Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, April


Rufs
 Share

Recommended Posts

På 4/14/2020 at 2:18 AM, Bellatrix skrev:

Hei, sonen ❤️

Dette er Ia, som pleide å ha Tinka, som så fikk Marvin. Jeg har mistet passordet mitt (ut av hodet), og har ikke tilgang på e-posten jeg brukte i 2008, så jeg har gått gjennom et lite identitetskifte og laget meg en ny bruker. Mange av dere vet at Marvin ikke bor hos meg nå, og jeg føler for å skrive om det, fordi jeg har kviet meg litt for å komme tilbake til sonen etter å ha snakket sååå mye om valp for et par år siden. Jeg vil så gjerne sone aktivt igjen, og da må jeg liksom klargjøre litt for å kunne snakke om ting som skjer i livet nå. Akkurat nå. Okei. Les hvis dere gidder, spør hvis dere vil!

Nå skal jeg være skikkelig ærlig, uten å være for utleverende, forhåpentligvis. Jeg skrev jo så mye om valpen jeg fikk for to år siden - lille Marvin - og alle gleder og utfordringer rundt det. Marvin var hos meg det første halve året. Deretter skjedde et samlivsbrudd (heh, litt morsomt for de som fulgte "kjæresten min liker ikke hunder"-tråden), som gjorde at jeg for å kunne beholde hjemmet mitt måtte jobbe 100% ved siden av teaterhøgskolen ut studiet. De som kjenner teaterhøgskolen vet at det er et veldig krevende studie, og dette var mitt siste år, så jeg jobbet 8 timer natt, 16 dager i måneden, og var på skolen 12-13 timer hver dag. Da passet min kjære mamma Marvin, som mange har fått med seg på sosiale medier.

I februar/mars-ish flyttet Marvin tilbake, da jeg satte opp forestilling selv i perioden, og alt var fint. Han var hos mamma når ting var veldig travelt, men stort sett hos meg. Jeg trodde jo dette bare var for en kort periode.

Så gikk jeg ut av skolen i juni, med skikkelig gode karakterer (skrytskryt), oppdrag i vente, og fin hund. Dagen etter vrikket jeg ankelen og havnet på krykker. I to måneder. Jeg bor i femte etasje uten heis, satt helt fast her, og igjen kom mamma og hentet Marvin. Denne skaden trakk veldig ut. De trodde først ankelen var forstuet og at alt kom til å gå fint. Da den aldri ble bedre prøvde de å ta MR-bilder, men de ble bare utydelige da hevelsen ikke tillot meg å ha ankelen i riktig stilling. Etter noen uker til fikk vi endelig tatt leselige bilder, og de fant to røkne leddbånd, og et brudd som hadde fått leve sitt eget liv. Hva som brukte lengst tid på å gro vet jeg ikke, men selv da jeg begynte å gå igjen utover høsten var det å gå ned trappen flere ganger om dagen en stor belastning.

Marvin var hos meg i perioder, men etter noen dager etter uker måtte jeg alltid innse at det ikke var forsvarlig, og at jeg risikerte å slå opp igjen skaden hvis jeg fortsatte å overbelaste den. I julen var jeg hos mamma, og innså at Marvin hadde slått seg helt til ro der. Jeg er fremdeles åpenbart viktig for han, og vi elsker hverandre, men han blomstrer som den kongen han er sammen med mamma og hennes hund, Scilos, som Marvin forguder. Jeg har hatt han her hjemme flere ganger etter at bruddet ble bedre, og han er jo bare verdens beste kosegris, men han virker ikke ordentlig lykkelig før han er med mamma og Scilos igjen. Det er bare vondt å ta han bort fra dem, og til slutt ble vi enige om å la han bo der. Det var ingen enkel avgjørelse for meg personlig, men for Marvin sin del var det helt åpenbart at å ta han hjem igjen hit nå var å ta han bort fra flokken. Han har jo tross alt plutselig vært der mer enn han har vært her.

Jeg har vært full av dårlig samvittighet, selv om vi alle har det fint, og kanskje en god dose skuffelse over at alt dette skjedde etter gleden over å ha fått min første valp. Heldigvis fikk jeg oppleve en så fin valpeperiode, og jeg får se resultatene av det i en tillitsfull, lykkelig, rampete, kjærlig og rolig voksen hund - som har verdens beste hjem. Jeg var jo også i dyp sorg over Tinka da jeg fikk Marvin, og mentalt tror jeg jeg har hatt godt av å være uten hund en liten stund. Jeg har klart å gråte tårene over henne, sånn skikkelig, og kjenner at jeg også er på et bedre sted hundemessig nå, som er deilig.

Så nå er jeg her! Ankelen er nesten heeelt bra igjen, men jeg har lagt bort de høye helene for alltid. Jeg jobber på teatret jeg alltid har drømt om (ikke akkurat nå, nå er jeg hjemmeværende og virus-fri, men sånn generelt), og dere, jeg har ny kjæreste Og han her er skikkelig snill, jeg lover. Vi har faktisk vært samboere siden september, jeg er bare liiiiitt mindre muntlig om det denne gangen. Selv om det ikke er nødvendig å fortelle her heller føles det litt koselig å nevne han her også, når jeg utleverte hele mitt forrige forhold. ? Jaja. Mye kan skje på to år.

Og så er det grunnen til at jeg nå "må" si alt dette, og at jeg mååååååå komme tilbake til sonen. Helt siden Tinka har jeg savnet Papillon/Phalene-dyrene. Nå kommer det en hit på søndag, som jeg skal ha på prøve noen uker. Hvis alt klaffer blir hun værende, og det er så utrolig spennende. Hun heter Bellatrix, i likhet med den kuleste karakteren i Harry Potter, og er begge raser med et øre opp og et ned. Hun er 17 måneder gammel, og bare snill. Hun kan absolutt ingen ting, men er snill som dagen er lang og den mest lærevillige hunden jeg har møtt siden Tinka, så dette kan bli en innmari spennende tid. Oppdretter beholdt henne for avl, men hun ble litt for liten for det, dermed kjenner jeg bakgrunnen hennes og trenger ikke uroe meg så mye for baggasje og ugler i mosen. Hun har en flott stamtavle fra fine linjer, er glad i folk og dyr. Og ja, jeg har møtt henne, altså.

Jeg var innom og leste den gamle bloggen min i stad, og underveis i innlegget om sonenmesterskapet 2012 innså jeg at jeg ikke kan ta inn en hund uten sonen - det er jo galskap. Jeg følte også for å forklare før jeg viser henne frem noe sted, da jeg er så redd for at det skal virke som om jeg bare har "byttet hund". Og det har jeg ikke, altså! Hadde ikke mamma villet ha Marvin hadde han blitt hos meg for alltid. Han er fortsatt min på papiret, og er velkommen til å bo her hvis mamma noen gang skulle trenge det. Jeg betaler for forsikringen hans, og deler litt ansvar i sånne ting, men hverdagen er helt mamma sin. Dette er noe vi har snakket dypt og bredt om, og er på ingen måte en tilfeldig omplasseringssak eller en bruk-og-kast-sak eller en korttenkt avgjørelse. Det er for Marvins, mamma og Scilos sitt beste - og kanskje for mitt og Trix sitt også, hvis ting går veien. Jeg vet at folk omplasserer hunder hele tiden, og at jeg helt sikkert overdriver frykten for bedømmelse her, men er nå så glad i fyren.

Slenger med et bilde av en hund jeg ikke helt vet om blir min enda, og hvis noen gadd å lese alt sammen: Savna dere. Og hvis det bare er nye folk her og ingen vet hvem jeg er lenger: Sorry, og velkommen! Jeg ble medlem da jeg var 12. Nå er jeg 25. Sonen er hjemme. Og dette er Trix:

Finn1.thumb.jpg.d79eed32f0b4b05d9bb5344a8f0a81f0.jpgFinn7.thumb.jpg.8057acd3d1263c8778693115287e3792.jpgFinn10.thumb.jpg.ab2bf481aaa25d4494b2a3c930bc5771.jpg

Så veldig koselig å høre fra deg igjen. Lykke til med ny lykkepille, og gleder meg til å følge dere videre:)

Her er det karantene og kjedelig. Hjelper ikke med knallvær når formen er elendig... Men jeg har det egentlig bra, ikke noe å sutre over.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hei, sonen ❤️ Dette er Ia, som pleide å ha Tinka, som så fikk Marvin. Jeg har mistet passordet mitt (ut av hodet), og har ikke tilgang på e-posten jeg brukte i 2008, så jeg har gått gjennom et li

Båndtvangen ja, årets vakreste eventyr. Merker egentlig ikke så mye til den da jeg har en liten håndfull plasser hvor jeg trener/slipper hunden hele året. Som den forbryteren jeg er. Plasser som jeg a

Hadde litt LP-trening idag med Atlas som nå har bikket 6 måneder. Han har sikkert hatt sine fire bein mer i lufta enn på bakken, vært frustrert og apportert kjegler man egentlig skal løpe rundt. Alt i

Posted Images

15 hours ago, Nordlyset said:

Jaggu er jeg glad jeg har hund i disse tider altså, tror jeg hadde gått på veggen hvis jeg ikke hadde hatt noen til å dra meg ut hver dag ! Begynner å kjenne veldig på at det intensive realfagskurset jeg tar på høyskolen ikke er laget for nettundervisning... 

Kjenner på det samme! På mange måter "enklere" med tester og eksamener man kan gjøre på dataen hjemme, men man lærer jo ikke like mye som man ellers hadde gjort! Og til å studere ved fakultetet for informatikk er lærerne eksepsjonelt dårlige på å lage gode nettløsninger for oss.. Men voffsen gjør alle dager litt (mye) bedre ❤️ 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/14/2020 at 9:11 PM, Tonje skrev:

Velkommen tilbake skal du være og lykke til med ny hund!?

Tusen takk! ❤️

På 4/14/2020 at 10:04 PM, Ravensburger skrev:

Velkommen tilbake :) Jeg så Bellatrix på finn og vurderte å ta kontakt! Hun ser jo herlig ut ❤️ Gratulerer, håper alt går bra med dere ! :)

Tusen takk! Ja, jeg har vært så heldig - har visst vært stort trykk, men vi bare møttes og klaffa. ❤️

6 timer siden, Debbie skrev:

Så veldig koselig å høre fra deg igjen. Lykke til med ny lykkepille, og gleder meg til å følge dere videre:)

Her er det karantene og kjedelig. Hjelper ikke med knallvær når formen er elendig... Men jeg har det egentlig bra, ikke noe å sutre over.

Tusen takk! For en velkomst. Og alle trenger en lykkepille av og til ❤️

Og det er lov å sutre når man har det kjipt - noen har det alltid verre. Håper du føler deg bedre snart!

22 timer siden, Nordlyset skrev:

Jaggu er jeg glad jeg har hund i disse tider altså, tror jeg hadde gått på veggen hvis jeg ikke hadde hatt noen til å dra meg ut hver dag ! Begynner å kjenne veldig på at det intensive realfagskurset jeg tar på høyskolen ikke er laget for nettundervisning... 

Tenker sååå mye på alle studenter i dette her. Hadde dette skjedd for et år siden hadde det viktigste året av studietiden min blitt ødelagt, og jeg hadde gått glipp av så mye, og det hadde blitt mye vanskeligere. Studenter ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Debbie skrev:

Vært på deilig tur, skulle bare hatt med hengekøye. Noen som har tips til gode tur hengekøyer, og evt utstyr man burde ha til??

 

Jeg er veldig fornøyd med HengeGøy sin (www.hengegoy.no). Jeg har også tarp i tillegg, veldig kjekt så får man ly for regn og vind ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja ... hva skal man si... Hvor lang tid tar det før håret vokser ut igjen? Har i alle fall notert meg at et håndspeil og godt lys kan være noe å vurdere til neste gang. Og at YouTube er fint det, men det er begrenset hva man kan lære av å se en video. #coronasveis

  • Like 2
  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, tillien skrev:

Tja ... hva skal man si... Hvor lang tid tar det før håret vokser ut igjen? Har i alle fall notert meg at et håndspeil og godt lys kan være noe å vurdere til neste gang. Og at YouTube er fint det, men det er begrenset hva man kan lære av å se en video. #coronasveis

Hehe, tror det er mange av oss der ute ? Jeg fikk en venninne til å klippe meg, hun pleier å klippe sine egne tupper. Meeen, hun hadde aldri klippet kort hår før, og det synes ? Men det er jo bare hår, og vokser jo ut igjen. Og folk skjønner vel litt greia nå regner jeg med. For min del føles håret mye bedre etter klippen, slipper lugg i øynene, og har generelt mindre hår å plages over. Men jeg ler hver gang jeg ser meg i speilet ?

Endret av laikamor
  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Debbie skrev:

Vært på deilig tur, skulle bare hatt med hengekøye. Noen som har tips til gode tur hengekøyer, og evt utstyr man burde ha til??

 

Et godt liggeunderlag sånn at det ikke blir så kaldt fra bunn, kanskje myggnetting også er det fint med en presenning etc. over. 

Endret av Poter
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, tillien skrev:

Tja ... hva skal man si... Hvor lang tid tar det før håret vokser ut igjen? Har i alle fall notert meg at et håndspeil og godt lys kan være noe å vurdere til neste gang. Og at YouTube er fint det, men det er begrenset hva man kan lære av å se en video. #coronasveis

Det BØR jo nesten følge med et bilde ?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/18/2020 at 5:52 PM, Debbie skrev:

Vært på deilig tur, skulle bare hatt med hengekøye. Noen som har tips til gode tur hengekøyer, og evt utstyr man burde ha til??

 

Ticket To the Moon har gode køyer for nyebgynnere (mange erfarne som også sverger til de). Myggnetting er et must på sommerhalvåret, og og man må ha liggeunderlag (mange bruker reinskinn, saueskinn osv, gjerne i tillegg). Man blir ofte kald på skuldrene. På høst/vinter/vår er det nødvendig med underquilt, et teppe under køya for isolasjon. Husk å lage en mønesnor, dette er alfa og omega for å ligge riktig og godt i køya. Ser de fleste henger opp køya feil, gjerne for stramt og uten mønesnor. Med mønesnor får man ikke hengt den feil, man får rett vinkel og rett "sagg" i køya. De fleste ligger feil i den. Man skal ikke ligge rett i hengekøya, men på skrå, slik at køya blir så rett som mulig og man slipper å ligge som en banan.

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atlas opplever sine første varmegrader og syns det er ufattelig slitsomt? Han har vertfall lært at det er smartere å ligge i skyggen enn sola, men har ikke tørt å bevege seg noe mer uti vannet enn at potene blir våte. Blir nok badehund av han også etterhvert som motet får bygge seg opp? 

E6C09C4C-2766-4EB3-94D3-5E4CAA9FD40B.jpeg

  • Like 4
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for masse svar, nå skal jeg sjekke ut dette. Gleder meg til å prøve.

Jeg har nå lurt meg på instagram, men skjønner svært lite enda. Så kan noen fortelle meg det Do's and Dont's i instagram verden??

Synes instagram er gøy, men litt forvirrende for eldre damer med for mye fritid....

Ellers er våren kommet for fullt, med en supervarme- vi er ikke helt klare for det hverken jeg eller hunden.

Håper fremdeles folk har det bra, og koser seg i disse rare tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, laikamor said:

Ser det er mye engasjement rundt NKK på Facebook. Hva tenker dere her inne om situasjonen, og hva som evt blir konsekvensene om de går konkurs? Tror dere de kan reddes via spleis og vipps?

For min del spiller det liten rolle. Jeg er medlem, men bruker ikke medlemskapet til noe. Konkurrerer bare i Sverige og er medlem i SKK også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, laikamor skrev:

Ser det er mye engasjement rundt NKK på Facebook. Hva tenker dere her inne om situasjonen, og hva som evt blir konsekvensene om de går konkurs? Tror dere de kan reddes via spleis og vipps?

Jeg håper de kan reddes. NKK betyr mye for mitt hundehold. Jeg har rasehunder som er registrert hos dem. Jeg konkurrerer i flere hundesporter og har vært på noen utstillinger. Jeg vil virkelig savne hunde-arrangementer hvis NKK forsvinner. Har allerede mistet ett år på grunn av hundesykdom og Covid19. 
Jeg har vippset litt. Jeg bruker jo flere tusen kroner i kurs og konkurranser i løpet av ett år. Så jeg har ikke problemer med å støtte NKK. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, laikamor said:

Ser det er mye engasjement rundt NKK på Facebook. Hva tenker dere her inne om situasjonen, og hva som evt blir konsekvensene om de går konkurs? Tror dere de kan reddes via spleis og vipps?

Konsekvenser om de ikke klarer det? Onde tunger (og jeg kan være en av dem når det gjelder NKK) ville kanskje sagt at da hadde man muligheten til å starte på nytt, skape en organisasjon som tok hundehelse på alvor... spesielt når det kommer til avl og den rollen deres utstillinger har fått i så måte. Jeg er medlem av NKK kun fordi jeg «må» og hadde like gjerne sett noen andre ta den oppgaven. Kanskje aller helst. Men det er spørs om NKK sentralt er det største problemet - raseklubbene er så små budsjett at de består nok og da er man vel like langt.

Når det er sagt så tror jeg NKK klarer seg greit. Det må da være begrenset hvor store utgifter de har - for jeg regner med nær sagt samtlige er permitterte. Så enten via kommende statlige overføringer eller en eller annen spleis, så lander de nok på bena.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sansa virker ganske fornøyd med ny bil og skikkelig bur. Hun nærmest løper inn i bilen - det måtte ofte litt mer overtalelse til på den gamle. Matfar er imidlertid litt mer småmuggen. Fra en snerten, godt utstyrt ladbar Audi A3 til en litt stor, bråketr dieselkassevogn :o Jada, et skikkelig I-landsproblem :D Men tok til fornuften, mer enn halverte bilutgiftene og fikk en bil som både er mer praktisk og som takler de elendige veiene jeg kjører på til daglig vesentlig bedre. Det eneste  negative er egentlig at jeg savner å ha kontakt med henne når vi kjører ... synes det var så koselig å se henne stikke snuten opp bak baksetene får å sjekke forholdene. Men hun er tryggere nå.

FAEC1CFA-B595-45E1-B2BF-B38B787094EE.thumb.jpeg.34021af0cb3e7f7b6f3e73fb37d87bcf.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/27/2020 at 10:38 PM, tillien said:

Når det er sagt så tror jeg NKK klarer seg greit. Det må da være begrenset hvor store utgifter de har - for jeg regner med nær sagt samtlige er permitterte. 

"Smitteverntiltakene fra regjeringen har kostet Norsk Kennel Klub 23 millioner kroner."

https://www.nkk.no/korona/pressemelding-kroken-pa-dora-om-vi-ikke-far-hjelp-raskt-article172306-1372.html

Hva i alle dager er det de bruker så mye penger på?

  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

"Smitteverntiltakene fra regjeringen har kostet Norsk Kennel Klub 23 millioner kroner."

https://www.nkk.no/korona/pressemelding-kroken-pa-dora-om-vi-ikke-far-hjelp-raskt-article172306-1372.html

Hva i alle dager er det de bruker så mye penger på?

wow, det var mye penger ? Kanskje det også er tapt inntekt fra i fjor (hundesykdommen)? Men det kan de i så fall ikke vente å få dekket av "Korona-bidrag" fra staten

De som fremdeles jobber skal jo ha lønn, de leier sikkert lokaler, det tar tid før de får inntekter igjen etter oppstart osv.

Er det noen som vet hvor mange ansatte det er i NKK? (sikkert ikke alle som jobber fulltid heller?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...