Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Var på røntgen i går. Til og med jeg som ikke har sett røntgenbilder "live" før så at her var det noe spinnkakkende gale. Foten ser mishandlet ut. Jeg fikk helt sjokk. Veterinæren som hadde 8-ukers ko

Jeg er SÅ glad! Yara er hjemme alene en hel arbeidsdag uten problemer. Vi har trent en god del på det før jeg dro på ferie så var nervøs for hvordan det skulle gå da jeg kom hjem fra Korea. Hu sover h

I dag ringte veterinæren. Hvis det blir operasjon er det snakk om 35-40.000kr som jeg ikke har, grunnet forsikringsselskapet ikke dekker en medfødt skade (som dette da er). Oppdretter sier hun har med

Posted Images

Skrevet

Vi har meldt oss på uoffisielt rally-stevne imorgen! Lenge siden sist jeg var i konkurransesammenheng, bare da på hesteryggen. Veldig beroligende at dette er helt low-key, man kan gi godbiter og får hjelp underveis hvis teflonhjernen kicker inn! Vi skulle egentlig på rally-kurs i helgen som var, men det ble avlyst for en stund siden. Så vi føler oss ikke helt forberedt, men vi tar det bare som god trening:innocent:  Håper på å få starte skikkelig til våren, men spørs hvor busy det blir med både valp og bachelorskriving..

Skrevet

Jeg er SÅ glad! Yara er hjemme alene en hel arbeidsdag uten problemer. Vi har trent en god del på det før jeg dro på ferie så var nervøs for hvordan det skulle gå da jeg kom hjem fra Korea. Hu sover hele dagen til jeg kommer hjem! Hu der altså ? 

  • Like 4
Skrevet

Hvis jeg spurte dere om hvilke rase som er kjent for sitt særdeles gode gemytt, hvilke rase ville det vært? Og med godt gemytt tenker jeg er god, harmonisk familiehund som ikke er redd, nervøs, utagerende (mot noe som helst!). En som er lett å oppdra, og fungerer bra uansett hva. Finnes det en slik rase? Det finnes vel alltids dårlige eksemplarer i enhver rase, men hvis vi ser bort fra dem.

I gamledager ville jeg tenkt golden retriever og labrador, men jeg tror det veldig gode ryktet deres er borte nå. De er vel mer kjent nå for å være overaktive, vimsete, hormonelle, overlykkelige hunder ?

PS Jo da, jeg vet at i følge selgere av Cobberdog så oppfyller den ALLE gode krav på hva en rase skal ha, men jeg tror ikke på selgeren i dette tilfellet.

Skrevet
Just now, Rufs said:

Hvis jeg spurte dere om hvilke rase som er kjent for sitt særdeles gode gemytt, hvilke rase ville det vært? Og med godt gemytt tenker jeg er god, harmonisk familiehund som ikke er redd, nervøs, utagerende (mot noe som helst!). En som er lett å oppdra, og fungerer bra uansett hva. Finnes det en slik rase? Det finnes vel alltids dårlige eksemplarer i enhver rase, men hvis vi ser bort fra dem.

Siden du ikke nevner helse; Cavalier :P

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Siden du ikke nevner helse; Cavalier :P

Ja, jeg tenker bare gemytt, og ikke helse, bruk, størrelse, pelsstell m.m.

Cavalier er vel nærmest avlet på sitt søte utseende og gode gemytt? (Jeg tror jeg aldri har hørt om en cavalier som ikke kan oppføre seg ? )

Skrevet
Just now, Rufs said:

Ja, jeg tenker bare gemytt, og ikke helse, bruk, størrelse, pelsstell m.m.

Cavalier er vel nærmest avlet på sitt søte utseende og gode gemytt? (Jeg tror jeg aldri har hørt om en cavalier som ikke kan oppføre seg ? )

De skal vel etter sigende være avlet helt fri for enhver form for aggresjon ja, og det er absolutt mitt inntrykk av rasen også. Jeg har møtt én cavalier som ikke kunne oppføre seg, og som faktisk angrep min helt ut av det blå, men det er så atypisk at jeg nesten tror den hunden må ha vært dement.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

De skal vel etter sigende være avlet helt fri for enhver form for aggresjon ja, og det er absolutt mitt inntrykk av rasen også. Jeg har møtt én cavalier som ikke kunne oppføre seg, og som faktisk angrep min helt ut av det blå, men det er så atypisk at jeg nesten tror den hunden må ha vært dement.

I min oppvekst hadde vi en cavalier som nok gikk under kategorien «gneldrebikkje» og som slet med samkjønnsaggresjon. Riktignok en plaget hund som i løpet av sine 8 år både opplev å bli hardt angrepet av en stor hund som valp, bli bitt av hoggorm og bli overkjørt av bil og knakk bekkenbenet sitt. 

Skrevet
Akkurat nå, Sunnivamb skrev:

I min oppvekst hadde vi en cavalier som nok gikk under kategorien «gneldrebikkje» og som slet med samkjønnsaggresjon. Riktignok en plaget hund som i løpet av sine 8 år både opplev å bli hardt angrepet av en stor hund som valp, bli bitt av hoggorm og bli overkjørt av bil og knakk bekkenbenet sitt. 

Men hvilke raser er avlet på gemyttet sin (de fleste enkeltindivider er sikkert avlet på gemyttet)

Før trodde jeg at de største hunderasene i hvert fall hadde kjempebra gemytt. Hvem er det som orker å ha en aggressiv hund på 90 kilo, liksom? Men det stemmer dessverre ikke...

Skrevet

I dag har jeg levert Nico til nye eiere, og er offisielt hundeløs... Foreløpig bare gått 8 timer, og jeg er allerede rastløs. Hvordan skal liksom dette gå? :P

Skrevet
13 minutter siden, Annik skrev:

I dag har jeg levert Nico til nye eiere, og er offisielt hundeløs... Foreløpig bare gått 8 timer, og jeg er allerede rastløs. Hvordan skal liksom dette gå? :P

Kjenner litt på det å være hundeløs selv akkurat nå, hadde siste dag på jobb på mandag og holder allerede på å gå på veggene... Siden det var 60 stk hos oss og 30 stk hos en tilsvarende bedrift som ble nedbemannet kan det ta litt tid å finne ny jobb. Jeg kjenner veldig på at det mangler en hund hos meg nå?

Skrevet
Akkurat nå, Pixie skrev:

Kjenner litt på det å være hundeløs selv akkurat nå, hadde siste dag på jobb på mandag og holder allerede på å gå på veggene... Siden det var 60 stk hos oss og 30 stk hos en tilsvarende bedrift som ble nedbemannet kan det ta litt tid å finne ny jobb. Jeg kjenner veldig på at det mangler en hund hos meg nå?

Jeg har jo to barn på 1 og 2 år, så jeg har heldigvis mer enn nok å bruke tid på. Hvis ikke hadde jeg gått på veggen allerede :lol:

Men det er så uvant å ikke ha noen som tusler rundt meg, ligger i veien og venter ivrig på å få komme inn på kjøkkenet for å spise opp maten ungene har mistet/kastet på gulvet! Spesielt det med at mat-rotet bare forsvinner kommer jeg nok til å savne, veldig!  :P

  • Haha 1
Skrevet

Nå har tispen til oppdretter født, og det ble ikke mer enn en hannhund og fem tisper i kullet! Dette gjør meg litt bekymret, da jeg kun vil ha hannhund.. men vi krysser fingre og håper valget faller på meg?

Skrevet

Vært på 12-ukers kontroll, og Ærke var kjempe flink! Må tilbake i morgen for røntgen av den høyre framlabben hans. Den har blitt verre, og veterinæren vil ha bilder for konsultasjoner med andre. Utenom det var alt topp?

 

IMG_3035.JPG

  • Like 1
Skrevet
36 minutter siden, Mrs.Fisken skrev:

Vært på 12-ukers kontroll, og Ærke var kjempe flink! Må tilbake i morgen for røntgen av den høyre framlabben hans. Den har blitt verre, og veterinæren vil ha bilder for konsultasjoner med andre. Utenom det var alt topp?

 

IMG_3035.JPG

Næmmen hva har skjedd med han mtp labben? Er det hevelsen som vises på bilde?

Skrevet
Akkurat nå, Miloficent skrev:

Næmmen hva har skjedd med han mtp labben? Er det hevelsen som vises på bilde?

Han går veldig skjevt, halter når han er sliten og går veldig "voblete". På 8-ukers kontrollen sa de det kunne trenes bort, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Og veterinæren sa hun ville følge det opp. 

Skrevet
Akkurat nå, Mrs.Fisken skrev:

Han går veldig skjevt, halter når han er sliten og går veldig "voblete". På 8-ukers kontrollen sa de det kunne trenes bort, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Og veterinæren sa hun ville følge det opp. 

Åå, så kjipt! Hva sier oppdretteren? Hvis du har snakket med han/hun da selvfølgelig! 

Krysser fingre for at det kan trenes bort??

Skrevet
Akkurat nå, Miloficent skrev:

Åå, så kjipt! Hva sier oppdretteren? Hvis du har snakket med han/hun da selvfølgelig! 

Krysser fingre for at det kan trenes bort??

Har ikke fått kontakt med denne enda. Men hun sa selv det kunne trenes bort. Men veterinæren her ville sjekke i tilfelle det var medfødt og om det kunne bli verre (noe det har allerede). Men ja, krysser fingrene?

Skrevet
5 hours ago, Mrs.Fisken said:

Vært på 12-ukers kontroll, og Ærke var kjempe flink! Må tilbake i morgen for røntgen av den høyre framlabben hans. Den har blitt verre, og veterinæren vil ha bilder for konsultasjoner med andre. Utenom det var alt topp?

 

IMG_3035.JPG

Søt, liten herremann. :wub:

Leit at det ikke ser ut til å gå i riktig retning med benet hans. Krysser fingrene for at det kan rettes opp eller at det i det minste ikke blir så ille at han blir mye plaget med det.

  • Like 1
Skrevet

Altså noen ganger... Vi holder ganske aktivt på med båndtrening for tiden og det går to skritt frem - ett tilbake (bokstavelig talt). Men når jeg roser han for å gå fint, så ender han opp med å gå fortere, som fører til at jeg atter en gang må stoppe opp. Og sånn går dagene våre for tiden. Skal jeg bare ikke si noe? Er redd han ikke helt forstår hvorfor vi da stopper og/eller snur.
 

Attpåtil har nabotispen løpetid så han er litt loco for tiden??‍♀️ Men dette skjer altså veldig ofte - at han går fortere ved ros.

Skrevet
9 timer siden, Miloficent skrev:

Altså noen ganger... Vi holder ganske aktivt på med båndtrening for tiden og det går to skritt frem - ett tilbake (bokstavelig talt). Men når jeg roser han for å gå fint, så ender han opp med å gå fortere, som fører til at jeg atter en gang må stoppe opp. Og sånn går dagene våre for tiden. Skal jeg bare ikke si noe? Er redd han ikke helt forstår hvorfor vi da stopper og/eller snur.
 

Attpåtil har nabotispen løpetid så han er litt loco for tiden??‍♀️ Men dette skjer altså veldig ofte - at han går fortere ved ros.

Vi har mye av det samme - når han får ros for å gå fint så føler han ofte at han da er ferdig med oppgaven og traver videre. Men hvis han ikke får ros så mister han fokus. Prøver nå å belønne all kontakt ute på tur og alle ganger han på eget initiativ søker til en av sidene mine så han skal oppmuntres til å komme tilbake til meg. Roser fortsatt når han går fint, og de gangene han da løper frem igjen prøver jeg å "invitere" han tilbake til meg enten med verbal kommando, lokking eller kroppsspråk / signal FØR båndet rekker å bli stramt. Rekker det ikke alltid, men det blir oftere og oftere etterhvert som han begynner å tilby mer og mer av seg selv. Vil helst bort fra kommando og signal på dette, for jeg ønsker at det bare skal være naturlig å gå pent, men enn så lenge sliter jeg uten. 

Så hvis noen har forslag / ideer tar jeg også veldig gjerne imot! 

Skrevet

Når jeg holdt på med båndtrening med min hund., så bare stoppet jeg opp og stod i ro. Sa ingenting og når han slakke båndet, så gikk vi videre. 

Men det skal sies at båndtrening tar tid, jeg tror jeg holdt på i nærmere 2 år, fordi jeg ikke var konsekvent nok på treningen. Den hender min fortsatt "glemmer seg" nå i en alder av snart 10 år... ? Men han kommer nok aldri til å gå perfekt i bånd uansett ?

Skrevet

Var på røntgen i går. Til og med jeg som ikke har sett røntgenbilder "live" før så at her var det noe spinnkakkende gale. Foten ser mishandlet ut. Jeg fikk helt sjokk. Veterinæren som hadde 8-ukers kontrollen på han sa at foten kunne trenes opp (dette var før jeg hentet han), og tok derfor ingen røntgen. Jeg er så i sjokk og så irritert. Og nå sitter jeg egentlig bare og venter på telefon fra veterinæren slik at vi kan finne ut hva vi skal gjøre... HELDIGVIS (!!!) plages han ikke. Han viser ingenting tegn på at han har vondt. Men han kan ikke gå rundt på den foten i evigheter heller?

  • Sad 8

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...