Gå til innhold
Hundesonen.no

"High value" godbiter og innkalling


Tilly
 Share

Recommended Posts

Er nysgjerrig på hva dere bruker som spesiell belønning! Har tenkt å gi valpen min (som skal hentes i juli) noe ekstra godt når han kommer på innkalling slik at han forhåpentligvis kommer til meg hver gang jeg ønsker ? Har også tenkt å kanskje bruke en fløyte til innkalling, eller et spesielt ord som ikke brukes så ofte så det ikke mister "verdi," hva er deres tanker om dette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vurdert fløyte flere ganger, men endt med å droppe det. Det krever at du alltid har den med deg, og at du og eventuelle andre som håndterer hunden bruker den noenlunde likt. Som en tilleggsting kan det såklart funke.

Det er ganske individuelt hva som er best belønning for en hund. Min elsker gulrot. Noen er ikke interessert i mat i det hele tatt, men foretrekker leker. Andre er ikke interessert i noen av delene, da har du en utfordring og må bruke fantasien. Det viktigste tenker jeg er at valpen oppdager verdien i å komme inn til deg når du roper, enten du bruker tørrfòr, en kvist, deg selv, eller noe annet som belønning.

Vi bruker "hit!" som en "absolutt" innkallingskommando, da SKAL hunden komme helt inn til oss. "Kom /her" blir så fort misbrukt av alle som tror de skal kontrollere hunden, jeg bruker det mest som en "følg med nå skal vi gå videre"-kommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her funker pølse bra til alt ? pølse eller ball med tråd i som vi leker drakamp med. er nok veldig stor forskjell fra hund til hund hva som fungerer. Men jeg pleier å feks droppe frokosten før en treningsøkt på dagen, for å få høyere motivasjon på mat.

Men jeg tror det handler mer om helheten på treninga dere har sammen, kvaliteten og relasjon/samarbeid mellom hund og fører, enn akkurat hva slags type belønning man bruker ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har superinnkalling (dvs hunden snur og kommer, skal ikke ofre en tanke på andre ting enn det) på fløyte. Gir da en liten boks med leverpostei, de du får i multipack. Har også en superinnkalling på stemme, sier «HIT», samme belønning da. Evt leke med draleke etterpå også? Jeg roper også både «kom» og navnene deres hvis jeg vil ha oppmerksomheten deres, men superinnkallingen(e) bruker jeg hvis det er absolutt nødvendig at de kommer med en gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
På 6/13/2021 at 11:49 AM, Miloficent skrev:

Vi har superinnkalling (dvs hunden snur og kommer, skal ikke ofre en tanke på andre ting enn det) på fløyte. Gir da en liten boks med leverpostei, de du får i multipack. Har også en superinnkalling på stemme, sier «HIT», samme belønning da. Evt leke med draleke etterpå også? Jeg roper også både «kom» og navnene deres hvis jeg vil ha oppmerksomheten deres, men superinnkallingen(e) bruker jeg hvis det er absolutt nødvendig at de kommer med en gang. 

Hvordan trente dere inn det? Og har du alltid leverpostei med i tilfelle du bruker kommandoen? Øver du litt på den på hver tur?

Unghunden vår er ganske flink ute på tur, men det sitter ikke helt. Spesielt hvis han f.eks leker med barna et lite stykke unna. Lurer på å prøve med fløyte. Bør jeg da gi han noe kjempegodt hver gang jeg piper i fløyta inne først?

 

 

Vil også gjerne høre flere tips til hva andre bruker som supergode godbiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo så individuelt hva de liker, man må nesten bare prøve seg frem, og så ikke servere vinnersnacksen så ofte at det mister verdi eller hunden blir bortskjemt. MUSH Vaisto-boller var en virkelig vinner til den ene hunden jeg hadde, hvilket var kjekt fordi det er fullfor. En annen rynket derimot på nesen av alt råfor, men dirret i ekstatisk eufori av roastbeef, på en sånn måte at det lett kunne blitt en viral YouTube-video hadde jeg hatt næringsvett nok til å dra opp kamera. 
 

Ellers enig med jma om relasjon. En god relasjon ligger i bunnen av all suksess med hund. 
 

Om du ikke har lest dem, så anbefaler jeg bøkene:

  • Kulturkollisjonen mellom menneske og hund
  • Ikke skyt hunden
  • På talefot med hunden – de dempende signalene(*)
  • Hverdagslydighet fra valp til voksen(*)
  • Control unleashed – the puppy program

..som et godt utgangspunkt for å bygge en god relasjon. 
 

*) eller noe tilsvarende, f.eks. Victoria Stillwells «The Ultimate Guide to Raising a Puppy» og «The Secret Language of Dogs».

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutes ago, Pingeling said:

Jeg fikk tips om tørrfisk en gang. Heldigvis var hunden min like lite imponert som jeg var, for det hadde ikke vært så kult å ha med tørrfisk i lomma.

Ja, shit de stinker. De store stykkene er greie til en kort «legge seg på plassen sin». (Jeg bruker «teppe» til det, og har aldri skjønt den «legg seg på plassen sin»-kommandoen som mange bruker om en seng, for «teppe» er kort og konsist, plassen er mobil og kan derfor brukes i alle situasjoner hvor hunden ikke trenger vente i lydighetsdekk. Det enkle er som regel det beste).

Mine har akseptert frysetørret hvitfisk (lukter mye mindre) som hverdagsbelønninger, men alltid foretrukket noe fetere, som frysetørret lever eller vom, og tørkede sardiner, faktisk. Jeg synes ikke sardinene luktet, de hadde grei størrelse og var tydeligvis velsmakende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Maskot said:

Mine har akseptert frysetørret hvitfisk (lukter mye mindre) som hverdagsbelønninger, men alltid foretrukket noe fetere, som frysetørret lever eller vom, og tørkede sardiner, faktisk. Jeg synes ikke sardinene luktet, de hadde grei størrelse og var tydeligvis velsmakende.

Min forrige hund var sånn til de grader allergihund at ferskt og frossent var alt hun kunne spise, men hun var til gjengjeld helt vill etter mat. Det holdt med gulrotbiter og agurk som hverdagsgodbiter, og leverpostei når vi skulle være fancy. Når jeg sier at "det holdt" så betyr det at hun droppet alt hun drev på med for de gulrotbitene. 

Skulle ønske alle var like lette å motivere med luktfrie godbiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Pingeling said:

Min forrige hund var sånn til de grader allergihund at ferskt og frossent var alt hun kunne spise, men hun var til gjengjeld helt vill etter mat. Det holdt med gulrotbiter og agurk som hverdagsgodbiter, og leverpostei når vi skulle være fancy. Når jeg sier at "det holdt" så betyr det at hun droppet alt hun drev på med for de gulrotbitene. 

Skulle ønske alle var like lette å motivere med luktfrie godbiter.

Labrador? ? Matgal hund er jo veldig kjekt da. Min første ikke-matgale var bare interessert i godis innendørs. Ute hadde han ikke tid til snacks fordi han var for opptatt med å spore tisper og planlegge mord på alle hannene underveis. Når naboens tisper var i løp hadde han helst ikke tid til å spise inne heller, for han måtte sitte på post ved verandadøren og teste ulike magisk spells i form av piping og pistring i tilfelle den åpnet seg. 

Han var den beste demonstrasjonen en kan få på at hunder ikke er spesielt omnivore. Kjøpte en 15-kilos sekk med vegansk fullfôr fra USA (ikke billig) som han plent nektet å engang smake på, samme hva. Prøvde sulte ham til å ville prøve, men måtte gi opp, for han demonstrerte så tydelig hvor ekkelt han syntes det luktet, selv om han burde være skrubbsulten. Jeg syntes helt genuint at det veggis-tørrfôret smakte aldeles fortreffelig, men mine nom-noms lot han seg ikke «lure» av. Tørrfisk og vom var dufter og smaker som behaget den herren. Vi gillar olika, altså ?

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, Maskot said:

Labrador? ? Matgal hund er jo veldig kjekt da. Min første ikke-matgale var bare interessert i godis innendørs. Ute hadde han ikke tid til snacks fordi han var for opptatt med å spore tisper og planlegge mord på alle hannene underveis. Når naboens tisper var i løp hadde han helst ikke tid til å spise inne heller, for han måtte sitte på post ved verandadøren og teste ulike magisk spells i form av piping og pistring i tilfelle den åpnet seg. 

Han var den beste demonstrasjonen en kan få på at hunder ikke er spesielt omnivore. Kjøpte en 15-kilos sekk med vegansk fullfôr fra USA (ikke billig) som han plent nektet å engang smake på, samme hva. Prøvde sulte ham til å ville prøve, men måtte gi opp, for han demonstrerte så tydelig hvor ekkelt han syntes det luktet, selv om han burde være skrubbsulten. Jeg syntes helt genuint at det veggis-tørrfôret smakte aldeles fortreffelig, men mine nom-noms lot han seg ikke «lure» av. Tørrfisk og vom var dufter og smaker som behaget den herren. Vi gillar olika, altså ?

Ut i fra matlysten så skulle man trodd hun var en labrador, men hun var en fransk bulldog. Jeg skjønner hvorfor mange av dem er så feite, for å si det sånn!

Det er litt værre med basenjien. Mer kresen, sterkere instinkter, vanskeligere å trene. Men når det er sagt så begynte hun etterhvert å like gulrot. Hun spyttet de ut i starten, men bulldogen heiv seg over bitene så snart de traff gulvet. Da økte de såpass i verdi at selv frøken fisefin kunne godta litt "kaninmat," omså bare for å unngå at søstra fikk for mye. 

Hva skjedde med vegan-foret? Fant du noen andre som godtok den slags? 



 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Pingeling said:

Hva skjedde med vegan-foret? Fant du noen andre som godtok den slags? 

Haha, jeg spiste halve selv, mye i forsøk på å lure hunden til å få lyst på det, men også fordi det var godt ?, og resten gikk i søpla fordi det ble gammelt. Har tenkt å prøve igjen med neste hund, fordi den blir såpass diger at jeg ikke har verken dyrevennhjerte eller klimamoral til å fullfore kjøttbasert. Det har kommet et hav av ulike typer på markedet siden den gang, og noen av dem må vel være både bra (fra et helseperspektiv) og smakfulle, så satser på vegansk tørrfôr med dyrevennlig snacks (som f.eks. MUSH Vaisto Wild, reinskav og tørkede sardiner) som treningsgodis. 

Endret av Maskot
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/6/2021 at 7:35 AM, Maskot skrev:

Han var den beste demonstrasjonen en kan få på at hunder ikke er spesielt omnivore. Kjøpte en 15-kilos sekk med vegansk fullfôr fra USA (ikke billig) som han plent nektet å engang smake på, samme hva. Prøvde sulte ham til å ville prøve, men måtte gi opp, for han demonstrerte så tydelig hvor ekkelt han syntes det luktet, selv om han burde være skrubbsulten. Jeg syntes helt genuint at det veggis-tørrfôret smakte aldeles fortreffelig, men mine nom-noms lot han seg ikke «lure» av. Tørrfisk og vom var dufter og smaker som behaget den herren. Vi gillar olika, altså ?

Sagt det før; dettane var tydeligvis en hund med IQ! :thumbsup: ‘Vegan’ og hund er to ord som overhodet ikke kan/skal forbindes..:sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/5/2021 at 3:19 PM, Grønn skrev:

Hvordan trente dere inn det? Og har du alltid leverpostei med i tilfelle du bruker kommandoen? Øver du litt på den på hver tur?

Unghunden vår er ganske flink ute på tur, men det sitter ikke helt. Spesielt hvis han f.eks leker med barna et lite stykke unna. Lurer på å prøve med fløyte. Bør jeg da gi han noe kjempegodt hver gang jeg piper i fløyta inne først?

 

 

Vil også gjerne høre flere tips til hva andre bruker som supergode godbiter.

Begynte med å blåse i fløyten når hunden allerde var på vei mot meg i et lett miljø (hagen feks), så når den virrer rundt å gjør ingenting, så når den løper ifra meg, så når den snuser, så fra en annen hund etc. Altså øke vanskelighetsgraden litt etter litt. Blåste aldri(!) i innlæring hvis jeg ikke trodde hunden kom til å komme. Hører ikke hunden på fløyta, må du tilbake noen steg og mest sannsynlig forsterke den mer. Samme prinsipp med stemme «HIT», kom sier jeg for mye i hverdagen, mens hit sier jeg aldri. 

Har alltid med leverposteibokser på tur ja? Øver litt på den i ny og ne, men 2 sånne superinnkallinger på tur er mer enn nok. Det skal være en veldig spesiell kommando for hunden, om man gjør det mye så blekner den litt. 

Min springer ELSKER belønningsleker, men jeg har ikke alltid mulighet til å drasse det med meg på tur. Så leverpostei er gull! Får spise hele boksen, og gjerne noe ekstra godbiter etterpå. Det skal være verdt å løpe til deg kontra løpe etter rådyr/hund etc?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leverpostei (fatter ikke at de sluttet å selge den på tube!) er slageren her, bruker ikke det på innkalling jeg da- kun det jeg har i lomma- de kommer som skudd uansett når jeg plystrer. Har to ulike plystringer. Den ene betyr kom NÅ, jeg har godissss. Den andre betyr KOMMER DU IKKE NÅ BLIR JEG FLY FORBANNA ? Den siste tror jeg at jeg bruker 2 ganger i året eller noe, og er krise innkallingen. Ellers bruker jeg navnet og kom hit om de blir litt langt unna- da er det ikke alltid de får noe- men når jeg plystrer så får de alltid godis.
Mitt beste tips på å få en knall innkalling er å la de lære av noen som allerede har en knall innkalling. Her går "kommer som ett skudd uansett" i arv. Valper lærer av de eldste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Miloficent skrev:

Min springer ELSKER belønningsleker, men jeg har ikke alltid mulighet til å drasse det med meg på tur. Så leverpostei er gull! Får spise hele boksen, og gjerne noe ekstra godbiter etterpå. Det skal være verdt å løpe til deg kontra løpe etter rådyr/hund etc?

Takk :) for svar! Min er jo også en springer spaniel :) 

Men jeg har ikke helt skjønt hva belønningsleker er??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, AussieAllTheWay said:

 Har to ulike plystringer. Den ene betyr kom NÅ, jeg har godissss. Den andre betyr KOMMER DU IKKE NÅ BLIR JEG FLY FORBANNA ? 

Jeg liker også å sikre innkalling med «krisestemme», så når jeg BRØLER i panikkstemme (bygger opp litt gradvis for ikke å skremme vettet av valpen), så blir det superduperjackpot  og full fest. En vet aldri når en får bruk for den der, så det er greit at hunden tror hysterisk panikk-mutter = superhappy mutter ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Maskot said:

Jeg liker også å sikre innkalling med «krisestemme», så når jeg BRØLER i panikkstemme (bygger opp litt gradvis for ikke å skremme vettet av valpen), så blir det superduperjackpot  og full fest. En vet aldri når en får bruk for den der, så det er greit at hunden tror hysterisk panikk-mutter = superhappy mutter ?

Ja- jeg blir jo aldri sinna, bare ekstra superhappy, og lettet ;)  
Har hendt noen ytterst få ganger at de f.eks har kommet ut av tomta, og de ikke kommer på første plystringen, daaa altså ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Grønn skrev:

Takk :) for svar! Min er jo også en springer spaniel :) 

Men jeg har ikke helt skjønt hva belønningsleker er??

Belønningsleke er noe jeg kun bruker til belønning. Kan være hvilken som helst leke, men den er «min» og hunden får ikke ha den liggende rundt. Jeg liker godt middels lange leker med pels og gjerne en ball i enden? Ellers er min springer helt vill etter denne flaskeleken (på bildet). Selges hos flere, men dogfinity har til salgs og hun sender

1FD8213F-5475-4DF0-B838-CD413D9A8BAC.jpeg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...