Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulike reaksjoner på hund nummer to


Miloficent
 Share

Recommended Posts

Det er jo som kjent en del ting å tenke på når man går til anskaffelse av en hund som blant annet treninger/kurs, valpetiden, lære hunden ulike ting m.m. Problemet var at ingen fortalte meg at når du først har skaffet deg en hund, tar det jammen meg ikke lang tid før du planlegger din neste!

I forbindelse med anskaffelse av hund nummer to og utav nysgjerrighet: hvilke reaksjoner møtte dere hos familie, venner og bekjente når dere fortalte at dere skulle få en til? Alder hos deg selv og evt. rase vil jo gjerne spille litt inn her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min første hund da jeg var 13 år og bodde hjemme. Det tok ikke lang tid før jeg ønsket meg en til, men det måtte vente til jeg ble 21 år og hadde flyttet et sted der jeg kunne gå til anskaffelse av hund nr 2. Familien syns det var for galt å skulle ha to  hunder mens jeg bodde i kollektiv som student, og de var veldig negative. Venner syns det var artig, men venner uten hundeinteresserte skjønte jo ikke helt poenget med to store hunder på et lite rom. 

Samme reaksjonen fikk jeg da den eldste hund døde, og jeg gikk til anskaffelse av ny hund nr.2. Familien syns jeg skulle holde meg til den ene jeg hadde. 

Familien reagerte også på hund nr 3, men nå har de gitt litt opp, og skjønt at hund er min store hobby og interesse. Nå har jeg 5 hunder (jeg er 29 år nå) ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ofte folk ikke skjønner poenget med 2 :P Er den reaksjonen jeg får fra mesteparten av familien, og kollegaer. Hvorfor vil folk ha 2 barn liksom? Holder det ikke med én? For meg er deler av grunnen samme som for folk som får barn; ekstra koselig med 2, og de har glede av hverandre. Så kommer jo andre ting, som at jeg vil ha 2 å trene med, og jeg håper den neste er sterk der min nåværende har svakheter, og at neste kanskje kan bli god nok til å ha et kull i framtiden, noe jeg tror min nåværende ikke kan. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ikke dømmende folk i livet mitt, så det har aldri vært noe særlig til reaksjoner. Folk syntes kanskje det var litt snålt når vi fikk nr 3 (Da hadde vi Shensi lundehund på 4 år og Bamse bichon frise på 11 år fra før), men ingen ufine reaksjoner. Bare gratulasjoner og skryt om hvor fin han var :) 

Med siste nå var det ingen reaksjoner. Folk hadde vel reagert mer om vi ikke tok Ori for å være helt ærlig, sånn siden han er sønn av Banzai :lol: (Vi hadde Banzai fra før) 

Jeg er 33 nå!


Jeg skjønner ikke hvorfor folk reagerer da? Altså, hvis man tar seg av dyrene sine og klarer gi begge/alle det de trenger så er det jo ingenting å reagere på :P Eller har folk bare behov for å kontrollere andres liv?
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min familie gav vel opp å mene så mye da hund nr 3 dukka opp. Nå er det vel få som egentlig har fulgt med på hvor mange hunder vi har (selv om antallet har vært nokså konstant de siste fem åra). 

 

Ellers synes jeg er av de beste argumentene for å ha to hunder egentlig er av hensyn til hundene selv. Vi har tross alt med sosiale dyr å gjøre. jeg kan aldri tenke meg å ha bare en hund igjen, med mindre det er snakk om en hund som ikke trives sammen med andre hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sanne skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor folk reagerer da? Altså, hvis man tar seg av dyrene sine og klarer gi begge/alle det de trenger så er det jo ingenting å reagere på :P Eller har folk bare behov for å kontrollere andres liv?
 

For min del har det vært blandede reaksjoner. De fleste forstår jeg vil ha en til mtp tiden jeg bruker (og liker å bruke) på hund og er glad på mine vegne. Hos meg er det mer familie som er litt sånn «mjaaaa hva skal du med det da, du har jo en fra før av», spesielt mormor. Hun blir nesten sur og oppgitt - mener det vil bli alt for mye for meg, for dyrt etc. Uten å ofre en tanke om at dette er nøye gjennomtenkt med alt som følger med det. 

Har også fått kommentarer av studievenner som heller ikke kan forstå hvorfor jeg skal ha en til og de syns bare det høres stress ut. Jeg syns jo tydeligvis ikke det hvis jeg velger å ha to?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Miloficent skrev:

For min del har det vært blandede reaksjoner. De fleste forstår jeg vil ha en til mtp tiden jeg bruker (og liker å bruke) på hund og er glad på mine vegne. Hos meg er det mer familie som er litt sånn «mjaaaa hva skal du med det da, du har jo en fra før av», spesielt mormor. Hun blir nesten sur og oppgitt - mener det vil bli alt for mye for meg, for dyrt etc. Uten å ofre en tanke om at dette er nøye gjennomtenkt med alt som følger med det. 

Har også fått kommentarer av studievenner som heller ikke kan forstå hvorfor jeg skal ha en til og de syns bare det høres stress ut. Jeg syns jo tydeligvis ikke det hvis jeg velger å ha to?

Det der er sært for meg altså! 

Jeg feks kunne aldri hatt 4-5-6 hunder, men jeg klarer fremdeles forstå at andre kanskje vil ha så mange av ulike grunner. Så selv om jeg ikke vil ha det, så legger jeg meg ikke borti om andre vil det?

Litt det samme som å ha feks taranteller det der. Ingen skjønner at man vil ha noe sånt. Det er tydeligvis veldig vanskelig for enkelte å skjønne at vi alle er ulike individer med ulike interesser! :lol: 

Kos deg med fremtidig hund nr 2 og ignorer kommentarer! Det er ditt liv :) 


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sanne skrev:

Det der er sært for meg altså! 

Jeg feks kunne aldri hatt 4-5-6 hunder, men jeg klarer fremdeles forstå at andre kanskje vil ha så mange av ulike grunner. Så selv om jeg ikke vil ha det, så legger jeg meg ikke borti om andre vil det?

Litt det samme som å ha feks taranteller det der. Ingen skjønner at man vil ha noe sånt. Det er tydeligvis veldig vanskelig for enkelte å skjønne at vi alle er ulike individer med ulike interesser! :lol: 

Kos deg med fremtidig hund nr 2 og ignorer kommentarer! Det er ditt liv :) 


 

Ja syns også det er sært! Fører jo til at den ene tingen du gleder deg masse til, blir litt tråkket på av andres negative kommentarer? Men som du sier har jo alle forskjellige interesser og ønsker - så lenge man er voksen og har tenkt gjennom ting ser jeg ikke problemet! 

Skal sies at mormor var skeptisk til hund nr 1 også, men nå elsker hun han og tilbyr seg titt og ofte å passe han mens jeg er på jobb? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Syns du ikke kanskje at du har nok hund?", som henvisning til at nåværende hund er en til tider krevende hannhund på 2 år og 35 kg. Jeg syns jo tydeligvis ikke det da, hvis jeg har lyst på en til... Skal sies at jeg skal få jobbet en god del mer med Mio før anskaffelse av en hund til, da.

Edit: og han skal rett og slett få bli litt eldre, modne litt.

Endret av trill
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg skulle ha to hunder samtidig var det mye prat om det. Folk forsto ikke hva jeg skulle med to stykker og de bekymret seg tydeligvis for om jeg hadde plass, penger, tid og ork nok. Mer perifere slektninger og bekjente trodde til og med at jeg skulle kvitte meg med hunden jeg hadde fra før. :blink: Tror mange ikke forsto at hundene mine ikke bare er kjæledyr, de er også en hobby jeg er litt over snittet interessert i.

Nå får jeg ingen negativ reaksjon fra familie og venner når ny hund kommer i hus, de er mer forundret over at jeg ikke skal ha flere enn to. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/24/2019 at 5:00 PM, trill said:

"Syns du ikke kanskje at du har nok hund?", som henvisning til at nåværende hund er en til tider krevende hannhund på 2 år og 35 kg. Jeg syns jo tydeligvis ikke det da, hvis jeg har lyst på en til... Skal sies at jeg skal få jobbet en god del mer med Mio før anskaffelse av en hund til, da.

Edit: og han skal rett og slett få bli litt eldre, modne litt.

Om gutta går overens kan dere jo alltids få låne Kovu litt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Første gang jeg skulle ha to hunder samtidig var det mye prat om det. Folk forsto ikke hva jeg skulle med to stykker og de bekymret seg tydeligvis for om jeg hadde plass, penger, tid og ork nok. Mer perifere slektninger og bekjente trodde til og med at jeg skulle kvitte meg med hunden jeg hadde fra før. :blink: Tror mange ikke forsto at hundene mine ikke bare er kjæledyr, de er også en hobby jeg er litt over snittet interessert i.

Nå får jeg ingen negativ reaksjon fra familie og venner når ny hund kommer i hus, de er mer forundret over at jeg ikke skal ha flere enn to. :P

Jeg har også opplevd at folk har spurt meg «hva skal du gjøre med hunden fra før av da? Skal du selge han?» 

Folk altså?

Folk rundt meg her også legger seg oppi økonomien min, plass og tid. Fatter ikke - jeg har jo såklart tenkt dette gjennom? Mens familien min tror dette er noe jeg bestemte igår liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når eg skulle ha Catania, som på det tidspunktet vart min hund nr. 2, syns mamma eg var litt smågal. Muligens på grunn av at eg ikkje sa det til noken i familien før sånn rett før eg skulle hente ho ?

Men ellers har eg aldri fått noke særleg med negative kommentarar. Når eg var i vurderingsfasen ang. Cira, var mamma veldig "kvifor ikkje?", men når eg sa vi hadde bestemt oss og skulle ha ho, snudde ho litt om på det og lurte på om vi ikkje snart hadde nok, sidan vi hadde 3 frå før av. Mens pappa meinte vi burde jo kjøpe ein til, det er nemleg "barnebarna" hans det her ?

Men NO er det nok ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutes ago, trill said:

Det hadde faktisk vært veldig hyggelig å prøve å få til! Skal dere på treningsgruppe hos Merete fremover? 

Nei, vi er pensjonerte hele gjengen her. Jeg er for dårlig, har ikke tatt i en klikker på flere mnd nå.

Vi skal på ferie fra 11-25 oktober, etter det er det fritt fram for utlån.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Shlush said:

Er jo litt komisk når folk er kjempebekymra når folk kjøper mer enn 1 hund! Men et barn til er ofte bare koslig ?? 

Tror jeg holder meg til hund jeg altså enn så lenge ?

Det er heller at det er mer sosialt akseptert med tre barn enn tre hunder. Får man et fjerde barn derimot, da får man plutselig like mange spørsmål og bekymringer som når man er "gal" nok til å kjøpe sin andre hund. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Tyttebæra skrev:

Det er heller at det er mer sosialt akseptert med tre barn enn tre hunder. Får man et fjerde barn derimot, da får man plutselig like mange spørsmål og bekymringer som når man er "gal" nok til å kjøpe sin andre hund. :lol:

Godt poeng ? Jeg har jo 3 hunder ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det slik at jeg egentlig aldri har brydd meg om hva andre, inkl famelie, har ment om mitt hundehold og andre andre anliggende i mitt liv.  Jeg har hatt alt i fra kun 1 hund til på det meste 20 stk hunder.   Men det er åpenbart at hundene har godt av å være minst 2, helst flere for å kunne kommunisere, samhandle osv. med hverandre.  Jeg fikk en gang et (frekt ?) spørsmål på jobb om hvor mye penger jeg brukte på mine hunder og aktivitene med disse (og det er jo et betydelig beløp...), men jeg visste at dette menneske skulle på en 14 dagers ferie til Australia, og jeg spurte derfor hvor mye denne ferie skulle koste.  Og svaret ble kr 98. 000.- kr.  Da var diskusjonen over.. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Blir valpene registrert i NKK? Jeg trodde at valper fra slike avlsprosjekter (som NKK også er med på) ble registrert I så fall kan man vel få titler på hundene?   
    • Som neste hund vurderer jeg veldig en blandingshund fra cavalierprosjektet (cavalier + cocker mest sannsynlig), men ettersom det er en blanding vil den vel aldri kunne ta noen slags titler? Å jobbe mot ekstra bokstaver på stamtavle er litt av moroa for meg med å ha hund, men alle championat o.l. krever vel utstillingsresultater?
    • Takk for svar😊 Tar imot alle råd og tips.  Vi fikk valpen da han var 11 uker gammel, så den var rundt 13 uker da vi forsøkte valpegrinda. Hva gjør dere andre når man skal starte alenetrening? Tenker at å ha tilgang til hele huset vi være et for stort område for valpen?
    • Siden du skriver at dere snart har hatt valpen i snart 4 uker ,går jeg ut fra at den er 11-12 uker gammel? Dere begynte å stenge valpen inne i valpegrind da den var omtrent 10 uker gammel, altså mens den fremdeles er for en liten baby å regne.  Selvfølgelig gråter og hyler den, noe annet ville vært rart. Hvalpen ble tatt fra sin mor og søsken , der den hadde tilgang til både trøst  og lekekamerater hele tiden, til å bli plassert på et fremmed sted uten denne trygghetsfaktoren og ikke minst muligheten til å herje og leke/få utløp for energi på en normal måte.    En normalt valp har MYE energi og har behov for å få utløp for den på en god måte. Faktisk mye mer energi enn de fleste tror, hvis man ikke er vant til hvalper/har sett hvordan hvalper forholder seg til hverandre. Å stenge hvalpen /hunden inne i grind/bur er IKKE god dyrevelferd.  Ikke oppnår man noe positivt heller, med mindre man anser tvangspasifisering for et gode..  Når det kommer til renslighet, så lan faktisk en slik fremgangsmåte forsinke eventuellt hindre framgang, da hunden lærer at det nytter ikke å si ifra ( pipe, hyle , gråte), den er tvunget til å gjøre fra seg der den er.  Å få en valp renslig er som regel MYE arbeid, man må ha øyne både i nakken og på siden av hodet og følge med HELE tiden, så lenge hvalpen er våken . Apropos våken..nei, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet, da er den enten ikke frisk eller så ‘sover’ den av tvang. Noen hvalper/hunder sier tydelig ifra hvis de må ut og gjøre fra seg, andre gir vag/utydelig beskjed, dette gjelder både voksne og hvalper. Hverken hvalper eller voksne hunder gjør fra seg ‘på trass’ inne, uansett hva enkelte påstår.  Selv om hvalpen nettopp gjorde fra seg ute, så kan den godt ha behov like etterpå. Forøvrig er ofte stress og frykt en utløsende faktor når det kommer til tømming, akkurat som hos folk. Så når hvalpen blir stengt inne i denne grinda, så kan stresset være med på å utløse trang til tømming. Kvitt dere med grinda og behandle hvalpen som et familiemedlem og som den babyen den er. Det vil komme både dere og ikke minst hvalpen til gode 🙂 For tidlig igangsetting av  ‘hjemmealene’ trening kan trigge seperasjonsangst, så her vil jeg ha gått veldig forsiktig frem med tanke på starten denne hvalpen har fått.        
    • Vi har lå hatt valpen i 3, snart 4 uker, og har for et par uker siden begynt med litt trening på å være i valpegrind.  Rasen er Brasiliansk terrier.  Valpen begynner å bli stueren, men vi må følge godt med enda siden den ikke gir lyd fra seg når den skal ut. Regner med dette går seg til. Valpegrinda står på stua, og etter råd fra noen andre krympet vi den inn til å ha plass til bare senga.  Men, valpen hyler og piper og bjeffer med en gang den lokkes dit. Slenger inn noen godbiter og sier «på plass», og stenger grinda. Etter 20-30 min roer den seg og sovner. Vi er innen synsrekkevidde for den, og vi har valgt å ikke gi den noe oppmerksomhet når den driver på slik. MEN, han både tisser og bæsjer inni der, selv om han like før var ute og gjorde ifra seg!  Jeg har også sittet utenfor grinda uten at han når tak i meg, men hyler fortsatt, men kanskje ikke like lenge.  Målet til slutt er jo at han på sikt skal kunne være hjemme alene mens gutten er på skolen fra høsten av, 6 timer ca.  Men slik det ser ut nå virker det som at vi kan glemme dette🙄 Noen råd? Spør hvis jeg har glemt å informere om noe😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...