Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, september


Mardina
 Share

Recommended Posts

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mitt råd når det gjelder denne sykdomshysterien er å slutte og bekymre seg med mindre hunden faktisk viser tegn til å være syk. ☺️ Ja, jeg kaller det hysteri for media har jo tatt helt av.  Her g

Jeg syns egentlig ikke alle hunder (dyr) har livets rett. Tidligere var det vel slik at det var kun de beste valpene som levde opp, som fikk et hjem. I dag skal alle få en sjanse uansett fysiske og ps

Var jammen ikke langt unna i dag, 4 hele varmegrader... Hadde tenkt meg opp i fjellet i dag, men spørs om jeg kan risikere at det er frost der. Skal gå på en steinete sti og fryser det på der blir det

Posted Images

16 minutes ago, Rufs said:

Helt utrolig at noen er villig til å kjøpe disse (selv om de er de eneste i Norge ?), når man heller kan kjøpe seg en frisk valp

All den tid det ble bestemt, formodentlig i samråd med veterinær, at de kan leve opp, er det ikke fint å tenke på at noen vil ta vare på dem? At man må betale noen kroner - maks halvparten av hva man betaler for de fleste rasehunder - er underordnet synes jeg. De har egenverdi og fortjener gode hjem og ikke bare bli gitt bort som defekt vare til folk som er ute etter gratis hund. Å gi noen kroner viser et minimum av seriøsitet. 

Salgsargumentet om at de er de eneste i Norge var litt merkelig, dog. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, tillien skrev:

All den tid det ble bestemt, formodentlig i samråd med veterinær, at de kan leve opp, er det ikke fint å tenke på at noen vil ta vare på dem? At man må betale noen kroner - maks halvparten av hva man betaler for de fleste rasehunder - er underordnet synes jeg. De har egenverdi og fortjener gode hjem og ikke bare bli gitt bort som defekt vare til folk som er ute etter gratis hund. Å gi noen kroner viser et minimum av seriøsitet. 

Salgsargumentet om at de er de eneste i Norge var litt merkelig, dog. 

Jeg syns egentlig ikke alle hunder (dyr) har livets rett. Tidligere var det vel slik at det var kun de beste valpene som levde opp, som fikk et hjem. I dag skal alle få en sjanse uansett fysiske og psykiske plager de har. Og det finnes virkelig en del hunder der ute som ikke har det bra, f.eks psykisk...

Jeg traff ei dame som hadde kjøpt seg verdens søteste blandingsvalp en gang. I løpet av det første året hadde hun brukt ca 70 000 kroner (!!!!) hos veterinæren på den hunden. Det var så mye feil med den, og når jeg traff henne så lurte hun på om det var noe feil med hoftene siden den gikk så rart. Da jeg traff henne ca ett halvår seinere var hunden avlivet. Hun hadde brukt så mye tid og penger, og hun hadde blitt så glad i den, men avliving var det beste.

Etter det vet jeg med sikkerhet at jeg ALDRI skal kjøpe en valp av bamhjertighetsgrunner som at "den kommer fra en valpefabrikk og trenger meg", eller "den er  ikke frisk, så den trenger meg". Jeg kjøper meg kun en valp som jeg kan se for meg et langt liv med, og håpe det blir på den måten (vil i hvert fall gi oss den beste sjansen)

  • Like 2
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Rufs said:

Jeg syns egentlig ikke alle hunder (dyr) har livets rett. Tidligere var det vel slik at det var kun de beste valpene som levde opp, som fikk et hjem. I dag skal alle få en sjanse uansett fysiske og psykiske plager de har. Og det finnes virkelig en del hunder der ute som ikke har det bra, f.eks psykisk...

Jeg traff ei dame som hadde kjøpt seg verdens søteste blandingsvalp en gang. I løpet av det første året hadde hun brukt ca 70 000 kroner (!!!!) hos veterinæren på den hunden. Det var så mye feil med den, og når jeg traff henne så lurte hun på om det var noe feil med hoftene siden den gikk så rart. Da jeg traff henne ca ett halvår seinere var hunden avlivet. Hun hadde brukt så mye tid og penger, og hun hadde blitt så glad i den, men avliving var det beste.

Etter det vet jeg med sikkerhet at jeg ALDRI skal kjøpe en valp av bamhjertighetsgrunner som at "den kommer fra en valpefabrikk og trenger meg", eller "den er  ikke frisk, så den trenger meg". Jeg kjøper meg kun en valp som jeg kan se for meg et langt liv med, og håpe det blir på den måten (vil i hvert fall gi oss den beste sjansen)

Ikke alle hunder har livets rett nei, det er det vel svært få som mener, men disse har til nå hverken vist tegn på fysisk eller psykisk sykdom (utenom sterilitet og merkelig pels) og har, formodentlig i samråd med veterinær, altså blitt gitt en sjanse. Ikke er de fra en valpefabrikk og ikke er de solgt som eksotiske blandingsvalper - de er solgt akkurat som de er og med åpne kort: et uhell i dobbel forstand. Jeg ville heller ikke kjøpt en slik hund, men jeg synes det er fint at noen vil det og jeg ser ikke noe prinsipielt problem i å gjøre det - i motsetning til å støtte valpefabrikker.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, tillien skrev:

Ikke alle hunder har livets rett nei, det er det vel svært få som mener, men disse har til nå hverken vist tegn på fysisk eller psykisk sykdom (utenom sterilitet og merkelig pels) og har, formodentlig i samråd med veterinær, altså blitt gitt en sjanse. Ikke er de fra en valpefabrikk og ikke er de solgt som eksotiske blandingsvalper - de er solgt akkurat som de er og med åpne kort: et uhell i dobbel forstand. Jeg ville heller ikke kjøpt en slik hund, men jeg synes det er fint at noen vil det og jeg ser ikke noe prinsipielt problem i å gjøre det - i motsetning til å støtte valpefabrikker.

Fint for valpene at de får et hjem. Fint for oppdretter at andre vil overta dem. Men ikke nødvendigvis så heldig kjøp for dem som kjøper dem.

Det er derfor jeg sa at det er utrolig at noen velger å kjøpe valper med såpass mye feil på, når de heller kan kjøpe (i utgangspunktet) en frisk valp. Men folk gjør som de vil gjøre med sine penger, og gjøre som de vil med sin tid. Jeg syns det er rart

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Rufs said:

Fint for valpene at de får et hjem. Fint for oppdretter at andre vil overta dem. Men ikke nødvendigvis så heldig kjøp for dem som kjøper dem.

Det er derfor jeg sa at det er utrolig at noen velger å kjøpe valper med såpass mye feil på, når de heller kan kjøpe (i utgangspunktet) en frisk valp. Men folk gjør som de vil gjøre med sine penger, og gjøre som de vil med sin tid. Jeg syns det er rart

Jeg synes ikke det er så rart jeg, selv om det ikke passer inn i mitt (hunde)liv slik det er nå. Det blir litt merkelig å skulle stemple anskaffelsen av en slik hund som et uheldig kjøp når folk sitter på all informasjon, vet at det kan være en risiko og likevel ønsker å gjøre det. De føler vel tvert i mot at de har vært heldige som får muligheten til å bli kjent med disse særingene og er formodentlig klar over en viss risiko og parat til å gjøre det som må til for å gi dem gode liv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal egentlig på rallykurs nesten helg og hååååper det blir.. Sendte mail med en gang dette med sykdommen kom ut og spurte og da fikk jeg til svar at alt er avlyst innen man får svar på hva det er. Er jo ikke sikkert de noen gang finner utav det? Håper i det minste jeg får pengene tilbake, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vei hjem idag passerte jeg en mann som lå i veien, rett foran et par garasjer, i veien der man kan kjøre opp til noen hus. Var allerede passert før jeg egentlig oppfattet at det faktisk var en mann som lå der. Så jeg snudde og kjørte tilbake for å sjekke til han. Tenkte det kunne være noe sykdom, eller om han hadde falt eller noe. Han hadde nok bare drukket litt for mye alkohol. Fikk hvertfall stablet han på beina, og han var kjempeglad for at noen stoppet for han og så til han. Men, det jeg reagerte på: mens han lå der og jeg prøvde å få han på beina kjørte det mange biler forbi. Ikke en eneste en stoppet eller noe. Vet ikke hvor lenge han lå der før jeg kom heller. Det kunne jo likegjerne vært en med et hjerteinfarkt eller noe.. 

Han fortsatte å gå videre da. Usikker hva jeg egentlig burde gjort i dette tilfellet, da han åpenbart var veldig beruset. Men han skulle til byen, og jeg kunne nok ikke stoppet han. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har seg sånn at jeg har en oppdretter jeg viiiirkelig håper jeg får valp fra, de blir født om ca to uker. Men så er det jo en risiko for at jeg ikke får valp som avhenger av ulike faktorer som kjønn, hvor er jeg på listen osv. Jeg har derfor tatt kontakt med en annen oppdretter som jeg også vurderte veldig sterkt, og det viser seg at hun skal visstnok ha kull på samme tid! 

Bør jeg informere oppdretter 2 om at jeg eeegentlig har forhørt meg med oppdretter 1 først? Eller skal jeg bare vente det ut? Jeg får vel vite ganske kjapt når valpene er født om det blir valp på meg eller ei. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Miloficent skrev:

Det har seg sånn at jeg har en oppdretter jeg viiiirkelig håper jeg får valp fra, de blir født om ca to uker. Men så er det jo en risiko for at jeg ikke får valp som avhenger av ulike faktorer som kjønn, hvor er jeg på listen osv. Jeg har derfor tatt kontakt med en annen oppdretter som jeg også vurderte veldig sterkt, og det viser seg at hun skal visstnok ha kull på samme tid! 

Bør jeg informere oppdretter 2 om at jeg eeegentlig har forhørt meg med oppdretter 1 først? Eller skal jeg bare vente det ut? Jeg får vel vite ganske kjapt når valpene er født om det blir valp på meg eller ei. 

Tror jeg ville ventet til valpene er født. Ingen valp jo egentlig solgt før den er født, de vet jo ikke selv hva der får av kjønn osv. Så det der går jo litt begge veier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Sofie & Aska skrev:

Tror jeg ville ventet til valpene er født. Ingen valp jo egentlig solgt før den er født, de vet jo ikke selv hva der får av kjønn osv. Så det der går jo litt begge veier. 

Ja er den tanken jeg også har. Er på en måte derfor jeg også har tatt kontakt med en annen oppdretter og, sånn tilfelle det blir f.eks. bare tisper hos den ene oppdretteren, når jeg kun er intr i hannhund. Samtidig er det på dette tidspunktet det klaffer for meg med valp, derav vist interesse hos flere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våknet til en utmeldingsgebyr fra BI på nesten 17.000kr. Og begynte å få panikk. Etter litt snakking med min far og gjennomgåing av kontrakt fikk vi oppklart det. Kjente jeg ble litt stresset da jeg ikke akkurat har lyst å punge ut 17.000kr nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutes ago, Mrs.Fisken said:

Våknet til en utmeldingsgebyr fra BI på nesten 17.000kr. Og begynte å få panikk. Etter litt snakking med min far og gjennomgåing av kontrakt fikk vi oppklart det. Kjente jeg ble litt stresset da jeg ikke akkurat har lyst å punge ut 17.000kr nå?

utmeldingsgebyr? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Meg skrev:

utmeldingsgebyr? 

Ja. Jeg avslutter studiet mitt,  og da må man betale utmeldingsgebyr. Slik at mellom 2.september og 1.oktober må jeg betale halve semesteravgiften. Etter 1.oktober hadde jeg måttet betale hele semesteravgiften. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morbid spørsmål:

Det begynner å gå opp for meg at jeg kanskje ikke har hund så mye lenger. Hva gjør man om hunden dør hjemme? Kjører man den til dyrlegen? Hvis så, er det noen spesielle dyrleger man drar til? 

Får helt noia av å tenke på at jeg kan komme hjem til han død og så, helt i ørska, må frakte han flere timer i en trillebåre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd dette. Min hund døde helt plutselig hjemme, mens hun lå på fanget til sønnen min,  det viste seg å være blodpropp på lungen,  Dette skjedde sent på kvelden og vi kjørte henne til den vanlige dyrlegen neste morgen. (Det var et stort sjokk, helt uforutsigbart og ikke til å tro)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...