Jump to content
Hundesonen.no

Maskot rase. Hvilken hadde du valgt ?


Recommended Posts

En av de polare rasene kanskje? Mitt inntrykk er at de aller fleste raser har glede av å drive med en eller annen form for hundesport, mens husky og  malamute "bare" vil på tur.

Link to post
Share on other sites

Collie 🥰 Vokste opp med verdens snilleste, godeste collie, så de er spesielle for meg.

Hadde vært gøy med en mindre hund også, f.eks. parson russell. De virker kule og aktive.

Og barbet ser ut som artige hunder! Hadde sikkert vært gøy for samboeren å stille ut også.

Link to post
Share on other sites

Greyhound, presa eller bullterrier 😍

Jeg elsker de store korthåra myndene, synes de er vakre, og virker som en rolig og fin type hund som ikke krever så mye mer enn å få løpt skikkelig en gang innimellom (satt på spissen). 

Presa er jo hjerterasen min, men den type presa jeg liker krever nok egentlig litt mer enn å bare være maskot. 

Bullterrier er en rase jeg alltid har synes er skikkelig kul og hatt lyst på, virker som en glad og artig rase. 

Link to post
Share on other sites
16 hours ago, Wilhelmina said:

En av de polare rasene kanskje? Mitt inntrykk er at de aller fleste raser har glede av å drive med en eller annen form for hundesport, mens husky og  malamute "bare" vil på tur.

Virker som de er interesserte i mat også 😄 🥰

 

Edited by Maskot
  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Uten tvil Whippet, Shiba eller Fransk Bulldog. Veldig forskjellige hunder, og de kan uten tvil brukes til sitt, men hos meg hadde de blitt mer maskot. 

Edited by Rocket
Link to post
Share on other sites
8 hours ago, Maskot said:

Virker som de er interesserte i mat også 😄 🥰

 


Så herlig :wub: Ja, en bekjent hadde en husky som var viltsporchampion, konkurrerte i klasse 3 lydighet og rally og var både besøkshund og ettersøkshund, så alt går an :) 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
13 minutes ago, Artemis said:

Hmmm. Border terrier, tror jeg. 🤔 

Som maskot? Det er jo en brukshund. :P

Hm. Kanskje jeg skal vurdere papillon-drømmen som neste hund? Ikke veldig allergivennlig, men selskapshund- og -litt-bruks-vennlig...

Link to post
Share on other sites

Driver ikke med konkurranse, men om jeg skulle hatt en noe mindre krevende hund i tillegg hadde jeg gått for whippet (showlinjer).

Ellers er jeg svak for bichon havanais og tibetansk spaniel da jeg hadde det og kjente i barndommen, men mer komfortabel med litt mer str.

Link to post
Share on other sites

Det kan faktisk hende jeg hadde skaffet en sheltie som maskot og hehe. Men fra litt andre linjer enn de jeg er interessert i nå da.

Eventuelt så hadde det vært kjekt med en collie, eller shiba. Synes også papillonen er veldig fin, men kan ikke den være litt aktiv da?

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
On 4/15/2021 at 2:00 AM, Rocket said:

Uten tvil Whippet, Shiba eller Fransk Bulldog. Veldig forskjellige hunder, og de kan uten tvil brukes til sitt, men hos meg hadde de blitt mer maskot. 

Dvs, italiener og chihuahua er også på lista, men de er litt i minste laget for hva jeg ønsker å ha akkurat nå. 

Link to post
Share on other sites

Whippet :) 
Enkle, sammenleggbare små fininger ❤️
 

(min planlagte pensjonisthund, om jeg ikke orker å ha huskyer da :) )

 

Edited by Shokata
La til noe
  • Like 1
Link to post
Share on other sites
On 4/15/2021 at 6:14 PM, simira said:

Som maskot? Det er jo en brukshund. :P

Hm. Kanskje jeg skal vurdere papillon-drømmen som neste hund? Ikke veldig allergivennlig, men selskapshund- og -litt-bruks-vennlig...

Vel, det kommer kanskje an på øyet som ser.  😛 😉

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Nå tok jeg ett par rase-tester for å se hva de kom frem til. 

Den første testen sa: Schæfer (absolutt ingen maskot-hund!), Beagle (de kan være litt trivlige 🙂), Berner Sennen (for stor), Dansk-Svensk gårdshund (Ja, kanskje det...?), Rottweiler (WHAT!!!?), Og Jack Russel (koselig størrelse, men er ingen fan av terriere)

Test nr 2 sier: Italiensk Mynde (Heller en whippet kanskje?), Brasiliansk Terrier og Amerikansk nakenterrier (nei, terriere er ikke noe for meg. Selv ikke som maskot-hund). Og så til slutt Dachs (har fremdeles mareritt om dachs-valpen som gikk på valpekurs med min hund for 13 år siden som bjeffet HELE tiden. Eieren gråt... Så nei takk)

Jeg får holde meg til en hund inntil videre. Ikke lett å finne en passende maskothund nei 🙂 

Link to post
Share on other sites

Så klart skal alle hunder får brukt hode og kropp. Ser at bruksfolk kan ha hund de bruker til sport (mitt tilfelle igp) og så har de en liten en ved siden av som får være med på treninger men kanskje mer for gøy enn at det er målbevisst trening :)

Kjekt at det er så mange som svarer :)

selv kunne jeg tenke meg Irsk Ulvehund (liten og søt ;) ) eller en Galgo/pensjonert Greyhound. 

Mitt inntrykk er at de trenger mosjon men lite hjernetrim eller repetisjoner 😃 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
21 timer siden, Ravensburger skrev:

Mitt inntrykk er at de trenger mosjon men lite hjernetrim eller repetisjoner 😃 

Interessant at du kaller det ‘hjernetrim’ ( absolutt en mye brukt betegnelse). Oppfatter  du brukshundraser som schæfer f.eks som smarte hunder og hvordan definerer du intelligens hos hunder? :) 

Edited by QUEST
  • Like 1
Link to post
Share on other sites
5 hours ago, QUEST said:

Interessant at du kaller det ‘hjernetrim’ ( absolutt en mye brukt betegnelse). Oppfatter  du brukshundraser som schæfer f.eks som smarte hunder og hvordan definerer du intelligens hos hunder? :) 

Nå er jeg ingen ekspert. Bare så det er sagt. Ikke er jeg norsk heller så mye kan jo gå tapt i oversettelse😊

Det jeg har lest er at hunder defineres vel ikke som smarte/dumme men mer nivået av willing to please egenskaper som bor i hunden. Det vil si Schæfer har mye willing to please faktor mens Greyhound gjør ting på sine egne premisser og er vel ikke så glad i mange repetisjoner eller at en finpusser en sitt eller fvf, for eksempel.. Det er det jeg har fått med meg med å lese og lære, selv har jeg ikke erfaring nok til å uttale meg på annet en jeg synes basis 😄

Link to post
Share on other sites
10 timer siden, Ravensburger skrev:

Nå er jeg ingen ekspert. Bare så det er sagt. Ikke er jeg norsk heller så mye kan jo gå tapt i oversettelse😊

Det jeg har lest er at hunder defineres vel ikke som smarte/dumme men mer nivået av willing to please egenskaper som bor i hunden. Det vil si Schæfer har mye willing to please faktor mens Greyhound gjør ting på sine egne premisser og er vel ikke så glad i mange repetisjoner eller at en finpusser en sitt eller fvf, for eksempel.. Det er det jeg har fått med meg med å lese og lære, selv har jeg ikke erfaring nok til å uttale meg på annet en jeg synes basis 😄

Angående ‘ekspert’ så syns jeg følgende utsagn  har svært mye for seg; ‘Jo mer man lærer jo mer innser man  at man  egentlig  ingenting kan’ .For egen del kjenner jeg meg absolutt igjen i dette utsagnet. Jeg var selvutnevnt ekspert tidlig i tenårene i et annet interessefelt, etter å ha ervervet et leksikon om dette emnet.  Ettersom årene gikk og jeg ervervet meg både meget mer praktisk erfaring og leste mye mer innså jeg mer og mer at min egenfølte ‘ekspertise’ var STERKT overvurdert.. :D  Så jeg er for gammel til å anse meg selv som ekspert på dette eller andre felt men noe erfaring har jeg jo ervervet. 
 

Jeg hadde faktisk ikke gjettet at du ikke er norskfødt ut fra de  innleggene du har skrevet :)

Så over til saken; Svært mye vil selvsagt henge på hvordan man definerer intelligens hos f.eks hund. Min egen definisjon er ; evnen til å løse problemer til egen fordel. Dette må da være ‘spontan’ problemløsing, ikke noe som er påvirket/ oppfordret til / trent på av eier eller fører. 
 

For å gi et par eksempler på hva jeg mener; Jeg sitter i en stol som hunden ønsker å ligge i. Jeg er ikke oppmerksom på hunden før den kommer bort til meg og gir tegn på ( skraper/ pistrer) at den vil ligge i stolen. Jeg har ikke lyst til å reise meg, så etter noen forsøk fra hundens side på å få meg til å overgi stolen til den, går hunden til døren og gir tydelige tegn på å må på do. Jeg reiser meg, går til døren bare for å oppleve at hunden spurter tilbake og legger seg i stolen, vel fornøyd!  
 

Hunder som lærer seg ( på eget initiativ) å åpne dører, bokser, skuffer o.sv. 
 

Det finnes mange flere eksempler men alle har de til felles at dette er noe hundene gjør  helt for egen vinning, uten påvirkning . 
 

‘Willing to please’ er ikke noe jeg personlig oppfatter som tegn på intelligens, kanskje heller det motsatte..  Hvis man nå skulle dra sammenligninger med mennesker, så vil vel de færreste anse ‘pleasere’ som spesielt intelligente mennesker. Heller som uselvstendige og veike. 
 

Nå har jeg ikke schæfer selv men jeg har jo hatt noe kontakt med eksemplarer av rasen i forskjellige settinger og min oppfatning er at denne som endel andre raser som gjerne blir omtalt som intelligente i diverse media /fora er relativt uselvstendige og avhengig av fører for å aktivisere seg. Noe jeg personlig finner uattraktivt men jeg ser absolutt at andre tvert om setter pris på slike egenskaper som denne og allerede nevnte ‘willing to please’. 
 

Personlig foretrekker jeg hunder som er mer ‘what’s in it for me’ enn ovennevnte type. Jeg finner slike individer mye mer interessante. 
 

Det kunne forresten vært interessant med en undersøkelse på hva slags korrelasjon det er mellom de foretrukne ‘personlighetstyper (hund) og hva slags personlighetstype eier er.. Jeg har absolutt en oppfatning om saken , dog uten at jeg skal utbrodere den her.. 😉 

Edited by QUEST
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg er foreløpig kjempeimponert over hva som bor i min korthårscollie.  Ikke på BC nivå, men hun lærer kjapt og trenger ikke mange repetisjonene før hun skjønner ting. Og når hun har lært det så sitter det. Om du har lyst å kikke litt på rasen og se dem i bruk i lydighet hvertfall så anbefaler jeg "teamwizards_smoothcollie" på instagram.  Ang AG så kan jeg ikke svare på det, vi kommer nok til å prøve oss litt når hun er gammel nok og korona tillater det for hun elsker når ting går fort! Jeg ser dog for meg at hun ikke kan stille opp mot farten på en BC b.la.  Frøkna mi kommer forøvrig fra @Perfect Image sitt oppdrett.  Støtter opp om forslaget om sheltie forøvrig! De er kjappe små saker som ofte hevder seg i AG såvidt jeg har fått med meg.
    • Jeg har erfaring med delt hund, eller pass over lengere tid. Har vært null problem 😊
    • Har ikke snøring på puddel, så kan ikke gi noe sikkert svar. Vil tro det handler om at det står i rasestandarden at de ikke skal være flerfarget, dermed blir det ansett som en "kosmetisk" (les: utstillings) feil. Prinsippet eksteriør-bedømmelse gir mening, både for å sikre en viss typelikhet og for å sørge for at rasen beholder viktige eksteriøre trekk. Derimot blir det et problem når man kun ser på en hunds premiering på utstilling, og slutter å bry seg om hva den har prestert på prøver. Ikke for det, mange brukslinjer er avlet i andre retning for å prestere best mulig og ligner ikke på den opprinnelige versjonen av rasen heller.
    • Jeg vet om to tilfeller om delte hunder. Og det gikk ikke så bra, av forskjellige grunner: En velvoksen tispe ble skilsmisse-hund, hvor de to eierene byttet på å ha hunden i en mnd av gangen. Den ene parten gav hunden masse menneskemat. Gikk tur i flexi-line, slik at hunden vimset omkring. Så fikk den andre hunden til seg, og da var det å sette i gang med slankekur, og lære hunden å gå fint i bånd, og få på plass hverdagslydighet igjen. Måneden etter var det fetekur, og igjen la hunden vimse omkring. Hunden taklet det ganske bra. Men det gikk jo heller dårlig med samarbeidet med de to menneskene. Så den ene gav fra seg hunden, slik at hunden fikk kun ett hjem. En annen hund ble omplassert og avtalen var at gamle-eier skulle få låne hunden av og til. Da hunden ble omplassert ble den dypt deprimert etter omplasseringen, og de nye eierne måtte aktivisere hunden mye for å få depresjonen på avstand. Det tok lang tid, men så fant den roen og koste seg mye i sitt nye hjem. Etter ett halvt år fikk første-eier treffe hunden igjen, og hadde den hjemme hos seg i 2 uker. Hunden ble så glad for å komme hjem igjen, så da den etter 2 uker ble levert tilbake til de nye-eierene, ble den deprimert igjen. Heldigvis ble begge parter enig at dette kunne de ikke la hunden gå gjennom flere ganger. Så første-eier så aldri hunden sin igjen. Og den ble gammel i det nye hjemmet sitt. Hvor han koste seg. Han klarte bare ikke byttingen. Jeg tenker det har mye å si på hunden, hvor knyttet den blir til sin eier. De er jo veldig forskjellige.  
    • Vår hund ble veldig stresset av at ene eieren måtte ukependle i en seks måneders tid da valpen var 4 måneder.  Da hun endelig roet seg med det flytta samboeren hjem igjen og det utløste igjen en ny stressperiode som varte ca 3 uker.  Jeg ville ikke gjort det igjen (vi hadde ikke noe valg dessverre).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...