Gå til innhold
Hundesonen.no

Én eller flere, hva foretrekker DU?


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

Er det noen her som har hatt flere hunder, men som foretrekker å ha én?

Eller som alltid har vært over snittet intr i hund, men uansett bare foretrekker å ha en å fokusere på av gangen?

Hører liksom alltid om de som sier to er det beste (utenom de som har fått hunder som ikke går overens overhodet, da, oftest samme kjønn ganske tett i alder). Absolutt lov å svare om man er enig i det også.

Selv tenker jeg at jeg vil ha en til med tiden, men nå som hunden her endelig begynner å bli voksen, er det jo deilig å nyte det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det kommer veldig an på hva slags type rase man har (hvor omgjengelig rasen er og hvor mye den krever) , og hva man bruker hunden til. Sånn som jeg trener tispa mi mot IGP. Det tar veldig mye tid, så når den gamle presaen tar kvelden så kommer jeg bare til å ha en for å kunne konsentrere meg og bruke all tiden på henne og treninga. Men hadde jeg hatt mer tid (og penger ?) , så ville jeg hatt en "maskot" hund ved siden av ? er jo litt kos å ha to når man ser at de har glede av hverandre. Men jeg skal aldri mer ha mer enn to uansett. Det synes jeg blir for mye styr. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to og foretrekker en. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å trene to hunder samtidig og lærte det på den harde måten. Hvordan andre får det til, og attpåtil presterer godt med opptil flere hunder de har samtidig er meg en gåte. Jeg er en sånn enhundstype, ikke en flokkdame.

Om man ikke har ambisjoner utover å ha turkompiser og familiemedlemmer så trenger man jo ikke bruke dobbelt opp med tid på å gi hver hund halve oppmerksomheten, ved å trene den ene mens man neglisjerer den andre, og det er unektelig bedre med to som har selskap i hverandre når man er på jobb. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to, og den største fordelen er at de har selskap i- og glede av hverandre. :) Nå har jeg en, og det er både behagelig og lettvint. Jeg trener aktivt, og da krever det mye mer å ha to hunder tidsmessig(gitt att begge trenes), økonomisk osv. Jeg trives svært godt med å ha to, men har konkludert med at jeg har best kapasitet til èn. Alternativet er en liten maskot, men det vil ikke bli aktuellt før unghunden blir voksen i alle fall. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutes ago, Maskot said:

Jeg har hatt to og foretrekker en. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å trene to hunder samtidig og lærte det på den harde måten. Hvordan andre får det til, og attpåtil presterer godt med opptil flere hunder de har samtidig er meg en gåte. Jeg er en sånn enhundstype, ikke en flokkdame.

Om man ikke har ambisjoner utover å ha turkompiser og familiemedlemmer så trenger man jo ikke bruke dobbelt opp med tid på å gi hver hund halve oppmerksomheten, ved å trene den ene mens man neglisjerer den andre, og det er unektelig bedre med to som har selskap i hverandre når man er på jobb. 

Man trenger jo ikke å ha to "brukshunder" om man skal ha to. Jeg kjenner flere som er aktive som har én brukshund, og en "attåtthund" som de har for tur og kos, og som bare "henger med" på kurs og treninger.

Jeg har forsåvidt også det, ridgebacken skulle være tur og kosehund, og har vel igrunn vært det. Men jeg skal aldri ha to så ulike hunder igjen, siden det krever mer å ha to hunder med ulike behov og av ulike størrelse. Alt blir mer komplisert.

De har såppas mye glede i hverandre at det kommer til å bli vanskelig å ha bare én, men slik helsa mi er nå har jeg ikke kapasitet til mer, og knapt det (vi har to, men de er gamle, og det blir i utgangspunktet ikke mer enn én når de er borte).

Det er fordeler og ulemper med begge deler tenker jeg. Noen jeg kjenner er såppas aktive og glade i hundetrening at de "må" ha mer enn én hund for å ikke "slite ut" den andre, rett og slett. Eller bruke de aktivt i ulike sporter. Noen raser er enklere å ha flere av enn andre, åpenbart. Men det er vanskeligere å få pass til to, litt mer logistikk med ting, og koster såklart mer.

Jeg tenker ofte at det skal bli deilig å ha bare én hund å ha fokus på, og kunne gi den mer. Men samtidig er nok det litt på grunn av mine helseproblemer, og kanskje er jeg mer klar for to igjen hvis/når jeg blir bedre. Jeg er rett og slett usikker, og det kommer nok veldig an på den ene hunden som er i hus først. For jeg kommer aldri til å skaffe meg hund nummer to igjen hvis førstemann har utfordringer som trenger tilrettelegging i hverdagen, enten helsemessig, passeringer, eller andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg flere enn to per nå, riktignok, men jeg ønsker ikke færre enn to samtidig. En ting er for min del, en annen ting er selskapet de har i hverandre. Det forutsetter dog en velfungerende flokk, noe jeg har vært veldig heldig med her hjemme. I selskap tenker ikke bare at de leker ute, men kosen med å ha en partner in crime, støtte og rett og slett selskap både når vi ikke er der, men også nærhet. Mine hunder ligger feks. i dunge sammen av eget valg, og når en hund er vekke fra flokken så merker de det. 

Til bruk er jeg f***ed med bare én gjeterhund, om den skades eller blir syk så står jeg uten min høyre hånd i arbeid, og noen arbeidsoppgaver krever flere enn én. Jeg foretrekker også å kunne rullere hvem som arbeider eller trenes, både for slitasje, men også for å holde hodet og treningen friskere. Har jeg en dårlig dag med en, så bytter jeg rett og slett bare hund om jeg ikke føler for å kampe den dagen. I gjeting en så blir det naturlig at en får hoveddelen av fokus den dagen det trenes, enten fordi det skal opprettholdes, finslipes eller læres noe nytt. Så om den får 2-3 økter, så får de andre kanskje bare 1 eller hjelpe til med praktiske oppgaver. 

Det sagt, så trives jeg best med å konkurrere med en av gangen, være seg rally, lydighet eller gjeterhundprøver. To går også bra, men flere enn det blir rot i hodet mitt (også pga. spredning i klassene). Samt er det en større utfordring å ha med seg flere hunder på tur, reise osv. 

Når jeg er ferdig med dette med gjeterhund og hundesport, og bare vil ha hund for kos, så kan jeg tenke meg å bare ha én hund for min egen del. Men likevel, så kan jeg fint se for meg å ha to, bare ikke flere emn dét :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder og trives godt med det. De har utrolig mye glede av hverandre! Men jeg var nok veldig ambisiøs som tenkte jeg skulle klare å trene begge to like nøye og mye. Blir fort prioriteringer, hvem som skal på kurs, fellestrening og trene de dagene det er travelt. Det er kun rally som er hundenes «fellessport», mye fordi det hadde blitt altfor mye styr (og tidkrevende) om begge også skulle blitt trent i f.eks. bruks. Også syns jeg det er kjekt at meg og unghunden har våre egne ting sammen. 

Med det sagt, så kommer jeg nok sikkert til å ha to igjen. Vil bare sørge for at den eldste i hus kan mye mer og har kommet lengre ift ambisjoner på stevner å sånn?

Endret av Miloficent
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to nå, kelpie og sheltie. Det er lenge siden jeg har hatt bare én hund, men jeg tenker at jeg kan trives fint med det så lenge det er en brukshund som dekker de behovene og ønskene jeg har for hundeholdet. 

Det jeg kommer til å bekymre meg mest for da blir alenetiden, da de jo har mye selskap i å være to når vi er på jobb feks. Så jeg er faktisk ikke sikker på om samvittigheten min vil takle å bare ha én? 

Det er mest praktisk med én da, både mtp tid, plass i bil, skaffe hundepass og ikke minst penger. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to og trives med det. Skulle gjerne hatt tre. Men som Simira er inne på, kommer det veldig an på typen hund hvor mye jobb det er! Vi har to med veldig forskjellige behov og ønsker. Det er ganske slitsomt å gå separate turer og så videre, sånn at begge skal få en tur de blir fornøyde med. Noe blir jo lettere når de er så forskjellige også, eurasieren er ikke interessert i alle de tingene tolleren er interessert i, så det blir ingen konflikter av f.eks. pinnene eller ballene i hagen som tolleren eier. Men på enkelte områder tror jeg de hadde hatt mer glede av hverandre om de var likere. Tolleren vil helst ligge tett inntil, mens eurasieren vil ha avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to stk tidligere, som jeg trente aktivt med i lydighet og freestyle. Nå har jeg kun en, og trives egentlig veldig godt med det. Han blir 3 år om et par uker og jeg må jo innrømme at det begynner å friste med en til nå når han jeg har har blitt litt voksen og satt. Tanken om en hund nr 2 er der kontinuerlig. Men pr nå så er jeg på et helt annet sted enn det jeg var da jeg tidligere hadde to, både fordi jeg har flere forpliktelser og helsa er litt så som så i perioder. Kapasiteten er rett og slett ikke der til tross for over gjennomsnittlig interesse og motivasjon.

Jeg synes det er utrolig deilig å ha en hund som endelig fungerer og som bare passer inn i hverdagen min, og som ikke krever at jeg jobber med han 100% av tiden. Vi trener jo AG og LP, men det å slippe å ha regime med alenetrening hver dag er helt fantastisk. Så jeg nyter det så lenge jeg kan akkurat nå. Jeg tror jo ikke at en eventuell hund til kommer til å få samme problemene som den forrige, men det er deilig å nyte den veldig vel-fungerende, voksne hunden min et par år til før jeg eventuelt skaffer en liten raptus til. Oppdretteren min vil jo gjerne sette en tispe hit også, på deleie, så jeg må holde meg litt i skinnet nå når hun skal ha spennende kombinasjoner i år ? Tror nok at rundt 5/6 år hadde vært fint å fått en til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gleder meg til å snart ha to hunder igjen, det er flere år siden sist, og det varte bare en kort stund. Jeg har hatt lyst på, og planlagt en hund nr 2 ganske lenge, helt siden den jeg har var 3 år, hun blir 6 nå i mai. Hun har alltid vært en veldig fin og ukomplisert hund, men jeg er veldig glad for at jeg valgte å vente. Kommer til å få mye ut av at hun er så voksen og grei som hun er blitt nå. Det er noe helt annet enn når hun var 3-4 år. Samtidig ville jeg ikke vente for lenge, slik at hun er ung nok til at det ikke bare er et slit med den valpen ? 

Jeg tror ikke det blir noe styr å ha to hunder, det blir jo bare de første 1-2 årene, som det er med valp og unghundperioden. Man trener mye på det å være høflig og innordne seg litt i rekkene ? Gå litt turer med de hver for seg for å tilfredsstille behov. Ellers blir det bare fryd og gammen. Vi skal holde på med det samme, jeg driver jo bare med jakttrening, så det blir å være med på det som skjer. Jeg skal ha en hund som nok blir ganske lik den jeg har fra før, bare litt mindre sosialt crazy, og enda litt mer førervar/samarbeidsvillig. De blir i slekt, mor til valpen er tante til min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en periode 3 hunder og det var mye :lol: Synes to stort sett fungerer veldig greit, men litt problematisk å være alene med de vi har nå pga yngste sine frykter. Mine er hannhunder, 4 og 6 år og har mye selskap i hverandre, men jeg ser at eldste fint kunne vært alenehund, for han er mennesker det viktigste. Mens yngste setter eldstehunden høyst av alt og ser på han som den viktigste i livet ❤️ 

Skal jeg ha hund igjen etter disse to, så blir det nok bare én. Kanskje en voksen omplasseringshund som kan sette pris på turer og telting. Jeg vet ikke, tiden vil vise!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har til nå kun hatt 1 hund om gangen, men planen er når valpen er voksen å få i hus nr 2. Derimot vet jeg ikke når det blir og hva det blir. Super fornøyd med henne foreløpig, men tiden vil vise om jeg har kapasitet til to collier av det kaliberet her (Hund som aktivt blir trent/brukt i sport slik jeg trives med). Helsa mi er foreløpig stabil nok til at jeg kunne hatt flere, men det trenger jo ikke å være slik om noen år. Nå eier jeg i hvert fall boligen min selv, og bor slik til at hundehold er veldig greit å tilrettelegge for. Savner egen innegjerdet hage, men plassering og størrelse trumpet det i denne omgang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...