Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, April


Rufs
 Share

Recommended Posts

22 timer siden, Wilhelmina skrev:

Vurderer å bruke de pengene jeg sparer på stevner og festivaler på en Nintendo Switch, veksle frøkna inn i en katt og rett og slett bare slutte og gå ut :P

Vi fikk låne en switch uka før dette begynte, og den har fått kjørt seg de siste ukene. Anbefales herfra :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hei, sonen ❤️ Dette er Ia, som pleide å ha Tinka, som så fikk Marvin. Jeg har mistet passordet mitt (ut av hodet), og har ikke tilgang på e-posten jeg brukte i 2008, så jeg har gått gjennom et li

Båndtvangen ja, årets vakreste eventyr. Merker egentlig ikke så mye til den da jeg har en liten håndfull plasser hvor jeg trener/slipper hunden hele året. Som den forbryteren jeg er. Plasser som jeg a

Hadde litt LP-trening idag med Atlas som nå har bikket 6 måneder. Han har sikkert hatt sine fire bein mer i lufta enn på bakken, vært frustrert og apportert kjegler man egentlig skal løpe rundt. Alt i

Posted Images

Just now, trill said:

Vi fikk låne en switch uka før dette begynte, og den har fått kjørt seg de siste ukene. Anbefales herfra :D

Ja, jeg blir jo bare mer og mer overbevist om at Switch må man ha :lol:  Jeg er jo gammel Nintendo-geek og var totalt avhengig av NES i barndommen, men nå har jeg ikke spilt konsoll siden GameCube var på topp, så det er vel på tide :lol: 

Hva spiller du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Ja, jeg blir jo bare mer og mer overbevist om at Switch må man ha :lol:  Jeg er jo gammel Nintendo-geek og var totalt avhengig av NES i barndommen, men nå har jeg ikke spilt konsoll siden GameCube var på topp, så det er vel på tide :lol: 

Hva spiller du?

Jeg spilte Nintendo 64, og spiller mye av det samme som jeg gjorde da. Har foreløpig spilt Super Mario Odyssey og Mario Kart mest, vurderer å begynne på Zelda. Samboer spiller smash bros med brødrene sine, de er fornøyd med det. Finnes nok mye andre spill som også er bra, men det er noe med nostalgien for meg, og da blir det fort Mario og Zelda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var det sannelig mange som gikk tur. Så jeg valgte å gå tur på stier som ikke mange bruker, men i dag traff vi likevel en noen. Og da er det godt å ha en «sladre-hund». Villdyret går noen meter foran meg på stien, og så snart han oppdager noen som kommer, så bjeffer han og løper tilbake til meg. Vi tar på båndet og passerer vedkommende. Båndet av, og sånn går dagene (dvs turen). Alle mine hunder har sladret, det er helt fantastisk god egenskap ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Rufs skrev:

I dag var det sannelig mange som gikk tur.

enig, Ufattelig mye folk ute på tur. VI gikk også tur på ukjente områder for å sikre at  vi ikke traff så mye folk. Minien elsket det, var lykkelig hver gang vi kom til et kryss og viste så tydelig at han ville gå på den ukjente stien.

Men, når man møter folk på fortau, så er det ganske frustrerende når de går fire i bredden, og ikke viser tegn til å sleppe folk forbi, Da må man labbe seg ut i bilvegen, Gud vet hva som er best og verst: få coronasmitte eller bli påkjørt? Det er som alle er i sin egen boble

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdaget nettopp en kul på brystet på Gira. Rød og kjennes hard ut. Så nå blir jeg selvfølgelig kjempebekymret.. Ser den an til påska er over, så får vi ta en tur til dyrlegen når de åpner igjen om den ikke skulle kunne forsvinne før det. Tviler, kjentes ut som den satt fast der, ikke som et stikk eller noe sånt som hun har hatt før. 

  • Sad 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, sonen ❤️

Dette er Ia, som pleide å ha Tinka, som så fikk Marvin. Jeg har mistet passordet mitt (ut av hodet), og har ikke tilgang på e-posten jeg brukte i 2008, så jeg har gått gjennom et lite identitetskifte og laget meg en ny bruker. Mange av dere vet at Marvin ikke bor hos meg nå, og jeg føler for å skrive om det, fordi jeg har kviet meg litt for å komme tilbake til sonen etter å ha snakket sååå mye om valp for et par år siden. Jeg vil så gjerne sone aktivt igjen, og da må jeg liksom klargjøre litt for å kunne snakke om ting som skjer i livet nå. Akkurat nå. Okei. Les hvis dere gidder, spør hvis dere vil!

Nå skal jeg være skikkelig ærlig, uten å være for utleverende, forhåpentligvis. Jeg skrev jo så mye om valpen jeg fikk for to år siden - lille Marvin - og alle gleder og utfordringer rundt det. Marvin var hos meg det første halve året. Deretter skjedde et samlivsbrudd (heh, litt morsomt for de som fulgte "kjæresten min liker ikke hunder"-tråden), som gjorde at jeg for å kunne beholde hjemmet mitt måtte jobbe 100% ved siden av teaterhøgskolen ut studiet. De som kjenner teaterhøgskolen vet at det er et veldig krevende studie, og dette var mitt siste år, så jeg jobbet 8 timer natt, 16 dager i måneden, og var på skolen 12-13 timer hver dag. Da passet min kjære mamma Marvin, som mange har fått med seg på sosiale medier.

I februar/mars-ish flyttet Marvin tilbake, da jeg satte opp forestilling selv i perioden, og alt var fint. Han var hos mamma når ting var veldig travelt, men stort sett hos meg. Jeg trodde jo dette bare var for en kort periode.

Så gikk jeg ut av skolen i juni, med skikkelig gode karakterer (skrytskryt), oppdrag i vente, og fin hund. Dagen etter vrikket jeg ankelen og havnet på krykker. I to måneder. Jeg bor i femte etasje uten heis, satt helt fast her, og igjen kom mamma og hentet Marvin. Denne skaden trakk veldig ut. De trodde først ankelen var forstuet og at alt kom til å gå fint. Da den aldri ble bedre prøvde de å ta MR-bilder, men de ble bare utydelige da hevelsen ikke tillot meg å ha ankelen i riktig stilling. Etter noen uker til fikk vi endelig tatt leselige bilder, og de fant to røkne leddbånd, og et brudd som hadde fått leve sitt eget liv. Hva som brukte lengst tid på å gro vet jeg ikke, men selv da jeg begynte å gå igjen utover høsten var det å gå ned trappen flere ganger om dagen en stor belastning.

Marvin var hos meg i perioder, men etter noen dager etter uker måtte jeg alltid innse at det ikke var forsvarlig, og at jeg risikerte å slå opp igjen skaden hvis jeg fortsatte å overbelaste den. I julen var jeg hos mamma, og innså at Marvin hadde slått seg helt til ro der. Jeg er fremdeles åpenbart viktig for han, og vi elsker hverandre, men han blomstrer som den kongen han er sammen med mamma og hennes hund, Scilos, som Marvin forguder. Jeg har hatt han her hjemme flere ganger etter at bruddet ble bedre, og han er jo bare verdens beste kosegris, men han virker ikke ordentlig lykkelig før han er med mamma og Scilos igjen. Det er bare vondt å ta han bort fra dem, og til slutt ble vi enige om å la han bo der. Det var ingen enkel avgjørelse for meg personlig, men for Marvin sin del var det helt åpenbart at å ta han hjem igjen hit nå var å ta han bort fra flokken. Han har jo tross alt plutselig vært der mer enn han har vært her.

Jeg har vært full av dårlig samvittighet, selv om vi alle har det fint, og kanskje en god dose skuffelse over at alt dette skjedde etter gleden over å ha fått min første valp. Heldigvis fikk jeg oppleve en så fin valpeperiode, og jeg får se resultatene av det i en tillitsfull, lykkelig, rampete, kjærlig og rolig voksen hund - som har verdens beste hjem. Jeg var jo også i dyp sorg over Tinka da jeg fikk Marvin, og mentalt tror jeg jeg har hatt godt av å være uten hund en liten stund. Jeg har klart å gråte tårene over henne, sånn skikkelig, og kjenner at jeg også er på et bedre sted hundemessig nå, som er deilig.

Så nå er jeg her! Ankelen er nesten heeelt bra igjen, men jeg har lagt bort de høye helene for alltid. Jeg jobber på teatret jeg alltid har drømt om (ikke akkurat nå, nå er jeg hjemmeværende og virus-fri, men sånn generelt), og dere, jeg har ny kjæreste Og han her er skikkelig snill, jeg lover. Vi har faktisk vært samboere siden september, jeg er bare liiiiitt mindre muntlig om det denne gangen. Selv om det ikke er nødvendig å fortelle her heller føles det litt koselig å nevne han her også, når jeg utleverte hele mitt forrige forhold. ? Jaja. Mye kan skje på to år.

Og så er det grunnen til at jeg nå "må" si alt dette, og at jeg mååååååå komme tilbake til sonen. Helt siden Tinka har jeg savnet Papillon/Phalene-dyrene. Nå kommer det en hit på søndag, som jeg skal ha på prøve noen uker. Hvis alt klaffer blir hun værende, og det er så utrolig spennende. Hun heter Bellatrix, i likhet med den kuleste karakteren i Harry Potter, og er begge raser med et øre opp og et ned. Hun er 17 måneder gammel, og bare snill. Hun kan absolutt ingen ting, men er snill som dagen er lang og den mest lærevillige hunden jeg har møtt siden Tinka, så dette kan bli en innmari spennende tid. Oppdretter beholdt henne for avl, men hun ble litt for liten for det, dermed kjenner jeg bakgrunnen hennes og trenger ikke uroe meg så mye for baggasje og ugler i mosen. Hun har en flott stamtavle fra fine linjer, er glad i folk og dyr. Og ja, jeg har møtt henne, altså.

Jeg var innom og leste den gamle bloggen min i stad, og underveis i innlegget om sonenmesterskapet 2012 innså jeg at jeg ikke kan ta inn en hund uten sonen - det er jo galskap. Jeg følte også for å forklare før jeg viser henne frem noe sted, da jeg er så redd for at det skal virke som om jeg bare har "byttet hund". Og det har jeg ikke, altså! Hadde ikke mamma villet ha Marvin hadde han blitt hos meg for alltid. Han er fortsatt min på papiret, og er velkommen til å bo her hvis mamma noen gang skulle trenge det. Jeg betaler for forsikringen hans, og deler litt ansvar i sånne ting, men hverdagen er helt mamma sin. Dette er noe vi har snakket dypt og bredt om, og er på ingen måte en tilfeldig omplasseringssak eller en bruk-og-kast-sak eller en korttenkt avgjørelse. Det er for Marvins, mamma og Scilos sitt beste - og kanskje for mitt og Trix sitt også, hvis ting går veien. Jeg vet at folk omplasserer hunder hele tiden, og at jeg helt sikkert overdriver frykten for bedømmelse her, men er nå så glad i fyren.

Slenger med et bilde av en hund jeg ikke helt vet om blir min enda, og hvis noen gadd å lese alt sammen: Savna dere. Og hvis det bare er nye folk her og ingen vet hvem jeg er lenger: Sorry, og velkommen! Jeg ble medlem da jeg var 12. Nå er jeg 25. Sonen er hjemme. Og dette er Trix:

Finn1.thumb.jpg.d79eed32f0b4b05d9bb5344a8f0a81f0.jpgFinn7.thumb.jpg.8057acd3d1263c8778693115287e3792.jpgFinn10.thumb.jpg.ab2bf481aaa25d4494b2a3c930bc5771.jpg

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Bellatrix skrev:

 ❤️

 

Velkommen tilbake ? Så mye du har vært igjennom på kort tid! Og så heldig du er med en så snill mor som har tatt over Marvin! Da har dere fremdeles hverandre i livene deres :)

Dårlig samvittighet synes jeg ikke du skal ha - livet skjer. Du har jo ikke valgt han vekk, du har valgt det beste for dere i en vanskelig periode! Jeg håper ting klaffer med Bellatrix, hun ser skikkelig herlig ut ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med (forhåpentligvis) ny hund! Lenge siden vi har sett moren din her inne også, men Marvin har det definitivt bra der!

Det er mye som har forandret seg her, ganske mange av de gamle brukerene har forsvunnet, og det er kommet en del nye. Men det er fortsatt liv.

Håper du lager en egen tråd for Bella så vi kan følge med! Og velkommen tilbake!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Anooni skrev:

Velkommen tilbake ? Så mye du har vært igjennom på kort tid! Og så heldig du er med en så snill mor som har tatt over Marvin! Da har dere fremdeles hverandre i livene deres :)

Dårlig samvittighet synes jeg ikke du skal ha - livet skjer. Du har jo ikke valgt han vekk, du har valgt det beste for dere i en vanskelig periode! Jeg håper ting klaffer med Bellatrix, hun ser skikkelig herlig ut ❤️ 

Tuuusen takk! Ja, jeg innså da jeg skrev hvor godt det er at ting har flatet ut litt ❤️Og heldigvis har jeg ikke bare verdens snilleste, men også en veldig hundekyndig mor!

Takk for beroligende ord. Den dårlige samvittigheten har blitt litt bedre etter at vi bestemte oss for å gjøre det permanent, og var mye verre da jeg bare måtte innse gang på gang at jeg ikke fikk til å ha han hjemme. ❤️ Åh, det håper jeg og!

1 time siden, simira skrev:

Gratulerer med (forhåpentligvis) ny hund! Lenge siden vi har sett moren din her inne også, men Marvin har det definitivt bra der!

Det er mye som har forandret seg her, ganske mange av de gamle brukerene har forsvunnet, og det er kommet en del nye. Men det er fortsatt liv.

Håper du lager en egen tråd for Bella så vi kan følge med! Og velkommen tilbake!

Gode, gamle simira! ❤️Mamma snoker litt av og til, men kanskje mest når jeg er aktiv ?

Ja, ser man det! Men nye fjes er hyggelig!

Det skal jeg så absolutt. Tusen takk ❤️

19 minutter siden, AussieAllTheWay skrev:

Velkommen tilbake og forhåpentligvis med ny hund snart.

Jeg husker deg og din fortelling, selv om du sikkert ikke aner hvem jeg er, siden jeg ikke har vært veldig aktiv- men kult med "gamle fjes" tilbake :D

Tusen takk! Og så koselig! Haha, og hyggelig med nye! ?

Akkurat nå, Nordlyset skrev:

Så kjekt når folk kommer tilbake !

Jeg er nok ny siden du var her sist, men jeg har lest den tidligere historien din da jeg selv akkurat hadde fått valp og synes det var veldig mye der som var kjekt å lese !

 

Så gøy! Jeg hadde jo en uvanlig enkel valp, som bare vil få kos og høre at han er fin gutt hele dagen, men godt at det var noe lærerikt eller hyggelig i det for noen her inne ❤️ Ser jo ut som om ting har gått bra med din fine sheltie!

Akkurat nå, Poter skrev:

Så fin hun er @Bellatrix! Håper det blir klaff og at hun blir din. 

Tusen takk! Det håper jeg og :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, laikamor skrev:

Velkommen tilbake ? Håper ting klaffer med ny hund! 

Tusen takk! Det håper jeg og! Sonen blir oppdatert først ?

Akkurat nå, MonicaT skrev:

Velkommen tilbake og spennende med ny hund. Vil gjerne høre mer om henne etterhvert. Snuser litt på en liten maskothund selv og da er den/de rasene aktuelle. De virker så herlige. 
 

Tusen takk! Min erfaring er jo at de er verdens kuleste, enkleste og morsomste hunder - men jeg snakker jo av blind kjærlighet. Blir utrolig spennende å se om jeg får (tilnærmet) den samme kontakten med en annen av samme rase. Vi har jo mange gode eksempler her inne på fine Papilloner ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Mrs.Fisken skrev:

Så gøy å se at du er tilbake, @Bellatrix! Har tenk på deg av og på siden jeg selv ble medlem her for to år siden. Så veldig kjekt å se deg igjen! Er bra at dere fant en løsning angående Marvin, og lykke til med Bellatrix❤️

Såå hyggelig! I lige måde - husker deg godt fra mine aktive valpedager ❤️Tusen takk! Oppdateringer vil komme på løpende bånd!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde litt LP-trening idag med Atlas som nå har bikket 6 måneder. Han har sikkert hatt sine fire bein mer i lufta enn på bakken, vært frustrert og apportert kjegler man egentlig skal løpe rundt. Alt i alt er det liv og røre i leiren! Han har så sinnsykt mye energi, men ute på tur er han egentlig en bedagelig fyr. Går rundt å snuser litt, løper litt, plager Milo (mye) og er kontaktsøkende. Men med en gang vi skal trene så er han sååå på - noe som er gøy, ikke misforstå meg - men jeg må lære meg å tøyle det? Alt skal skje i 110 km/t og man kan også tilby 5 atferder på 3 sekunder, må jo treffe på noen av de

  • Haha 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Miloficent skrev:

Men med en gang vi skal trene så er han sååå på - noe som er gøy, ikke misforstå meg - men jeg må lære meg å tøyle det? Alt skal skje i 110 km/t og man kan også tilby 5 atferder på 3 sekunder, må jo treffe på noen av de

Kan'kke du si fra når du finner ut hvordan tøyle det :D Så jeg kan lære det også ??

Burde få filmet noe av det... det er galskap, sier jeg ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Nille78 skrev:

Kan'kke du si fra når du finner ut hvordan tøyle det :D Så jeg kan lære det også ??

Burde få filmet noe av det... det er galskap, sier jeg ?

Hahaha jeg er sikkert gammel og grå innen jeg lærer det??? Ja, altså vi ser jo ikke helt gode ut der vi holder på. «Ja han skal bli konkurransehund» sier jeg mens han står å hopper opp i ansiktet mitt, bjeffer og løper rundt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaggu er jeg glad jeg har hund i disse tider altså, tror jeg hadde gått på veggen hvis jeg ikke hadde hatt noen til å dra meg ut hver dag ! Begynner å kjenne veldig på at det intensive realfagskurset jeg tar på høyskolen ikke er laget for nettundervisning... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...