Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp på snart 9 uker som er utrolig usikker og redd for nye mennesker. Han knurrer og bjeffer og gjemmer seg når vi får besøk, uavhengig av hvem. Han vil ikke hilse og holder seg for seg selv. 
Vi har hatt valpen i 1 uke. Eldste sønnen i huset er ikke så mye hjemme, å han knurrer og bjeffer på han hver gang han ser han.. datteren min, jeg og mannen min er han veldig trygg på. 
Han er blanding av rottweiler og husky. Kjenner begge foreldredyrene, som er noen prakteksemplarer mentalt både med dyr og mennesker.. 

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, er så tungvint når han er sånn.. har hatt schæfer og boxer tidligere, å aldri opplevd noen av mine tidligere valper på denne måten. 
 

Til nå har jeg latt han holde seg for seg selv i håp om at han etter en stund skal komme frem å hilse på. Men det har ikke skjedd. Vil ikke trigge redselen hans.. 

 

noen som har noen tips eller formeninger?? UTROLIG takknemlig for svar. Jeg orker ikke beholde han om han skal være en nervøs og aggressiv hund. 

Skrevet
34 minutter siden, Sabrina skrev:

Jeg orker ikke beholde han om han skal være en nervøs og aggressiv hund. 

Ikke noen tips, jeg bare reagerer på det siste du nevner. Du har nettopp fått hjem en valp som har vært hos dere i en uke og som ikke sikkert er helt trygg i sine nye omgivelser. Hva med å gi valpen tid? Den er trossalt en baby. Det finnes masse råd og tips der ute, utdannede hundetrenere, kurs ol. dersom denne atferden ikke går over. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Miloficent skrev:

Ikke noen tips, jeg bare reagerer på det siste du nevner. Du har nettopp fått hjem en valp som har vært hos dere i en uke og som ikke sikkert er helt trygg i sine nye omgivelser. Hva med å gi valpen tid? Den er trossalt en baby. Det finnes masse råd og tips der ute, utdannede hundetrenere, kurs ol. dersom denne atferden ikke går over. 

Jo selvfølgelig så har jeg ikke tenkt å kvitte meg med han med det første- skal jo selvsagt gi det tid. Jeg bare ser langsiktig for meg hvordan han potensielt kan bli som en stor hund, dersom dette ikke blir bedre. Jeg har aldri opplevd lignende med noen valper tidligere, og jeg har hatt mange oppigjennom. Derfor det oppleves urovekkende.. 

Skrevet
Akkurat nå, Ozzy skrev:

Helt ærlig: Hadde sendt den i retur. 

Har fått en sånn valp. Anbefaler det ikke.. 

Visst du gjorde noe, hva gjorde du for å prøve å bedre oppførselen til den valpen du fikk? Har jo ikke lyst å levere den tilbake uten å prøve heller... men orker ikke tanken på en nervøs/aggressiv hund.. 

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg hadde levert den tilbake. En ni uker gammel valp med så store mentale brister kommer trolig aldri til å bli en normalt fungerende hund.

Det jeg er redd for.... :(

Skrevet

En hund av den blandingen som allerede så tidlig viser utrygghet, selv om den "bare" har vært en uke i nytt hjem, ville jeg ikke tatt sjansen på.

Det er masse du kan gjøre for å bygge selvtillit hos valpen, men den vil ha et mye dårligere utgangspunkt en de fleste normale valper, det vil være mye jobb, og du risikerer å sitte igjen med en stor og aggressiv hund til slutt uansett. Jeg skal garantere at du kommer til å angre mange ganger dersom du velger å beholde valpen, selv om dere sikkert får mange fine stunder også.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Sabrina skrev:

Visst du gjorde noe, hva gjorde du for å prøve å bedre oppførselen til den valpen du fikk? Har jo ikke lyst å levere den tilbake uten å prøve heller... men orker ikke tanken på en nervøs/aggressiv hund.. 

Gjorde det jeg kunne for å gjøre henne tryggere på folk, i samarbeid med hundettener. Hovedsakelig ignorerering fra fremmede, og godis fra folk hun etterhvert ble vant med. Hun ble trigget av at folk snakket og skulle ha oppmerksomhet fra hu. Det fungerte til en viss grad, men som voksen er hun usikker på folk, kan ikke håndteres/bli tatt på av fremmede og dersom vi hadde hatt barn (eller bodd et sted med naboer) hadde hun blitt avlivet som ettåring. Hun er som deres, helt trygg på meg og samboeren. 

Vi fikk henne når hun var 14 uker, og bar preg av dårlig sosialisering og dårlig arv. Det er nok litt større håp med en yngre valp, men en ni uker gammel valp skal ikke oppføre seg sånn. Det er ikke normalt, og den vil nok aldri bli helt bra. Det er lettere å levere den tilbake nå, enn om noen mnd eller et år..

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde også levert den tilbake, det skal hovedsaklig være hyggelig å ha hund og den der høres det ut som det vil bli mye tilrettelegging med. 

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen... ser ut til at jeg seriøst må vurdere å levere han tilbake da.. gir det et par uker å ser, om ikke det er noe tegn til bedring så er det ikke verdt det tror jeg.. det skal jo være koselig med hund.. 

Skrevet
2 timer siden, Sabrina skrev:

Jo selvfølgelig så har jeg ikke tenkt å kvitte meg med han med det første- skal jo selvsagt gi det tid. Jeg bare ser langsiktig for meg hvordan han potensielt kan bli som en stor hund, dersom dette ikke blir bedre. Jeg har aldri opplevd lignende med noen valper tidligere, og jeg har hatt mange oppigjennom. Derfor det oppleves urovekkende.. 

Aha okei! Men da forstår jeg. Kinkig situasjon, jeg vet ikke helt selv hva jeg ville gjort? 

Skrevet
4 timer siden, LinsorCollie skrev:

Hvor i landet bor du? Du kan jo ta kontakt med adferdsterapaut for hund f. Eks. Om du vil prøve en stund til ?

 

Ikke noe årleit verken for dere eller valpen ?

Bor i Kristiansand.. har googlet litt, men ikke funnet noe info om adferdsterapeut enda som er i nærområdet her :( 
 

Nei det er en kjempe trist situasjon.. Har hatt hund hele livet. Men nå har det tatt med 4 år å bestemme meg for å ha hund igjen etter forrige. Å da er det både surt og trist at det blir på denne måten.. 

Skrevet

Helt ærlig, lever den tilbake. Det er kjipt nå, men som andre sier, du kommer til å angre mange ganger på at du ikke gjorde det. Og etter mye snørr og tårer og frustrasjon og fortvilelse så må du nok ta en lignende avgjørelse senere.

Det er kanskje litt kynisk, men jeg unner ingen en problemhund. Dere har barn, og får sikkert besøk, og bor kanskje i tettbygget strøk, det kommer til å være mennesker overalt. Og da, med en så stor hund som nå knurrer på sønnen i huset, så blir det ikke moro. Så må dere flytte ut i hyttiheiti og barna får ikke ha besøk fordi hunden vil spise fremmede... 

Skrevet
11 hours ago, Sabrina said:

Tusen takk for svar alle sammen... ser ut til at jeg seriøst må vurdere å levere han tilbake da.. gir det et par uker å ser, om ikke det er noe tegn til bedring så er det ikke verdt det tror jeg.. det skal jo være koselig med hund.. 

Ikke vent et par uker. Da blir du mer knyttet til hunden, det blir vanskeligere for oppdretter å finne et hjem som vil ha en slik hund (og nok vil starte pregingsarbeidet selv eventuelt), og dere vil ha noen fine dager sammen som du ikke greier å la være å håpe på blir flere.

  • Like 6
Skrevet
59 minutter siden, simira skrev:

Ikke vent et par uker. Da blir du mer knyttet til hunden, det blir vanskeligere for oppdretter å finne et hjem som vil ha en slik hund (og nok vil starte pregingsarbeidet selv eventuelt), og dere vil ha noen fine dager sammen som du ikke greier å la være å håpe på blir flere.

Ja sant det... Men hvordan legger man frem problemet til oppdretter ? Føler det virker amatørmessig å levere tilbake en valp etter 1 uke ... men jeg har jo hatt en hel haug med bikkjer å aldri opplevd lignende, så det er jo noe som ikke er som det skal. Å det værste er kanskje at NÅR han omsider hilser på sønnen min(dvs sønnen min klapper han forsiktig) å sønnen min snur seg bort, så løper bikkja avgårde å er akkurat like redd om ikke mer.. skulle jo tro at han i det minste roet seg når han først har hilst, å at da er det «greit». Men neida.. å han knurrer og bjeffer like mye på han hver gang.. pluss på alle andre «fremmede» da.. 

Skrevet

Jeg ville sagt det som det er, at du opplever valpen veldig utrygg, og at du ikke har lyst/kapasitet til å ha en potensielt så krevende hund med barn i huset. De fleste seriøse oppdrettere vil ta tilbake en slik valp (selv om man kan spørre seg hvor seriøse de er, om blandingen er gjort med vilje).

Det er en blanding av to forholdsvis store raser, en med mye jakt og en med mye vokt, og det er kanskje en særdeles dårlig kombo når det gjelder egenskaper. Selv om begge foreldrene er fine og trygge så sier det ingenting om hvilke gener som ligger i arv der. Om foreldrene er registrerte kan man sjekke søsken og deres foreldre igjen osv., men noe av problemet med blandinger er at man ofte ikke vet om slikt. For alt du vet kan alle kullsøsknene til begge foreldrene være rene drapsmaskiner, og at disse to er unntakene. Jeg tror ikke det altså, men alt man ikke vet..

  • Like 1
Skrevet
16 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg hadde levert den tilbake. En ni uker gammel valp med så store mentale brister kommer trolig aldri til å bli en normalt fungerende hund.

Helt enig. Ikke en lett situasjon :(

Skrevet

Jeg hadde selv en valp som var usikker på nye folk (og ble litt bekymret på grunn av det), men hun var kun redd, ikke aggressiv. Og det kom seg etter en ukes tid og nå ELSKER hun nye folk, så om det tar mer enn det så ville jeg også ha ha tenkt godt igjennom hva du ønsker og orker i et hundehold. Det blir nok en hard avgjørelse uansett hva du velger!

  • 2 weeks later...
Skrevet
48 minutter siden, Schnauzernoob skrev:

Hvordan gikk det?

Tusen takk for alle svar her inne.

 

Jeg snakket med adferdspesialister og prøvde diverse ting i 1,5 uke- men uten hell. Han ble nesten heller bare verre med tiden.. etter 2,5 uke var han fortsatt livredd for sønnen i huset som han fikk gode opplevelser med hver eneste dag. Og enda reddere for alle som kom inn døren.. så jeg leverte han tilbake for 2 dager siden.. føles veldig trist og føler meg misslykket som ikke «fikk han til».. men det føles likevel ut som en riktig avgjørelse når det først var som det var.. 

 

 

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, Sabrina skrev:

Tusen takk for alle svar her inne.

 

Jeg snakket med adferdspesialister og prøvde diverse ting i 1,5 uke- men uten hell. Han ble nesten heller bare verre med tiden.. etter 2,5 uke var han fortsatt livredd for sønnen i huset som han fikk gode opplevelser med hver eneste dag. Og enda reddere for alle som kom inn døren.. så jeg leverte han tilbake for 2 dager siden.. føles veldig trist og føler meg misslykket som ikke «fikk han til».. men det føles likevel ut som en riktig avgjørelse når det først var som det var.. 

 

 

Du skal iallfall ikke føle deg mislykket. Og det var helt klart den rette avgjørelsen. ❤️

  • Like 3
Skrevet

Du har spart deg for masse fortvilelse og bekymringer. Det er helt fair å ønske seg en valp med gode forutsetninger for å bli en velfungerende hund! Det er ikke noe mislykket i det.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...