Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene hunden til å være hjemme alene


Lille_mor
 Share

Recommended Posts

Jeg har fått meg en omplasseringshund på 1 år og trener han i å være hjemme alene. Jeg sørger for at han får lang nok tur til han blir fysisk sliten også litt mental trening, også går jeg ut og inn og øker tiden gradvis. Har kamera så ser når han er rolig eller ikke. De to siste dagene, når jeg har gått og han har ligget og slappet av, har jeg kunnet være bort mellom 20-30 minutter. Han ligger fortsatt her, rolig uten et eneste lyd. Jeg gikk ut senere for å sjekke postkassen og da var det full uling, masing og litt bjeffing. Gjør jeg noe feil her? Jeg har lest at man skal trene hunden når den er sliten og rolig, så har kun gått ut når han er rolig. Men, det varier om jeg kan være borte alt fra 5 til 30 min. Kan noen gi meg tips?

Jeg har på radio og har tyggeben til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 måneder.

Han sover og er mye i stuen, og det er der jeg forlater han (har veldig liten leilighet). 
 

En liten oppdatering: etter en lang tur, ble han sliten da han kom hjem og reagerer ikke så mye når jeg går. Føler litt sånn at det er veldig tilfeldig når han vil slappe av eller ikke når jeg går:( Flere med samme erfaring?

Endret av Lille_mor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det kun ved disse småturene ut det blir uling, eller er det av og til når du har luftet ham godt og gitt tyggebein også?
 

Passet av og til en hund for noen år siden, og den taklet dårlig at jeg bare stakk ut en liten tur. Vi snakker da små turer som å gå ned i vaskekjelleren, gå ut med søpla, stikke på butikken på andre siden av gata for å kjøpe en melk osv - små turer som jeg tenke han ikke trengte å luftes i forkant av fordi jeg var borte maks 5 min. Virket nesten som den tenkte at den kom til å bli lenge alene hjemme hver gang jeg gikk ut døren og at han var veldig avhengig av den luftetur- og tyggebeinrutinen (hadde samme rutine som du beskriver når han skulle være alene hjemme over litt lengre tid) og ble stresset når han ikke fikk det. 
 

Det jeg og eier gjorde var å trene ganske intensivt på disse småturene ut - kle på oss som om vi skulle ut, og bare stå i gangen til han roet seg og gikk og la seg, for så å kle av yttertøyet igjen uten å gå ut. Gikk også ut og lukket døren bak meg, for så å åpne den igjen og gå inn med en gang (uten å ta på yttertøy i starten slik at han ikke rakk å stresse seg opp). Etter hvert tok jeg på yttertøy og gikk ut for så å gå inn igjen med en gang osv. Ignorerte hunden når jeg kom inn igjen for å ikke gire opp denne hjemkomsten. Fikk oppmerksomhet først når han hadde roet seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tibetansk terrier, så veldig var på lyd, har derfor på radio. Vi har både fysisk (turer) og mental trening (triks, snuse seg frem til godbiter).

Både småturer og langeturer, har derfor startet helt på nytt. Venter til han er rolig, før jeg går ut og inn igjen, starter dog på 1 min. siden det er terskelen hans før han piper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibetansk terrier er en av de som ikke alltid trives så godt alene, selv om man trener godt på det. Vi hadde vår med i bilen når vi skulle ærender så sant det ikke var varmt, han var alltid rolig i bil. Det handler også mye om alder, en 1 år gammel tibbe er fortsatt unghund i hodet. Du vil se mye modning i løpet av det kommende året, når han er to-tre år vil han være mye roligere og klare seg mye bedre alene.

Har du et par godt brukte jeans eller en gammel genser du kan lage en pute av? Noe det sitter igjen mye av din lukt i? Tibber elsker puter?

Forøvrig en helt nydelig rase, selv om det er mye jobb med pelsen?

En ting som kanskje høres helt teit ut men faktisk funker: prat med hunden om hva du skal. De lærer ord fort og skjønner mer enn vi tror. Bruk de samme frasene hver gang du går ut: "Skal bare hente posten, straks tilbake" "skal bare ut med søpla, straks tilbake" "Skal bare på butikken". Rolig stemme, rolig kroppsspråk. Bruk gjerne samme ordene om du f.eks. går forbi postkassa på vei inn etter tur, si "skal vi hente posten" og gå til postkassa. Det hjelper til å skape rutiner for hunden, at "posten" betyr at du er rett utenfor døra og "butikken" betyr at du er borte litt lenger men kanskje har med deg noe godt når du kommer hjem.

 

Endret av Pixie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Pixie skrev:

Tibetansk terrier er en av de som ikke alltid trives så godt alene, selv om man trener godt på det. Vi hadde vår med i bilen når vi skulle ærender så sant det ikke var varmt, han var alltid rolig i bil. Det handler også mye om alder, en 1 år gammel tibbe er fortsatt unghund i hodet. Du vil se mye modning i løpet av det kommende året, når han er to-tre år vil han være mye roligere og klare seg mye bedre alene.

Har du et par godt brukte jeans eller en gammel genser du kan lage en pute av? Noe det sitter igjen mye av din lukt i? Tibber elsker puter?

Forøvrig en helt nydelig rase, selv om det er mye jobb med pelsen?

En ting som kanskje høres helt teit ut men faktisk funker: prat med hunden om hva du skal. De lærer ord fort og skjønner mer enn vi tror. Bruk de samme frasene hver gang du går ut: "Skal bare hente posten, straks tilbake" "skal bare ut med søpla, straks tilbake" "Skal bare på butikken". Rolig stemme, rolig kroppsspråk. Bruk gjerne samme ordene om du f.eks. går forbi postkassa på vei inn etter tur, si "skal vi hente posten" og gå til postkassa. Det hjelper til å skape rutiner for hunden, at "posten" betyr at du er rett utenfor døra og "butikken" betyr at du er borte litt lenger men kanskje har med deg noe godt når du kommer hjem.

 

Tusen takk for tips!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...