Jump to content
Hundesonen.no

Akkurat Nå Januar

Recommended Posts

Forumet fortsetter under annonsen

Godt nyttååååååår sonen!! :D

Feiringa igår gikk over all forventning! Mana var stressa i et kvarter rundt kl. 12, og that`s it! Hun var så flink og helt normal ellers. Wiho! Og så veldig greit å sitte inne sammen med henne.. Det skal jeg gjøre hvert år.

Nå skal jeg se litt anime, slappe av og så skal vi til fattern for å spise.. Gjør ikke noe annet enn å spise i ferien omtent :lol: Nesten så man blir lei av mat :P

Share this post


Link to post
Share on other sites

Om 2,5 timer starter jeg til gardermoen for å hente Bella og venninna min. Det har vært rart å være 4 måneder uten hunden min.. Godt nytt år, alle sammen :) Sent from my GT-N7000

Share this post


Link to post
Share on other sites

Akkurat nå håper jeg 2013 blir bedre enn 2012 og at jeg overlever morgendagens lille samtale med begravelsesbyrå og søstrene mine, samt at jeg gruer meg til begravelsen på fredag.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Barnslige dere er! Hvem bryr seg vel om første siden, liksom..

:whistle:

FØRSTE SIDE YEEEE!!! WOHOO!!

  • Like 7

Share this post


Link to post
Share on other sites

Veldig leit å lese Margrete. :( Det der må være helt forferdelig. Jeg håper (og tror) at dere kommer dere gjennom det.

Sov meg gjennom nyttårsaften jeg. Sovna rundt halv 12, og letta såvidt på øyelokkene når klokka runda hel - før jeg slokna igjen. Hu hei hvor det går.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

dunk...dunk...dunk...dunk...dunk...dunk...dunk...dunk...dunk...dunk...dunk...dunk...

Skallebank. Skulket skitur.

Jeg hadde uansett en veldig bra nyttårsfeiring! Det var helt super stemning! Hundene slappet av hjemme med søstra mi og kjæresten hennes. Yippie var litt stresset, men det er lite bråk her, så det gikk veldig greit med alle sammen.

Godt nyttår!

Share this post


Link to post
Share on other sites

For en start på det nye året. Heldigvis går det bra med han som fikk hjertestans i går. Naboen som sannsynligvis er i familie eller venn kom bort i dag og takket meg for det jeg gjorde og fortalte at alt sto bra til. Han vil klare seg meg formen hans er selvsagt ikke bra. Kjente meg veldig lettet til tross for at jeg er skikkelig fyllesyk i dag. Hadde flere ubesvarte annrop på telefonen fra venner med lot være å ringe opp. Glad for det for når jeg kom på facebook for da kunne eksen si til meg at en av mine gode venner døde i natt. Slosskamp med en godt voksen mann(eller kanskje gammel? nesten 80år var han). Har ikke fått så mye info enda men han ble erklært død på stedet etter en stund og den andre mannen ligger alvorlig skadet på sykehuset... Året skulle ikke starte som dette :( Stakker gode snille.... Tenker på familien, venner og kjæreste som fikk denne beskjeden i natt... Litt glad for at jeg satte mobilen på lydløst for jeg trengte å hente meg inn igjen i natt kjenner jeg.... :icon_cry: Etter bildene i avisen og dømme så ser det tragisk ut..

Nå er Lea sendt ut på tur med foreldrene mine og jeg har tatt med meg Ivo og lagt meg i sengen... Skal ligger her i fosterstilling og håpe at fyllesyken forsvinner litt snart. Tror jeg skal sende en melding til beste mannen i kveld og høre om sengen og armkroken hans er ledig...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Søren får ikke sove..... se The Expendables da :w00t:

Zebra sover, heldiggrisen :baby: Sove kan jeg gjøre når jeg blir gammel :bananas: Merkelig nok så har jeg ikke lyst til å ta oppvasken :icon_confused:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Akkurat nå er jeg glad jeg skal hjem i morgen, savner både bikkjer og gubbe. Kommer ikke hjem før på torsdag da, reiser med nattoget.

Er det forresten noen som har tips om billig og grei overnatting i/rundt Drammen? Med hund. Har bare mobilnett og det er så tregt å google med :whistle:

Share this post


Link to post
Share on other sites

:hug: Arielle

Her har vi til slutt stått opp og luftet hundene på jordene. Hannhunden som er på besøk har litt issues med Doffen (enda han bare er peace and love og forstår ikke hvorfor han skal absolutt ta han :P ) så satt opp grinder igjen. Fordel med små hissigpropper er at jeg bare løftet han rett opp og holdt han rett ut når han startet :lol:

Dustelymfeknutene er vonde igjen da :( dritt!

Men nå skal jeg spise frokost med vennene her og sløve litt til før de drar.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Side 1 i AN på side 1 i 2013 :bananas:

Også klikket nettet og da rekker jeg det sikkert ikke :gaah:

Joooo rakk det jo :w00t:

Nei :aww: du er på side 2 :aww:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Godt nytt år, alle sammen!

Her var det en del fyrverkeri fra ti minutter før til tyve minutter etter midnatt, og hundene brydde seg ikke døyten. De bjeffet når det kom lysglimt hver tiende minutt tidligere på dagen, men når selve oppskytingen var på det mest intense var det ikke noe å bekymre seg for, mente de.

Dog finner jeg det ironisk at det i fjor ble sendt ut brev fra styret om å holde all oppskytning unna boligfeltet, fordi det er gamle trehus her som kanskje ikke tåler det. Mens i år sto folk midt på feltet på lekeplassen og skjøt opp ting ti meter fra døra mi.

Året startet med et skrivekick, så jeg fikk ikke lagt meg før klokka seks... Men det var gøy, wup wup!

  • Like 3

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
Guest
This topic is now closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • "Helgheim fikk vite navnet på hunden og skrek med klar og tydelig utestemme at den skulle sitte – en kommando den etterkom.  – Det funka et par minutter, men etter hvert begynte den å gå mot meg igjen." Dette er fra personen som brøt inn og avledet hundens oppmerksomhet. Dette er for meg en av de tingene som viser at avliving var eneste rette her: hunden brøt angrepet og var klar nok i hodet til å sitte på kommando, men var likevel klar for å angripe på ny. 
    • På bildet er det tydelig en ambull. Når en hund med denne størrelsen og kraften går bananas, kan det virkelig bli dramatisk, og jeg har vanskelig for å tro at dette aldri har skjedd før ? Med mindre hunden plutselig fikk en diagnose? Det er lett å skylde på eieren i sånne tilfeller, men der fins faktisk hunder som er født med et drittgemytt, og med denne overreaksjonen har hunden ikke vært mentalt i vater. Godt at den er avlivet, og ikke får sjansen til flere utfall.  
    • Hei!  Nå tror jeg at jeg trenger noen gode tips, og kanskje noen gode motiverende ord fra noen der ute. 😂  I går tok vi over hund nr. 3. En alaska husky hannhund på snart 1 år. Fra før av har vi en alaska husky tispe på 3 år og en papillon hann på 7 år.  Huskyen vi tok over er snart året, han har bodd ute i inngjerding med andre hunder hele sitt liv og er blitt brukt i hundespann. Til tross for at han ikke har vært inne før, virker det heldigvis som han tar overgangen fra ute til innehund fint foreløpig. Men det er selvsagt noen utfordringer som allerede har dukket opp, som er helt forventa, men ønsker alikevel noen innspill.  1. Han kan ingen kommandoer, og ja, jeg mener ingen. Har forsøkt å øve på sitt, slik jeg er vant til, godbit i hånda foran snuta og føre hånda bakover, så pleier de da å sette seg, eller i allefall prøve å gjennomføre noe for å få godbiten, men han sitter å ser dumt på meg, blikk stille uten å røre seg og lurer på når han skal få den dumme godbiten.🤭 Forventer ingenting av han enda stakkars, men hvordan skal jeg lære han kommandoer, når han ikke forstår det å bruke godbiter? 😂 2. Huskyen vi har fra før, er visst nok så eiesyk. Både ovenfor ting og mat, men spesielt mat. Han får liksom ikke gå å snuse en gang, før hu skal komme å "sette han på plass", (går mot han, stirrer, knurrer og kan flekke tenner). Han stakkars er jo ganske underdanig, han bare tar i mot, tar ikke igjen. Skal jeg la hu "holde på" eller skal jeg "ta" hu for det? Tenker at om jeg tar hu vekk og redder han fra situasjonen hver gang, vil han vel aldri lære å si i fra til henne? 🤔  3. Papillonen bjeffer når de begynner å leke, virker som han tror de krangler og han da liksom skal ordne opp tror han. Dette fører til at den nye huskyen knurrer og blir sur på papillonen, og den andre huskyen skal da igjen forsvare papillonen. Blir en forferdelig ond sirkel. Tenker her at jeg må få papillonen til å drite i å bjeffe når de leker, men hvordan? Kjefting hjelper serdeles lite på det stabeistet 😆 forstår jo at han må trygges på et vis, for han er nok bare usikker når de begynner å herje, men hvordan..🤔 4. Angående matsituasjonen; bør de få mat samtidig, eller bør jeg gi de mat i forskjellige rom så det ikke blir et stressende element? Men føler da at jeg på en måte unngår problemet, for de må jo lære seg å kunne tolerere å spise i nærheten av hverandre..  Håper det ikke var alt for rotete formulert, og håper jeg kan få noen gode tips, gjerne av noen som har liknende erfaringer fra før. 
    • Hei!  Nå tror jeg at jeg trenger noen gode tips, og kanskje noen gode motiverende ord fra noen der ute. 😂  I går tok vi over hund nr. 3. En alaska husky hannhund på snart 1 år. Fra før av har vi en alaska husky tispe på 3 år og en papillon hann på 7 år.  Huskyen vi tok over er snart året, han har bodd ute i inngjerding med andre hunder hele sitt liv og er blitt brukt i hundespann. Til tross for at han ikke har vært inne før, virker det heldigvis som han tar overgangen fra ute til innehund fint foreløpig. Men det er selvsagt noen utfordringer som allerede har dukket opp, som er helt forventa, men ønsker alikevel noen innspill.  1. Han kan ingen kommandoer, og ja, jeg mener ingen. Har forsøkt å øve på sitt, slik jeg er vant til, godbit i hånda foran snuta og føre hånda bakover, så pleier de da å sette seg, eller i allefall prøve å gjennomføre noe for å få godbiten, men han sitter å ser dumt på meg, blikk stille uten å røre seg og lurer på når han skal få den dumme godbiten.🤭 Forventer ingenting av han enda stakkars, men hvordan skal jeg lære han kommandoer, når han ikke forstår det å bruke godbiter? 😂 2. Huskyen vi har fra før, er visst nok så eiesyk. Både ovenfor ting og mat, men spesielt mat. Han får liksom ikke gå å snuse en gang, før hu skal komme å "sette han på plass", (går mot han, stirrer, knurrer og kan flekke tenner). Han stakkars er jo ganske underdanig, han bare tar i mot, tar ikke igjen. Skal jeg la hu "holde på" eller skal jeg "ta" hu for det? Tenker at om jeg tar hu vekk og redder han fra situasjonen hver gang, vil han vel aldri lære å si i fra til henne? 🤔  3. Papillonen bjeffer når de begynner å leke, virker som han tror de krangler og han da liksom skal ordne opp tror han. Dette fører til at den nye huskyen knurrer og blir sur på papillonen, og den andre huskyen skal da igjen forsvare papillonen. Blir en forferdelig ond sirkel. Tenker her at jeg må få papillonen til å drite i å bjeffe når de leker, men hvordan? Kjefting hjelper serdeles lite på det stabeistet 😆 forstår jo at han må trygges på et vis, for han er nok bare usikker når de begynner å herje, men hvordan..🤔 4. Angående matsituasjonen; bør de få mat samtidig, eller bør jeg gi de mat i forskjellige rom så det ikke blir et stressende element? Men føler da at jeg på en måte unngår problemet, for de må jo lære seg å kunne tolerere å spise i nærheten av hverandre..  Håper det ikke var alt for rotete formulert, og håper jeg kan få noen gode tips, gjerne av noen som har liknende erfaringer fra før. 
    • Huff, så grusomt! Jeg får helt vondt i meg. 
  • Nylig opprettede emner

×