Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mitt råd når det gjelder denne sykdomshysterien er å slutte og bekymre seg med mindre hunden faktisk viser tegn til å være syk. ☺️ Ja, jeg kaller det hysteri for media har jo tatt helt av.  Her g

Jeg syns egentlig ikke alle hunder (dyr) har livets rett. Tidligere var det vel slik at det var kun de beste valpene som levde opp, som fikk et hjem. I dag skal alle få en sjanse uansett fysiske og ps

Var jammen ikke langt unna i dag, 4 hele varmegrader... Hadde tenkt meg opp i fjellet i dag, men spørs om jeg kan risikere at det er frost der. Skal gå på en steinete sti og fryser det på der blir det

Posted Images

Skrevet
16 minutes ago, Rufs said:

Helt utrolig at noen er villig til å kjøpe disse (selv om de er de eneste i Norge ?), når man heller kan kjøpe seg en frisk valp

All den tid det ble bestemt, formodentlig i samråd med veterinær, at de kan leve opp, er det ikke fint å tenke på at noen vil ta vare på dem? At man må betale noen kroner - maks halvparten av hva man betaler for de fleste rasehunder - er underordnet synes jeg. De har egenverdi og fortjener gode hjem og ikke bare bli gitt bort som defekt vare til folk som er ute etter gratis hund. Å gi noen kroner viser et minimum av seriøsitet. 

Salgsargumentet om at de er de eneste i Norge var litt merkelig, dog. 

Skrevet
7 timer siden, tillien skrev:

All den tid det ble bestemt, formodentlig i samråd med veterinær, at de kan leve opp, er det ikke fint å tenke på at noen vil ta vare på dem? At man må betale noen kroner - maks halvparten av hva man betaler for de fleste rasehunder - er underordnet synes jeg. De har egenverdi og fortjener gode hjem og ikke bare bli gitt bort som defekt vare til folk som er ute etter gratis hund. Å gi noen kroner viser et minimum av seriøsitet. 

Salgsargumentet om at de er de eneste i Norge var litt merkelig, dog. 

Jeg syns egentlig ikke alle hunder (dyr) har livets rett. Tidligere var det vel slik at det var kun de beste valpene som levde opp, som fikk et hjem. I dag skal alle få en sjanse uansett fysiske og psykiske plager de har. Og det finnes virkelig en del hunder der ute som ikke har det bra, f.eks psykisk...

Jeg traff ei dame som hadde kjøpt seg verdens søteste blandingsvalp en gang. I løpet av det første året hadde hun brukt ca 70 000 kroner (!!!!) hos veterinæren på den hunden. Det var så mye feil med den, og når jeg traff henne så lurte hun på om det var noe feil med hoftene siden den gikk så rart. Da jeg traff henne ca ett halvår seinere var hunden avlivet. Hun hadde brukt så mye tid og penger, og hun hadde blitt så glad i den, men avliving var det beste.

Etter det vet jeg med sikkerhet at jeg ALDRI skal kjøpe en valp av bamhjertighetsgrunner som at "den kommer fra en valpefabrikk og trenger meg", eller "den er  ikke frisk, så den trenger meg". Jeg kjøper meg kun en valp som jeg kan se for meg et langt liv med, og håpe det blir på den måten (vil i hvert fall gi oss den beste sjansen)

  • Like 2
  • Thanks 2
Skrevet
4 hours ago, Rufs said:

Jeg syns egentlig ikke alle hunder (dyr) har livets rett. Tidligere var det vel slik at det var kun de beste valpene som levde opp, som fikk et hjem. I dag skal alle få en sjanse uansett fysiske og psykiske plager de har. Og det finnes virkelig en del hunder der ute som ikke har det bra, f.eks psykisk...

Jeg traff ei dame som hadde kjøpt seg verdens søteste blandingsvalp en gang. I løpet av det første året hadde hun brukt ca 70 000 kroner (!!!!) hos veterinæren på den hunden. Det var så mye feil med den, og når jeg traff henne så lurte hun på om det var noe feil med hoftene siden den gikk så rart. Da jeg traff henne ca ett halvår seinere var hunden avlivet. Hun hadde brukt så mye tid og penger, og hun hadde blitt så glad i den, men avliving var det beste.

Etter det vet jeg med sikkerhet at jeg ALDRI skal kjøpe en valp av bamhjertighetsgrunner som at "den kommer fra en valpefabrikk og trenger meg", eller "den er  ikke frisk, så den trenger meg". Jeg kjøper meg kun en valp som jeg kan se for meg et langt liv med, og håpe det blir på den måten (vil i hvert fall gi oss den beste sjansen)

Ikke alle hunder har livets rett nei, det er det vel svært få som mener, men disse har til nå hverken vist tegn på fysisk eller psykisk sykdom (utenom sterilitet og merkelig pels) og har, formodentlig i samråd med veterinær, altså blitt gitt en sjanse. Ikke er de fra en valpefabrikk og ikke er de solgt som eksotiske blandingsvalper - de er solgt akkurat som de er og med åpne kort: et uhell i dobbel forstand. Jeg ville heller ikke kjøpt en slik hund, men jeg synes det er fint at noen vil det og jeg ser ikke noe prinsipielt problem i å gjøre det - i motsetning til å støtte valpefabrikker.

  • Like 2
Skrevet
5 minutter siden, tillien skrev:

Ikke alle hunder har livets rett nei, det er det vel svært få som mener, men disse har til nå hverken vist tegn på fysisk eller psykisk sykdom (utenom sterilitet og merkelig pels) og har, formodentlig i samråd med veterinær, altså blitt gitt en sjanse. Ikke er de fra en valpefabrikk og ikke er de solgt som eksotiske blandingsvalper - de er solgt akkurat som de er og med åpne kort: et uhell i dobbel forstand. Jeg ville heller ikke kjøpt en slik hund, men jeg synes det er fint at noen vil det og jeg ser ikke noe prinsipielt problem i å gjøre det - i motsetning til å støtte valpefabrikker.

Fint for valpene at de får et hjem. Fint for oppdretter at andre vil overta dem. Men ikke nødvendigvis så heldig kjøp for dem som kjøper dem.

Det er derfor jeg sa at det er utrolig at noen velger å kjøpe valper med såpass mye feil på, når de heller kan kjøpe (i utgangspunktet) en frisk valp. Men folk gjør som de vil gjøre med sine penger, og gjøre som de vil med sin tid. Jeg syns det er rart

Skrevet
3 hours ago, Rufs said:

Fint for valpene at de får et hjem. Fint for oppdretter at andre vil overta dem. Men ikke nødvendigvis så heldig kjøp for dem som kjøper dem.

Det er derfor jeg sa at det er utrolig at noen velger å kjøpe valper med såpass mye feil på, når de heller kan kjøpe (i utgangspunktet) en frisk valp. Men folk gjør som de vil gjøre med sine penger, og gjøre som de vil med sin tid. Jeg syns det er rart

Jeg synes ikke det er så rart jeg, selv om det ikke passer inn i mitt (hunde)liv slik det er nå. Det blir litt merkelig å skulle stemple anskaffelsen av en slik hund som et uheldig kjøp når folk sitter på all informasjon, vet at det kan være en risiko og likevel ønsker å gjøre det. De føler vel tvert i mot at de har vært heldige som får muligheten til å bli kjent med disse særingene og er formodentlig klar over en viss risiko og parat til å gjøre det som må til for å gi dem gode liv. 

Skrevet

Skal egentlig på rallykurs nesten helg og hååååper det blir.. Sendte mail med en gang dette med sykdommen kom ut og spurte og da fikk jeg til svar at alt er avlyst innen man får svar på hva det er. Er jo ikke sikkert de noen gang finner utav det? Håper i det minste jeg får pengene tilbake, eller?

Skrevet

På vei hjem idag passerte jeg en mann som lå i veien, rett foran et par garasjer, i veien der man kan kjøre opp til noen hus. Var allerede passert før jeg egentlig oppfattet at det faktisk var en mann som lå der. Så jeg snudde og kjørte tilbake for å sjekke til han. Tenkte det kunne være noe sykdom, eller om han hadde falt eller noe. Han hadde nok bare drukket litt for mye alkohol. Fikk hvertfall stablet han på beina, og han var kjempeglad for at noen stoppet for han og så til han. Men, det jeg reagerte på: mens han lå der og jeg prøvde å få han på beina kjørte det mange biler forbi. Ikke en eneste en stoppet eller noe. Vet ikke hvor lenge han lå der før jeg kom heller. Det kunne jo likegjerne vært en med et hjerteinfarkt eller noe.. 

Han fortsatte å gå videre da. Usikker hva jeg egentlig burde gjort i dette tilfellet, da han åpenbart var veldig beruset. Men han skulle til byen, og jeg kunne nok ikke stoppet han. 

Skrevet

Det har seg sånn at jeg har en oppdretter jeg viiiirkelig håper jeg får valp fra, de blir født om ca to uker. Men så er det jo en risiko for at jeg ikke får valp som avhenger av ulike faktorer som kjønn, hvor er jeg på listen osv. Jeg har derfor tatt kontakt med en annen oppdretter som jeg også vurderte veldig sterkt, og det viser seg at hun skal visstnok ha kull på samme tid! 

Bør jeg informere oppdretter 2 om at jeg eeegentlig har forhørt meg med oppdretter 1 først? Eller skal jeg bare vente det ut? Jeg får vel vite ganske kjapt når valpene er født om det blir valp på meg eller ei. 

Skrevet
11 timer siden, Miloficent skrev:

Det har seg sånn at jeg har en oppdretter jeg viiiirkelig håper jeg får valp fra, de blir født om ca to uker. Men så er det jo en risiko for at jeg ikke får valp som avhenger av ulike faktorer som kjønn, hvor er jeg på listen osv. Jeg har derfor tatt kontakt med en annen oppdretter som jeg også vurderte veldig sterkt, og det viser seg at hun skal visstnok ha kull på samme tid! 

Bør jeg informere oppdretter 2 om at jeg eeegentlig har forhørt meg med oppdretter 1 først? Eller skal jeg bare vente det ut? Jeg får vel vite ganske kjapt når valpene er født om det blir valp på meg eller ei. 

Tror jeg ville ventet til valpene er født. Ingen valp jo egentlig solgt før den er født, de vet jo ikke selv hva der får av kjønn osv. Så det der går jo litt begge veier. 

Skrevet
3 timer siden, Sofie & Aska skrev:

Tror jeg ville ventet til valpene er født. Ingen valp jo egentlig solgt før den er født, de vet jo ikke selv hva der får av kjønn osv. Så det der går jo litt begge veier. 

Ja er den tanken jeg også har. Er på en måte derfor jeg også har tatt kontakt med en annen oppdretter og, sånn tilfelle det blir f.eks. bare tisper hos den ene oppdretteren, når jeg kun er intr i hannhund. Samtidig er det på dette tidspunktet det klaffer for meg med valp, derav vist interesse hos flere?

Skrevet

Våknet til en utmeldingsgebyr fra BI på nesten 17.000kr. Og begynte å få panikk. Etter litt snakking med min far og gjennomgåing av kontrakt fikk vi oppklart det. Kjente jeg ble litt stresset da jeg ikke akkurat har lyst å punge ut 17.000kr nå?

Skrevet
27 minutes ago, Mrs.Fisken said:

Våknet til en utmeldingsgebyr fra BI på nesten 17.000kr. Og begynte å få panikk. Etter litt snakking med min far og gjennomgåing av kontrakt fikk vi oppklart det. Kjente jeg ble litt stresset da jeg ikke akkurat har lyst å punge ut 17.000kr nå?

utmeldingsgebyr? 

Skrevet

Vårt nye liv i Slovakia - hunder velkomne overalt, til og med inn bak baren! Fått så mange nye hundevenner og er rimelig fornøyd med livet, tross løpetid og mangelen på hester ?

96275276-B262-4D62-92F5-C5187C8E6643.thumb.jpeg.c3bb38ee63e82a49247b283fa2dc8e50.jpeg

  • Like 2
Skrevet
9 timer siden, Meg skrev:

utmeldingsgebyr? 

Ja. Jeg avslutter studiet mitt,  og da må man betale utmeldingsgebyr. Slik at mellom 2.september og 1.oktober må jeg betale halve semesteravgiften. Etter 1.oktober hadde jeg måttet betale hele semesteravgiften. 

Skrevet

Er det noen som vet om det er mulig å få flexieline med refleks på hele lina??

Ellers så ligger jeg syk, ser på Netflix og burde burde burde en hel masse

Skrevet

Noen som har erfaring med dock boots? Vurderer å kjøpe et par, som jeg kan bruke litt på vinteren og på våte høstdager ? Ser de koster rundt 500 kr på Obs ?

Skrevet

Morbid spørsmål:

Det begynner å gå opp for meg at jeg kanskje ikke har hund så mye lenger. Hva gjør man om hunden dør hjemme? Kjører man den til dyrlegen? Hvis så, er det noen spesielle dyrleger man drar til? 

Får helt noia av å tenke på at jeg kan komme hjem til han død og så, helt i ørska, må frakte han flere timer i en trillebåre.

Skrevet

Jeg har opplevd dette. Min hund døde helt plutselig hjemme, mens hun lå på fanget til sønnen min,  det viste seg å være blodpropp på lungen,  Dette skjedde sent på kvelden og vi kjørte henne til den vanlige dyrlegen neste morgen. (Det var et stort sjokk, helt uforutsigbart og ikke til å tro)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...