Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå oktober


Mardina
 Share

Recommended Posts

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Var på røntgen i går. Til og med jeg som ikke har sett røntgenbilder "live" før så at her var det noe spinnkakkende gale. Foten ser mishandlet ut. Jeg fikk helt sjokk. Veterinæren som hadde 8-ukers ko

Jeg er SÅ glad! Yara er hjemme alene en hel arbeidsdag uten problemer. Vi har trent en god del på det før jeg dro på ferie så var nervøs for hvordan det skulle gå da jeg kom hjem fra Korea. Hu sover h

I dag ringte veterinæren. Hvis det blir operasjon er det snakk om 35-40.000kr som jeg ikke har, grunnet forsikringsselskapet ikke dekker en medfødt skade (som dette da er). Oppdretter sier hun har med

Posted Images

Vi har meldt oss på uoffisielt rally-stevne imorgen! Lenge siden sist jeg var i konkurransesammenheng, bare da på hesteryggen. Veldig beroligende at dette er helt low-key, man kan gi godbiter og får hjelp underveis hvis teflonhjernen kicker inn! Vi skulle egentlig på rally-kurs i helgen som var, men det ble avlyst for en stund siden. Så vi føler oss ikke helt forberedt, men vi tar det bare som god trening:innocent:  Håper på å få starte skikkelig til våren, men spørs hvor busy det blir med både valp og bachelorskriving..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er SÅ glad! Yara er hjemme alene en hel arbeidsdag uten problemer. Vi har trent en god del på det før jeg dro på ferie så var nervøs for hvordan det skulle gå da jeg kom hjem fra Korea. Hu sover hele dagen til jeg kommer hjem! Hu der altså ? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg spurte dere om hvilke rase som er kjent for sitt særdeles gode gemytt, hvilke rase ville det vært? Og med godt gemytt tenker jeg er god, harmonisk familiehund som ikke er redd, nervøs, utagerende (mot noe som helst!). En som er lett å oppdra, og fungerer bra uansett hva. Finnes det en slik rase? Det finnes vel alltids dårlige eksemplarer i enhver rase, men hvis vi ser bort fra dem.

I gamledager ville jeg tenkt golden retriever og labrador, men jeg tror det veldig gode ryktet deres er borte nå. De er vel mer kjent nå for å være overaktive, vimsete, hormonelle, overlykkelige hunder ?

PS Jo da, jeg vet at i følge selgere av Cobberdog så oppfyller den ALLE gode krav på hva en rase skal ha, men jeg tror ikke på selgeren i dette tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Rufs said:

Hvis jeg spurte dere om hvilke rase som er kjent for sitt særdeles gode gemytt, hvilke rase ville det vært? Og med godt gemytt tenker jeg er god, harmonisk familiehund som ikke er redd, nervøs, utagerende (mot noe som helst!). En som er lett å oppdra, og fungerer bra uansett hva. Finnes det en slik rase? Det finnes vel alltids dårlige eksemplarer i enhver rase, men hvis vi ser bort fra dem.

Siden du ikke nevner helse; Cavalier :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Siden du ikke nevner helse; Cavalier :P

Ja, jeg tenker bare gemytt, og ikke helse, bruk, størrelse, pelsstell m.m.

Cavalier er vel nærmest avlet på sitt søte utseende og gode gemytt? (Jeg tror jeg aldri har hørt om en cavalier som ikke kan oppføre seg ? )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Rufs said:

Ja, jeg tenker bare gemytt, og ikke helse, bruk, størrelse, pelsstell m.m.

Cavalier er vel nærmest avlet på sitt søte utseende og gode gemytt? (Jeg tror jeg aldri har hørt om en cavalier som ikke kan oppføre seg ? )

De skal vel etter sigende være avlet helt fri for enhver form for aggresjon ja, og det er absolutt mitt inntrykk av rasen også. Jeg har møtt én cavalier som ikke kunne oppføre seg, og som faktisk angrep min helt ut av det blå, men det er så atypisk at jeg nesten tror den hunden må ha vært dement.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

De skal vel etter sigende være avlet helt fri for enhver form for aggresjon ja, og det er absolutt mitt inntrykk av rasen også. Jeg har møtt én cavalier som ikke kunne oppføre seg, og som faktisk angrep min helt ut av det blå, men det er så atypisk at jeg nesten tror den hunden må ha vært dement.

I min oppvekst hadde vi en cavalier som nok gikk under kategorien «gneldrebikkje» og som slet med samkjønnsaggresjon. Riktignok en plaget hund som i løpet av sine 8 år både opplev å bli hardt angrepet av en stor hund som valp, bli bitt av hoggorm og bli overkjørt av bil og knakk bekkenbenet sitt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sunnivamb skrev:

I min oppvekst hadde vi en cavalier som nok gikk under kategorien «gneldrebikkje» og som slet med samkjønnsaggresjon. Riktignok en plaget hund som i løpet av sine 8 år både opplev å bli hardt angrepet av en stor hund som valp, bli bitt av hoggorm og bli overkjørt av bil og knakk bekkenbenet sitt. 

Men hvilke raser er avlet på gemyttet sin (de fleste enkeltindivider er sikkert avlet på gemyttet)

Før trodde jeg at de største hunderasene i hvert fall hadde kjempebra gemytt. Hvem er det som orker å ha en aggressiv hund på 90 kilo, liksom? Men det stemmer dessverre ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Annik skrev:

I dag har jeg levert Nico til nye eiere, og er offisielt hundeløs... Foreløpig bare gått 8 timer, og jeg er allerede rastløs. Hvordan skal liksom dette gå? :P

Kjenner litt på det å være hundeløs selv akkurat nå, hadde siste dag på jobb på mandag og holder allerede på å gå på veggene... Siden det var 60 stk hos oss og 30 stk hos en tilsvarende bedrift som ble nedbemannet kan det ta litt tid å finne ny jobb. Jeg kjenner veldig på at det mangler en hund hos meg nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Kjenner litt på det å være hundeløs selv akkurat nå, hadde siste dag på jobb på mandag og holder allerede på å gå på veggene... Siden det var 60 stk hos oss og 30 stk hos en tilsvarende bedrift som ble nedbemannet kan det ta litt tid å finne ny jobb. Jeg kjenner veldig på at det mangler en hund hos meg nå?

Jeg har jo to barn på 1 og 2 år, så jeg har heldigvis mer enn nok å bruke tid på. Hvis ikke hadde jeg gått på veggen allerede :lol:

Men det er så uvant å ikke ha noen som tusler rundt meg, ligger i veien og venter ivrig på å få komme inn på kjøkkenet for å spise opp maten ungene har mistet/kastet på gulvet! Spesielt det med at mat-rotet bare forsvinner kommer jeg nok til å savne, veldig!  :P

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagen derpå eksamen, og det kjennes. Jeg føler meg fullstendig overkjørt av en buss. Ute skinner sola, og det frister med tur- men jeg orker ikke. Prima er sliten og fått løpetid. Men hun har vært tidenes terapihund i helgen:

https://prima.sysrq.info/index.php/2019/10/06/terapihunden-prima/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært på 12-ukers kontroll, og Ærke var kjempe flink! Må tilbake i morgen for røntgen av den høyre framlabben hans. Den har blitt verre, og veterinæren vil ha bilder for konsultasjoner med andre. Utenom det var alt topp?

 

IMG_3035.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Mrs.Fisken skrev:

Vært på 12-ukers kontroll, og Ærke var kjempe flink! Må tilbake i morgen for røntgen av den høyre framlabben hans. Den har blitt verre, og veterinæren vil ha bilder for konsultasjoner med andre. Utenom det var alt topp?

 

IMG_3035.JPG

Næmmen hva har skjedd med han mtp labben? Er det hevelsen som vises på bilde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Miloficent skrev:

Næmmen hva har skjedd med han mtp labben? Er det hevelsen som vises på bilde?

Han går veldig skjevt, halter når han er sliten og går veldig "voblete". På 8-ukers kontrollen sa de det kunne trenes bort, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Og veterinæren sa hun ville følge det opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mrs.Fisken skrev:

Han går veldig skjevt, halter når han er sliten og går veldig "voblete". På 8-ukers kontrollen sa de det kunne trenes bort, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Og veterinæren sa hun ville følge det opp. 

Åå, så kjipt! Hva sier oppdretteren? Hvis du har snakket med han/hun da selvfølgelig! 

Krysser fingre for at det kan trenes bort??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Miloficent skrev:

Åå, så kjipt! Hva sier oppdretteren? Hvis du har snakket med han/hun da selvfølgelig! 

Krysser fingre for at det kan trenes bort??

Har ikke fått kontakt med denne enda. Men hun sa selv det kunne trenes bort. Men veterinæren her ville sjekke i tilfelle det var medfødt og om det kunne bli verre (noe det har allerede). Men ja, krysser fingrene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Mrs.Fisken said:

Vært på 12-ukers kontroll, og Ærke var kjempe flink! Må tilbake i morgen for røntgen av den høyre framlabben hans. Den har blitt verre, og veterinæren vil ha bilder for konsultasjoner med andre. Utenom det var alt topp?

 

IMG_3035.JPG

Søt, liten herremann. :wub:

Leit at det ikke ser ut til å gå i riktig retning med benet hans. Krysser fingrene for at det kan rettes opp eller at det i det minste ikke blir så ille at han blir mye plaget med det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså noen ganger... Vi holder ganske aktivt på med båndtrening for tiden og det går to skritt frem - ett tilbake (bokstavelig talt). Men når jeg roser han for å gå fint, så ender han opp med å gå fortere, som fører til at jeg atter en gang må stoppe opp. Og sånn går dagene våre for tiden. Skal jeg bare ikke si noe? Er redd han ikke helt forstår hvorfor vi da stopper og/eller snur.
 

Attpåtil har nabotispen løpetid så han er litt loco for tiden??‍♀️ Men dette skjer altså veldig ofte - at han går fortere ved ros.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Miloficent skrev:

Altså noen ganger... Vi holder ganske aktivt på med båndtrening for tiden og det går to skritt frem - ett tilbake (bokstavelig talt). Men når jeg roser han for å gå fint, så ender han opp med å gå fortere, som fører til at jeg atter en gang må stoppe opp. Og sånn går dagene våre for tiden. Skal jeg bare ikke si noe? Er redd han ikke helt forstår hvorfor vi da stopper og/eller snur.
 

Attpåtil har nabotispen løpetid så han er litt loco for tiden??‍♀️ Men dette skjer altså veldig ofte - at han går fortere ved ros.

Vi har mye av det samme - når han får ros for å gå fint så føler han ofte at han da er ferdig med oppgaven og traver videre. Men hvis han ikke får ros så mister han fokus. Prøver nå å belønne all kontakt ute på tur og alle ganger han på eget initiativ søker til en av sidene mine så han skal oppmuntres til å komme tilbake til meg. Roser fortsatt når han går fint, og de gangene han da løper frem igjen prøver jeg å "invitere" han tilbake til meg enten med verbal kommando, lokking eller kroppsspråk / signal FØR båndet rekker å bli stramt. Rekker det ikke alltid, men det blir oftere og oftere etterhvert som han begynner å tilby mer og mer av seg selv. Vil helst bort fra kommando og signal på dette, for jeg ønsker at det bare skal være naturlig å gå pent, men enn så lenge sliter jeg uten. 

Så hvis noen har forslag / ideer tar jeg også veldig gjerne imot! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg holdt på med båndtrening med min hund., så bare stoppet jeg opp og stod i ro. Sa ingenting og når han slakke båndet, så gikk vi videre. 

Men det skal sies at båndtrening tar tid, jeg tror jeg holdt på i nærmere 2 år, fordi jeg ikke var konsekvent nok på treningen. Den hender min fortsatt "glemmer seg" nå i en alder av snart 10 år... ? Men han kommer nok aldri til å gå perfekt i bånd uansett ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på røntgen i går. Til og med jeg som ikke har sett røntgenbilder "live" før så at her var det noe spinnkakkende gale. Foten ser mishandlet ut. Jeg fikk helt sjokk. Veterinæren som hadde 8-ukers kontrollen på han sa at foten kunne trenes opp (dette var før jeg hentet han), og tok derfor ingen røntgen. Jeg er så i sjokk og så irritert. Og nå sitter jeg egentlig bare og venter på telefon fra veterinæren slik at vi kan finne ut hva vi skal gjøre... HELDIGVIS (!!!) plages han ikke. Han viser ingenting tegn på at han har vondt. Men han kan ikke gå rundt på den foten i evigheter heller?

  • Sad 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...