vil sørge for at dersom jeg en dag får samboer og/eller barn skal jeg ordne meg slik at det finnes en juridisk avtale som sikrer alle parter gode rettigheter og vern. Det er helt uaktuelt å gifte meg i kirka, men dersom jeg uansett skal lage en juridisk bindende avtale mellom meg og min kjæreste kan det da godt markeres med en seremoni i tinghuset etterfulgt av middag og fest. For meg er det det giftemål og ekteskap er - en bekreftelse og feiring ovenfor seg selv, hverandre og alle andre at man elsker et menneske og ønsker å tilbringe resten av livet med vedkommende. Jeg har tydeligvis gått glipp av noe, for jeg ser ikke helt hva som skal være så innmari galt med å gifte seg.

Ja, det er klart man kan rydde bort all mat til vanlig. Men når man har barn i hus, i ulike aldre, og etterhvert vil få deres venner gående inn og ut av huset, barn som skal hjem fra skole og ordne seg lunsj/mellommåltid osv. - jeg hadde aldri turt det. En person som vet hva det dreier seg om, kan litt om hundetrening og ikke har barn, kan kanskje være et alternativ. Men jeg ville nok seriøst vurdert avliving og evt. fått en vurdering av en trener.

Barn kan komme når man minst venter det så lenge man er seksuelt aktiv. Tro meg. Skal man absolutt gifte seg først eller være skråsikker på at man skal tilbringe resten av livet med vedkommende så må man enten være avholdende eller forberedt på abort. Jeg fikk barn med en jeg visste jeg ikke ville dele resten av livet med på det tidspunktet jeg fant ut jeg var gravid. Det er uansett det beste som har skjedd meg. Livet kan ikke alltid planlegges.

Siegfried prøver å gale idag! Den mest idiotiske, talentløse kykkeliky ever

Tror ikke du vil finne så mange her som er uenige i at syke og halte hunder ikke bør stilles. Hva er poenget med å stille en hund når den er så stuslig at dommeren ber dem dra til dyrlegen?

En annen ting, som ikke har noe med ts og gjøre, er at mange som kjøper staff feks tror at de skal omvende rasen med valpen sin. De sosialiserer både mye og riktig, men allikevel snur temperamentet når hunden blir kjønnsmoden. Og så blir de SÅ overrasket og skuffet, for sånn hadde de jo ikke tenkt at DERES Staff skulle bli! Jeg hører så mange som sier at deres Staff var såå sosial når den var ung... Og så har den forandret seg helt, men i realiteten er den kanskje ikke utypisk i det hele tatt. Noen burde tenke litt mer før de kjøper enkelte raser. Det jeg prøver å si er at samme "problem" kan ha forskjellig størrelse hos forskjellige eiere.

Bra skrevet! Helt generelt - hvorfor starter ikke folk med det når de henter valpen på 8 uker lurer jeg på. I sær de som kjøper valp av en rase som ikke akkurat er kjent for å digge andre hunder av eget kjønn. Istedenfor kjører folk på med den "kjempeviktige sosialiseringen" (ironi) som går ut på at valpen skal hilse på alt mulig av snille bikkjer (som viser seg å ikke alltid være snille allikevel) helt til den kommer til pubertetsalderen da det viser seg at uuupsss, dette går jo ikke bra. Bikkja mi skal ta andre bikkjer, utagerer mot andre bikkjer osv osv.

Hvorfor leser du utfra mitt innlegg at det er galt å gifte seg? Alt jeg sier er at jeg synes det hadde vært kult om folk tenkte litt mer gjennom hva denne tradisjonen og ritualet (snakker nå om kirkeekteskap) egentlig innebar før de evt gifter seg.

Typisk stress, de kan jo kave seg opp selv om de ser rolige ut, og grunnene kan være mange, jeg ville gjort som du tenker, hold henne unna alle som gjør at hun oppfører seg på en negativ måte og slipp henne sammen med de hun klarer og være sammen med uten å koke i hodet. Treff gjerne hunder som hun synes er litt vanskelig, men gå da heller en tur sammen i bånd enn å hilse/leke.

Forøvrig så tror jeg faktisk at det juridiske ekteskapet kommer til å forsvinne i løpet av vår levetid. Men har så mange ulike løsninger på kontrakter og avtaler, og så har man lover som dekker opp for noe av det bare man har bodd sammen lenge nok, osv. Ekteskap er i stor grad en kulturell og religiøs greie, og jeg tror at behovet for den offisielle formaliseringen av det vil forsvinne mer og mer, i takt med ulike ønsker i forhold til avtaler og struktur på forholdet. Så kan man gifte seg i moskeen, kirken eller whatever, og skrive de avtalene man vil på tinghuset. Det eneste "hinderet" jeg ser for det er ift. rettigheter til barn (hvem er jurisike foreldre og skal ha hvem), samt familiegjenforening og den type ting. Hva som er fornuftig og nødvendig der er en stor, lang og dyp diskusjon jeg ikke har tenkt å begi meg ut på på et diskusjonsforum.

Jeg synes det hadde vært kult om flere unge mennesker hadde stilt seg litt kritiske til hva en samfunnsinstitusjon som ekteskap faktisk er for noe, jeg, før de evt bestemte seg for å gifte seg. Hva det historisk har vært, hva ritualet i dag innebærer, hva det egentlig betyr for en sjøl og partneren og ikke minst motivasjonen bak. Jeg skal aldri gifte meg og heller aldri ha barn, og dette har jeg heller aldri ønska meg. Det betyr derimot ikke at jeg ikke kan se for meg å gå ved siden av den samme personen fram til jeg forlater denne kroppen og å dele et liv med vedkommende.

Hehehe, joda, men jeg er ikke blind - jeg ser at hundene mine har feil også, selv om jeg liker dem godt. De er verdens beste i hjertet mitt, også kan jeg objektivt sett se feil, mangler og forbedringspotensiale. Jeg er jo åpenbart veldig godt fornøyd med rasen, når jeg enda har den, og det er en god, allsidig familiehund forutsatt at en har samme definisjon av "passe størrelse" som jeg har, og synes røyting er helt greit. Jeg gleder meg til å følge Foenix' utvikling selv, jeg Toril var meget våken som klarte å fange Foenix, hun er jo gjerne ikke alltid den som ligger i ro Godt gemytt skal være en selvfølge, men det er ikke alle som har like godt gemytt - og det er ikke alle oppdrettere som definerer rasetypisk gemytt på samme måte. Så en må orientere seg, og finne ut hva ens eget ideal er, og unngå oppdretteres linjer hvor idealet kræsjer. Vennlig hilsen Statens Forurensningstilsyn.

Nei, men denne hunden har bitt noen til blods pga en pappbit, og har da også ressursforsvar mot helt tilfeldige ting. I tillegg stjeler den. Å ha noe slikt i en småbarnsfamilie anser jeg som risikosport. Og jeg synes ikke det er riktig å omplassere en potensiell farlig hund. Mange lever fint med hunder med ulik grad av ressursforsvar, men det gjør jo ikke denne familien? Og å flytte problemet over på noen andre, når det finnes tusenvis av hunder UTEN slike problemer, ser jeg på som urealistisk. Hvem vil ta over en hund med slik atferd? Når de kan få en som oppfører seg normalt?

I går var fjotten og jeg ute på vår første ordentlige ridetur helt alene!!! Stolt

Det er ikke SÅ dårlige vintrer her som de to finnmarkingene her over sier Selv er jeg fra Troms (men bor nå i Tromsø), tre timer sørover fra Tromsø, og den veien er det stabile og fine vintre. Målselv (Dividalen, Målselv Fjellandsby), Bardu (Altevann/Innset), Lenvik, Salangen, Lavangen, Harstad/Evenes.. Går greit å ta helgeutflukter den veien. Mitt inntrykk av vintrene i Tromsø er at de kan være snøfattige fra ca november til midten av februar, deretter kommer det en haug som ligger til langt ut i mai. Utsikt fra Kjølen På selve Tromsøya er det massevis av stier, både brede stier tilrettelagt for folk flest og småstier som man sjeldent møter folk på. På vinteren er det egen hundeløype som jeg tror har blitt i bedre stand denne vinteren, før har den vært dårlig oppkjørt og folk har gått til fots der sånn at det har vært store huller, men det skal visst ha blitt bedre. Selv går jeg sjeldent der, holder meg mer til småløypene og det fungerer fint. Utsikt fra Kjølen 2 Av ting som er vedt å få med seg: - Spise på 4 Roser. De har to resturanter/cafe, en oppe som er ganske dyr og en nede med rimeligere priser - Sushi på Rå - Kaffe og noe å bite i på Helmersens i Storgata - Fjellheisen i Tromsdalen kan være verdt å få med seg, flott utsikt over byen - Mange drar til Sommarøy sørover på Kvaløya. Er idyllisk utover der. Om man får leid seg kaijak eller SUP der, tror jeg det kunne vært en bra oppelvelse! - Oppe på Tromsøya er det et vann som heter Prestvannet, er ganske koselig å gå rundt det + at det er mye fugleliv der, om man er interessert i det - Andre cafeer: Verdensteateret (Nord-Europas eldste kino), Coffee by Ellie (her kan man kjøpe "kaffe på vent", dvs kjøpe en kaffe som gies gratis til noen som ikke har råd å kjøpe selv), Peres, Cafe Sånn - Det er kommet en ny tapas resturant ved torget (Stortorget), tror den heter T, kan være verdt å prøve - Polaria - Polarmuseet - Vitenskapssenteret - Ishavskatedralen (tror de har midnattskonserter hver kveld) - Planetariet ved Universitetet Også noen ymse bilder: Mer utsikt fra Kjølen I Ramfjorden Sydspissen Noen av småstiene kan se ut som dette på vinteren Eller som dette hvor man kan gå til fots Fra en sykkeltur på Kvaløya, her nedenfor Slettaelva mot Sandnessundbrua (Kvaløyabrua) Sånn ser noen av småstiene ut på sommeren/høsten Desember i fjor på Tromsøya Desember i fjor ved Tromsøhallen på Tromsøya Januar i år på Tromsøya April i år. Utsikt mot Ishavskatedralen og Tromsøbrua PS. Om du har lyst å møtes og gå tur, må du bare hyle ut

Dette er da ikke enestående for utstilling - jeg har sett en hund halte gjennom hele lineføringen i klasse 1, og det var ingen tvil om at den haltet. Ikke dermed sagt at eier så eller visste, i prinsippet ser jo ikke fører på hunden sin når en går LF/FVF. Jeg er også av de som har klart å gå i ringen med hund som halter - fordi det ikke syntes på utsiden, og fordi markeringen kun kom i de krappe venstresvingene (markering på venstre frambein), og ikke når en løp fram og tilbake i trang hall. Jeg har også stått med startnummer på hofta og utstillingshåndet i hånda, ventet på at klassen før skal bli ferdig - og da måttet trekke hund fordi hun hoppet og spratt, landet galt, hylte til, og nektet å stå på beinet. Innen rasen var ferdig bedømt, var muskelen fin igjen og travet gikk jevnt, men da var jo klassen hennes over. Surt, men en del av gamet. Jeg synes dog som ringsekretær at det er sjelden jeg ser syke hunder i ringen - i hvert fall synlige sykdommer. Det er jo de som tar sjansen, og drar med lus, kennelhoste og andre smitterisikoer. En vet jo også at folk vurderer forskjellig - noen drar med en klinisk frisk hund selv om en annen i flokken hoster, mens andre holder seg hjemme om de har sykdom på hunder som ikke er meldt på. Det hadde vært interessant om situasjonen er en annen i utlandet. Jeg har nå i løpet av kort tid på Facebook sett to oppdrettere på min rase i hvert sitt land skryte av hund som har gjort det kjempebra på utstilling, og hvor ekstra imponerende det er med tanke på at de har valper i valpekassa hjemme enda. I Norge er ikke dette lov, jeg finner ikke noe på det i FCI sitt regelverk, og altså er det antagelig lov å stille diende tispe i visse andre land. En kan jo da lure på hva annet som er lov, for etter min mening har tispe med valper absolutt ingenting på utstilling å gjøre. Men jeg er jo farget av norsk mentalitet, selvfølgelig.

Isåfall snakker vi vel om Ford Galaxy, Peugot 807 eller Chrysler Voyager. Alle er større enn Opel Zafira/VW Touran. Selv om burene er sikret så vil jeg egentlig helst ha dem så nært inntil seteryggene som mulig. Jeg har gått rundt bilen på den måten, i en uke nå. Vi har endt opp med burene på "langs", litt ala det Maren har. Odin sitt bur står helt inntil veggen bak førersetet med utgang mot skyvedøren på førersiden, mens Kovu sitt bur står rett bak, med utgang bakover. Jeg ser helt klart fordelen med å ha begge med utgang bak, samtidig så skal man jo likevel ha ut treningsutstyret som ligger i en av de andre dørene, så da er man jo like langt. Men spør meg igjen om en måned.

jeg hadde burene mine innerst mot førersiden (som jeg antar det er det du viser er), men endte opp med å ha kelabur helt bakerst med nødluke. grunnen var enkel, du ble dritt lei av å gå rundt bilen tusen ganger for å hente hundene for tur, ut og inn av bilen og trening Så nå sitter de bakerst så jeg bare åpner bakluka og der er de

Aller først tror jeg at jeg ville reist til dyrlegen og sjekket at ikke det er noe galt og den har smerter noe sted. Jeg har hatt en sånn hund. Sterkt ressursforsvar, trodde aldri hun kom til å bite. Hun beit, var fullstendig uforutsigbar og passet på de rareste ting. Hadde jeg hatt barn da håper jeg at jeg hadde vært fornuftig nok til å avlive. Det er ikke ok å utsette barna for en tydelig potensielt farlig hund. Hadde det vært i dag, når vi har barn, hadde det vært avliving med en gang. Man gambler ikke med barns trygghet. Som andre sier så kan man alltids trene på det, men man har absolutt ingen garantier. Og tar du sjansen? Tar du sjansen på at fordi det som regel går fint etter trening så kommer det alltid til å gå fint? Klarer du stole på hunden igjen? Antageligvis ikke. Vi valgte omplassering, hadde griseflaks og hun lever i dag på et hundesenter der hun fungerer godt. Men vi hadde kjempeflaks. Hadde jeg valgt om igjen uten å vite utfallet hadde jeg valgt avliving. Det er altfor stor sjans for at hunden havner i feil hender, blir kasteball eller biter og skader enda flere. Og har hunden det godt når den føler den må passe på alt og til og med føler den må bite? Nå er ikke vårt eksempel nødvendigvis svaret eller fasiten, men ting har blitt veldig tydelig for meg i ettertid. Ja, vi dro det for langt, nei, hun hadde det antageligvis ikke så godt når hun var så nevrotisk og nei, det var ikke rett å gamble på at hunden fikk det rette hjemmet bare fordi JEG ikke orket tanken på å ta henne med til dyrlegen for å stoppe galskapen. Lykke til med avgjørelsen, tenk deg godt om. Noen hunder blir skrudd sammen feil og det er lov å innse at dette går ikke og at dette takler dere ikke.

Selvfølgelig. Men jeg føler ikke at dette er en hund som må avlives. Han er en veldig god og snill hund ellers. Elsker og kose og har aldri vist teng til å være agressiv på noen annen måte enn når det er mat involvert. Men han har aldri tatt noe ut av hånden min eller sånn. Det er når han har tatt noe på disken feks og vi nærmer oss. Eller når han har fått mat og vi nærmer oss. Eller leker med godbit i/snacks som smaker veldig godt. Så hadde jeg/vi ikke hatt barn hadde jeg ikke omplassert han. Da hadde vi heller prøvd så godt som mulig å fått en løsning, men når vi har små barn som fort kan være nær hunden når han evt har fått fat i noe. Feks så liker min sønn å mate han. (Gir han kjeksen sin, lørdagsgodt,frukt o.l)Å hva da om han vil ta det tilbake. Vi kan ikke ta den sjangsen. Kommer til å informere om alt med hunden. Hadde aldri gitt han bort uten at de nye eierene er klar over det. Ønsker at han skal få et godt og langt liv med de riktige menneskene.

Henvender deg til dyreklinikken og forklarer din misnøye!

Jeg har tipset på PM om en 3 år gammel bulldog som trenger et nytt hjem.

Og deeer har vi fått hjelp til å få tatt tre år og 12 dager gammel-bilder, altså fra NKK Trondheim i helga, hvor hun gjorde det kjempebra og kjempesurt - vant åpen klasse av 16, med CK - og deretter reserve-certet... Og her er et hodebilde Toril tok et par dager etter bursdagen, jeg er så fornøyd med alle de forbedrede detaljene i hodet sammenlignet med mora, selv om det enda er mer å gå på her også:

Hva med å ta inn en gammel hund? Er en del gamle hunder som omplasserres. De krever gjerne ikke så mye lebger og trenger en fin plass å få "leve seg ferdig"

Det der er så sant som det er sagt (skrevet). Min første belger var helt skrudd i hode - ikke bare ressursforsvar - allikevel holdt jeg på i det uendelige for å prøve å få han til en fungerende hund. T.o.m det at han glesfset etter min da ti år gamle sønn, fordi han klappet bikkja når han sov, klarte jeg å finne en god unskyldning for. I ettertid ser jeg at jeg lot ting gå altfor langt. Jeg slapp heldigvis alvorlige hendelser med andre personer innvolvert (han ble avlivet fordi han angrep og beit meg), men jeg har ofte tenkt i ettertid : "At jeg turde!" Uansett hvor vondt og leit det er, jeg hadde ikke våget å ha en hund, med et slik ressursforsvar, sammen med to små barn. Jeg ville omplassert ham med en gang. Og jeg tenker at den dagen bikkja biter et av barna dine, så er det bikkja som må bøte med livet. Det er ikke rettferdig. Da er det mye bedre og omplassere han før skaden er skjedd.

Det står et sted at man skal trekke hunden etter seg i ett øre (og ja, man kan jo forestille seg tolkninger osv av dette..). Dette er mishandling, det er ulovlig og har ingenting med hundetrening å gjøre.

Nei, han er alene i karet Men da prøver jeg med litt hunner også! Han virker til å trives da, har blomstret opp siden vi kjøpte han

Jeg tror ikke labrador vil passe, i så fall må det være en eldre, godt voksen hund. Min labrador og andre jeg kjenner trenger å få løpt skikkelig fra seg for å være fornøyde. Jeg vet ikke hvilke problemer TS har med rygg og skuldre, men hvis det er av den typen som får mer vondt om en hund rykker i båndet, bør du nok se etter mindre raser som det er lett å holde igjen og hvor rykket i båndet ikke blir så kraftig om de får det for seg. Selv om en hund lærer seg å gå pent i bånd uten å trekke, kan det oppstå hendelser hvor den rykker til. Den vil snuse på noe, passerer en hund etc. Hvis du skal trene med den og ha drakamp, ligger det mye krefter i en større hund og det tar på skuldre, rygg og nakke. Du trenger jo ikke å se på dvergrasene, men noen av småhundene som på størrelse med mops kunne kanskje gått? Og videre se på raser som er selskapshunder og har det mer i seg å være til kos enn aktive raser som retrieverne og gjetere. Hva med italiensk mynde?

I helgen var vi på treff med mange andre collier, noe som virkelig var en stor hit. Tetris storkoste seg skikkelig, løping og sosialisering på høyt plan. Veldig fornøyd med hvor "rolig" og grei han var, forholdsvis forsiktig med de små, og respektfull ovenfor de som sa ifra. Inntrykket mitt av å se han i en slik flokk er at han er en skikkelig follower, trives best når andre tar ledelsen, og en smule konfliktsky. Tetris er også blitt 8 måneder, så litt info for de som er interesserte ligger i bloggen: TeamTetris.com Her er noen bilder fra treffet: For komplett album se her på Facebook.

Har mattene vi og, dei er fantastiske! Høyrte masse skryt om dei, prøvde ei.. og vart frelst... No slite vi med å holde oppe lageret i butikken, og når importøren ikkje får levering igjen før i januar kan det bli spennande å sjå kor lenge lageret varer! Mattene er ganske tjukke og gode:) Dei funka fint i bilen, men har en liten tendens til å skli litt, men det kjem litt an på kva underlag du har i buret..

Jeg har kelabur i min kassebil. Kelamannen bygde opp 30 cm slik at jeg kan ha utstyr og bagasje under burene i tillegg til forran. Har også sidedører på begge burene slik at jeg ikke trenger ta ut all bagasjen når hundene må luftes