Leaderboard

Det blir jo ikke helt riktig å anbefale noen å styre unne omplasseringshund på generelt grunnlag, selv om dere har hatt en uheldig opplevelse? Skulle f.eks. soelvd skrevet "styr unna valp!" fordi hun var uheldig med sin valp for lenge siden..? Det blir i mine øyne å dra alle under en kam - og det er jo slettes ikke rettferdig.

Marie, jeg har selv reflux/ kronsik betennelse (som jeg fikk i voksen alder), og går på noen piller, merker ikke noe særlig mer til det Håper det ordner seg Magnus er 3 år i dag! Han er veldig stolt, fyker rundt med krone på hodet og når vi spør han hvor gammel han er nå tar han opp to, strever / tenker litt og får triumferende fram TRE fingre! Selvportrett (med litt hjelp):

På tide da gitt Vi begynner med en film. Første gangen valpene var ute i byen, og første gang i seler. Herregud så fornøyd jeg er med dem!! Halene gikk hele tiden, de var nysgjerrige, hadde god reaksjonsevne på ting og fikk kose med masse folk. Vi var innom dyrebutikken, gikk litt rundt og satt på torget med dem. https://www.youtube.com/watch?v=1g3CLTjp3nA Og da kjørte de også bil, og sovnet med engang. Igår var vi på skogstur. Desverre for mørkt for bilder, men det var utrolig gøy å se de utforske stien! Og sånn her er det nå om dagen på kveldene når vi har fått slitt ut valpene Og når de ikke er slitne står de å hyler isteden, de som har meg på snapchat har fått erfart det- heheh! Nye stå bilder. Skulle ta nye hode og forfra bilder, men regnet kom og jeg har en syk mann som presset seg selv til å i det hele tatt ta disse idag Også litt flere bilder. Perfect Image Astonishing Panorama Perfect Image A Moment To Remember «ELLE» Perfect Image A Rumour Has It »LANA» Perfect Image A Matter Of Taste «ASTRA» Perfect Image Adrenaline Rush Perfect Image Action For Attraction Perfect Image Add Fuel To The Fire

Istedet for å ha ørten tråder med bilder fra turene våre skal jeg samle alle her Idag var vi ute på langtur i det fine været. Koste oss skikkelig! Tullingen.. SE, hun har brystkasse! En huskyschæfermix kom løpende.. De har hilst før så det ble fryd og gammen! Speedmode: ON Og idag fikk jeg endelig hilst på Kiter. Glemte HELT å gjøre det på sonenmesterskapet. Han er så pen.. Og han og Mana går ganske bra sammen. De fikk leke litt isted, og nå ligger de begge og slapper av. Flinke!

Jeg stilte Pippa for Inger Dahle, etter en lang (føles det som) pause for å la henne bli litt mer voksen, og se litt mer voksen ut. Hun var alene i rasen (som vanlig), men fikk en lang og fin kritikk! Møtte Janka der, og hun stilte en Staby som jeg har gitt navnet Ludde, og han ble BIR, og BIG1! Han skal tilbake i morgen i BIS. Jeg skal bli med Janka for å holde henne med selskap, og tar med meg Skinny-scampien. "Snart 2 år, utm type, moderat modell, feminint hode og uttrykk, underbitt må ikke bli større. Korrekte ører, korrekt overlinje, med fin høyde over lendepartiet. Velutviklet kropp med god dybde. Noe lang i lend. God benstamme, noe knapt vinklet bak, skulle ønske hun tok av litt bedre ut. Trivelig temperament. Velvist."

Det er utrolig urettferdig om du bruker din ene erfaring for å generalisere omplasseringshunder som helhet. Det er mange fantastiske, friske og stabile hunder der ute som trenger nye evighjem, om man framstiller det så ubalansert så blir enden på visa avlining for disse hundene og det er bare unødvendig. Du var uheldig og fikk en syk hund, det kunne man like gjerne gjort med en valp. Jeg gjorde det, selv etter 1,5 år med gransking av linjer og utplukking av foreldredyr. It sucked, men jeg ville ikke frarådet valpekjøp av den grunn. Det finnes ingen garantier, enits. Enten du velger valp eller voksen så er det et sjansespill.

Jeg har fått drømmehunden som voksen og jeg har nå en som ikke var helt slik vi forutså. Men det er ikke bare gull og grønne skoger å få valp heller. Det er flere her på sonen som har brent seg på det. Fått utrygge valper som har utviklet atferdsproblemer tross for god og riktig oppdragelse. Eller som meg, måtte avlive syke unghunder tross for all verdens gode undersøkelser før valpekjøp. Jeg tror ikke det ene er bedre enn det andre. Det går på personlig preferanse og livssituasjon. Jeg er ikke skremt fra å få omplasseringhund igjen selv om Putle har gitt meg utfordringer som er tidvis krevende. Ikke i det hele tatt. Det er plusser og minuser med alt her i verden. Det er ikke automatisk noe større sjansespill med en omplasseringshund en det er med en valp. Man sjanser på forskjellige ting, og i begge scenario må man gjøre litt forarbeid for å legge oddsene i din favør. Noen garantier får man aldri.

Ja, det er mange som beuker barna som en forlengelse av, og som bekreftelse av seg selv. Men det er ikke bare med dyre og riktige klær akkurat.. Marie, jeg vet akkurat hvordan den følelsen er. H har nok gått med kronisk betennelse. Jeg lurer på om det er derfor den falske mandelen var så utrolig stor også. Snålt nok har vi opplevd gulping etter den ble fjernet. Jeg har tenkt så mange ganger hvor annerledes ting kunne ha vært om jeg bare var hardere, men jeg vet også at stod i det og H ble alltid møtt og sett. For vet du hva? Man gjør som best man kan. Du tar de avgjørelsene etter beste evne og alltid med barnets interesser som første prioritet. Noen ganger blir det spot on, andre ganger sitter man i etterkant og tenker at man burde ha valgt annerledes. Men det betyr ikke at man har gjort feil. Du er Johannes mor og du vil alltid gjøre det du mener er best for henne, alle avgjørelsene du tar er tatt med kjærlighet. Så vær snill med deg selv. Dårlig samvittighet for fortiden gagner ingen. Når er det dere har time? PH-målingen kommer til å gå mye bedre enn du frykter.

Ace er i dag 7 uker gammel og veier 2034 gr så han har gått opp 365 gr på en uke noe jeg synes er en flott økning.Så litt bildespam..

Ja vel... og at "avisene er veldig glad i venstresiden i norsk politikk", som du skrev i setningen før, hadde ingenting med kritikken din å gjøre? Igjen klarer jeg ikke å se noe sammenheng i ting du skriver... Man innfører progressiv beskatning, i motsetning til å flate den ut, som høyresiden vil. Nei, men sosialdemokratiske Skandinavia er. Likhet i denne sammenheng er ikke identitet. Ingen skal være helt like. Men store forskjeller gagner ikke samfunnet, det finnes er rekke studier de senere årene som viser hvordan store forskjeller slår ut negativt i en befolkning.

Irriterer meg inderlig over sånt, men kan trøste seg med det at Taxi lett hadde vunnet over pyrre bildet om det var bildet i seg selv som talte og ikke hvem som fikk mest stemmer. For Taxi bildet er mye bedre rent fotograferingsmessig.

Både Foenix og X'en fikk seg en runde i ringen i dag. 40 bernere påmeldt, hvorav 14 i åpen klasse tispe - hvor mine forsøker å hevde seg. Dommer delte ut totalt fem CK, og vel omtrent like mange good, så da er jeg fornøyd med very good på X'en og excellent på Foenix. Dommeren fant nøyaktig de feilene de har, og trakk for det i kritikkene. Makan, påstå at mine hunder har feil? Tusen takk til Jeanette som viste X'en - jeg tror jaggu hu fikk et lite sjokk og lurte på hva pokker som skjedde - dyret, altså, Jeanette virket ganske så sanset og fattet. Løpe i ringen med nabo'n? sa X'en. D'ække sånn vi pleier å gjøre det! Det var visst best å bare følge med i fall en gikk glipp av noe.

Her er frøkna forhåpentligvis 3 uker drektig (spaner etter rådyr) Formen hennes er upåklagelig, hun er gira på å trene, men inne er hun en tanke mer kosete og klengete. Og når hun sover, så sover hun dypere. Ikke mye å gå på, men jeg lever i håpet og "vet" hun er drektig Magemålet ble målt til 43cm i går, som et utgangspunkt.

Alt går supert nå om dagen Jeg føler jeg har et veldig fint hundehold. Tidi er utrolig gøy å trene med! Hun virkelig elsker det! Og hun tar ting så kjapt! Vi er så vidt begynt å lære inn utgangsstilling nå I dag fikk de tur hver for seg igjen, og det er morsomt å se utviklingen til Tidi alene på tur uten Blondie. Hun kommer seg så lett rundt over alt i terrenget! Jada, Tidi. Bare gå rett uti gjørmedammen du. Nå ble du fin... Apport over hinder er såklart innlært allerede Flink bisk! Søta Det jeg merket i dag som var litt trist, er at hun har plukket av Blondie å kjæfte på andre hunder.. Æsj altså.. Blondie har faktisk vært utrolig flink på tur med Tidi, hun lager nesten ikke noe spetakkel i passeringer, men de få gangene hun har gjort det har tydeligvis Tidi tatt med seg. Jeg tror ikke hun er redd, hun har bare lært at det er slikt man gjør når man passerer andre hunder.. Hun gjør det ikke om begge to går i lag, men hun gjorde det i dag når hun gikk alene. Kjipt! Jeg får trene mye på det fremover og heller gå masse turer hver for seg.

Nå er ikke dette min hund, men iom jeg har bodd med bikkja i nesten 2 år så føler jeg at jeg kan gå god for ham. Min kjære svigerfamilie har omplasseringshund, kjenner ikke så godt til fortiden hans, men han var rundt en 8mnd når de fikk ham. En kastrert ung hannhund med et litt "goofy" utrykk. (Seriøst, han minnet om langbein på annonse bilde sitt http://trikanten.no/index-filer/omplasseringshunder.htm Se på rad 3, den som heter Scott.). Han skulle vistnok være vanskelig og krevende, og senteret var usikre på om de ville gi ham til en familie uten egen erfaring med hund(slekta er proppful av hunder). Men til slutt så fikk de ham da, og enden på visa er den mest simpleste, godeste sjelen noengang. Gi ham litt kos og en tur og du har en venn for livet, hver dag møter han deg i døra og logrer med HELE kroppen og lager grom lyder. Fineste Eneste minuset er at han "syter" en del, men det er hans språk, han bjeffer aldri. Og så er han skuddredd (Type klikker liker vi heller ikke), ikke ekstremt "gå amokk" type redd, men skjelver og gjemmer seg vekk og vil helst være med folka sine. Blanding av Tysk Jaktterrier og Border Collie. Lever sitt liv med minimalt med mental trening, men med mange gode lange turer. Og trives godt med det! Han ble omplassert fra dette senteret: http://www.Trikanten.no

En finsk lapphund som er skeptisk til fremmede mennesker har en alvorlig brist i mentaliteten, for slik skal de ikke være! De skal være imøtekommende både ovenfor hunder og mennesker, men ikke slik at de tar helt av. Jeg vet det finnes oppdrettere som avler på tisper som er så sky at de må settes vekk når valpekjøpere kommer på besøk, og jeg har rett og slett ikke ord for hvor feil det er Rasen kan ha endel lyd, men de som gneldrer ustanselig uansett setting har en like stor brist som de som er reserverte mot mennesker. Enkelte "luringer" tror det er rasetypisk og avler videre på det, men en korrekt lapphund skal ha en god avknapp og vite når den skal ti still og ikke. Min sier knapt et knyst, valgt spesifikt fra stille foreldre og jobbet med lyd fra dag en. Jeg har en finsk lapphund på 2,5 år som er godkjent på besøkshundnivå, har tenkt til å ta ham opp til terapihund så fort jeg finner et kurs som matcher jobben min og hvor mye fri jeg har Vi har gått et halvår på sykehjem men måtte ta pause fordi jeg flyttet, men håper å få startet opp igjen veldig snart nå. Først og fremst må jeg si det at individet er langt langt langt viktigere enn rasen. Stort sett alle raser fungerer fint, så lenge du finner det riktige individet. Det som jeg både gjennom utdanning og erfaring syns er bra som terapihund/besøkshund er en avbalansert, stødig og trivelig hund med god avreagering. Hunden skal trives med og være trygg på alt av mennesker, enten de lukter rart, beveger seg rart eller gjør rare ting. Men de bør ikke bli så overlykkelige at de vasker mandlene til alle de hilser på, det blir fort slitsomt Det er viktig at det er en hund som tåler en støyt, hundene kan bli utsatt for mye rart, som lugging, klyping og pirking rundt øyne og ører, og bør håndtere dette uten å ville rømme eller ta igjen. Du som fører skal jo aldri la noen mishandle hunden din, men det er ikke lett å unngå alle ubehagelige opplevelser. Ei venninne av meg fikk hunden sin (en lapphund på 18 kg) løftet opp etter ryggskinnet av en pasienten en gang, hun er instruktør på kurs og har lang utdannelse innen både hund og menneske, så slikt kan skje alle. I tillegg så skjer det ofte mye rart på et institusjoner, som store elektriske rullestoler, mennesker som faller, ting og tang som går i gulvet etc, så en hund som fort kommer over skremmende hendelser er virkelig alfa og omega. En hund som har ekstrem matlyst eller har ressursforsvar er BIG no-no, det er mye mat i omløp på institusjoner, og hunder som ikke kan styres rundt mat kan fort få i seg potensielle farlige ting (medisiner eksempelvis, jeg har selv opplevd at en pasienten som hilse på min hund på besøk hadde gjemt en haug tabletter inni ermet, som raste ut og rundt på gulvet når hun bøyde seg ned for å hilse..), og ressursforsvar er jo veldig uheldig. Jeg har gått både på allmennavdeling og skjermet avdeling på sykehjem med min, og det er utrolig givende. Er psykolog og håper jeg snart kan begynne å bruke ham i jobben, men i nåværende jobb i akuttpsykiatrien er det ikke lett å kombinere av flere årsaker. De fordelene jeg har oppdaget med finsk lapphund til jobben er størrelsen, stor uten å være diger, og et veldig snilt utseende. Min er liten nok til å ikke virke stor og skummel, han blir akkurat for stor for fanget, men er liten nok til å sitte vedsiden av i en stol eller komme opp i sofa og seng. Var fantastisk koselig ene gangen vi var på besøk og det var en pasient som hadde så vondt i ryggen at han ikke klarte å lene seg ned for å klappe Thorvald, så Thorvald fikk komme opp i sofaen til ham og satte seg tett inntil og lente seg på ham, pasienten ble så utrolig glad Pelsen (hvis den er av riktig kvalitet) er lett å holde ren, og er tørr og god å klappe i, og han lukter stort sett lite sammenlignet med en del andre hunderaser. De fleste, selv de som er redd for hunder, syns lapphunder ligner kosebamser og vil gjerne prøve å hilse fordet, og pelsen er veldig innbydende til kos Gladtass etter koselig besøk Vi har utdannet oss gjennom Norske Terapihundskolen, og det var en veldig kjekk utdannelse Det poenget mitt egentlig er, er at mange, stort sett alle raser, kan funke flott som terapihund, så det viktigste er at du finner det rette individet i den rasen du selv liker best. Hunden skal jo størstedelen av tida være familiehund, uansett

Det er tydelig at du er veldig farget av din erfaring. Det kan være uheldig å være så ensidet, du vet like godt som meg at det finnes mange flotte hunder som trenger nye hjem, hunder det ikke er noe galt med. Hvis man skal styre unna omplasseringshunder fordi man kan være uheldig, hva skal skje med disse hundene` De man hører om er de forferdelige omplasseringene, de roper man om slik du gjør i denne tråden og slik jeg selv tildels har gjort med min omplasseringshund. Man hører ikke om de som går knirkefritt. Jeg skrev ikke en 9 siders lang tråd om hvor fint overgangen gikk med min forrige hund Fyda. Så ha det også i bakhodet når du hører om alle disse dårlige erfaringene, det er naturlig at det er nettopp de du hører om.

Er ikke ordet dyne et fryktelig pussig ord? Men her går det i enkeltdyner med ekstra lengde.

Her er ett bilde jeg tok idag av to flotte Tigris avkom. To jenter - (N)Tigersmilets Gabriella Tigrisdatter og (N)Tigersmilets Gyda Tigrisdatter. De er snart fem måneder gamle

Vi slenger oss med og håper vi (jeg) blir flink til å "slenge" inn bilder her av livsmedisinen min, chihuahua'en med det unike og store gledesspreder-hjertet! <3

Jammen bra jeg faktisk skal ha en av disse! Da blir valpesyken kanskje kurert

Jeg er så stolt at jeg tror jeg sprekker. Lulu, lille rare skrangleverket mitt ble stilt i dag, til excellent. Er ikke resultatet som er viktigst, men at han gjorde en fin figur i ringen uten å trekke ned rullegardina og skru seg av. Finfin kritikk fikk han og! Flinke Lupin og flinke Tøfflus som fikk han til!

Har fylt på lageret med sokkegarn! Bruker 2 nøster per par (strikker med dobbelt garn), og nøstene koster £1 per stykk Det er under 20 kroner for et par sokker Og det er 75% ull og 25% polyamid så bør være grei kvalitet til sokker

Men så lenge begge medisinene står på dopinglista så er begge like ulovlig å bruke i en konkurranse, samme om man liker det eller ikke Vet også om flere hester som får kortison pga div problemer, noen på fast basis, andre med jevne mellomrom, disse starter ikke i løp lenger, dette blir litt bedre sammenligning enn astma eksemplet jeg kom med i posten over

Jeg har gjort mine erfaringer med begge deler og jeg kan med hånden på hjertet si at mine hundeansaffelser aldri har vært så innmari gjennomtenkte, men mer kommet rekanes på ei fjøl. Alle sammen. Hund 1: 1982: En kompis kom på døra med henne og 3 søsken med utsagnet: Disse kom fra Tromsø i går, er det ikke du som er så glad i bikkjer? Velg èn! Det gjorde jeg og hun ble hos meg i 12 fantastiske år. Eller hun var fantastisk, jeg samlet nok endel poeng til den derre lista som var her inne for noen dager siden Hun var min første hund, gikk alltid løs og jeg får enda litt vondt når jeg tenker på henne. Jeg sluttet på lærerhøyskolen fordi det ble for lange dager for henne å være alene, da hun var unghund. Hund 2: 1991: Tatra begynte å bli gammel og vi ønsket en liten overgangshund, og skulle ha papillon. Det eneste kullet jeg fant, var langt forbi Drammen et sted, så vi dro til Stovner og hentet en bedlington i steden. Bimbo var en happy-go-lucky fyr og elsket verden og tok det som en selvfølge at verden elsket ham tilbake. Som voksen fikk han noen issues mot andre hannhunder i sitt "revir", men slapp han å hilse, var det bare å gå forbi. Han var med på jobb de første par månedene, så stakk jeg hjem og luftet i lunsjen og etter hvert klarte han seg fint alene hjemme med Tatra. Han levde i 13 år. Hund 3: 2004: Vi hadde faktisk vært uten hund i et halvt år og skulle bare opp og prate med noen tollerfolk om rasen deres. Jeg forsikret meg om at de ikke hadde kull, for jeg ville faktisk være hundeløs en periode. En av tispene deres sto alene på et kjøkken fordi hun ikke likte en av de andre tispene. Tilfeldigvis var de på jakt etter noen som kunne ta henne, da hun ikke hadde det så greit og hun hadde hatt sine to kull. Vi dro opp igjen dagen etter og skulle ha henne noen dager i vinterferien. Den vinterferien varer enda. Solo flyttet med Ane da hun flyttet hjemmefra i november samme år. I mellomtiden hadde en av døtrene hennes blitt levert tilbake til oppdretter pga en smule agressiv oppførsel mot barna i huset, eller hun kom til oss, da. Hund 4: 2004: Fibi kom til oss åtte måneder gammel og ble hos oss til desember i fjor. Da tok vi henne, fordi jeg hadde ikke lenger en kropp som orket utfall og tull. Hun var høyt elsket og vi jobbet mye og målrettet med henne, men hun ble aldri helt god i hue. Slik jeg ser det nå, burde hunder som viser slike store tegn på atferdsproblemer, usikkerhet whatever, bare tas med det samme. Det er dårlig gjort både mot hunden og velmenende nye eiere å sende problemene videre til andre. Hund 5: 2007: Fibi var på Trofast og Ia og jeg skulle kose oss på Kreta uten hund i fjorten dager. Fem timer etter at vi landet kom en valp hoppedeisene mot oss, der vi kom opp til veien fra stranden med håndklene rundt oss. "Der er dere jo menneskene mine" sa han. Jaja, så ble det sånn, da. I Januar 2008 kom han til Norge (vi hentet han i Tyskland) og nå er han jammen meg snart sju år gammel og en enkel hund med få behov. Hund 6: 2011: Dette er egentlig historien om da Tesh skulle til Rena på avlastning hos Rak fordi Kaja hadde fått kyssesyken. Marianne&Java skulle kjøre henne dit og plukke opp meg som selskapsdame. Vel, Ia var med meg til byen og skulle egentlig bare vinke oss avgårde, men plutselig ble det veldig riktig at hun ble med (selv om Fibi og Scilos var alene hjemme og ville bli det flere timer enn vi turte å telle) og tenk, i et av burene bak i bilen, satt en liten Tinka. Siri Eveline skulle omplassere sin phaleneish og sim sala bim ble hun Ia sin og nå ligger hun på ludden på sofaryggen her og sover. Nå har jeg bare Scilos og Tinka her hjemme. Ingen av dem er det minste planlagt. Ingen av dem har bodde her siden de var valper, men jeg kunne ikke vært mer glad i dem om de så hadde gjort. Begge to er velfungerende og en av dem er veldig trenbar. Scilos trener når han gidder og så lenge han gidder, men Tinka kunne nok jobbet til hun stupte om hun fikk Dette er min lille erfaring med valper og voksne omplasseringshunder. Det er fint å få voksen hund, men det er lurt å sikre seg at den ikke kommer med for mye bagasje. Voksne hunder kan også ha problemer med å være alene. Mine har aldri hatt det, men de har jo stort sett alltid være to, tre eller fire (i perioder). Kanskje det har noe å si. De er iallfall veldig knyttet til hverandre

Nå har ikke jeg en godkjent terapi hund, men vi har drevet og besøkt et bo og behandlingshjem i flere år hvor de eldre har stor glede av Chicka (hun har også stor glede når hun får sitte mellom dem i sofaen og spiser kaker til kaffen ). Chicka er 50% Flat, 25% BC og 25% Husky, så her går det kun på gemyttet og det at hun liker eldre mennesker og kos med dem.

http://www.fotovideo.no/Produkter/Objektiver/Tamron/Tamron-AF-Di-II-VC-18-270-PZD-15x-zoom-123829-p0000134246 Det objektivitet har vært ett fantastisk all round objektiv for meg. Flotte portretter og natur. Har du enda bedre råd hadde jeg kjøpt sigma 17-70 f2.8. Deeet er også et helt fantastisk objektiv.

Hverken omplassering hunden eller valpen min har blitt fem før de døde så jah :-P Men derimot vårt mest uplanlagte kjøp noensinne levde til hun var 10.

To dyner! Jeg vil pakke meg godt inn, og jeg syns det blir altfor klamt å ligge under samme dyne som andre. Kosen og kontakten får skje under ei dyne før soving, soving skjer under hver sin Også kravler man da ikke inn i trekket eller noe sånt, man vrenger dynetrekket, tar tak i hjørnene på dyna og vrenger trekket over igjen. No problemo! Herregud så stygt ordet dyne ble

Jeg fikk jo et par problemer jeg ikke klarte og forutse på min omplasseringshund, de kan forandre seg mye når det blir nye treningsmetoder, nye måter og gjøre ting på, nye omgivelser. Den største omveltningen for Varga var og bli alene hund. Dvs, hun har ikke separasjonsangst eller noe, men hun har aldri vært alene, og i ettertid har det jo kommet frem at tydelig at hun har støttet seg mye på andre hunder og når det ikke var noen og speile lengre så kom usikkerheten frem på en helt annen måte(det tok forøvrig rundt 6-8 mnd før den siden kom frem iom at jeg hadde en hund til). En annen ting er at jeg ikke har samme kontakt med henne som jeg hadde med malamutene jeg hadde før, til tross for at jeg bruker mer tid på trening og aktiviteter med samarbeid og ikke bare tur og kos. Og til tross for at dette er en rase som er mye lettere og jobbe med enn feks malamuter. Altså vi samarbeider og har kontakt til og gå lydighet og slikt, hun er veldig knyttet til meg og jeg til henne, men det er ikke det samme, når alt kommer til alt. Personlig så foretrekker jeg valper uansett (jeg liker valpetiden og det og se de vokse opp og ta form ) og kommer jeg nok til og velge valp neste gang. Men sånn rent teoretisk så er det selvfølgelig som Mari sier, man kan være uheldig okke som, dog tenker jeg at det er litt forskjell på individ, selvfølgelig, men også raser, hadde jeg vært på utkikk etter en rolig avballansert tur/familiehund uten noe ønske om mye drifter osv så hadde det nok hatt mindre og si, da problemer gjerne blir større med mye drifter, stress, vokt osv, samt også høyere krav til individet om man vil bruke den til noe spesiellt osv. Uheldig eller ikke, jeg føler ihvertfall at jeg øker sjangsene mine til og få en frisk (mentalt og fysisk) og god hund om jeg kan gjøre research på oppdretter og linjer og velge det kullet jeg vil ha og oppdra selv. Det kan selvfølgelig også gjelde ung eller voksenhund som man vet fortiden og genene til, bare da uten at man får oppdra den selv. Til syvende og sist så tror jeg bare man selv må finne ut hva man vil og hva man foretrekker, smak og behag rett og slett

Og der tok jeg 50 kg knebøy! Under 1 måned siden jeg tok 42.5 kg Egentlig hadde jeg satt meg 50 som mål en gang før jul. Nå tror jeg at jeg skal si litt mer. Hmm... 55 eller 60 kg før jul? Jeg har lyst på en beinøkt hvor jeg nesten ikke klarer å gå etterpå, men jeg klarer ikke å pushe meg selv så mye. Jeg er redd for at jeg skal gjøre ting feil eller ikke klare det osv. I dag prøvde jeg å øke masse, men likevel føler jeg meg ikke spesielt gele etterpå..

3 dyner. En dobbeldyne og en enkeltdyne til meg. En enkeltdyne til ham. No joke. Jeg liker dyner.

To dyner. Hater å sove inntil folk, klamt og varmt og ubehagelig. Får vi dobbeltdyne på hotell ber jeg om min egen, takler ikke å sove under samme dyne som samboeren. I tillegg fryser jeg MYE mens han alltid er varm så må ha forskjellig dyne og jeg sover veldig urolig og tar mye plass.

Det er ikke bare gull og grønne skoger å overta voksen hund. Flere her på sonen som har brent seg på det.

Bildeeeer!

Varierer sikkert litt fra rase til rase, men hovedgrunnen til at jeg har rasekatter er gemyttet. Så mye mer håndterlige, så mye mer menneskeorienterte og sosiale.

Han forteller meg at han stort sett helst vil ha det du spiser

Jeg kan lett tolke de fleste hundene her på forumet uten å ha møtt de. De fleste tenker "snuse snuse snuse snuse snuse MAT snuse snuse snuse snuse BALL JUHU BALL ( kan byttes mot ev annen leke) snuse snuse snuse MAT " Hannhunder har i tilegg DAME DAME DAME innimellom hver snuse, tisper med løpetid har MANNFOLK innimellom hver snuse There you go. Helt gratis. Edit: og ja, de er alle sammen veldig glade i dere.

Bonden lekte med lillemor i dag, og rullet henne over på magen, hun rulle tilbake! Flere ganger, uten å bli sinna!

Et dårlig mobilbilde, men se så søte de er!! De bruker jo aldri å ligge ved siden av hverandre på denne måten, så i går kveld, når bildet ble tatt, må de har vært riktig så trøtte

Bestilte visst 835 perler jeg ups!

Greit nok at du er sint på forslaget (syns det er latterlig selv), men den kommentaren der var for drøy. Vekt (utseende generelt) er ikke kult å harselere med.

Beklager, jeg glemte helt dette. Vi har nok 3-4 liter i vår, så 1 liter blir nok litt lite. Takk for forsøket.

Har bestilt flytende latex nå som jeg skal dyppe alle vanlige sokker i, så får vi se om det er så "good shit" som de sier

Fine sokker! Ahhh... det er jo hyggelig med litt hjemmelagde ting

Jeg har lyst på Ocicat, Savannah, Abyssiner og Ragdoll Ragdoll og Ocicat er de som virker mest kompatible med meg og hva jeg vil ha i en katt, selv om de er ganske forskjellige. Også er de fiiine Edit: SE PÅ DET HER DA!

Har begynt på vrangborden på den første selbuvotten. Pinne str. 3,0 mm. Synes at de virker så store og at garnet (DK) er skikkelig tykt. Har bare holdt på med pinnestr. 1,75 og 2,0 og garn i 4ply i det siste. Bruker oppskriften til Sandnes garn, men har forandret litt på mønsteret på vrangborden. Usikker på størrelsen. Dette er str. dame, men mulig jeg må gå opp en str. kjenner jeg meg selv rett. Har en tendens til å strikke litt stramt.

Tja, en som tar seg tid til å søke og gjøre seg flid istedenfor å parre nabo bikkja asap er i mine øyne mer seriøs

Jeg er veldig påkobla andre mennesker hva gjelder sinnsstemninger og "energier" (i mangel på bedre ord) de tar med seg inn i et rom, og det finnes sikkert folk som kan plukke opp disse tingene fra dyr også. Men det er jo ikke det "dyretolkene" gjør. De famler i blinde, legger latterlig avansert syntaks og humoristisk sans i munnen på dyra, og kommer i beste fall med selvfølgeligheter alle kan kjenne seg igjen i. Og tar fett betalt. Det er så stygt å utnytte desperate og fortvila dyreeiere at jeg ikke kan få sagt det. Og at Sigra-senteret får taletid på D4A og stor stand og står der side om side med etologer, tjenestehundtrenere og lydighetsmestre er en skandale i mine øyne.

Det vokser! la det fra meg i fjor men tatt opp igjen (begynt på nytt) Lært av tidligere at døden er å sette sammen alt til slutt, så monterer etterhbert som rutene blir ferdig:) http://www.garnstudio.com/lang/no/visoppskrift.php?d_nr=125&d_id=3&lang=no