Leaderboard

Huset er invadert av bikkjedyr igjen! Echo er her på en to ukers "ferie", Bambi og Jippi er jo her som vanlig, pluss Tara og valpene. Og to unger. Puh! De er nå utrolig søte alle mann iallefall! Vurderer om jeg skal jobbe litt med jentene slik at de går sammen alle sammen, har ikke prøvd engang mens valpene har vært små. Valpene går med alle, og synes de andre hundene er superkule! Jippi har en gjensidig begeistring...

Sånn... da er vi hjemme fra dyrlegen. Hun tok først blodprøve av ham for å sjekke etter hjernehinnebetennelse. De hadde prøvd å få tak i meg og få meg inn tidligere da hun hadde hørt jeg var innom med de symptomene, men det klarte de jo ikke fordi mobilen er fortsatt død. Uansett, ikke noe unormalt på blodprøvene, og måten han reagerte på sjekking av alt var heller ikke typisk hjernehinnebetennelse, så da er det egentlig utelukket. Men hun måtte bare sjekke iom jeg sa han hadde stiv nakke. Hun kjente og klemte over alt. Ryggen var ikke vond virket det som,han lot henne holde på. Nakken var grei oppover og nedover og til den ene siden. Men til den andre pep han. Tok røntgen (flinkisen min lå stille uten narkose han), men ikke noe unormalt på bildet. Så da går vi ut i fra at det bare er noe muskulært. Skal komme inn på mandag eller tirsdag om det fortsetter. Og har fått smertestillende til syv dager, pluss en injeksjon nå. Forresten et veldig koselig sted, flinke og hyggelige folk, morsomme og :-) Jeg pleier å bli så stresset der jeg pleier å gå )selv om de er kjempeflinke og jeg liker dem godt), fordi dyrlegen har så dårlig tid og er stresset selv, men her var det endelig god tid og jeg fikk tid til å spørre om ting, og ble vist bildene osv. Så jeg er superfornøyd, og det beste er jo at de bare er 5 minutter gange unna. Selvfølgelig ble han frisk som en fisk det øyeblikket vi kom inn døra, det er jo bare typisk. Føler meg alltid litt teit da For han har virkelig vært så stakkarslig i to dager nå... men dyrlegene er jo vant med slikt da. Og det var jo tydelig at han hadde vondt og, selv om han gjorde sitt beste for å ignorere det selv. Så det med en gang vi kom inn døren hjemme og, at da var han stiv og skjev igjen, så han har det ikke helt bra enda.

Her snakker vi sterk psyke

Verdens fineste Lundehund er 2 år i dag Gratulerer så mye med dagen Arla

Synes du skal begynne å løfte Tesh, jeg. Tipper Rio blir så sjokka av synet at han blir helt paralysert.

Hah! ser ut som jeg kan gjøre de dystre spådommene om at jeg kommer til å havne på sykehus igjen (det var det første sykepleiern sa - at jeg kom til å komme tilbake) til skamme, for urinprøven var HELT fin! En liter blod er tappet og jeg er sykemeldt i tre uker til. Blodtrykket var like fint som før og jeg har ikke gått no særlig mer ned i vekt. Ergo, alt er bra! Nuh blir resten av dagen med paracet og sofa - vondt i tanna enda, selv om det ikke er så vondt som det vra. Basenjien har sjekket pusten min flere ganger siden jeg kom hjem, lukter raaart av mamsen nemlig.

Nå ba du ikke om råd, men jeg benytter nå sjansen til å stille noen spørsmål og komme med innspill når du først er her på tråden.Jeg vet ikke om du har en egen tråd om akkurat dette. Jeg har vanket i bullemiljøet i all evig tid føles det sånn, og dette er ikke en unormal problemstilling der. Jeg har også hatt to hanner selv med lav toleransegrense for slossing og har lært mye av den erfaringen (mest om mitt egne overdrevne kontrollbehov og unødvendige tiltak). Tåler de å se trynet av hverandre? Gå båndturer sammen, se hverandre på hver side av en barnegrind? De er så "kulturelle" disse problemstillingene, om man kan si det sånn. Så avhengig av hva man er vant til, om du skjønner? Jeg ser det slik at du er vant til hunder som går overens helt uproblematisk, at det er normen, så når det blir trøbbel så blir kontrasten så innmari stor. Fallhøyden blir enorm, skuffelsen og kanskje også sinnet kommer fram. Ting kan derfor også se så mye mer uløselig enn det det er. Det er jo så vondt å sitte med den vonde klumpen i magen når det kommer til hundene våre, som er så viktige for oss og som vi er så stolte av. Cluet er å kjenne på de følelsene og så forsøke å sette de følelsene til side Det aller første tipset jeg har er å forstå at dette kan ta tid. Kanskje du klarer å slappe av mer da. Dere skal ta museskritt fram mot en fredlig sameksistens. Bittesmå skritt, et etter et. Og i mellomtiden så skal hundene holdes skilt selvsagt. Barnegrind er et ypperlig hjelpemiddel, da trenger man ikke stue en hund helt vekk om du skjønner. Det er triveligere for alle. Men det forutsetter at hundene tåler å se hverandre, det er det ikke alle som gjør med en gang. Jeg forstår at omplassering ikke er et alternativ, det synes jeg er kjempebra! Men da må dere også åpne for at hundeholdet kanskje blir litt annerledes enn det dere hadde planlagt. Garantert for en periode, og kanskje for alltid. Kanskje hundene ikke kan leve sammen helt fritt, kanskje dere må inn og være i forkant, ta forhåndsregler og rett og slett styre tingenes tilstand mere. Eksempler er at dere må være nøye med å fjerne triggere, dere må styre endel med lydighet når hundene er løse sammen, og dere må forklare hundene hva som er akseptabelt og ikke. Igjen tar dette tid, det er en prosess å lære disse triggerne, det er en prosess å lære hva som funker og ikke, og det er ikke minst en prosess for hundene å lære nye regler og et annet individ godt å kjenne. Jeg merker at du stresser med dette, at du er lei deg for at ting ikke fungerer og også at du er litt nervøs. Det forstår jeg innmari godt. Man blir skuffet over en hund man vet egentlig "kan" bedre, og når hunder virkelig sloss så er det veldig stygt og det kan være direkte skummelt å se sin gode venn forvandles til noe en ikke kjenner igjen. Alle disse følelsene er helt ok og legitime. Men jeg tror det vil hjelpe deg å tenke at "ok, slik er det akkurat nå, men det skal ikke være sånn for alltid". Som du vet er hundene våre kjempeflinke til å lese oss, flere av mine har vært flinkere til å lese meg enn det jeg selv er for å si det sånn. Det er jo rent utrolig egentlig. Jeg tror at om dere kommer til en slags midlertidig aksept, så vil utgangspunket for å jobbe med dette være annerledes, og dermed også bedre for hundene. Så prat med samboeren din, se om dere klarer å tenke at "jepp, nå er de bitre fiender, det er det de forteller oss. Da får vi også høre på dem og ta konsekvensen av det." La de få space fra hverandre. Skill de, ikke push grensene. La de få rom til å falle på plass. Om de ikke tåler trynet av hverandre, så skal de slippe det akkurat nå, da er det nok å forholde seg til lukten av hverandre. Det er kjipt og slitsomt å leve med et sluse-system, men tenk at det er midlertidig, og husk å gi hundene nok oppmerksomhet hver for seg. Når de faller til ro og klarer å være seg selv igjen ved å ha den andre i hus, da kan dere forsøke å introdusere noe nytt. En barnegrind hvor de kan se hverandre, men ikke komme bort til hverandre. Igjen gi dem tid til å slappe av i den andres nærvær. Når de slapper av og faller til ro, så kan de får lov til å såvidt snuse på hverandre gjennom grinden. En snus eller to, så bryt og send den ene til plassen sin. Aldri stivt og stirrete, det skal være av nysgjerrighet og åpenhet. Raske møter mellom avslappete hunder, som aldri rekker å utvikle seg til noe annet. Alt dette foregår over dagesvis, sannsynligvis ukesvis. Poenget er hele tiden å dytte toleransegrensen bittelitt, før det rekker å smelle, før de rekker å bryske seg. Kun rolig sameksistens hele veien. De skal ikke å erfare å sloss, brumme, bryske Og dette skal dere styre med lydighet. De skal ha så få erfaringer som mulig med aggresjon seg i mellom, for du vet med deg selv at det er de negative erfaringene som setter seg, sant? Vi trenger alle mange ganger flere positive erfaringer for å veie opp for de få negative. Det skal være huskeregelen din. Det ene museskrittet etter det andre, først med lukkete dører, så med barnegrinder uten kontakt, så litt kontakt mellom grind, så turer sammen i bånd med avstand mellom, så mindre avstand, så sammen i stua i hvert sitt bånd, så en løs i stua og en i bånd, så løse sammen uten tispa, så løse sammen med tispa. Skjønner du greia? Samtidig må dere være veldig nøye med å observere. Hva er triggere? Er det mat? Lokasjon (f.eks liggeplass), tilhørlighet til eier, tispa? Osv osv. Det er mye rart en hund kan synes er viktig nok til å sloss for. Vær åpen for det. Og tenk at kanskje er det situasjoner de aldri blir fortrolige med. Men at det alikevel går an å leve med det! Kanskje er det situasjoner de ikke kan være løse sammen under. F.eks om det kommer besøk og hundene blir oppspilte, det kan være nok til å forårsake press og spente tilstander og de tar det ut over hverandre. Eller i situasjoner som involverer mat. Eller når tispa får løpetid. Tent at det er kanskje ikke verdens undergang, for dere kommer inn i disse rutinene også. Det tar ikke lange tiden før disse situasjonene håndteres med den største selvfølge, som om dere ikke har gjort noe annet. Og husk også, det er lov til å ta noen skritt tilbake. Dere kommer til å drite dere ut, gå for fort fram fordi dere er så motiverte etter å komme i mål, eller overvurdere hundene litt. Det er helt mennesklig Ta disse hendelsene som lærdom og ikke skuffelse. Ordne opp mellom hundene, kjapt og effektivt uten kjeft og smell, forsøk å være nøytrale. Og så ta et par skritt tilbake i treningen. Det er helt greit å gjøre feil, i feil ligger det så utrolig mye kunnskap! Det er like mye god erfaring i feilene som i seirene. De er frustrerende der og da, så uendelig frustrerende disse feilene, vi møter oss selv så innmari på en måte og det kan være tøft. Men på sikt er de kjempenyttige, og dere vil lære dere hundene deres å kjenne på en ny, kjempegod og vutrolig nyttig måte. Enda en ting dere alltid skal huske på. Dette er ikke noe dere kan noe for, dere har ikke gjort noe galt og viktigst av alt, det er ikke noe galt med hundene deres. Sånt som dette skjer innimellom helt uten at noen skal eller kan klandres. Hunder er hunder, noen ganger møter de en arkefiende. Sånn er det bare. Prøv å ikke være skuffet over de, jeg skjønner at det er lettere sagt enn gjort. Det er lett å tenke, "Åååh, kan dere ikke bare være venner da! Det er jo ikke slik dere egentlig er!" (eller noe i den banen), men heller aksepter at nei, akkurat nå kan de ikke det. Punktum, liksom, og ta det heller derfra. Jeg tror den holdningen vil gi dere ro og et godt utgangspunkt til å jobbe konstruktivt og ikke dytte på for fort. Til slutt, jeg er ikke i tvil om at dere kommer i mål med dette! Kanskje ikke akkurat til dere hadde sett for dere, kanskje dere må justere rutinene litt, men med realistiske forventinger, riktig innstilling og god tid er jeg helt sikker på at dere ender opp med et trivelig hundehold hvor både hunder og mennesker trives. Jeg ønsker dere masse lykke til!

Huff - nå holder det med syke hunder Godt han er sjekket skikkelig Håper han blir bedre snart! Grøss - det er marerittet mitt - innmari glad pillene virker så lenge jeg tar ting med ro. Tror jeg kan si med sikkerhet at det er uvi'en som har plaget snusern så innmari. Hun har vært myyyyye roligere i dag, litt stressa i dag tidlig, men ellers stort sett helt rolig. Så nå må jeg bare komme i form nok til å få vært ute med henne så jeg får sett hvordan hun egentlig er i kroppen.

Endelig en tråd på sonen om spennende stoff og hvor en får tak i det - også handler det om tekstiler???

Jeg vet ikke jeg, tulip, men hva legger du i det å jakte ned noe? Bare jage? Legge i bakken? Drepe? Det er vel uansett ikke tillatt å la hunder jakte og legge ned bytte her i Norge, så jeg ser ikke at det er så forb... tullete å reagere på at noen tilsynelatende synes det er "kult"?

Iiiik!!! Nå skjer det saker tispa har skikkelige rier og det skjer når som helst i løpet av kvelden. Gleder meg sånn til de kommer nå

Koser seg i det kalde været! Nå drar vi straks på hytta. Meldt knallsol og -9 hele helgen. Wii!

HURRA, Jäger er FRI for HD (A)!!

Åå, jeg savner dette...

Vi var på besøk i går

Det beste med å være voksen (på papiret, vel og merke) er at mamma ikke kan bestemme hvor mye O'boy man kan ha i glasset Så nå drikker jeg O'boy for første gang på godt over 10 år og føler meg vill og gal Har ikke kunnet drikke melk siden jeg var 15, men nå virker det som jeg tåler mer. Så da tester jeg med sjokolademelk. Eller, 50% sjokoladepulver, og 50% melk Hah!

Var akkurat ute og luftet hundene. Hundene går som vanlig løse, og plutelig ser Extra en katt 20-30 meter bortforbi oss. Hun stopper opp, vurderer å springe, men kommer heller til meg. Jeg hadde ved en tilfeldighet ei bitepølse i lommen, så her fikk jeg belønnet skikkelig for rett ting Det er deilig!

Overlevd tannlege! Han ser ut som dr mark sloan for dere som er gamle nok til å ha sett diagnose mord. Veldig hyggelig. Så får vi håpe at det var riktig tann og at det ikke blir noe mer med den. Venter på å få komme inn til legen...

En hund er Valpen helt til man får ny valp, sånn er det bare med den saken

Nico er hjemme ! han var nydusja før han stakk av så han var iiiiskald...

Skriv et leserinnlegg i lokalavisa, der du sier at du SÅ ham, men pga egne problemer ikke turte ta kontakt. Men om du ser han igjen, se da skal du kvinne deg opp til å si hei.

Navagosien's Champagne

Forresten sluttet ikke denne fæle uken helt dritt da, sånn i tillegg til at Casper nok ikke er så veldig dødsyk så fikk vi godkjent den første mappeoppgaven vår i juss. Og den var det mange som ikke hadde fått godkjent. Så det var deilig. Orker bare ikke mer ekstraarbeid nå! På veiledningen sa læreren at vi hadde vært kjempeflinke. Og ikke nok med det, er jo så mange andre jeg har snakket med som strøk, så jeg føler meg ikke så udugelig lenger. Men jeg er fortsatt bekymret for lånekassen :/ hva hvis sensuren på eksamen er etter søknadsfristen på stipend? Da er jeg jo fortapt

Nam! Skogsbærsmoothie! I dag husket jeg til og med å ta på lokket på blenderen!

...er jeg på siste vakt denne uken! Har blitt tatt så godt i mot av både kollegaer og brukere, jeg liker den nye jobben min jeg Krysser fingrene for at det blir en fast stilling av det innen vikariatet går ut!

Ja men jeg vil til level 10 NÅÅÅÅ! Så da hjelper det ikke med elite akkurat der da... hmm... men det er jo ikke mye penger da, jeg gjør det jeg! (må bare ikke si det til noen av vennene mine...! Prøvde å forklare en av dem hva jeg holdt på med der jeg satt og klikket, men det må nok rett og slett en sonis til for å skjønne hvorfor dette er et morsomt spill )

Åååå den tanken var så fin at jeg sipper litt her jeg sitter! Jeg har tre fine hunder jeg! En på fanget (Asti kan ligge på fanget for han er bitteliten), en som nakkevarmer (Nix synes hun passer på sofaryggen) og den siste hviler hodet sitt på armen min.

Du får svare som Are Thoresen sa til meg da jeg var hos han med Stitch, og fortalte at jeg ga fiskeolje i maten. "Hvorfor det? Det er da ikke en sel, heller?" var hans respons Det har jeg opplevd en gang også. Men da med en mannlig sjåfør i en Range Rover, som kjørte forbi sikkert ti-tolv biler før han skjønte at det ikke var for hans skyld at bilene la seg ut på veiskulderen ---- Jeg har en jakke med deilig fuskepels på kraven og det er veldig deilig å dra glidelåsen helt opp, så pelskraven tetter helt opp til øra. Nå har glidelåsen satt seg fast og ikke pokker om jeg får den ned igjen, så da sitter jeg her med jakke på inne, da...

Ler godt selv jeg! Vi har har funnet to løsninger her i heimen, en, vi reiser langt til skogs og slipper han med GPS (ikke at han stikker av haha). Ellers så er det løft i sele. Mannen går med han og Tesh når vi går tur, så har jeg de to små *snille mannen*

Når man snakker om drøm, liksom. Jeg var ute og gikk på glatta, sklei og vrikka beinet slik at den skinna og skruene jeg har i leggen stakk ut gjennom huden. Dette blødde ganske mye, men siden jeg hadde høye støvletter på, fortsatte jeg bare å gå. Plutselig var jeg på Karl Johan og gikk og nå hadde jeg så mye blod i støvletten, at det skvulpet over og sprutet oppover beinet mitt for hvert skritt. Så skulle jeg inn på en cafe for å drikke kaffe sammen med Meredith og Christina fra Greys anatomi, men jeg ble stoppet i døra fordi jeg griste så mye blod. Da våkna jeg. Skinne og skruer er fremdeles under huden og fast i leggbeinet, så da er det bare å ta fatt på dagen. Kanskje jeg skal gå på cafe i dag

Unnskyld meg, men jeg lever i en helt egen verden om dagen. Venter ennå på valper.. Tempen falt i morges til 36,89 og steg en time senere til 37,5. Så noe er på gang! Blokkeringen er i alle fall i gang, mer eller mindre. Håper hun finner ut at hun vil få babiser på dagtid altså. Det gjør ikke noe det! *smøre seg med tålmodighet*

Vi begynner å nærme oss forløsning, hun mista knapt noenting i dusjen: Aiko er så søt som alltid vil være med og vise fram pelsen til søs og samtidig demonstrere ligg og bli. Imouto kan det helt plutselig hun også nå.

Jeg tror ikke det er noe som helst rasetypisk ved at hunder er tøffere i flokk. Det er helt normalt.

Det beste med quesedillas er navnet. Kessedilla! Keeesedijja! Ke sa dillase'na?

Epic LOL! Jeg trodde hun sang Higher than an Elevator, også synger hun Higher than Any Other.

Kjøpte visst Elite, gitt Gubben synes jeg er gal

Tøffetøff, hetsjakt er ufyselig vettu, selv om det ikke er noe som fanges og drepes. Å få høy puls er skummelt det, sjøh!

Har visst forsømt denne tråden litt, men i dag er altså smårynkene 5 uker! Jeg er utrolig fornøyd med de begge. Hannhunden virker i god balanse, sterk og robust. Tispen er feminin med nydelig hals og uttrykk, og veldig elegant. Emma Emma Kick, som har endret navn til Keno Emma 4 uker

Meg også! Glad jeg skal nedover til Roma en liten tur i juni. Devo ripetere il mio italiano un pò prima di partire... Ho dimenticato quasi tutto! O... Sembra così a questo punto, ma se penso un pò, so che le parole c'é nella mia testa. Haha, veramente, le mie frase sono terribile. Non ho il giusto sintassi. I dag er jeg temmelig glad i hunden min! Han er jo stort sett flink, det er som oftest jeg som ødelegger eller er teit. Men i dag klarte til og med jeg å være ikke bare teit på trening, så det ble da riktig så bra innimellom. Jeg skulle ønske jeg hadde innendørs, oppvarmet hall sånn rett utenfor døra. Er litt langt å dra til Drammen bare for å trene... Men jeg la merke til i dag at det er kurant å trene på den store gressbanen like nedenfor her, så da kan vi jo henge der litt framover.

Har vært så mye hunde sutring fra meg den siste tiden, så tenkte å fortelle at jeg har vært veldig flink denne uka med brus og godteri. Ganske stolt av meg selv Bra start, og neste uke skal jeg komme igang med litt trening også.

..sukker jeg litt for meg selv ... og velger å legge ved et skrytebilde,av grunnen til det dype sukket .. Jeg tror jeg er forelska Og jeg er skråsikker på at jeg har verdens fineste jente ..

Freya har blitt en sånn perfekt voksen dame. Rolig og avslappet (med mindre hun ser en katt da), koser litt og skal gjerne ligge litt tett innimellom, men uten å klenge. Hun er med på alt av lange turer og traver avgårde med lette skritt, og er generelt i kjempeform. Leker med Smula både ute og inne og er generelt bare snill. Snart blir verdens beste Freya 7 år

Fint at folk ikke følger med i trafikken, og ikke får med seg utrykningskjøretøy liksom. Alle stoppet, og jeg lå forran den som ikke stoppet, så tenke å gi tydelig tegn med å blinke til høyre, bremse ned, og legge meg til siden, men neeeida, personen satte ned farten og kjørte forbi meg, med ambulansen oppi ræva, og først DA så hun det. Kjærringer i trafikken altså

Spinatsuppe og salt kjøtt. Nisseblod eller radioakativt avfall er det blitt kalt

Nix sin første skitur gikk fort Jeg har faktisk ploget i oppoverbakker. Uta vil frem hun, fort fort fort! Fikk bremset en hel del, men tipper det gikk litt for fort for en liten Nix likevel. Jeg hadde elendige ski, så jeg måtte ha hjelp oppover. Nå ligger hun flat foran peisen og drømmer om denne: Hun fant denne til oss hun. Asti og Uta hadde så dårlig tid, at de ikke rakk å finne den før jeg stoppet for å ta bildet av elgen. IPhone er ikke så knall å ta bilder i gryende dagslys.

Nå har jeg hatt tidenes beste trening med Kiter. Verdens tregeste BC var helt propell! Jeg burde ha filmet det for å kunne se på det når jeg holder på å gi opp. Jeg angrer litt på at jeg slettet filmen jeg tok opp i sommer. Da var han tregere enn noen annen hund jeg har sett. Umulig å få i lek, tygger godbiten leeenge og gjorde bare halve bevegelser. Jeg ble så deppa av det at jeg slettet filmen. Jeg ser nå at det hadde vært moro å hatt for å sammenlikne med dager som idag! Amira var helt super... helt til vi bare skulle runde av med felles sitt (da la hun seg!! Krise!!!!!) og neseprøve der hun gikk over riktig pinne sånn ca 20 ganger, alle 20 repetisjonene... Må nok trene litt imorgen likevel!

Idag har jeg, samboer og Nora prøvd en ny inngjerda hundegård som ble satt opp litt før jul ikke så langt fra oss. Den er vel rundt 2 mål eller noe, og inneholder grusplass og terreng. Da vi kom var det ingen der, så vi gikk inn, men siden det var ganske mørkt, og Nora neppe ville kommet når vi ropte siden det sikkert lukter himmelsk der inne, så bare gikk vi å sjekka litt med båndet på. Etter 3 minutter kom det noen med en hund og bort mot innheininga. Jeg tenkte at vi skulle gå etter at de var kommet inn, fordi jeg ikke ville ha noe tull. Jeg gikk helt ut ifra at de ikke slapp bikkja løs før de hadde spurt, men da de kom inn i "koblingsrommet"(rom mellom inngjerding og utenfor, slik hunder ikke skal stikke av) slapp de bikkja løs, uten at jeg så det, og lukka opp døren slik den kom løpende mot oss, og NORA. Når hunden var 2 meter fra oss, så spør de "Er hunden grei? Kan de hilse?". "Ehh, tja, spørs, nja, vi har jo ikke akkurat noe valg når hunden din allerede er i ræven på hunden min før jeg har sagt dette. Der ja!". Jeg svarte bare "av og til". Jeg kjente pusten gikk litt opp, men vet godt at det ikke hjelper, og prøvde å late som ingenting, og sørga for at båndet til Nora var løst, og jeg gikk litt hit og dit bare for å være "normal": haha. Og det gikk fint idag igjen! Det var en riesen valp på 5mnd. men den var større enn Nora, og med et blinkende lys på halsbåndet, som gjorde at Nora satte store øyne i den hver gang det blinka. Priceless! Valpen gikk rundt og ville leke med Nora som jeg da hadde sluppet med båndet hengende etter. Hun syntes det var ok, men klarte ikke å være med helt. Hun viste tegn på å leke, og gikk ned i "bukk", men det ble med det Tror hun reagerte litt når den daska henne i hodet med labbene hele tiden, og det var ikke så kjekt, så da måtte hun buste litt ekstra og heve halen litt mer. Hun kom også bort til meg logrende to ganger mens hun glana meg i trynet, og det har jeg ikke opplevd før mens hun er med en fremmed hund før. Det er vel bra, så da fikk hun ros av mammaen sin Valpen med eiere gikk etter vel 5 minutter og vi traska hjemover. Flink Noris! Saves the day

Må le litt av mannens jobbdag. Han er telemontør og jobba i en barnehage der. Har fått masse morsomme historier og ungene spør om ALT. En lurte på om det var en sag han hadde og samboer sa ja. Gutten kunne fortelle at pappaen hans hadde også en sag, men den var myyye større. Samboer sa at det kunne godt hende, men var den like fin, da? Da tenkte gutten leeenge på det før han dro på det og sa at "jaaaa, den var nok det". Så hadde han hatt 1 meter avkappledning som han skulle legge fra seg før han skulle hente noe annet. Så kom det ei jente og spurte om hun skulle holde den for han (han holdt den helt oppe ved veggen akkurat da, hadde akkurat kappet den av.) Og han sa ja, det var klart hun kunne få lov til det. Så hun holdt ledningen og han gikk. Kom tilbake 5 minutter senere og da stod det fire barn til der - alle sammen holdt den løse avkappledningen oppe i lufta sammen Jenta som holdt den i utgangspunktet kunne fortelle at hun var skikkelig sliten i armen

Idag har Shy mistet 2 tenner! 2 pyttesmå fortenner i overkjeven! Så snart kan man vel kose seg med sånn løse-tenner-valpeånde!

Oh, da ser det nesten ut som om det blir objektiv på meg i morgen