Leaderboard

Vel, nå fikk jeg faktisk testet om jeg hadde såpass god kontroll som jeg mener folk burde ha *flink* To schæfere i bånd (mine) en sinna liten sak, som mente at det var hans oppgave her i verden å utrydde schæfere. Rett inn i min "flokk" og mine sto litt slik før Asti hadde tenkt å snakke om det. Jeg sa bare "kutt ut" hvilket han gjorde, tok tak i den lille sinte, ba mine om å legge seg og leverte til eier med en oppfordring om å ha den lille i bånd

Ntåå.. så naive dere er. ALLE blir påvirket av reklame i en eller annen grad, og sannsynlig vis mye mer enn det man selv er klar over.

Kan gi et eksempel fra nå nylig; Gubben skulle kjøre på butikken, og jeg kommanderte han til å kjøpe oppvaskmiddel, som i zalo. Han sa "jaokei, kjøper sånn billig-zalo!" (er beregnet på håndoppvask egentlig, er sånn coop produkt tror jeg). Så sa jeg; "nei, kjøp zalo, den varer lengre!" og han bare "... why?" Og da presterte jeg å si: "fordi det er mer kraft i hver dråpe" Noen som hørte noe kjent med det? jeg måtte panneklaske litt etterpå, snakk om å være hjernevasket

Jeg tror valpene har fått navn. Pappa'n er oppkalt etter det hellige Mt. Fuji, det høyeste fjellet i japan. Så valpene får navn etter japanske fjell de også, og blir hetende: Hakushu Ki Yari og Hakushu Ki Aino etter å ha stått og ropt etter KiiiYoooMiiii, så ville jeg ha det kort og enkelt. Valpekjøper fikk også velge navn selv.

Så koselig bilde.

Jeg mistenker dog at selv om man mistenker et merke sterkt pga duste-irriterende reklame, så kjøper man det likevel når man står på lokale butikken nede på hjørnet i Langsvekkistan når det er det eneste man kjenner igjen...

Jeg har jo disse to gutta ,ene 3 kg andre 60 kg, og det går helt utmerket. Oscar har lært seg hvordan leke med de små, og har aldri trødd på dem eller skada dem på noe anna vis. Men lillemann der liker ikke fremmede hannhunder, spesielt ikke de store. Han løp engang bort å beit en rottweiler i beinet rett etter vi fikk ham. Det kunne gått veldig galt om rottweileren hadde svart. Men heldigvis gjorde den ikke det. Men om den hadde, hadde jeg ikke fått meg til å kreve den avlivd når min lille dustbikkje starta det hele. Nå vet jeg jo hvordan han er, og slipper han ikke med fremmede hanner uansett størrelse. Så er jo jeg som eier som må passe på. Men ser når jeg går ute med Oscar at mange med småhunder blir nesten hysteriske, og da lærer jo disse små å reagere deretter også, noe som er veldig dumt.

Jeg har tydeligvis ikke kontroll på mine. Naboens hund kom som et olja lyn rundt hjørnet, sprengte seg inn i flokken, plantet begge frembeina i siden på min høydrektige tispe (hun fødte to dager etterpå og mistet tre av valpene), smalt henne i bakken og forsøkte bite henne. Det gikk så fort at jeg ikke hadde sjangs i havet til å reagere kjapt nok og stoppe de tre andre som kjeftet med tennene mot inntrengeren. De traff ikke, den andre var løs og kom seg unna mens mine ble stoppet av lengden på båndene sine, men hadde de truffet hadde jeg neiggu ikke påtatt meg ansvaret for det gitt! Så ja, jeg har visst skikkelig dårlig kontroll på mine hunder når de er i bånd...

Søstersen til Venus, Tinka. Bikkjeliten. Søstrene Sisters på niårsdagen sin. Rimelig avrøytet muttetroll. "Oh, Jago har noe spennende der, er det en pinne?" "Jepp!" "Venus lyst på." "Venus takker, Jago." Men... "Mihihi!" *dele opp*

og så er det ganske utrolig at folk lar hunder som angriper andre gå løs. "han tror han er så stor og tøff, heheheheheh"

I tillegg til at vi blir opplyst om at produktet finnes - DET tror jeg kanskje er den største påvirkningen reklame har. Det er en grunn til at vi ofte velger ett produkt som er kjent foran et annet som er mindre kjent - vi har hørt om det, kjenner til det, vet hva vi skal se etter.

Jeg blir påvirket! Særlig maskarareklamer, haha. Det er jo helt teit, for det fungerer jo ikke som på reklamen, men okke som tar jeg meg selv i å tenke "oooh, super volum lash strengthening - DEN tar jeg". Det eneste som påvirker meg med lanoreklamen er et dypt og inderlig hat til produsenten og en klar bestemmelse om å aldri noen sinne kjøpe lano igjen

Grim: ja, i forhold til virkemidler, målgruppe, hvordan det lages etc

Jeg har en sånn greie med at jeg ikke liker å se mat close up. Og hvertfall ikke at den blir spist. Så all reklame med mat som enten blir filmet tett på, i sakte film, eller blir spist - får jeg fulstendig antikick av.

Hjemme igjen, i Bergen: Fra venstre, Lady, Tinka (ikke søster-Tinka, men venninne-Tinka) og min egen Queen Bee. Tinkamoj. Jeg har gitt bichon'en Fix en sommersveis. Skautur med jentene. Og så var de to. Og sånn for the record, alle hundene er forsvarlig inngjerdet!

Ja, seriøst. Si det til bikkjene, du får ikke svare opp mot den lille hunden, for den er så liiiten, og du vil ikke få større skader. Ja, man har ansvar for det hunden din gjør, også i bånd, men så var det dette med situasjonsbetinging og hvor mye man kan forvente av hunden sin. Jeg VET at hadde jeg ikke niholdt på hodet til gamleschæferen så hadde hun klippet den pekingeseren i to, for den beit seg fast i foten hennes, og det var eieren til den lille som kom og rev den løs. Det ble ingen alvorlige skader hos min hund, nei, men jeg hadde neppe hatt dritt på samvittigheten min, om pekingen ikke hadde kommet så godt ut av det. Ja, det er en smal sak å forhindre at hunden biter når den er i bånd, og det kommer en liten luring i full fart mot den og angriper... Djeeez. Det er ikke alltid det er så lett å følge fasiten, vettu.

Jeg prøver alltid det jeg får servert, og hvis jeg ikke liker det så klarer jeg likevell alltid å spise opp. Det eneste aldri virkelig ikke har likt, som jeg kommer på, er makrell i tomat. Litt blåmuggost, kjeks, frukt og en dråpe hvitvin gjør seg nå på sommeren.

Fine bilder som alltid, Emilie! Den barberte labradoren (?) så jo HELT vill ut på bildet der den sitter, ser ut som to bilder er montert sammen rett og slett, haha.

Det litt sånn jeg prøver på nå, slik du beskriver Grim. Jeg sier NEI,rolig, hvis han er voldsom, evnt tar han litt bort eller blokkerer han litt, og leker han bra så sier jeg Bra. Nytter det ikke og det blir for mye masing, tas han helt bort. Han kan være litt opptatt av tisperumpe, og der må jeg ofte ta han fysisk vekk for å få han til å slutte, ellers så må jeg heve stemmen ganske mye. Er liksom ikke alltid jeg orker å stå å kjefte på hunden når jeg treffe andre folk heller, så jeg prøver å holde det til det minimale.

Når det gjelder kronisk sykdom på hund blir nok nok en dag. Det hjelper ikke å tenke på alt man kunne gjort osv i ettertid, da plager man seg selv. Og høyst urettferdig. Du/dere gjorde det dere kunne der og da og da kan man ikke be om mer. Det skal være trivelig åha hund, det skal man ikke glemme. Ta vare på de gode minnene, men ikke plag deg selv med hva om/hvis atte, det kommer det ingenting godt ut av.

Jeg også, så lenge den ikke blir spist eller de filmer ingrediensene eller noe sånn i nærbilde, haha. Men bilde av is eller sjokolade med embalasjen på - det trigger!

Hihi, det var jo litt moro da Men det var mest fordi han slapp pelsen, og hun som eier ham har vært i en ulykke og det er tungt for henne å kamme ham for tiden, så ja, det var praktisk og greit

Flotte bilder av herlige hunder (jepp, jeg har møtt nesten alle )

For en sveis på King! noen spesiell grunn til at han ble barbert, eller bare for moro skyld? Bra for Casper at han er såpass korthåret, ellers hadde jeg vel falt for fristelsen Fine bilder, og herlige hunder!

Sånn, antar jeg:

Der var halsbåndet kommet. Jeg ser at jeg syns det ble både litt for bredt og litt for langt. Er strammet så mye som mulig og da blir det liksom dobbelt rundt hele om dere skjønner. Men flotte farger og jeg liker mønstret. Gikk utrolig raskt å bestille helt fra Canada forresten. Med leiebånd i samme grønnfarge så kom det på 250 kr til sammen.

Du er flink, flink, flink, du

Den lille, lokale smådyrklinikken her jeg bor har direkteoppgjør med Agria, veldig praktisk. Jeg valgte Agria etter tips fra andre hundeeiere, og jeg likte det jeg fant når jeg leste litt om forsikringen. Det er i grunnen veldig greit å tenke på at de kun driver med forsikring av dyr, og ikke alt mulig annet i tillegg. Jeg har hørt mest positivt om Agria. Selvsagt vil det være en og annen som har hatt noe negativt med dem, men det er vel helt normalt - spesielt i forsikringsbransjen! Er vel ikke mange firmaer som har 100% fornøyde kunder år etter år. Noen vil alltid være misfornøyde, og uansett om de har rett eller ikke, så forteller de det videre til andre. Jeg har aldri hatt bruk for forsikringen hittil (bank i bordet!) så jeg vet egentlig ikke hvordan de er å ha med og gjøre i praksis. Den ene gangen jeg måtte til veterinær med hunden, kom det på 1100 kr, og siden egenandelen er på 1000,- var det liksom ikke noe å hente Da jeg skulle forsikre hund nr to, så bare ringte jeg kundesenteret og opplyste om kundenummeret mitt, svarte på et par spørsmål fra duden i enden av linja. Så tilbød han seg å sette 2 ganger årlig betaling istedenfor èn på meg, så det ikke skulle bli så stor regning pr gang for meg. Og det var jo snillt av han å tenke på, for det tenkte ikke jeg på - der og da!

Selv har jeg Gjensidige, syntes det er enkelt og greit, men har satt livsforsikring til 1,500kr (laveste) da jeg ikke har noe behov for penger tilbake dersom hunden dør, da bruker jeg isåfall tiden jeg leter etter valp på, til å spare penger til den. Men tror man bør sjekke litt rundt på pris og vilkår, da det ofte avhenger av rase, og hva man selv ønsker fra forsikringen. De to vanligste er vel da Agria og Gjensidige om jeg ikke tar feil, og hos Agria får man vel 10% om man er medlem i NKK tror jeg.

Så fine bilder av fine hunder Det er noe eget med blikket til gamle hunder

Flotte hunder Likte spesielt serien med forsøk på pinne-stjeling, for noen uttrykk, haha!

Ja, noen ganger blir jeg påvirket av reklamen, men det er faktisk motsatt av hva produsenten ønsker. For eksempel så irriterer noen reklamer meg så innigranskauen fordi de er så TEITE. Blant annet har jeg aldri kjøpt margarintypen Bremykt på grunn av den teite la-la-la sangen og dama på sykkel.... Kan ikke noe for det, men det var virkelig noe av det kjedeligste og teisteste jeg har sett av reklamer.

Jeg har studert grafisk design og jobbet endel med reklame der. Jeg synes selv det er ganske interessant, særlig reklame i blader. Det ligger mye jobb bak, og en god reklame, ja er faktisk bra! (og vanskelig å lage) Så jeg ser nok mye mer enn selve sluttproduktet når jeg ser en reklame/brosjyre. Jeg blir litt irritert på Tv shop /twins. De er så overbevisende at jeg nesten får lyst å kjøpe tingene de har der Men der er det dyyyrt. De reklamerte for en sånn ripe- penn til bil som hørtes helt fantastisk ut. Til bare 399 kr + porto. Jeg gikk påEbay og fant helt likt merke til en 40 kr. Sjokoladereklame blir jeg også påvirket av siden jeg er en sucker for sjokko. Skjønner godt at de har forbud mot røyk/alkohol haha

Agria nesten 2500kr i året med en livsforsikring på 16.000,-, veterinær og veterinær speial eller noe i den duret på 45 000,- rehabelitering på 5000,-, medisin på 3000,-, eliteforsikring på 16 000,. Tror det var alt. Jeg er meget godt fornøyd og jeg blir værende i agira Liker spessielt godt at de har direkteoppgjør sånn at jeg slipper å måtte legge ut veldig mye hvis det skulle skje noe. Den dekker da medisin og rebahelitering. Veterinær konstnader opp til 45 000. Får igjen 16 000,- hvis han dør eller hvis han mister bruksevnen sin (elite forsikringen).

Her kommer det bilder av Border Collien Min Lukas

Jeg liker også å tro at jeg ikke lar meg påvirke av sånt tøys.. Men selvsagt gjør jeg det! Hvis valget står mellom et kjent og et ukjent produkt som angivelig skal utføre samme effekt så velger jeg den jeg "kjenner" til. Og selv om man kanskje ikke engang husker selve reklamen så er det helt klart slik at de som gjør at man får en "feelgood" følelse og en tro om at det er bra, trygt, sunt eller hvasomhelst - så vil det såklart bli prioritert når man fyller opp handlekurven. Men ja, noen reklamer er såklart så forferdelig irriterende at man faktisk aktivt lar være med å kjøpe/bruke det produktet - men det hører nok til sjeldenheten. Liker reklamer, jeg - flotte pauser til å gjøre alt mulig annet når man ser på TV... (Men LITT færre sånne pauser hadde jo vært fint, da.) Susanne

Herlige bilder av flotte hunder!

Jeg blir nok ubevisst påvirka, i forhold til å hovedsaklig velge varer jeg har hørt mye om (ergo som reklameres mye for). Men sånn bevisst påvirka har jeg større tvil om, løper ikke og kjøper ting jeg ser på reklamer bare fordi det er på reklamen (har heller motsatt effekt,,). Men helt upåvirka klarer jeg ikke å tro jeg er, både via mediefag og via psykologi har jeg gang på gang fått "bevist" at reklame funker, og det funker godt

Kjempefine bilder av flotte hunder

Så flotte bilder! Det var en flott gjeng!

Men så drar vi sørover, og der får Venus sin helt egen pinne: King, 13 år og still going strong. Roxy, en verdig, gammel dame med sine 12 år. Lion-King eller noe, han ble i hvert fall barbert godt ned kun dandert med løvemanke og en bust på halen. Min snelle. Og sistemann i trioen til min venninne, sør for Bergen, lille Zookie på seks måneder. Venus vet å sjarmere de fleste i senk. Min skjønneste! *dele opp*

Ingen av delene er greit. Hundeeierne i begge ender her har trådd feil. Småhundeieren skulle hatt sin i bånd og under kontroll, og eieren av de store skulle hatt dem under strengere kontroll mens de var i bånd. Men at ikke store hunder kan si ifra til små hunder uten å drepe dem, er feil i min bok. Jeg ser min store hund si ifra til den lille (og eldste!) terrier-rotta mi hver dag, og det er så fredelig og rolig at man såvidt får det med seg. Selv når Emma (terrier-rotta på størrelse med en chihuahua) er ei bitch med aussien - så er aussien rolig og behersket tilbake i sine ord. Hun har glefset noen få ganger, men det har aldri vært noe som kunne skadet Emma. Det har vært svært kontrollert glefsing, som ikke hadde noen hensikt til å treffe hunden. Det var bare en beskjed. Samme har jeg sett fra 100 andre store hunder som har møtt min lille hund. De TILPASSER SEG størrelsen - og vips så er det ingen som dør. Bitehemning som Loke så vakkert kalte det. Er jo akkurat det det er. Så forskjellige folk er. Jeg hadde hatt svart samvittighet jeg, for at jeg ikke passet bedre på hunden min som jeg (nok antageligvis!!) skulle visst at kan svare ufint på provokasjon og man ikke vet hvordan de vil behandle en liten frekking. Er jo din feil at noe skjer da, for det er jo eieren av den store hunden som i bunn og grunn skal ha kontroll over sin. Det gjelder i alle situasjoner, også om det skulle komme løpende en løs liten hund. Akkurat! Er dette jeg ser veldig ofte selv. Og de som ikke oppfører seg like pent - tror jeg mangler noe oppi toppetasjen, eventuelt har de for mye av et eller annet. Kanskje jakt. Kanskje for lite bitehemning. Noe er det iallefall, siden èn schæfer kan riste en tullete papillon av foten sin uten å drepe den - mens neste schæfer kan ta den over nakken og klipe til og vips er det ingen papillon mer. Igjen, så forskjellige folk er. Jeg ville hatt en kullsvart samvittighet om det hadde skjedd med meg. Hunder er hunder ja - men om ikke store hunder skjønner at de ikke kan oppføre seg mot en liten hund som de gjør med store - da er det en hund som kanskje bare burde luftes om natta kl. 03.00 og i max 1m langt kjettingbånd. Helst midt på et jorde hvor man har full kontroll over omgivelsene også. For har man et dyr som dreper så lett, så mener jeg man burde ta ALLE slags forhåndsregler og gjøre ALT man kan for å unngå at en hund må bøte med livet. Om det betyr at en må knøvle sin egen hund, så er det bedre det enn å la den knøvle den lille til døde. Syns jeg. *husker med gru da jeg lå på gulvet og "sloss" om Emma med en stor elghundblanding* ... Eieren måtte forresten nesten slå den hunden i svime for at den skulle slippe Emma. Hadde han ikke slått hunden sin er det ikke sikkert Emma hadde vært her idag. Det mener jeg også. Eller så leser de andres språk veldig dårlig. Kanskje har de ikke fått omgås små hunder, og ser på dem som kaniner. Trist er det uansett at døden må bli utfallet sånn sett. SELV OM det er dyr og ikke roboter. Jupp, vi har også ansvar. Men som du sier, eieren av de større hundene har enda mer ansvar på sine skuldre. Kan jo skissere et eksempel med min lille; Jeg har en terrier på 2,5kg. På størrelse med en litt stor chihuahua kanskje. Hun er verdens mest sosiale hund, og elsker både hunder og folk, og er alltid på jakt etter en ny "venn" . I møter med nye (store) hunder er hun alltid veldig forsiktig, legger seg gjerne ned på rygg og lar hunden snuse så mye den vil mens hun har ørene bak og ser en del til side, samt at hun kan slikke hunden i munnviken. 95% av alle hundene terrier'n noen gang har truffet på har reagert positivt hilsingen hennes, og er snille med henne, og viser forståelse for at hun er liten og "skjør" Noen hunder er veldig ivrige under lek, og når leken går over streken for terrier'n min, så sier hun ifra. Siden hun er liten og er vant til å må bruke store bokstaver, så sier hun ifra med et "BRØL" og kanskje et glefs etter hunden som gikk for langt- I en slik situasjon kan jo en stor hund finne på å svare min lille hund, og da kommer bitehemning, hundespråk og forståelse for små hunder inn... Har de ikke dette i bagasjen, kan de sikkert svare alt for kraftig - og min lille snille hund blir skadet, eventuelt drept, fordi hun oppfører seg som en vanlig hund. Noe å tenke på kanskje. Er det jeg mener. At om svaret eller angripet til den store hunden ikke går overens med størrelsen på motparten - så er det noe feil å går en plass. Ellers mener jeg ikke noe. Hvis du tror de kunne funnet på å drept en liten jypling, så gjør alle småhundeiere den tjenesten og hold hunden din langt unna dem. Det er ikke noe jeg unner noen å oppleve. Jeg har jo "stor" hund jeg og, og jeg er ikke det spor redd for hva som vil skje om det kommer en liten sinnatagg. Jeg VET at den store hunden min blir å si ifra på en måte som er akseptabel og som den lille overlever. Men om hun ikke GJØR forskjell på størrelsen har det jo ingenting å si. Er det det er snakk om her. Om hun ikke skjønner at en liten tass på 1kg ikke tåler å bli bitt i nakken som en yplete unghund av en husky... Provokasjon er ikke bare provokasjon, aussien min hadde blitt MYE mer forbanna om en av nabohundene kom og hang seg i leppa hennes enn om papillonen til naboen hadde gjort det. Fordi hun vet at 1 alternativ er farlig, 2. alternativ er ikke farlig. Begge hadde fått klar beskjed, men beskjeden til den lille hadde vært tilpasset størrelsen dens - og slik hadde ingen hunder blitt alvorlig skadet. Selvfølgelig KAN det være fatalt, men det er i værst tenkelige situasjon. Når Emma har møtt på slike overivrige hunder som kan finne på å komme med labben mot henne, får de beskjed om å reise til ******* Og hun lever enda, fordi hundene hun har gjort det med kunne omgås små hunder, eller lærte det fort når de fikk beskjed om ha de IKKE skulle gjøre. Vet om en aussie som hoppet ned fra 3 eller 4. etasje i en bygning uten skader, men som ikke tålte å ramle ut av senga til eierne sine... Så den sammenligningen kan gå alle veier. Flink Loke Minner meg litt om My! Spesielt om My møter frekke små hunder ber hun om hjelp fra meg til å takle dem. Store hunder derimot får beskjedene i klartekst.

Jeg kjenner at jeg stadig blir mer redd for å gå en tur med hundene mine jeg... Selv om de er greie så tror jeg det hadde blitt vanskelig å kontrollere alle hvis det dukket opp en krigersk fant.Uansett størrelse

Ja, jeg har innebygget radar som viser meg lokasjonene til alle hundene i nabolaget, ogsaa de som kommer hoppende gjennom en hekk. I tillegg har jeg stop-motion-assist som gjor at naar en ukjent hund kommer hoppende ut av den busken 10 centimeter fra nesa til min hund som sniffer i veikanten, ja da saa stanser tiden opp slik at jeg kan baade ta tak i baandet skikkelig, faa hunden i sitt og ut av veikanten. Jeg har ogsaa tid til aa plukke opp den ukjente hunden eventuelt prove aa jage den bort - alt i lopet av ett sekund slik at eventuell konfrontasjon blir ungaatt. Nei vent, det funker vist ikke i virkeligheten det... Ellers saa synes jeg at jeg passer godt nok paa hunden min, jeg har jo min i baand og slipper den ikke los og den har derfor ikke muligheten til aa gaa bort til andre hunder og bite. At andre ikke gjor det samme er en annen sak og hvis de dermed slipper hunden sin bort til min hund uten aa avklare om det er greit, det kan ikke jeg vere ansvarlig for..

Hunden min er sjelden ute av syne når han er løs. Dersom eg går i jaktterreng bruker eg synlighetsbekledning både på meg og hund. Som oftest refleksvest på hunden, og noe som avviker fra skogfargen på meg selv. Hadde min hund tatt seg lange avstikkere hadde den ikkje fått gå løs. Har ikke nerver til sånt

Haha, i dag fikk jeg meg en god latter av Eine (jeg har jo nevnt at jeg ler av ham daglig) og jeg fikk nok en idè om hvordan han vil reagere på MH`en. Jeg har altså fylt en kong med godsaker og gjemt den i ei pappeske. Før jeg begynte å filme har Eine lett litt rundt i leiligheten, funnet kongen i eska og prøvd å få den ut. Jeg hadde lagt lokket litt igjen og han stakk hodet rett nedi og skulle ta kongen ut. Da bevegde eska på seg og hang seg litt fast i ørene hans. Ekkelt, syntes Eine, og fant det for godt å tilby utgangsstilling og sitt foran meg. Det bruker jo vanligvis føre til godis. Hentet kameraet og resten kan dere se selv

Einespamming! Eine er blid og fornøyd på tur Her er han på løpetur sammen med meg i marka. Det var ganske varmt, så han var ofte nedi små vannpytter og kjølte seg litt ned. Vi var hjemme i Seljeskog i helgen og der fikk Eine løpe mye løs på den store tomten. Han var så glad og fornøyd. Gikk bare rundt og smilte og logret og var så enkel å ha med å gjøre. Det er så godt å ha en hund som bare kan være. Det var flere som kommenterte at han er en så god og fin hund. Det varmer jo På løpeturen var han løs (ingen sauer og minimalt med hekkefugler), men han løp lange streker ved min side og så innimellom opp på meg og bare smilte fornøyd. Det er jo så stas når hundene smiiiiler. Han minte meg en del om moren sin som bare gikk rundt der og smilte og logret når vi var og hilste på. Du og jeg, Eine

- mopp + kortere tights

Her i Tromsø begynner det endelig å bli vår, på denne tiden av året er det man skjønner for et langstrakt land det er vi har, for snakk om forskjeller på klima i disse vårmånedene. Jeg ser det er flere som har grønne plener, vi har hvit, men sny. I helga er det ekstra "trivelig" med snyvær i tilegg. Hurra... MEN, det er områder hvor det begynner å bli barmark, så vi har fått trent litt feltsøk og gått litt spor. Herlig når terrenget tiner frem igjen og vi kan drive med litt skikkelig hundetrening I år håper jeg vi får vært mer i skogen enn vi var i fjor, så nå er jeg utålmodig på at all snyen skal forsvinne slik at det blir mer terreng å ta av. I dag fikk Eine prøve sitt første asfaltspor. Det ble vaaanskelig! Jeg fikk ikke lagt det opp som planlagt og måtte improvisere litt, så da ble starten rett på asfalt og det er litt for vanskelig første gang. Skulle helst hatt enklere terreng i starten slik at han fikk festet seg i sporet før asfalten kom. Jaja, prøve mere, bare Her er i starten av sporet. Her ser dere for et hyggelig vær vi har i tillegg og ca hvilken snymengde som er igjen. Eine er som retrievere flest glad i å bære ting, så av og til får han bære pengeboka mi inn fra bilen. Da går halen i ett og han lager fornøyde gryntelyder, søtingen Han er også veldig fornøyd når han får trene feltsøk. Det er stas, det! Tydelig at han er laget for slikt arbeid, han kan søke, løpe og komme inn igjen med gjenstand, men avleveringen er det så som så med... Ellers prøver jeg å få trent på den der hersens fellesdekken, men det er jo så utrooolig kjedelig! Så det blir det heller lite av, desverre. Men nå er det nesten bare den som mangler for at vi skal få debutert, så det er bare å pelle seg til å trene. Fellesdekk i klasse 1 kjennes dessuten ut som en risikosport, nesten så jeg ikke har nerver til det Men man må jo bare trene på det man ikke er god på, så løsner det nok til slutt. Her på bildet ser det ut som Eine ligger og chanter "Aom", evt. sovner han av kjedsomhet!