Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er jo som kjent en del ting å tenke på når man går til anskaffelse av en hund som blant annet treninger/kurs, valpetiden, lære hunden ulike ting m.m. Problemet var at ingen fortalte meg at når du først har skaffet deg en hund, tar det jammen meg ikke lang tid før du planlegger din neste!

I forbindelse med anskaffelse av hund nummer to og utav nysgjerrighet: hvilke reaksjoner møtte dere hos familie, venner og bekjente når dere fortalte at dere skulle få en til? Alder hos deg selv og evt. rase vil jo gjerne spille litt inn her. 

Skrevet

"Hæ. en til?! Innen tre år? Skal du ha TO?!"

Kom det fra min far, de har deres første hund nå. Litt mangel på forståelse for at man ønsker å trene og oppnå noe med hunder, slik at det av og til er nødvendig å få en hund som fungerer når den andre ikke gjør.

Skrevet

Jeg fikk min første hund da jeg var 13 år og bodde hjemme. Det tok ikke lang tid før jeg ønsket meg en til, men det måtte vente til jeg ble 21 år og hadde flyttet et sted der jeg kunne gå til anskaffelse av hund nr 2. Familien syns det var for galt å skulle ha to  hunder mens jeg bodde i kollektiv som student, og de var veldig negative. Venner syns det var artig, men venner uten hundeinteresserte skjønte jo ikke helt poenget med to store hunder på et lite rom. 

Samme reaksjonen fikk jeg da den eldste hund døde, og jeg gikk til anskaffelse av ny hund nr.2. Familien syns jeg skulle holde meg til den ene jeg hadde. 

Familien reagerte også på hund nr 3, men nå har de gitt litt opp, og skjønt at hund er min store hobby og interesse. Nå har jeg 5 hunder (jeg er 29 år nå) ? 

  • Like 1
Skrevet

Syns ofte folk ikke skjønner poenget med 2 :P Er den reaksjonen jeg får fra mesteparten av familien, og kollegaer. Hvorfor vil folk ha 2 barn liksom? Holder det ikke med én? For meg er deler av grunnen samme som for folk som får barn; ekstra koselig med 2, og de har glede av hverandre. Så kommer jo andre ting, som at jeg vil ha 2 å trene med, og jeg håper den neste er sterk der min nåværende har svakheter, og at neste kanskje kan bli god nok til å ha et kull i framtiden, noe jeg tror min nåværende ikke kan. 

Skrevet

Jeg har egentlig ikke dømmende folk i livet mitt, så det har aldri vært noe særlig til reaksjoner. Folk syntes kanskje det var litt snålt når vi fikk nr 3 (Da hadde vi Shensi lundehund på 4 år og Bamse bichon frise på 11 år fra før), men ingen ufine reaksjoner. Bare gratulasjoner og skryt om hvor fin han var :) 

Med siste nå var det ingen reaksjoner. Folk hadde vel reagert mer om vi ikke tok Ori for å være helt ærlig, sånn siden han er sønn av Banzai :lol: (Vi hadde Banzai fra før) 

Jeg er 33 nå!


Jeg skjønner ikke hvorfor folk reagerer da? Altså, hvis man tar seg av dyrene sine og klarer gi begge/alle det de trenger så er det jo ingenting å reagere på :P Eller har folk bare behov for å kontrollere andres liv?
 

Skrevet

Min familie gav vel opp å mene så mye da hund nr 3 dukka opp. Nå er det vel få som egentlig har fulgt med på hvor mange hunder vi har (selv om antallet har vært nokså konstant de siste fem åra). 

 

Ellers synes jeg er av de beste argumentene for å ha to hunder egentlig er av hensyn til hundene selv. Vi har tross alt med sosiale dyr å gjøre. jeg kan aldri tenke meg å ha bare en hund igjen, med mindre det er snakk om en hund som ikke trives sammen med andre hunder. 

Skrevet
1 time siden, Sanne skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor folk reagerer da? Altså, hvis man tar seg av dyrene sine og klarer gi begge/alle det de trenger så er det jo ingenting å reagere på :P Eller har folk bare behov for å kontrollere andres liv?
 

For min del har det vært blandede reaksjoner. De fleste forstår jeg vil ha en til mtp tiden jeg bruker (og liker å bruke) på hund og er glad på mine vegne. Hos meg er det mer familie som er litt sånn «mjaaaa hva skal du med det da, du har jo en fra før av», spesielt mormor. Hun blir nesten sur og oppgitt - mener det vil bli alt for mye for meg, for dyrt etc. Uten å ofre en tanke om at dette er nøye gjennomtenkt med alt som følger med det. 

Har også fått kommentarer av studievenner som heller ikke kan forstå hvorfor jeg skal ha en til og de syns bare det høres stress ut. Jeg syns jo tydeligvis ikke det hvis jeg velger å ha to?

Skrevet
Akkurat nå, Miloficent skrev:

For min del har det vært blandede reaksjoner. De fleste forstår jeg vil ha en til mtp tiden jeg bruker (og liker å bruke) på hund og er glad på mine vegne. Hos meg er det mer familie som er litt sånn «mjaaaa hva skal du med det da, du har jo en fra før av», spesielt mormor. Hun blir nesten sur og oppgitt - mener det vil bli alt for mye for meg, for dyrt etc. Uten å ofre en tanke om at dette er nøye gjennomtenkt med alt som følger med det. 

Har også fått kommentarer av studievenner som heller ikke kan forstå hvorfor jeg skal ha en til og de syns bare det høres stress ut. Jeg syns jo tydeligvis ikke det hvis jeg velger å ha to?

Det der er sært for meg altså! 

Jeg feks kunne aldri hatt 4-5-6 hunder, men jeg klarer fremdeles forstå at andre kanskje vil ha så mange av ulike grunner. Så selv om jeg ikke vil ha det, så legger jeg meg ikke borti om andre vil det?

Litt det samme som å ha feks taranteller det der. Ingen skjønner at man vil ha noe sånt. Det er tydeligvis veldig vanskelig for enkelte å skjønne at vi alle er ulike individer med ulike interesser! :lol: 

Kos deg med fremtidig hund nr 2 og ignorer kommentarer! Det er ditt liv :) 


 

Skrevet
Akkurat nå, Sanne skrev:

Det der er sært for meg altså! 

Jeg feks kunne aldri hatt 4-5-6 hunder, men jeg klarer fremdeles forstå at andre kanskje vil ha så mange av ulike grunner. Så selv om jeg ikke vil ha det, så legger jeg meg ikke borti om andre vil det?

Litt det samme som å ha feks taranteller det der. Ingen skjønner at man vil ha noe sånt. Det er tydeligvis veldig vanskelig for enkelte å skjønne at vi alle er ulike individer med ulike interesser! :lol: 

Kos deg med fremtidig hund nr 2 og ignorer kommentarer! Det er ditt liv :) 


 

Ja syns også det er sært! Fører jo til at den ene tingen du gleder deg masse til, blir litt tråkket på av andres negative kommentarer? Men som du sier har jo alle forskjellige interesser og ønsker - så lenge man er voksen og har tenkt gjennom ting ser jeg ikke problemet! 

Skal sies at mormor var skeptisk til hund nr 1 også, men nå elsker hun han og tilbyr seg titt og ofte å passe han mens jeg er på jobb? 

Skrevet

Folk skjønner stortsett ikke hva man skal med mer enn en hund! En hund er da mer enn nok ??‍♀️? Vell ? Jeg er vell stemplet som hundegal... Folk har sluttet å legge seg borti det ???

  • Haha 1
Skrevet

Folk kommer alltid til å syns og mene mye. Er ofte bare andre som driver med hund som forstår. ? Men som andre sier her så slutter folk og reagere på antall hunder sånn etter hvert ? 

 

  • Haha 1
Skrevet

Familie:  Hææ?? skal du ha enda en?? Nei nå må du slutte å tulle. Hvorfor det?? Har dere ikke nok arbeid med den dere har?  Skjønner ikke at dere gidder!  Jaja.. osv.  Ikke så mye positivt ihvertfall.   

Venninnene mine derimot synes det var hyggelig. 

Skrevet (endret)

"Syns du ikke kanskje at du har nok hund?", som henvisning til at nåværende hund er en til tider krevende hannhund på 2 år og 35 kg. Jeg syns jo tydeligvis ikke det da, hvis jeg har lyst på en til... Skal sies at jeg skal få jobbet en god del mer med Mio før anskaffelse av en hund til, da.

Edit: og han skal rett og slett få bli litt eldre, modne litt.

Endret av trill
Skrevet

Første gang jeg skulle ha to hunder samtidig var det mye prat om det. Folk forsto ikke hva jeg skulle med to stykker og de bekymret seg tydeligvis for om jeg hadde plass, penger, tid og ork nok. Mer perifere slektninger og bekjente trodde til og med at jeg skulle kvitte meg med hunden jeg hadde fra før. :blink: Tror mange ikke forsto at hundene mine ikke bare er kjæledyr, de er også en hobby jeg er litt over snittet interessert i.

Nå får jeg ingen negativ reaksjon fra familie og venner når ny hund kommer i hus, de er mer forundret over at jeg ikke skal ha flere enn to. :P

Skrevet
On 9/24/2019 at 5:00 PM, trill said:

"Syns du ikke kanskje at du har nok hund?", som henvisning til at nåværende hund er en til tider krevende hannhund på 2 år og 35 kg. Jeg syns jo tydeligvis ikke det da, hvis jeg har lyst på en til... Skal sies at jeg skal få jobbet en god del mer med Mio før anskaffelse av en hund til, da.

Edit: og han skal rett og slett få bli litt eldre, modne litt.

Om gutta går overens kan dere jo alltids få låne Kovu litt. :)

Skrevet
35 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Første gang jeg skulle ha to hunder samtidig var det mye prat om det. Folk forsto ikke hva jeg skulle med to stykker og de bekymret seg tydeligvis for om jeg hadde plass, penger, tid og ork nok. Mer perifere slektninger og bekjente trodde til og med at jeg skulle kvitte meg med hunden jeg hadde fra før. :blink: Tror mange ikke forsto at hundene mine ikke bare er kjæledyr, de er også en hobby jeg er litt over snittet interessert i.

Nå får jeg ingen negativ reaksjon fra familie og venner når ny hund kommer i hus, de er mer forundret over at jeg ikke skal ha flere enn to. :P

Jeg har også opplevd at folk har spurt meg «hva skal du gjøre med hunden fra før av da? Skal du selge han?» 

Folk altså?

Folk rundt meg her også legger seg oppi økonomien min, plass og tid. Fatter ikke - jeg har jo såklart tenkt dette gjennom? Mens familien min tror dette er noe jeg bestemte igår liksom.

Skrevet

Når eg skulle ha Catania, som på det tidspunktet vart min hund nr. 2, syns mamma eg var litt smågal. Muligens på grunn av at eg ikkje sa det til noken i familien før sånn rett før eg skulle hente ho ?

Men ellers har eg aldri fått noke særleg med negative kommentarar. Når eg var i vurderingsfasen ang. Cira, var mamma veldig "kvifor ikkje?", men når eg sa vi hadde bestemt oss og skulle ha ho, snudde ho litt om på det og lurte på om vi ikkje snart hadde nok, sidan vi hadde 3 frå før av. Mens pappa meinte vi burde jo kjøpe ein til, det er nemleg "barnebarna" hans det her ?

Men NO er det nok ? 

Skrevet

Er jo litt komisk når folk er kjempebekymra når folk kjøper mer enn 1 hund! Men et barn til er ofte bare koslig ?? 

Tror jeg holder meg til hund jeg altså enn så lenge ?

  • Haha 2
Skrevet
På 9/25/2019 at 9:22 PM, simira skrev:

Om gutta går overens kan dere jo alltids få låne Kovu litt. :)

Det hadde faktisk vært veldig hyggelig å prøve å få til! Skal dere på treningsgruppe hos Merete fremover? 

Skrevet
47 minutes ago, trill said:

Det hadde faktisk vært veldig hyggelig å prøve å få til! Skal dere på treningsgruppe hos Merete fremover? 

Nei, vi er pensjonerte hele gjengen her. Jeg er for dårlig, har ikke tatt i en klikker på flere mnd nå.

Vi skal på ferie fra 11-25 oktober, etter det er det fritt fram for utlån.

Skrevet
14 hours ago, Shlush said:

Er jo litt komisk når folk er kjempebekymra når folk kjøper mer enn 1 hund! Men et barn til er ofte bare koslig ?? 

Tror jeg holder meg til hund jeg altså enn så lenge ?

Det er heller at det er mer sosialt akseptert med tre barn enn tre hunder. Får man et fjerde barn derimot, da får man plutselig like mange spørsmål og bekymringer som når man er "gal" nok til å kjøpe sin andre hund. :lol:

Skrevet
4 timer siden, Tyttebæra skrev:

Det er heller at det er mer sosialt akseptert med tre barn enn tre hunder. Får man et fjerde barn derimot, da får man plutselig like mange spørsmål og bekymringer som når man er "gal" nok til å kjøpe sin andre hund. :lol:

Godt poeng ? Jeg har jo 3 hunder ??

Skrevet

Nå er det slik at jeg egentlig aldri har brydd meg om hva andre, inkl famelie, har ment om mitt hundehold og andre andre anliggende i mitt liv.  Jeg har hatt alt i fra kun 1 hund til på det meste 20 stk hunder.   Men det er åpenbart at hundene har godt av å være minst 2, helst flere for å kunne kommunisere, samhandle osv. med hverandre.  Jeg fikk en gang et (frekt ?) spørsmål på jobb om hvor mye penger jeg brukte på mine hunder og aktivitene med disse (og det er jo et betydelig beløp...), men jeg visste at dette menneske skulle på en 14 dagers ferie til Australia, og jeg spurte derfor hvor mye denne ferie skulle koste.  Og svaret ble kr 98. 000.- kr.  Da var diskusjonen over.. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...