Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen viste seg å være en rev. Vil de fleste hunder spise marsvin og kyllinger hvis de får mulighet?


Grønn
 Share

Recommended Posts

Denne saken var litt fascinerende! Andesreven i saken ligner ikke mye på en norsk rødrev, da, så jeg kunne helt sikkert også tatt feil.

Peru - dyr i utlandet - Trodde de kjøpte hund - gjorde sjokkoppdagelse (dagbladet.no)

Når dagbladet.no delte saken på facebook skrev de dette som "teaser" til saken: Da familiens firbeinte venn ? begynte å gnafse på naboenes marsvin, skjønte de at noe var alvorlig galt …? 

Artikkelen er mer nyansert enn det, men det fikk meg til å tenke. Vil ikke de fleste hunder kunne spise marsvin og kyllinger hvis de får muligheten? Jeg har hatt flere katter enn hunder, og de spiser jo både mus og fugler. Jeg har tenkt at det er et unntak når man ser bilder av kaniner og hunder som ligger sammen, og at eierne er rett i nærheten og passer på. Samtidig er det litt vanskelig å se for seg at den godmodige spanielen vår skal drepe og spise opp naboens marsvin hvis han får muligheten. (Noe han selvsagt ikke får)

Så, hva er deres erfaring? Er alle hunderaser tilbøyelige til å drepe og spise f.eks mus og kyllinger hvis de får sjansen? Er det noen raser som oftest vil gjøre det og noen som så godt som aldri vil gjøre det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, Grønn said:

Så, hva er deres erfaring? Er alle hunderaser tilbøyelige til å drepe og spise f.eks mus og kyllinger hvis de får sjansen? Er det noen raser som oftest vil gjøre det og noen som så godt som aldri vil gjøre det?

Min kunne aldri drept og spist noe som helst, det er jeg tusen prosent sikker på. Hun spiser ikke f.eks. døde mus hun finner heller, men hun ruller i de :wacko: Til sammenligning hadde vi en elghund som drepte og spiste hva som helst hvis han fikk mulighet til det. En sommer spiste han seg bokstavelig talt syk på lemen :fear:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder som har jaktinstinkt og mot i behold vil nok prøve å ta mus og kyllinger, men det er nok en del som har fysiske begrensninger for å få det til (liten munn, kort snute osv...). Har selv hatt en schæferblanding som fanget mus ved anledning, og hun hadde også noen hønsekyllinger på samvittigheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tidligere havanais hadde omtrent nada jaktinsinkt i behold og vi stolte helt på han med både rotter og små fugler i hus som fikk gå/fly mye fritt f.eks (han var da også oppvokst med dette), men har hørt om havanais som har drept kyllinger også. Så at raser generelt ikke har noe instinkter i behold vil jeg ikke si, nei, de er alle rovdyr tross alt og de fleste har mer instinktet enn hunden vi hadde.

Pinscheren hadde jeg aldri stolt på rundt noe mindre byttedyr forøvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn: dersom jeg hadde marsvin eller andre små byttedyr, så hadde jeg aldri kjøpt jaktrase. Jeg leste om en som hadde kanin i utebur med nettinggjerde både rundt og over. En dag hadde hunden klatret opp og ålet seg igjennom en litt for stor skjøt i taket. Det endte ikke bra for kaninene, dessverre.

Selv hos raser som har veldig lite jakt i seg, så er det alltid fare for å få et individ som er en jeger. Og mange av de søte, små selskapsrasene holdt rotter og mus unna før i tiden. Jeg har hatt 1 hund jeg kan garantere at aldri ville jaktet eller skadet et annet dyr, men hun var veldig spesiell.

Det er trist med sånne overskrifter, og det er farlig for hunder, mennesker og andre dyr når vi glemmer at hunder er rovdyr med instinkter.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De trodde de hadde kjøpt renraset husky og ble forundret over at valpen drepte marsvin? hahaha. kan forsåvidt skjønne at de kan tro at en ung rev av den typen kan være en husky om de ikke er veldig vant til hund. Men det er nok andre ting jeg hadde stusset over enn at den drepte marsvin gitt. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt en wachtelhund som lett tok livet av det hun kom over av både fugler og smådyr.

Så har vi nå en puddel som fanger fluer, men trolig ikke ville tatt livet av dyr på størrelse med et marsvin. 

Traff en bitteliten mus når vi gikk tur en kveld, hun var nysgjerrig på den, men prøvde ikke å fange den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen fra produksjonen av ‘TV2 hjelper deg’ leser dette; forbered dere på en storm av henvendelser!  Her har vi altså forklaringen på alle de ‘hundene’ både nålevende og henfarne som har jafset i seg ikke bare marsvin og høns men også sau, rein og annet smågodt over en lav sko.. Det var kyniske oppdrettere som lurte godtroende ‘hvalpekjøpere’ og som solgte rev, ulv og andre uhumskheter som hvalper.. For som alle vet,  ekte hunder har null interesse for hverken ville eller tamme byttedyr..:P

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...