Leter etter en mild, intelligent, familiekjær hund

[netpuppy]

Hei!

Vi mistet hunden vår for en tid tilbake og har så smått begynt å tenke på en ny. Men så var det det med rase da... Vi vil nok absolutt ha en Schipperke igjen, men de kan jo være litt krevende, spesielt som unghunder (tenk Jack Russel Terrier med gjeteregenskaper), så vi lurer på om vi skulle ventet med en ny til barna er litt større (4 mnd og 2,5 år). Men vi har veldig lyst på hund og ønsker gjerne at barna skal få vokse opp sammen med hund, så da lurer jeg på om noen har tips om et alternativ til oss. Jeg vil også legge til at vi ønsker en veloppdragen, lydig hund som får det den trenger av mosjon og mentaltrening. Vi kunne nok kunnet hatt mange raser om vi bare lot det skure og gå, men det er helt uaktuelt for oss.

Størrelse: Liten (ikke miniatyr) til medium.

Lynne: Mild, intelligent, familiekjær, grei med små barn. Gjerne stor personlighet.

Pels: Ønsker helst ikke en som lukter veldig (regner med dere forstår hva jeg mener ?) og røyter ned huset konstant. Stormrøytere og klipperaser er bra. Ikke for mye pelsstell, men regelmessig børst og klipp går bra.

Bruksområder: Først og fremst familiehund og turkamerat. Har gode turmuligheter i nærområdet og familie som liker å låne hund med på tur så vil få en del mosjon, men plutselig har vi noen dager det er vanskelig å komme seg ut lengre enn en tisserunde så vi trenger en rase som kan få lite mosjon noen dager uten større problem. Vil også stille ut. 

Ønsker ikke: Rase med mye helseproblemer, store utfordringer som samkjønnsaggresjon, nervøsitet osv. Oppstår det det problemer jobber vi med det som trengs, men ønsker i utgangspunktet et enklest mulig hundehold.

Raser vi har sett på: Soft Coated Wheaten Terrier. Vet ikke så mye om de, men de virker som ganske milde og fine hunder. 

Mynder. I utgangspunktet Whippet. Eneste minuset er trenbarhet og at de ikke kan gå løs. 

Puddel. Samboer er ikke så begeistret for disse da han har møtt litt ymse når det gjelder personlighet og lynne. Jeg har et godt inntrykk av rasen. 

Dansk- Svensk Gårdshund. Litt skeptisk på grunn av det jeg oppfatter som store variasjoner innad i rasen. Har møtt noen herlige individ og noen... Ikke fullt så herlige. 

Mellompinscher. Har aldri møtt en, faktisk. Bare lest om. Noen som har en formening om denne kunne passet? 

Samboer har også nevnt Tervueren, Groenendal og Dobermann, men jeg ser for meg at disse vil være minst like krevende som en Schipperke. Sikkert mer på grunn av størrelsen. Noen tanker? 

Håper noen har noen gode tips for vi er ganske rådville ?

[simira]

Wheatenterrier har mye helseproblemer, jeg har dessverre heller ikke kjent noen som ikke har vært usikre eller hatt dårlig gemytt.

Puddel har jeg selv fått veldig sansen for, veldig allsidig. Noe lyd, men definitivt mindre enn dere er vant til fra schipperken.

Dsg har jeg selv, og vil anbefale. Men vær nøye på oppdretter, det er fortsatt en del dårlig avl og svak mentalitet, på grunn av den store populariteten.

Mellompinscher er en rase jeg egentlig kjenner ganske godt, men har ikke fulgt med på status de siste årene. De kan ha en del jakt, og er ikke nødvendigvis uproblematiske å ha løs, men som turhund er den veldig fin. Grunnen til at jeg ikke velger den selv er trenbarheten, men om man ikke har ambisjoner innen lydighet og konkurranse så er jo ikke det noe motargument.

Doberman er en krevende brukshund som bør brukes til mer enn tur, det er også  mye dårlig helse og mentalitet på dem. Om dere liker rasen ville jeg heller gått for pinscher, som er en mindre og mye mer håndterbar hund av samme type.

Belgere kan også være med krevende, noe usikkerhet og dårlig mentalitet der også, men de gode er jo fine familiehunder. Jeg tenker forsåvidt at det er raser som bør brukes til mer enn bare tur, men det er andre her som sikkert kan si mer om det.

Se på engelsk springer spaniel eller finsk lapphund?

[Wilhelmina]

Tenkte også engelsk springer spaniel, men det blir kanskje litt i overkant mye pelsstell hvis den skal holdes i utstillingskondisjon? Ellers er det jo bare å ta saksa fatt og gå for en litt mer sportslig frisyre  

[Quack]

Jeg er veldig glad i pudler, har stort sett møtt trivelige individer. Det er mye jobb med puddel i utstillingskondisjon da, det er kanskje det største minuset. Det er forholdsvis lite sykdommer, men lurt å være obs på oppdrettere, ettersom puddel jo har blitt ganske populære. Ellers, spaniel kanskje? Tenker helst på Engelsk Springer Spaniel eller Cocker Spaniel. Det er jo en del pelsstell med de også, men det synes jeg det er med mange hunder ?. Selv vokste jeg opp med Langhåret Collie, de var fantastiske. Jeg ble alltid passet på, hvis jeg var syk var favoritten min limt til meg, de var morsomme å leke med, og jeg kunne gå tur med de på egen hånd fra jeg var ganske liten. Alle er nok ikke så greie individer, og det kan være en del lyd, men det kan kanskje være en mulighet? Her er også god oppdretter alfa og omega. 

[Woola]

Wheaten er en terrier, og å få et «mildt» ekesemplar er mulig, men ikke noe du kan satse på. Mange jakter og har problemer med andre hunder, mest av samme kjønn. 

Min første tanke var Collie, helt klart! Mild, familievennlig, og tilfreds med vanlig mengde aktivitet.

Men det kan være issues med nervositet, redsler osv, så sjekk evt oppdretter og linje nøye.

Det er også en del mer lukt enn hos puddel og Whippet, men det er mest i forbindelse med våt hund.

Jeg bare nevner lukt siden du selv nevnte det. Jeg er ekstremt var på hundelukt, til tross for at jeg har hatt hunder i en mannsalder nå. Spaniels og de fleste retrievere ville jeg aldri kunne hatt hjemme pga lukt, men Collie går akkurat ?

[netpuppy]

Takk for gode svar! Jeg kjenner bare til en Engelsk Springer Spaniel og det er kanskje den kjedeligste hunden jeg har møtt... Nå kan det jo hende at akkurat den hunden har usedvanlig lite personlighet og at det ikke er representativt for rasen, det er liksom den eneste jeg har møtt, men jeg er litt usikker på om det er den rette typen hund for oss. 

Finsk Lapphund og Collie hørtes veldig aktuelle ut! Det høres ut som den kan ha veldig nært den kombinasjonen av egenskaper vi er ute etter. Hadde vært fint å høre mer om den om noen har erfaring. 

[Colargol]

Jeg har vokst opp med lapphund, og syns de er fantastiske hunder. Veldig familievennlige. Minus i mine øyne (ører!) er mye lyd. 

[simira]

Just now, Colargol said:

Jeg har vokst opp med lapphund, og syns de er fantastiske hunder. Veldig familievennlige. Minus i mine øyne (ører!) er mye lyd. 

Mine også, men de er vant med schipperke fra før. Lapphunden er stille i sammenligning.

[netpuppy]

Just now, simira said:

Mine også, men de er vant med schipperke fra før. Lapphunden er stille i sammenligning.

? Har litt erfaring der ja!

[Stjerneskinn]

Pinscheren er en krevende og energisk rase generelt. Og det er en grunn til at ordet «temperamentsfull» er beskrevet i rasestandarden. 

[tillien]

Springer spaniel om litt pelsstell er ok. Puddel (mellom) bør passe bra. Kanskje portis eller spansk vannhund? Og siden doberman og belgere nevnes så kan det virke som størrelse har en del slingringsmonn og da ville jeg absolutt vurdert de fire vanligste reteieverene, tolleren er minst av dem og jeg tenker i alle fall på den som "middels stor". Noen mener de lukter, jeg kjenner det ikke. Om det skyldes store individforskjeller eller min luktesans vet jeg ikke.

På samtlige av disse rasene (og forsåvidt alle andre) må man gjøre hjemmelekse si opp mot oppdretter angående mentalitet og helse, men i utgangspunktet skal de alle være enkle, greie hunder uten for mye dill med nerver, usikkerhet og samkjønnsagressjon.

Personlig får jeg ikke helt det du skriver til å gå opp med terrierhunder, men jeg kan være miljøskada og så er det jo mange å velge i hvorav en del jeg ikke har møtt. Litt det samme med pinscher, men den kjenner jeg ikke noe særlig.

Ellers er jo "personlighet" noe vagt og veldig individuelt. Jeg har ikke møtt en eneste hund uten personlighet, og ikke en eneste hund hvor ikke personligheten oppleves som større og større jo mer jeg blir kjent med dem. Når det gjelder engelsk springer spaniel så opplever jeg dem da som alt annet enn "kjedelige". Kanskje hvis du beskriver mer hva du legger i det så blir det lettere å si noe om det? 

Endret 11. Mai 2019 av tillien

[Tonje]

Hvis dere synes springer har litt lite personlighet og er kjedelige så ville jeg ha møtt flere whippeter før dere bestemmer dere hvertfall. Jeg synes ikke de er så "spennende" og faller innenfor kategorien kjedelig i min bok. 

Det gjelder jo forsåvidt alle raser man ikke kjenner så godt til, møt flere eksemplarer for å få et bredere inntrykk ? 

[Malamuten]

Det finnes noen daffe springere, men de fleste jeg har møtt hår vært forholdsvis kvikke og kjekke hunder, gøyale hunder. Det er ikke det mest ekstreme man får, men det er vell ikke det du leter etter heller. Absolutt verdt å titte på. Det er nok kanskje og en sånn rase som generelt sett kan tippe litt begge veier alt ettersom, i et aktivt hjem fra starten av kan man få litt kvikkere hunder og i roligere hjem så vil man nok mer få litt daffe, kjedelige hunder. Individ har selvsagt mye å si og, men sånn jevnt over ligger de nok litt midt i mellom og kan vippes litt opp eller ned alt ettersom hvilket liv man har.

Collie korthår/langhår, noe rusk finnes jo, men jeg må dessverre si at jeg vet ikke om mange raser lengre som jeg ville omtalt som at de ikke har forholdsvis mange potensielle issues, så i stor grad vil jeg nok først og fremst finne Den rasen som tiltaler dere på alt annet enn at de kan ha helse eller mentalitetsproblemer, og deretter heller lagt litt ekstra innsats i å finne rett valp/linjer/oppdretter.

Flere av retrieverne kan jo kanskje passe om man går for tispe, spørs vell litt hvor man setter grensa på mellomstor hund.

Nå er det jo variasjoner i raser, men om schiperke utgår så ville jeg nok bare styrt unna belger og dober også..

Dsg er sikkert og er fint alternativ om man legger litt jobb i å finne rett hund?

[Sprettballen]

Jeg kan bare svare skikkelig for whippet og dsg, da jeg har dette selv. Jeg er uenig i at whippet er en kjedelig hund. Mine har plenty personlighet. Er livlige og aktive ute, rolige inne nå som de har blitt voksne. Har vært en håndfull som valper/unghunder. Ang. gå løs, så kan de fleste whippeter gå løs. Ja, de har jaktinstinkt, men de jakter mest på syn. Ingen av mine går på fert etter vilt f.eks. Det er dog greit å nevne at det også finnes whippeter med sterkere jaktinstinkt.

Selv om rasemiljøet ikke liker å snakke så høyt om det, er det noen småting det er greit å være klar over med whippet. Jeg synes en del av de er litt veike, fordelen der er at whippet er en offensiv rase, så de trekker seg heller enn å gå i forsvar. Det hender også at de har litt sensitiv mage. I tillegg er det greit å forberede seg på at du må bruke en del tid på hjemme alene treningen. Går man for fort fram her, kan du fort ende opp med seperasjonsangst. De er ikke de mest lettlærte, men begge mine holder seg i nærheten på tur og har ikke spesielt stor radius. Begge to har vært greie å trene generell hverdagslydighet på, men det er ikke noe konkurransesport-hunder.

DSG. Hvis du er redd for jaktinstinkt og at hunden ikke kan gå løs, ikke kjøp dsg. Jaktinstinkt er vanlig. Vår har sterkt jaktinstinkt og kan bare gå løs på helt utvalgte steder. Han stikker på lukt etter vilt, både småvilt og stort. De har ofte en del lyd i seg, og gneldring er ikke uvanlig. De er også disponert for høyt stressnivå, så en aktiv barnefamilie er kanskje ikke det beste for en dsg. De er mer treningsvillige enn en whippet, og de er ganske aktive. Vår blir skikkelig dust å ha i hus hvis han ikke får nok aktivitet, og han er nå 3 år. Han takler dager med mindre aktivitet dårligere enn whippetene. Mentaliteten er også veldig varierende. Har truffet mange usikre og nervøse individer. Vår er ikke så ille der, men han er ikke den tøffeste gutten i gata heller. 

[Debbie]

Siden dere har vurdert terrier, hva med Border Terrier- herlig akkurat passe størrelse, er med på alt, og elsker barn. Jeg har enda til gode å treffe dårlige eksemplarer av denne rasen. Noen har hatt litt samkjønnsaggresjon men ikke mer enn vanlig hund.

Mellompinscher er fine hunder, men de har gemytt på både godt og vondt. Men personlighet har de i massevis.

Hva med Manchester Terrier?? Sjekk ut rasen, den er ganske liten i Norge- men har møtt flere gode eksemplarer av de

 

[simira]

8 minutes ago, Sprettballen said:

Selv om rasemiljøet ikke liker å snakke så høyt om det, er det noen småting det er greit å være klar over med whippet. Jeg synes en del av de er litt veike, fordelen der er at whippet er en offensiv rase, så de trekker seg heller enn å gå i forsvar.

DSG. Hvis du er redd for jaktinstinkt og at hunden ikke kan gå løs, ikke kjøp dsg. Jaktinstinkt er vanlig. Vår har sterkt jaktinstinkt og kan bare gå løs på helt utvalgte steder. Han stikker på lukt etter vilt, både småvilt og stort. De har ofte en del lyd i seg, og gneldring er ikke uvanlig. De er også disponert for høyt stressnivå, så en aktiv barnefamilie er kanskje ikke det beste for en dsg. De er mer treningsvillige enn en whippet, og de er ganske aktive. Vår blir skikkelig dust å ha i hus hvis han ikke får nok aktivitet, og han er nå 3 år. Han takler dager med mindre aktivitet dårligere enn whippetene. Mentaliteten er også veldig varierende. Har truffet mange usikre og nervøse individer. Vår er ikke så ille der, men han er ikke den tøffeste gutten i gata heller. 

Offensiv betyr vel helst at de angriper heller en forsvare seg. Du mener defensiv?

Når det gjelder dsg så har vi veldig forskjellige erfaring. Ja, de jakter, men de er få av de jeg har kjent som har stukket langt på jakt. Jeg har hørt om/kjent 2-3 av typen som overhodet ikke kan kobles løs uten å stikke, og noen få som kan jage en stund, men de fleste holder seg til hus og eier, jager, men kommer raskt tilbake (de bør selvfølgelig ikke få jage, men de fleste jeg kjenner har altså ok innkalling).

Gneldring er heller ikke min erfaring. Ja, de varsler, på alt de mener bør varsles om, men gneldring er i min bok tilsynelatende umotivert bjeffing på alt og alle til enhver tid. Det har i perioder vært mange dsg i og rundt rallyringen, og ikke noe nevneverdig lyd der, for eksempel, sånn utenom de jeg har møtt gjennom raseinteressen. Jeg opplever det mer hos de som har flere dsg, fordi de trigger hverandre, men jeg vet ikke om jeg kjenner en eneste ene-dsg som jeg vil si gneldrer.

De er veldig aktive, men tåler også lite aktivitet. Jeg har jo vært syk siden jeg fikk Odin, og han har aldri fått like mye aktivitet som jeg egentlig mener en hund bør ha, uten å se ut til å mistrives av den grunn (med unntak av de siste par årene hvor stress-issues har vært litt verre, men usikker på om det faktisk er relatert til lite aktivitet). Men de bør få bruke både hodet og kroppen for å trives.

Jeg lurer litt på om det er forskjell i linjer eller miljøer som gjør at vi har så ulik opplevelse. Østfold og østlandet har en del oppdrettere, det samme med Rogaland, om det rett og slett er forskjeller på hundene der. Men om det er en aktuell rase så er det jo uansett greit å ta seg en tur på utstillinger eller treff og bli litt kjent med rasen og se om det matcher.

[netpuppy]

Tusen takk for mange gode svar! Samboer har eeegentlig lyst på en Irsk Ulvehund så det er mulig jeg har en litt forskjøvet skala i forhold til hva jeg regner som medium og stor hund. ?

Da har vi kommet frem til 4 som vi tror kunne passet oss veldig bra: Finsk Lapphund, Shetland Sheepdog, Puddel og Lagotto Romagnolo. 

Og her står vi litt fast ?. Vi går frem og tilbake over hvilken av de vi liker best da vi føler alle har de egenskapene vi ser etter. 

Er det noen som har noen tanker om disse fire?

[yurij]

Hvorfor ikke en irsk ulvehund tispe? 

[netpuppy]

Just now, yurij said:

Hvorfor ikke en irsk ulvehund tispe? 

Helt ærlig fordi jeg blir stresset av tanken på en en så stor valp/unghund sammen med så små barn. Et slag med halen kan sende en ettåring flygende, liksom ?. For ikke å snakke om at vi måtte kjøpt minibuss eller noe, de er jo større enn barnevogna omtrent! Ser ikke bort fra at det blir Ulvehund en gang, men det blir nok ikke nå. 

[simira]

2 hours ago, netpuppy said:

Tusen takk for mange gode svar! Samboer har eeegentlig lyst på en Irsk Ulvehund så det er mulig jeg har en litt forskjøvet skala i forhold til hva jeg regner som medium og stor hund. ?

Da har vi kommet frem til 4 som vi tror kunne passet oss veldig bra: Finsk Lapphund, Shetland Sheepdog, Puddel og Lagotto Romagnolo. 

Og her står vi litt fast ?. Vi går frem og tilbake over hvilken av de vi liker best da vi føler alle har de egenskapene vi ser etter. 

Er det noen som har noen tanker om disse fire?

Forskjellen er vel lyd og pelsstell. Mer pelsstell på de to siste, mer pels på de to første, og mer lyd. Lapphunden er kanskje den minst trenbare. Lagotto den med dårligst mentalitet.

[Debbie]

Lyd er vel den største forskjellen. Sheltien oppfatter jeg som litt sart, særlig sammen med barn.

Jeg ville gått for puddel, medium.

Eller irsk ulvehund, herregud de er så vakre

[ChristinB]

6 hours ago, netpuppy said:

Helt ærlig fordi jeg blir stresset av tanken på en en så stor valp/unghund sammen med så små barn. Et slag med halen kan sende en ettåring flygende, liksom ?. For ikke å snakke om at vi måtte kjøpt minibuss eller noe, de er jo større enn barnevogna omtrent! Ser ikke bort fra at det blir Ulvehund en gang, men det blir nok ikke nå. 

Jeg fikk fint plass til både barnevogn og ulvehund baki min V70 samtidig Den måtte bare lære seg at i bilen lå man pent når vogna var med. Ellers er jeg enig med deg ang tyngden. Vår var ufattelig snill, og lå pent og rolig inne og var forsiktig rundt barna. Derimot ble han liksom aldri voksen i hodet, og når han var glad og lekte, eller ville hilse, så brydde han seg ikke voldsomt om at det var et barn i vegen, og veltet noen unger i løpet av tida si..

[Nordlyset]

Min personlige erfaring med sheltien så langt er at det er som med mange raser; mye rusk, men velger man oppdretter og foreldre godt kan man ende opp med en helt fantastisk hund. Han min er nok et veldig aktivt eksemplar, han kan finne på å underholde seg selv hvis han synes vi gjør for lite, men i en hverdag hvor det skjer mye generelt tror jeg ikke det blir et problem så lenge hunden får være med og aktivisert seg slik. 

Sheltien er ganske smart da, nå har ikke jeg veldig mye erfaring med de andre rasene det er snakk om, men min er veldig lettlært på godt og vondt.. Han skjønner fort hva jeg prøver å formidle og jobber veldig godt for å forstå det også, men det betyr og at når han finner en utfordring så finner han gjerne en løsning og, som for eks å åpne dører.. Min er veldig stor for å være sheltie, de litt mindre sheltiene vil man jo ikke ha slike problemer med. 

Det var mindre pelsstell enn jeg trodde, men man må vøre forberedet på at noe pelsstell blir det. 

Absolutt en rase jeg kan anbefale om man ønsker en familiehund som skal være med på det meste !

[borderen]

Hva med bedlington terrier? Puddel synes jeg ellers er et veldig godt forslag. 

[Sprettballen]

På 5/12/2019 at 12:30 PM, simira skrev:

Offensiv betyr vel helst at de angriper heller en forsvare seg. Du mener defensiv?

Ja, sikkert. Jeg blander de der hele tiden. My bad! Trodde jeg hadde lært meg forskjellen ?

På 5/12/2019 at 12:30 PM, simira skrev:

Når det gjelder dsg så har vi veldig forskjellige erfaring. Ja, de jakter, men de er få av de jeg har kjent som har stukket langt på jakt. Jeg har hørt om/kjent 2-3 av typen som overhodet ikke kan kobles løs uten å stikke, og noen få som kan jage en stund, men de fleste holder seg til hus og eier, jager, men kommer raskt tilbake (de bør selvfølgelig ikke få jage, men de fleste jeg kjenner har altså ok innkalling).

Vår jager og går på lukt av vilt. Han har heldigvis ikke greid å jage noe enda, men han klikker mongo shit face når han ser vilt og han er i bånd. Samme med katter. Kommer han seg ut av hagen stikker han på kattejakt med en gang. 

På 5/12/2019 at 12:30 PM, simira skrev:

Gneldring er heller ikke min erfaring. Ja, de varsler, på alt de mener bør varsles om, men gneldring er i min bok tilsynelatende umotivert bjeffing på alt og alle til enhver tid. Det har i perioder vært mange dsg i og rundt rallyringen, og ikke noe nevneverdig lyd der, for eksempel, sånn utenom de jeg har møtt gjennom raseinteressen. Jeg opplever det mer hos de som har flere dsg, fordi de trigger hverandre, men jeg vet ikke om jeg kjenner en eneste ene-dsg som jeg vil si gneldrer.

Vår bjeffer for alt og ingenting. Varsling er greit, men dette her er mye mer enn varsling. Han kategoriserer jeg som en skikkelig gneldrer, og ingen av de andre hiver seg på når han setter i gang. Så ofte gjør han det, at de ikke reagerer når han setter i gang konserten for ente gang. Jeg har hørt om flere som har problemer med gneldring på sine dsg'er. Det har riktig nok som regel sammenheng med dårlig gemytt i tillegg.

På 5/12/2019 at 12:30 PM, simira skrev:

De er veldig aktive, men tåler også lite aktivitet. Jeg har jo vært syk siden jeg fikk Odin, og han har aldri fått like mye aktivitet som jeg egentlig mener en hund bør ha, uten å se ut til å mistrives av den grunn (med unntak av de siste par årene hvor stress-issues har vært litt verre, men usikker på om det faktisk er relatert til lite aktivitet). Men de bør få bruke både hodet og kroppen for å trives.

Det er sikkert forskjeller. DSG er en forholdsvis ny rase, så det er nok like stor variasjon i typene der som det er i utseende på de. Vår er hvert fall veldig aktiv, og han blir pain in the ass om han ikke får nok tur. Får han for mange båndturer på rappen uten å får utfolde seg skikkelig, så får du samme greia. Han bjeffer mer og blir direkte plagsom for de andre hundene her. Skal herje hele tiden osv. 

På 5/12/2019 at 12:30 PM, simira skrev:

Jeg lurer litt på om det er forskjell i linjer eller miljøer som gjør at vi har så ulik opplevelse. Østfold og østlandet har en del oppdrettere, det samme med Rogaland, om det rett og slett er forskjeller på hundene der. Men om det er en aktuell rase så er det jo uansett greit å ta seg en tur på utstillinger eller treff og bli litt kjent med rasen og se om det matcher.

Ja, kan godt være det er stor forskjell. Vår er fra østlandet et sted. Du kan si det sånn at det frister ikke å kjøpe flere av rasen for vår del. Jeg er ikke videre imponert over det meste jeg ser går i gatene her heller for den del.