Leaderboard

Mer passende overskrift fant jeg faktisk ikke! Idag, 22.09.2012 var jeg så heldig å skulle oppleve det værste jeg har opplevd i hele mitt liv, det overgikk det meste vil jeg si. Det værste av alt må være at det faktisk var frivillig.. Min mor (på 53!) og min bror spurte meg og samboer for noen mnd tilbake om vi ville være med til Rjukan, nermere bestemt Vemorkbroa for å sjekke hvor villige vi var til å dø. Ja selvsakt svarer jeg meget eplekjekt, det er da ingen sak å kaste seg utenfor en bro, over et 90meter dypt juv sånn bare for morroskyld? I går pakket vi bilen, tre hunder og satt nesa mot Rjukan Camping og Caravanpark (koselig campingplass altså!), min mor, min bror, sambo og jeg. Tøffe i trynet alle fire, dette klarer vi. hah. På kvelden i går ble jeg sittende å se på filmer på youtube med den passende overskriften "Strikkhopp Rjukan". Smart? neppe. Jeg drømte mye rart og skummelt om det å falle i natt. Jeg ble blant annet dyttet ut fra en bro, 1000 meter over havet uten strikk. Not funny.. Ikke like eplekjekk våknet vi en time forsent i dag tidlig, jeg ble spurt om jeg fortsatt skulle hoppe.. Erhm sa jeg, ikke spesielt høy i hatten. Selvsakt skal jeg det! Vi dro hit, med planen om å gjøre slik dette bildet demonstrerer: Meldte oss på i luken, skrev under på at de ikke var ansvarlig for om noe skulle gå galt, betalte den "nette" sum av 690kr per pers. og så var det bare å vente. Det ville ta et par timer sa de, så vi dro et helt annet sted, tenkte på helt andre ting og koste oss med bål. Vel tilbake ved brua så vi en etter en dette ned i dypet, alle kom riktignok opp igjen, men gud så mange rare hyl vi hørte. Etter enda en time venting var det vår tur. Bror fikk først på seg selen, han, hva skal man si, skalv opp på rampen og hoppet noe klønete ut med det merkeligste brølet jeg noen gang har hørt. Vi lo litt, ble litt redde og lo enda mer, ikke en helhjertet type latter. Mamma var neste kvinne ut, jeg må si jeg er stolt over min mor, hun skalv ikke, så ikke videre nervøs ut, masjerte opp på rampen og hoppet ut som om det var det naturligste i verden. Tøffa Så var det meg da, jenta som alltid har hatet høyder, som ble sjelven og nektet å bevege meg i glassheisen på et kjøpesenter.. Vi snakker pingla over alle pingler når det kommer til høyder. Etter et klosset forsøk på å komme meg opp rampen så ba mannen meg løfte venstre beinet mitt, jeg fikk ikke til, etter et par forespørsler fikk jeg med meg hva han mente å gjorde dette. Så telte dem ned, jeg lente meg fram, tok sats og skulle dø. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt ikke så lange liv. Ikke kom det en lyd heller, vi hadde fått beskjed om å se fram helt til det ikke gikk lenger, jeg hadde ikke sjangs, jeg så rett ned på steinene hele veien ned. Men plutselig sa det "spjoing". Strikken strammet seg, jeg ble kastet oppover. Da var det faktisk en smule morsomt. Helt til jeg skulle få tak i heistingen som surret seg fast rundt beina mine, dødsangsten tok meg igjen fordi jeg hadde tid til å tenke, rompeballene har aldri rista så mye før. men jeg kom meg opp, overlevde og har allerede planlagt tur til neste år, denne gangen for å hoppe baklengs! Sambo hoppet også som om det ikke var noe ille, tulling. Det er noe av det villeste jeg har vært med på, morsomt? Nei. Kilte det i magen? Overhode ikke, det var vondt, veldig veldig vondt. Skal du gjøre det igjen? Definitivt!! Hvorfor i allverden skal du det? Aner ikke.. Jeg tror jeg har den tøffeste moren i hele verden! Så var det ingen vei tilbake.. "ikke se ned, ikke se ned" ropte de.. Det dreit jeg i.. dumme dumme jente Storebror! Laidback mamma Sambo:)

Alt lever og har det veldig bra! Det var så mye liv der inni, var ikke sjans å ha noe som helst telling, de har blitt så store og aktive!

Hehe, tøffing. Har foreviget det på film når samboern hoppa. Han har det verste jentedødsskriket du kan tenke deg - hysterisk morsomt i ettertid

Springer spaniel Jess is a great helper for her owner on a farm in the UK. Three times a day the dog brings milk to orphaned young lambs—and then feeds them with a bottle. Jess has been trained to nurture lambs from an early age and her owner says that it would be hard without Jess' help on a farm with 270 sheep. Link. Noe så søtt!

Virkelig supert med en slik tråd til å dytte på hekle/strikke lysten. Jeg har strikket og heklet i mange år, men det kan gå år mellom bølgene med arbeidslyst I sommer har jeg heklet endel, men så gikk jeg ned i en bølgedal igjen- og nå er det flere uker siden jeg tok i en heklenål. Så håper denne tråden skal gi meg ett skikkelig tupp bak, så jeg får begynt igjen. Flere luer, og gode sokker til vinteren er planen. Og kanskje noen gaver til Jul. Kjøpte masse garn i sommer, så kan lage litt av hvert.

Jeg syns det er (nesten) like irriterende med snille hunder som er løse som absolutt skal bort til hunder som er i bånd, og gjerne gå oppå dem hele turen. Det kan også ødelegge mye for andre.

Fordi han kan føle seg stor og sterk ved å gni andre ned i søla. Noen folk er jo også sånn, de hevder seg selv ved å tråkke på andre. Jeg synes det er best å holde slike hunder å bånd. Møter Fyda en sånn så ødelegger du trening og tillit jeg har brukt år på å få på plass, det hadde gjort meg veldig opprørt.

Ane Møller Gabrielsen skriver doktoravhandling om farlige hunder, raseforbud og samfunnet. Utrolig interessant dame med spennende innfallsvinkler, jeg gleder meg til å høre mer. http://www.ntnu.no/gemini/2012-03/38-39.htm "Berre i vesle Noreg finst det om lag ein halv million hundar. Og det finst så mange ulike haldningar til korleis dei skal trenast og tilpassast og kontrollerast. Så mange teoriar og så mykje debatt, ei gullgruve for ein forskar. Først tenkte eg at det var det eg ville skrive om. Men så byrja eg sjå på lovverket om hundehald, og den svære debatten dei siste åra om dei påstått farlege rasane. Då vart eg interessert i fenomenet «farlege hundar»: Korleis har vi blitt så sikre på at dei er det? Eg ser på historia etter 1991, då vi fekk Kamphundlova. Ho forbaud innførsel, hald og avl av farlege hundar. Materialet mitt er lover og forarbeid til lover, odelstingsproposisjonar, odels- tingsreferat, høyringsdokument og avisar. Eg prøver å finne ut kva dei seier om vårt syn på hundar – men òg om våre meir allmenne førestellingar. Kva er «det farlege»? Kvifor er vi så opptekne av rasar, når rase ikkje eingong er ein genetisk kategori? Kvifor ser vi på spesielle rasar som farlege akkurat no, når vi ikkje gjorde det før? Er det slik at farlege menneske skaffar seg farlege hundar? Eller blir hundane farlege av å bu hos dei?" "Eg synest at våre forbodne hunderasar er påfallande like Lombrosos kriminelle stereotypiar! Viss det er utsjånaden som avgjer kva for eigenskapar vi tillegg ein type hund, og derfor om han skal få leve, så er eg ikkje vidare komfortabel med det. Lova rammar skeivt, og vi treng ein annan debatt. Eg trur Hundelova fortel veldig mykje om samfunn, menneske, natur og kultur. Eg trur ho har skapt nokre nye oppfatningar som ikkje alltid er i tråd med vitskapen. Eg trur tankane om det farlege er mykje farlegare enn hundane er." Min utheving.

Kors på halsen Kort og godt Kind Of Magic Keep In Mind Killer Queen Kickstart My Heart Killing Me Softly Knock On Wood Kiss Me Keep The Faith Keep In Key To .... (fyll inn noe passende ) Keep It Under Your Hat/Feet Keep It Up Keep Quiet Keep Up The Good Work Keep Your Shirt On Keep Your Mouth Shut Key Issuse Klappet og klart King Of The Road Kiss Kiss Også alle de useriøse Kongen av campingplassen Konge i baren Kebab

Grim, jeg tror du tar dette mer personlig enn du trenger. Vi er oss selv nærest, ikke sant. Jeg snakker ut fra mitt utgangspunkt hvor et slikt møte ville vært veldig destruktivt, så det er klart at jeg vil oppleve det annerledes enn det du gjør. Jeg forstår at hunden din er lydig, at du har god kontroll og bruker vett når du slipper han. Men da må du også forstå at for noen av oss er det siste vi ønsker å være den ene gangen av 200 hvor en hund som han bryter kommando. Det hjelper min hund lite at de 199 passeringene før henne har vært i fot med full kontakt. Det er ikke et angrep å fortelle om den andre siden av samme sak, det er bare med å balansere. Det er fortsatt opp til deg å vurdere risiko og ta en avgjørelse, slik jeg velger å stole på at folk har kontroll på hundene sine når jeg går på tur i skogen.

Javisst malamuten. Jeg lar det bare skje og bryr meg ikke om at andre hunder kan bli skremt. Jeg har heller aldri opplevd å være i den motsatte situasjonen, og har derfor selvsagt ingen forståelse, empati eller skyldfølelse. Yay me. Det er derfor jeg legger hodet mitt i giljotinen, fordi jeg ikke bryr meg.

Joda, og jeg skjønner den. Men som sagt har jeg vanligvis kontroll, og selv om han måtte ha lyst, så får han aldri muligheten, fordi jeg har gode antenner, bikkja er lydig, og jeg har han i bånd alle steder jeg ikke føler meg trygg. Han har også blitt mye bedre, og er ikke så ille som jeg tydeligvis har fremstilt han i denne tråden. Helt ærlig, han kommer ikke til å gå i bånd resten av livet pga et par uhell. Bli provosert om du vil. Jeg har hatt denne tullehunden i snart fire år, og vi har tilsammen hatt tre ualvorlige uhell. Det er selvfølgelig tre for mye, men vi har møtt på et par flere liksom.

Jeg kan hviske litt lavt at det kanskje, kanskje kommer en mellompuddel i hus før jul Vet ikke om det blir født mange nok valper til at det blir en på meg, men jeg krysser alt jeg har av fingre og tær for at det blir puddel før jul. Er en liten stund til valpene blir født, men jeg tenker så mye på det at jeg må bare fortelle det til noen som vet hvordan det er å glede seg til valp! (familien er ikke så veldig positiv nemlig.) Jeg er helt sånn om dagen for jeg er så spent og har så lyst til at det skal ordne seg. (Plis si at jeg ikke jinxet det ved å skrive her? )

Idiot, med andre ord. Dette var 1 av 2 slike hendelser - der ingen var alvorlige og varte i ca 3 sekunder. Vanligvis kommer han ALLTID på innkalling . Vi har forresten blitt angrepet selv langt flere ganger. Det jeg er redd for, nemlig - for det er ikke så lett å trene vekk. Og vi gikk kurs når han var på sitt værste, med passeringsdel, og det vakke verdt en dritt. For da var han på jobb og selv utagerende hunder innenfor rekkevidde ofret han ikke ett blikk. Ellers folkens, ikke undervurder meg er dere snille. Er det virkelig ikke rom for å ha ett par uhell? Det er ikke alvorlige angrep overhode, da hadde det vært noe helt annet. Som sagt, dette hadde ikke skjedd om han ikke hadde blitt backet opp av den andre hunden. Vi møter andre hunder hver dag og han kommer alltid på innkalling, fordi jeg har trent nazimye på sladring, inkalling, passering osv. Jeg var ute etter en forståelse av adferden, ikke en sjennepreken.

Jeg tror ikke det er demping Casper holder på med når han hjelper den sterke parten i lekeslossing. Han er litt mer sånn "ojoj hva skjer her da det så skikkelig gøy ut! Hvordan kan jeg være med hva skal jeg gjøre hva skal jeg gjøre weee!". Men det kan da godt være det er demping inni bildet, uten at jeg klarer lese det. De gangene jeg vet at Casper demper så smiler han og blir veldig smiskete.(Han smiler mye ellers og, men det er lett å se hva som er dempe-smiling og hva som er glad-smiling-)

På tide med litt nye bilder av de to yngste. Spesielt Bonfire som jeg ikke synes jeg har klart å få til å posere noe særlig tidligere. Ikke beste bildet for å vise bevegelser, dette kaller jeg lunting... men men og noen av Fjellbris og et par bonusbilder av meg og gjengen på fjelltur

(Vet ikke hvordan jeg får til den i'en på tastaturet, sorry , engelsk tastatur).

Sita 13 uker: Sita 4 mnd: Uva sikkert 8-9 uker gammel: Uva 5 mnd:

Jeg er av typen hyperengasjert og jeg ELSKER å lære nye ting, og har en liten tendens til kanskje å bli litt nerdete samtidig som jeg får mye energi av å være i læremodus. Jeg tror jeg av og til kan oppfattes som en som tar mye plass. Jeg holder meg oftest til temaet, men jeg spør og graver og supplerer gjerne med mine tanker, om det er "setting for det". Mange instruktører spør åpent uten egentlig å ønske noe svar, og jeg kan være raskt frampå om jeg vet svaret - for vedkommende spurte jo og ingen andre ser ut til å ha vurdert å åpne munnen en gang. Samtidig er jeg jo biolog, så noen ganger når det kommer superbastante uttalelser innenfor ting jeg har god greie på klarer jeg ikke å la være å si noe om at det der kan det være flere syn på, eller "biologisk sett så...". En del mener tydeligvis at biologi ikke gjelder for hunder, og da klarer jeg ikke å la være. Samtidig er jeg klar over egen personlighet, og jeg forsøker aktivt å dempe meg. Men at jeg skremmer enkelte instruktører er helt klart, selv i dempet form, og jeg opplever av og til å bli fullstendig oversett. Jeg kan rekke opp en hånd alt jeg vil, men de skal ikke slippe meg til, selv når de spurte spørsmålet og ingen vil svare. Jeg opplever ofte at engasjement irriterer, og blir naturlig nok veldig lei meg over å bli totalt oversett. Jeg har vært litt frem og tilbake i forhold til dette. Skal jeg slutte å være engasjert? Skal jeg slutte å smile og være superentusiastisk? Skal jeg forsøke å ta bort energien jeg føler over å lære noe nytt, som tydelig gjør enkelte irriterte, for jeg klarer ikke å skjule energi? Da blir verden så tom og trist og følelsesløs at jeg har valgt å heller være energisk og engasjert. Det er et aktivt valg. Noen ganger treffer jeg andre som meg. To slike i en gruppe tar enda mer plass, vi kaster inn kommentarer over hverandre - det er fantastisk moro og går i en forrykende fart. Jeg blir helt høy. Da skjønner jeg hvordan jeg kan fremstå innimellom, og så ser jeg at jeg liker det og vil at flere skal være sånn. Så min reaksjon er nok helt feil i forhold til hvordan de fleste andre på kurset opplever. Jeg elsker mennesker som er frempå og offensive og kjeder meg fortere i selskap av folk som er bakpå og defensive. Jeg tror det er lettere for de andre å håndtere èn som gjør mye av seg enn å være den eneste mer tilbakeholdne i en hel gjeng med plasskrevende mennesker. Selv om jeg elsker å være i en gruppe med forholdsvis plasskrevende mennesker, jeg!

Du er vill og sprø! Men jeg må bare si det.... moren din er enda villere og sprøere!!

Tuller du? Er litt forskjell på hunder som kommer løpende for at de vil hilse på din hund, enn hunder som kommer løpende for å TA din hund. Sistnevnte kan ende ved døden ganske fort faktisk om det er litt størrelsesforskjell.

Jeg er så valpesjuk at jeg døøør Må jo ta med et par bilder av hjerteknuserne mine også: Java, nå 5,5 år, først ut.Her sammen med Rikke (som jeg desverre ikke har valpebilder av, siden hun flyttet inn som voksen...). Her er nok Java ca 10 uker tenker jeg (bildet tatt av ei venninne) Dette er fra samme dagen som hun flyttet inn! 8 uker og hvis du ser nøye, så kan du se faenskapen lyse i øynene hennes Og så Günther da, 2 år nå! Først et bilde oppdretter tok, her er han vel 7-8 uker Og så et av han etter at han flyttet inn, ca 10 uker (tatt av Tine Therese) Jeg veit, de var helt absurd søte

Finner ikke gamletråden til kattene jeg, så må nesten bare opprette ny Vel, vi har altså fått oss enda en katt. I dag faktisk. Hun er ubeskrivelig vakker! Kattunge, rundt 4 mnd. Blanding av maine coon og norsk skogkatt! Calvin og Silvana er sibirkatter og Aske er vanlig huspus! Bilder av kattene^^ Calvin: Silvana: Aske: Nuka:

Finnes det en plass man kan gjøre dette? Siden eksamen er rundt hjørnet osv...

Artikkel

Så fine! Jeg likte Silvana best

Da har vi vært på ny hyttetur, og da er det en fin anledning å ta bilde av hundene Håper dere ikke blir lei spamminga Bris er slitsom lillebror Bris har laaaange bein Isak Bris Isak

Du leverer ikke fra deg bilder du ikke er fornøyd med, rett og slett. Slett dem med en gang. Og du gjør dette gratis, så da kan folk søren meg vente til du er fornøyd med det du leverer fra deg.

Det er jo bra du har stålkontroll på han til vanlig, men jeg vet at jeg hadde blitt forbanna dersom en av mine hunder hadde blitt angrepet av en løs hund, når eieren visste at hunden kunne finne på å gjøre det. Da hadde jeg ikke brydd meg om at hunden faktisk hadde blitt 100% bedre enn den var, den hadde fortsatt angrepet min hund. Det er nettopp derfor jeg er så forsiktig med å ha min "drittbikkje" løs. Vi har ikke hatt noen sånne uhell hvor han har angrepet en fremmed hund, fordi jeg har fått han til meg før det har smelt. Han går heldigvis aldri rett på, så jeg har muligheten til å stoppe det. Vi har likevel ikke hatt uhell hvor han har løpt bort til andre hunder på 4 år eller noe, selv om han stort sett går i bånd på steder vi kan møte andre brått. Kjipt for han, men det er betryggende når jeg da vet at han ikke kan skade andre/bli skadet fordi han ypper. Jeg tenker at når man skriver innlegg på et forum, så bør man tenke på at man kan få svar man ikke ønsker. Ønsker du ikke svar om at du bør ha hunden din i bånd, så bør du kanskje ikke skrive at hunden din har angrepet en annen hund når den var løs. Sorry for at jeg virker sur, men jeg blir litt provosert når folk går rundt med "drittbikkjene" sine løse. Spesielt når man vet at innkallingen ikke sitter 100 %, og hunden faktisk angriper.

Jeg har vel egentlig ikke i den forstand noe liste. Jeg skriver jo alle interesserte ned, og sender mail/ringer når valpene er født så er de velkommen til oss for å hilse på oss og hunder. Vi har ikke noe "førstemann til mølla" og ingen er sikret valp på noe måte før de har besøkt oss. Men, per dags dato har jeg 15 navn med interesserte på listen, og endel av de vil gjerne holde kontakten videre til vårens kull om det ikke blir noe valp på de denne gang.

Bare et lite utbrudd: OMG DET ER BARE TRE DAGER TIL NICO KOMMER! :heart:

Jordbruksverket heter "Mattilsynet" i Sverige: http://www.jordbruksverket.se/

Nei fordi er det den greie hunden som er løs, vil den mest sannsynlig ta signalene om "holde seg unna meg" når den andre hunden bjeffer/glefser etter den. Jeg har møtt mange løse hunder med min tidligere fryktaggressive hund i bånd, og ingen har kommet helt bort til henne for å leke når hun har gjort utfall mot dem. (de har da blitt litt redde og hoppe unna og holdt litt avstand) Ja man vil få tilbakefall i treningen uansett, MEN det er mye værre tilbakefall hvis hunden blir agrepet, enn at en normal hund bare kommer bortom for å se og snuse. Men jeg har kun personlig erfaring med store hunder da. Det blir gjerne litt anneredes med store, kontra små. (feks. Nitro blir mer "redd" store hunder som er "truende", kontra når små hunder er det.)

Jeg regner det som en 2013 valp, for det er da jeg får den i hus. Hector feks er født i 2010. Men jeg fikk han ikke før i 2011, så han er min 2011 valp. (Boris fikk jeg 30 desember 2007, han var 2007 valp )

Hvor lenge har du prøvd å bare dra henne med deg da? noen ganger på en tur eller konsekvent i en uke? Tror jeg ville gjort det slik at hun får tisse med en gang hun kommer ut, og så får hun ikke lov før det har gått en stund. Kan være lurt å ikke la henne snuse på tur heller da, i begynnelsen, i og med at det antagelig trigger markeringsbehov. Bare gå, ha henne ved siden av deg, ikke noe tusling i grøfta, lukting eller vimsing før du sier det er greit. Og bare la henne lukte i korte perioder, før dere er på tur igjen..

9. september 2012 startet vi kl 2 lydighet for første gang. Jeg er veldig fornøyd med innsatsen til lille elleville, og jeg føler at vi gjør en noenlunde ok figur i ringen. Jeg er ikke så ekstremt nervøs som jeg har vært tidligere i lp ringen og det må jo være en bra ting Nuller dessverre på fellesdekken da Harly reiser seg opp i sitt noen sekunder akkurat i det førerne går i skjul. Ender på 158.5 poeng, nr 3 i klassen og 2. premie. Vi har meldt på kl 2 igjen i oktober så nå må vi legge oss i hardtrening! I dag har vi startet hopp 1 og agility 1 her hjemme i Bergen. Hoppløpet disket vi da jeg blir litt utålmodig og glemmer at jeg har en hund som reagerer på den minste bevegelse. Dermed drar jeg Harly forbi nr 5 og direkte inn på nr 6. Vi får i det minste være godt fornøyd med at slalompinner ikke er sauer i dag... Agilitybanen likte jeg veldig godt, dommer der var Åsa Wrede. Den klarte vi å løse bra, vi gikk feilfritt og vant klassen. Fikk dessverre ikke filmet løpet.

ja,jeg tar den tatt i flere år og har det veldig fint. Var prat om at jeg skulle prøve et vaksine program pga jeg har så mange andre allergier, men det har jeg ikke prøvd enda. tar sprøyta og tar nesespray med kortison som tar nesa/øya hver dag. så blir jeg mye bedre

Jøss, blir dem født mørke? Det viste jeg ikke! Denne tråden er til å bli veldig veldig syk av! Tesh: 9uker fortsatt 9 uker, haha Siste av Tesh! Måtte bare Cosmo Rio (bilde lånt fra Kennel Itapuca i Brasil/ Kennel Kingwana) Kua 3 mnd, 4 mnd! Ørene har ikke krympet noe særlig Her som "voksene" Kua snart 2, Tesh snart 2 og Rio litt over 2

Ren tipping, men tror det vil være skader tilsvarende for jakthunder og agility? Alt fra små, lette skader som strekk, kutt og overtråkk, til mer alvorlig, f.eks. brudd.

De har kanskje det. Selv Rakkestad hadde jo en kinarestaurant en gang i tiden, og jeg er sikker på at man faller utfor kloden der et sted om man ikke er forsiktig.

Igjen så er det krig og bråk på andre forum jeg ferdes på, og da blir jeg slått av hvor utrolig bra vi har det her på sonen. Selv om vi krangler og bråker litt innimellom her også, så er det sjelden det blir det helt store utav det, og det tror jeg skyldes både flotte brukere og et flott moderator/adminteam. Dere hører det ikke ofte nok, men tusen takk for et flott forum!

Jeg har snakket endel med ei venninne av meg, som har et fosterbarn hjemme på fjerde året og som mest sannsynlig kommer til å bo der hele livet sitt og hun fortalte at det kom snikende. Det er like normalt på "biologiske" unger at man ikke får det med engang, som at man føler det ved første blikk... Hun fortalte at de første mnd så var ting usikkert så hun ikke turde å la seg selv føle like sterkt for fosterbarnet som for sitt eget barn (fosterbarnet var et og halvt når det kom til dem, hennes egen sønn fem år) men etter at de fikk vite at det var 99,9% sjans for at barnet kom til å bli boende hos dem frem til det er 18 og muligheten for adopsjon var der senere så tok det ikke mange mnd før hun sa at kjærligheten til det nye barnet var like stort som hennes eget. Selvsagt var det på mange måter annerledes siden hun ikke hadde bært frem og født det, men på mange måter var det nesten sterkere fordi de hadde gått igjennom så mye de første mnd. Barnet måtte lære trygghet, måtte lære hva kjærlighet og kos føltes, hvordan det var å ha et stabilt liv, hvordan det var å vite at det alltid var noen der, at det kom alltid til å få mat når det var sultent osv osv. Verken hun eller mannen tenker nå på ungene som forskjellige på noe måter. (postet med tillatelse og gjennomgang av venninnen min )

Fils Du Vent Du GF (rød) & Russkiy Azart Optimist Premier Maksimum (blå) Bilder : Cilje Helen Abelsen Moe

Jeg har en straks 5 mnd gammel kleinspitz hannvalp! Forelsket meg i rasen, energisk, liten hund som er veldig robust og tøff! Så har allerede bestilt meg ei tispe av samme rase, som jeg får om 1 mnd Blir spennende å ha 2 valper i hus!

Det blir forehåpentligvis noe i 2013 på meg. Alle de gode kombinasjonene jeg liker har alt for få tisper, og jeg nekter å ta hanne, så da får jeg vente. Ser ut som jeg henter i DK på vårparten

Jeg håper på flere langneser rundt mars

Magebelte ja, kanskje helst baggen sitt da siden det har stropper som forhindrer det i og gli opp. Eller så vet jeg mange som bruker klatreseler for og få minst mulig belastning på ryggen. Edit: Om det er et problem og bruke sele/magebelte pga gravid mage så er det vell alternativ som grime/gå pent sele eller langline (som nevnt) som gjelder

Jeg mener at alle valper er søte det er bare ett eller annet som trekker meg mot valper (6-12 uker ish) lurer nesten på om det er babylukten

Ikke skryt på deg ting som ikke stemmer, a.. Du er bare knallkul og skikkelig humørspreder, du! :-)

Har vært observatør på flere kurs, blant annet på Maren kurs. Føler jeg får mye mer med meg når jeg ikke har egen hund og tenke på.