Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal du ha neste gang?


Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her i huset handler det nok mer om sær og vanskelig eier 

Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp,

Uh, hvor mange portiser kjenner du? De er herlige hunder, men etter min mening en helt annen type energi enn labben, og langt fra det samme stødige gemyttet. Litt usikker på hva du mener med mer

Posted Images

Skrevet
8 hours ago, trill said:

Jeg har faktisk bare kjennskap til brukslinjene, så meget mulig jeg liker de andre også :ahappy: De jeg har truffet er skikkelig kule, morsomme og herlige hunder; masse motor, masse vilje og endeløst glade. 

Ja, det er en fantastisk rase ?  Eneste minuset, slik jeg ser det, er jo pelsstellet. Det kan være tidkrevende ? Men så er det jo få ting som slår en velstelt Airedale terrier da, i mine øyne ?

  • Like 1
Skrevet

Akkurat nå er lista tom, og eg er i grunnen usikker på om det blir ny hund når de to eg har er borte. Men uansett er nok sjansen for at det blir hund fra gruppe 1 igjen større enn at det blir fra de andre gruppene. 

Skrevet
Just now, Ravensburger said:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

For min del er det litt komplekst.

Jeg bruker enormt med tid og penger på hunden og jeg må prioritere bort mye annet - enten det er lengre utenlandsreiser eller en del sosialt her hjemme. Jeg klarer ikke tanken på å sette henne bort på noe vis om jeg skulle reise til Australia eller noe, eller la henne være alene hjemme når jeg er på besøk hos folk som ikke vil ha hund i huset. Så det blir ganske altoppslukende. Det er det jeg vil nå, jeg kunne ikke tenkt meg et annet liv enn det jeg har med henne nå, men det er med HENNE. Det er oss to. Når hun en gang forsvinner, så ser jeg derfor  på det som naturlig å tenke seg om både en og fem ganger før jeg forplikter meg til nye 10-15 år med samme livsstil. Og når jeg har forsøkt å forestille meg det - ny hund, begynne på nytt med å oppdage verden med hunden, trene inn grunnferdigheter og hverdagslydighet, retrieverjakt og etterhvert prøver ... Pr nå føles det bare helt feil. Det er mitt og Sansa sitt eventyr, og det føles helt merkelig å skulle gå en lignende vei med en annen hund.

Og så vet jeg at når hun en gang forsvinner, og man har kommet litt videre, så kan det se HELT annerledes ut. Jeg vil tippe det gjør det - i alle fall den biten om å gjøre det hele på nytt med en annen hund. Men noen vurderinger rundt forpliktelse må jeg likevel gjøre. Skulle jeg synse noe akkurat nå, så vil jeg tro det er mer sannsynlig med en ny hund enn ikke, men jeg er på langt nær sikker.

Skrevet (endret)
10 hours ago, Ravensburger said:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

Her er det også  litt sammensatt. Først er det jo det økonomiske - jeg har egentlig ikke råd til å ha hund på den måten jeg vil ha hund på. Det vil si kurs, trening, reise på stevner og prøver osv osv... Og for min del er den type aktiviteter halve poenget med å ha hund. Det må være en mål og mening med hundeholdet utover "kos og tur", liksom. Jeg ser jo nå hvor mye romsligere det har blitt økonomisk dette korona-året der vi ikke har hatt mulighet til å gjøre noen ting, jeg hadde tilogmed råd til å kjøpe meg nye sko :P Samtidig har jeg jo fått kjenne på dette familiehund-livet "folk flest" driver med, og det er ikke noe for meg.

Men hovedgrunnen blir litt vanskelige å forklare, kanskje. Frøkna jeg har nå føles som min "once in a lifetime"-hund, og noen erstatter for henne finnes ikke. Jeg vil ikke ha en random hund, jeg vil ha akkurat det individet.

Akkurat nå kjenner jeg ærlig talt ikke at jeg gidder å begynne på nytt, det har tatt så sinnssykt mye tid og penger å komme dit vi er i dag. Jeg har ikke ressurser til å gjøre det om igjen, heller. Samtidig så høres jo livet uten hund helt utenkelig ut, så ja... Time will show. 

Endret av Wilhelmina
Skrevet (endret)
12 timer siden, Ravensburger skrev:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

Jeg er veldig ung, og forpliktet meg veldig tidlig til at nå er det du og hunden, slutt på fest og utenlandsturer. Jeg har aldri vært et festmenneske, og utenlandsturer hadde vi hele barndommen så jeg er litt ferdig med det. Men han jeg kanskje skal leve livet mitt med har nå, etter fire år, bestemt seg for at nå vil han ut å reise. Derfor tenker jeg at en ny hund kan komme etter noen år der vi har gjort litt ting vi vil. Hund vil jeg ha hele livet. Lapras får meg opp hver dag og han gir meg glede. Han er en drittsekk til unghund, men han er likevel full av glede og verdens beste. Også har jeg så mange andre raser jeg også har lyst på. Andre dyr. Slik at jeg må bare se hvor livet går. 

I tillegg går det jo på økonomi og jobb/studier. 

Endret av Lapras
Skrevet

Schäfer er eneste alternativet mitt, og da selvfølgelig av brukslinjer. Ikke noen andre raser som frister med tanke på bruk/tjeneste, men en mynde som tilleggshund er absolutt innafor. 

Skrevet
17 timer siden, Ravensburger skrev:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

Så har du meg, som aldri kan se for meg et liv uten hund igjen. Jeg innrømmer at jeg gruet meg litt til å få en til hund fordi Milo (min første hund) er så spesiell for meg. Men nå med to stk ser jeg at de utfyller hverandre på utrolige måter. Den ene har kvaliteter jeg ønsker i den andre, og motsatt. Å jeg gleder meg allerede til å få et til individ i hus som jeg kan lære og bli kjent med? Men foreløpig holder det i massevis med hormonell unghund og fornuftig voksen hund! 

  • Like 1
Skrevet
18 timer siden, Ravensburger skrev:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

Nå har ikke jeg svart det, men kunne godt gjort det. For meg handler det om økonomi, helse og frihet. Jeg har i perioder egentlig for dårlig helse til å gi henne det hun fortjener, og selv om hun er fornøyd og egentlig får det hun trenger, mener jeg at hun fortjener mer enn hun får i dag. Litt mer variasjon, og jeg selv har også lyst til å drive mer aktivt. Og man blir veldig bundet, selv om jeg liker meg godt hjemme og ikke reiser så mye i utgangspunktet, så vil jeg egentlig reise mer enn jeg gjør. Og jeg har ingen som kan passe henne (bortsett fra et familiemedlem i krisesituasjoner, men vedkommende er også syk). Samtidig så gir hun meg så mye, hun får meg opp og ut og holder meg så aktiv jeg har mulighet til. Men hvis helsen min ikke bedrer seg vil jeg nok vente litt. 

Skrevet

Jeg har pr nå tre langhårscollies, er veldig veldig fornøyd med rasen og har virkelig funnet min rase ❤️ Men jeg kunne virkelig tenkt meg hvit gjeterhund, og en gang håper jeg det blir, men om det blir allerede neste gang tror jeg kanskje ikke. Ender sikkert opp med ny collie ?

Skrevet

Neste hund blir også en kelpie, jeg har funnet drømmerasen! Forhåpentligvis lenge til det blir aktuelt med en hund til da, det holder med to pr nå.

  • Like 1
Skrevet

Nå er jo neste hund veldig aktuelt og dessverre i nær framtid siden Eine har kreft, så jeg tenker en del på det. Helst vil jeg ha en til jaktlabrador, men jeg har ikke kapasitet nå med fulltidsstudier, så da går jeg nok ned noen hakk i aktivitetsnivå. F.eks Puddel, Havanais, Welsh terrier, PP, phalene... Egentlig ser jeg nok mest etter det rette individet og også siden jeg ser etter en voksen. 

Skrevet
På 9/13/2020 at 11:40 PM, Ravensburger skrev:

Ren nysgjerrighet. Hva er det som gjør at mange av dere svarer: Hvis det blir en hund etter disse er gått ? ?

Jeg orker ikke miste flere, det er for vondt. De lever for kort rett og slett. Jeg vil ikke ha hund liksom, jeg vil ha de individene jeg har...:heart:

Og den absolutt største grunnen; Det har blitt veldig snålt for meg å eie et annet levende vesen. Det føles veldig feil at jeg skal ha noe som helst makt over et annet vesen på den måten:shocked:

Tiden, pengene og alt jeg går glipp av (har hatt sep.angst hunder i nesten 10 år nå, bare et opphold på et lite år mellom to hunder) er de mer enn verdt ❤️ 

Men så er spørsmålet om jeg faktisk kan leve uten hund, jeg er usikker på hvordan det vil bli. Har ikke vært uten hund siden 2004 ? Mer eller mindre halve livet med andre ord.

Skrevet

Her blir det nok en kelpie til i hus etterhvert ❤️ Jeg er ikke ferdig med rasen kjenner jeg.

Ellers frister det også med en jakt cocker en gang kanskje ? Og jeg klarer aldri å slutte helt å drømme om en aussie. Men de to rasene er nok heller lengre frem i tid. Men hvem vet?

  • Like 1
Skrevet
På 9/14/2020 at 1:18 PM, Lapras skrev:

Jeg er veldig ung, og forpliktet meg veldig tidlig til at nå er det du og hunden, slutt på fest og utenlandsturer. Jeg har aldri vært et festmenneske, og utenlandsturer hadde vi hele barndommen så jeg er litt ferdig med det. Men han jeg kanskje skal leve livet mitt med har nå, etter fire år, bestemt seg for at nå vil han ut å reise. Derfor tenker jeg at en ny hund kan komme etter noen år der vi har gjort litt ting vi vil. Hund vil jeg ha hele livet. Lapras får meg opp hver dag og han gir meg glede. Han er en drittsekk til unghund, men han er likevel full av glede og verdens beste. Også har jeg så mange andre raser jeg også har lyst på. Andre dyr. Slik at jeg må bare se hvor livet går. 

I tillegg går det jo på økonomi og jobb/studier. 

Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp, men jeg mener da absolutt at man kan fortsette å være et sosialt menneske og like å reise selv om man skaffer seg hund. Jeg elsker å være sosial og treffe venner, gå ut og spise og på fest, nesten like mye som jeg elsker hundene. Og jeg ser ikke hvorfor jeg ikke kan ha begge deler. Jeg fester på ingen måte hver helg, langt i fra, nærmere annenhver mnd kanskje - men om jeg er invitert til noe, går jeg enten en god tur med hundene og bruker resten av dagen på dem, ellers så finner jeg pass. Med litt hundenettverk er det sjelden et problem - hvis det er det, så kan foreldrene mine passe. Blir litt kjøring hit og dit og mindre fleksibilitet, men jeg hadde aldri gitt opp mitt sosiale liv selv om jeg har skaffet meg to hunder. Heldigvis liker ca alle vennene mine og familie hund, så de er som regel alltid med på besøk, men en sjelden gang det er fest eller å gå ut, er de hjemme. :) Null problem om man har hunder som takler å være alene hjemme. Klart man ikke kan feste hele tiden og gå ut på ting hver dag etter jobb, men å si at det er SLUTT på alt av fest og reiser, blir overdrevet synes jeg. 

Reise gjør man jo i ferier, men det er jo flest hverdager. Jeg ser ikke problemet med å la familie eller venner passe ved reising, eller til og med en god kennel kunne jeg fint vurdert. Økonomi blir jo en annen ting såklart, koster jo å ha hund og reise, så kan se om det er der prioriteringene ligger. 

 

  • Like 4
Skrevet

Man må såklart prioritere hunden, men jeg ser heller ikke at livet forsvinner av den grunn. Nå er jeg kraftig begrenset på grunn av kronisk sykdom, men selv nå har jeg greit med andre aktiviteter, og reising.

Men vi har familie og kjente hundepassere som passer, og var senest i fjor to uker i USA på roadtrip, og var vel borte i en måned på det lengste da vi kjørte USA på tvers. Siden jeg har godt av varme om vinteren har vi også hatt toukers ferier til varmere strøk.

Festing driver vi lite med, men det er da heller ikke noe problem å gå ut en gang iblant. Skal vi typisk i bryllup fra formiddag til langt på natt ordner vi hundepass, ellers får hundene en ytterst sjelden lang dag alene hjemme. Nå er de lite hjemme på dagtid, så det å dra ut på ettermiddagen med en sen middag (og eventuelt påfølgende fest om vi hadde holdt på med slikt) hadde ikke vært noe problem, så lenge vi kom hjem i løpet av natta. Det er klart, det er sjelden anledning til nachspiel...

Det jeg savner mest er å kunne bli med mannen på jobbreiser og bare sløve rundt, fordi det sjelden føles verdt å betale hundepass for å gjøre det. Og så er det mer pes å orge pass til to hunder enn én over to uker, eventuelt dyrere.

Det er klart man blir mer bundet enn uten hund, man kan ikke spontant hoppe på et fly til London om man føler for det, men selv med et aktivt hundehold går det helt fint å gjøre andre ting også.

Skrevet
1 hour ago, Orca said:

Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? 

Det er vel ingen som påstår at det MÅ være slik for alle, men heller at det har blitt slik eller kanskje til og med må bli slik for akkurat dem. Og da blir det en del av vurderingen. Folk er forskjellige. Det kan skyldes alt fra kontaktnett (egnede/villige hundepassere), sær/vanskelig hund eller rett og slett at man ikke klarer tanken på å forlate hunden over lengre tid. For min del er det nok en blanding av det første og det siste. Kan det gjøres noe med? Mulig, men det blir jo også en del av kabalen - om det er realistisk at man faktisk kommer til å gjøre noe med det.

Skrevet
Just now, simira said:

Sær og vanskelig hund gjør det definitivt vanskelig å dra fra dem, og finne egnede hundepassere, men om man vil/orker/ønsker så går det.

Her i huset handler det nok mer om sær og vanskelig eier :teehe:

  • Like 1
  • Haha 4
Skrevet
15 timer siden, tillien skrev:

Det er vel ingen som påstår at det MÅ være slik for alle, men heller at det har blitt slik eller kanskje til og med må bli slik for akkurat dem. Og da blir det en del av vurderingen. Folk er forskjellige. Det kan skyldes alt fra kontaktnett (egnede/villige hundepassere), sær/vanskelig hund eller rett og slett at man ikke klarer tanken på å forlate hunden over lengre tid. For min del er det nok en blanding av det første og det siste. Kan det gjøres noe med? Mulig, men det blir jo også en del av kabalen - om det er realistisk at man faktisk kommer til å gjøre noe med det.

Jo, den ser jeg. Men jeg føler dette ofte dukker opp i diskusjoner, feks om hvorvidt man skal skaffe seg hund eller ikke, at mange kanskje tror at man må velge det ene eller det andre om man skal ha hund. Synes det er dumt å skremme bort potensielle hundeeiere som kanskje tror de må gi opp hele sitt sosiale liv om de får seg hund :) Som regel krever det bare litt mer planlegging og litt mindre fleksibilitet, men det går om man vil. 

  • Like 1
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...