Gå til innhold
Hundesonen.no

Billig forsikring - høye veterinærutgifter - OK å tigge penger?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg ble satt i et slags dilemma her om dagen. En person som jeg ellers respekterer høyt postet på facebook at hun hadde startet en innsamlingsaksjon for å dekke veterinærutgifter for en skadet hund. Historien om hunden var både dramatisk og hjerteskjærende. Den hadde vært borte i flere dager og ble til slutt funnet med store sår og bruddskader.

Hunden ble lappet sammen hos veterinær, og det koster selvsagt masse penger. Foruten innleggelse, så var det flere kompliserte operasjoner.

Så kommer vi til innsamlimgsaksjonen. Den ble startet på en Internett-side for slike aksjoner når prisen for behandlingen var bikket 50 000,-. De var selvsagt i en «fortvilt situasjon». Jeg syntes fryktelig synd på den stakkars hunden. Umiddelbart syntes jeg også veldig synd på eierene, og gjorde VISA-kortet klart. Men så dukket argumentet som gjorde meg temmelig paff opp: «Forsikringen dekker bare inntil 10 000,- kroner». Jeg vet hva en 10 000,- kronersforsikring koster sammenlignet med min som dekker 60 000,-. Jeg føler jeg betaler i dyre dommer for å sikre meg mot nøyaktig slike situasjoner. Og jeg ble faktisk smått forbannet. Man har altså, i årevis, valgt den kjipeste forsikringen på markedet til, formodentlig, en av sine aller kjæreste. Når ting så går galt, så forventer man at andre skal ta regninga??!!

Etter å ha undersøkt litt, forsto jeg det slik at hunden fikk den hjelpen den trengte - uavhengig av bidrag (som endte på en plass rundt 15 000,- kroner) . De hadde åpenbart en slags «kredit» hos veterinæren, og måtte evt slite med regninga i etterkant. Men hunden ble tatt vare på. Jeg betalte ikke noe penger selv, og måtte sitte veldig hardt på hendene mine for å ikke si nøyaktig hva jeg mente om alt dette - tanken var at de hadde det jo fælt nok uasnett.

Men når jeg tenker på alt dette i etterkannt, så er det vanskelige problemstillinger som settes opp. Hadde de ikke hatt forsikring i det hele tatt, og hunden var i ferd med å dø uten behandling ... så hadde jeg sikkert bidratt. Hadde de sagt «vi har sovet i timen og hatt altfor billig forsikring» ... så hadde jeg sikkert bidratt. Men det var noe med ordlyden. «Fæle forsikringsselskapet vil ikke dekke mer enn 10 000,- kroner» var det jeg leste. Og det var det som gjorde meg forbannet.

Hva tenker dere om dette? Og hvilket tak har dere for deres forsikring? Har dere evt noen plan for hva dere gjør når taket blir nådd?

 

Skrevet

Støtter svært skjeldent sånn tigging fordi folk ikke gidder å forsikre hundene sine. Dersom grensa vår blir nådd blir det privat lån, mastercard eller i værste fall forbrukslån. Kunne ikke falt meg inn å be andre betale for at jeg ikke har pengene. Jeg mener at hvis du hverken har forsikring eller buffer så får du jaggu meg ta det på din kappe, ikke tigge. 

 

(men jeg sier ikke at alle kan "skylde seg selv", men de aller fleste som tigger har ikke sikret seg for sånt.)

  • Like 5
  • Thanks 1
Skrevet

Jeg er litt splittet. 
Personlig tror jeg ikke at jeg kunne laget en innsamling for meg selv. Rett og slett fordi jeg hadde syntes det var skrekkelig flaut. 
Og her kommer splittelsen inn, for jeg synes jevnt over ikke at innsamlinger er en flau greie (kommer litt an på sak). 
Etter å ha vært i ymse hundegrupper på Facebook ser jeg jo at mange ikke har forsikring, og at mange bl.a. presterer å anbefale forsikringsselskaper som har virkelig dårlige vilkår. Ergo tipper jeg at hvermansen ikke leser vilkårene, noe som ofte går bra om hundene deres ikke blir syke eller skadde. Ser at mange er mest opptatt av pris, og man får gjerne det man betaler for...
Jeg betaler ganske mye, fordi jeg har valgt lav egenandel og høy dekning. Jeg sjekka vilkårene hos de to selskapene det sto mellom, og valgte det ene fordi det på daværende tidspunkt hadde bedre vilkår ut fra mine ønsker. Det er utjevnet nå, men det lønner seg neppe å bytte selskap på hunder som har vært forsikra fra valpestadiet. Ser jo noen tydelige forskjeller i vilkårene på hunden jeg har hatt siden hun var valp, og nykommeren som ble forsikra som voksen. 

Jeg har forsikret mine for 60.000,- 
De første hundene mine starta jeg med lavere forsikring på (jeg kunne helt ærlig ikke en skit om hundeforsikring, men etter noen syke hunder har jeg lært...)
Hvis det taket nåes, vet jeg helt ærlig ikke hva jeg gjør, hvis det skulle bli et tema. 
Det kommer an på prognoser, rett og slett. 
Jeg er villig til å strekke meg langt ifht å ta opp lån etc. om prognosene tilsier frisk hund, men der finnes flere ting enn sluttresultatet å ta hensyn til (rehabilitering, hvor lenge hunden eventuelt må holdes i ro m.m.)
Det skal være gjennomførbart, også mentalt, for hunden. 

Jeg synes det er litt rart, og veldig amerikansk, dette med å samle inn penger til alt fra alternativ behandling til hva det nå enn måtte være (finnes jo masser av innsamlinger av varierende art). Jeg liker godt de som treffer flere (sånn som AniCura sin årlige), for da blir det litt mindre personlig. Det føles lettere å gi til et fellesskap enn til enkeltpersoner (utenom venner, men da direkte og ikke gjennom innsamling, helst, tror jeg...)
 

  • Thanks 1
Skrevet

Lov å prøve seg forsåvidt, blir ikke støtt av det, men sjeldent jeg gidder å bidra på sånt. Da skal det være noe helt spesielt og noen jeg kjenner til så jeg vet historien bak. Personlig hadde det ikke falt meg inn å opprette en spleis for å ta vetrinærregninga, de aller fleste har råd til enten en god forsikring eller å ta opp et lån. Sure penger å ta lån på sikkert, men sånn er det nå da om man ikke har sikret seg på annet vis.

  • Like 1
Skrevet

Jeg bidrar ikke til slike innsamlinger. Når man eier dyr vet man at veterinær er en dyr affære. Så får man gjøre seg opp en mening om hvor mye man er villig til å betale i forsikring, legge av i sparing og hvor grensen går rent økonomisk for hvor mye man kan betale for veterinærbehandling. Jeg har hester, og har en del diagnoser som for meg betyr at hestene blir avlivet. Det gjelder kroniske alvorlige lidelser, beinbrudd og operasjoner på klinikk. Slike vurderinger mener jeg man bør ha gjort på forhånd. Låne fra venner og familie er selvfølgelig greit om det er mulig, men tigge penger fra fremmede? Nope. 

Skrevet

Det @Ozzy sa☝?Jeg er også veldig skeptisk til om disse historiene er sanne...det er veldig lett å lure folk på den måten tenker jeg. Jeg «sov i timen» når det kom til forsikring. Valgte enkelt å greit å forsikre hunden der jeg hadde alle mine andre forsikringer. Dekning er 30 000 i året. Angrer jeg? Ja. Har jeg lært? Ja. Dersom det en dag skulle skje noe forferdelig som koster mer enn forsikringen dekker så har jeg foreldre jeg kan låne penger av ?

Skrevet

Jeg har valgt å ha dekning opp til 30 000 i året. Litt fordi det er mange hunder å forsikre i vår husholdning og årspremien blir ganske dyr om jeg øker den til 60K. Jeg har imidlertid laveste egenandel. Til nå har det holdt greit. Den dyreste saken var da ene hunden skadet seg på en lørdag, og det kom på den nette sum av 18500,- som de tok direkteoppgjør på. + noen kontrolltimer, røntgen og greier i etterkant på noen tusenlapper. 

Men, i tillegg til den forsikringen, så sparer jeg penger hver måned til veterinærutgifter, slik at skulle vi en dag komme i en situasjon at vi bruker mer enn forsikringen dekker, så kan vi forhåpentligvis bruke de oppsparte pengene til å dekke resten. Det er en kalkulert risiko, og skulle det skje at vi overstiger både dekningen og oppsparte midler, så tar jeg heller opp et lån, eller spør familie i stedet for å starte en spleis. Jeg bidrar veldig sjeldent til slike innsamlinger. Da skal det være noe veldig spesielt og noen jeg kjenner.

  • Thanks 1
Skrevet
3 timer siden, Kaisen skrev:

Det @Ozzy sa☝?Jeg er også veldig skeptisk til om disse historiene er sanne...det er veldig lett å lure folk på den måten tenker jeg. Jeg «sov i timen» når det kom til forsikring. Valgte enkelt å greit å forsikre hunden der jeg hadde alle mine andre forsikringer. Dekning er 30 000 i året. Angrer jeg? Ja. Har jeg lært? Ja. Dersom det en dag skulle skje noe forferdelig som koster mer enn forsikringen dekker så har jeg foreldre jeg kan låne penger av ?

For dette "tankeeksperimentet" i denne tråden,så tenker jeg vi får ta utgangspunkt i sanne, bekreftbare historier. Det kunne aldri falt meg inn å sende penger til ubekreftede historier. Egentlig måtte det vel vært bekjente uansett - og det var tilfellet for min del denne gangen. Det er vel ingen som er ved sine fulle fem som ville kastet penger etter ubekreftede historier ... selv om folk går på nigeriasvindel og "I'm mister US Marine and love you very much just need 30 000,- so that I can get to my grandmas funeral before moving to Norway where I will give you unlimited love and lots of healthy kids"-bløffer hvert eneste år :D 

Hvordan er det ... kan man ikke bytte forsikring selv om det har gått noen år? Når det er sagt ... 30 000,- er ikke helt på trynet det. Og all den tid man har en plan i bakhånd - så synes jeg egentlig alt er greit. Så lenge ikke planen er å loppe venner og bekjente for penger i en storstilt spleis.no -aksjon, vel og merke ;)

 

Skrevet
4 timer siden, tillien skrev:

For dette "tankeeksperimentet" i denne tråden,så tenker jeg vi får ta utgangspunkt i sanne, bekreftbare historier. Det kunne aldri falt meg inn å sende penger til ubekreftede historier. Egentlig måtte det vel vært bekjente uansett - og det var tilfellet for min del denne gangen. Det er vel ingen som er ved sine fulle fem som ville kastet penger etter ubekreftede historier ... selv om folk går på nigeriasvindel og "I'm mister US Marine and love you very much just need 30 000,- so that I can get to my grandmas funeral before moving to Norway where I will give you unlimited love and lots of healthy kids"-bløffer hvert eneste år :D 

Hvordan er det ... kan man ikke bytte forsikring selv om det har gått noen år? Når det er sagt ... 30 000,- er ikke helt på trynet det. Og all den tid man har en plan i bakhånd - så synes jeg egentlig alt er greit. Så lenge ikke planen er å loppe venner og bekjente for penger i en storstilt spleis.no -aksjon, vel og merke ;)

 

Hadde det vært en nær venn eller familiemedlem kunne jeg bidratt med en slant. Men hvis det bare er bekjente, så nei. 

lønner seg ikke for meg å bytte siden hunden har allergi...30 000 er ikke det vetste kanskje, men hvis det skjer en ulykke som ender med operasjon/er så kan jo summen bli betydelig høyere enn det. Heldigvis har ikke vi hatt bruk for forsikringen til noe annet enn allergiutredning og får håpe det fortsetter slik?

Skrevet

Er sikkert litt kjip, men støtter ikke sånne aksjoner til privatpersoner. Vurderer det dersom Dyrebeskyttelsen eller noe sånt står bak, men har så langt ikke støttet de heller. 

Begge mine er forsikret med max sum 30 000,- pr hund. Har så langt bare hatt småskader på hundene. Overstiger veterinærkostnaden 30 000,- blir det en vurdering som må tas der og da. Hvor stor er skaden, hvor lang rehab må man regne med, er sjansen for permanent skade til stede? Har uansett en grei buffer stående til uforutsette utgifter. 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
10 hours ago, tillien said:

Og hvilket tak har dere for deres forsikring? Har dere evt noen plan for hva dere gjør når taket blir nådd?

30.000,- i veterinærutgifter, 6000,- medisin og 6000,- rehabilitering. I tillegg til en buffer på 20.000,-.  Tak på 60.000,- ble såpass mye dyrere at da setter jeg heller av de pengene på egen konto. Så langt har det vist seg å være mest lønnsomt. Utgifter utover det forsikring og buffer dekker hadde jeg tatt opp lån til, evt. avbetaling. En løsning hadde det nok blitt uansett. 

Men en annen ting å tenke på er hva forsikringen faktisk dekker. Forsikrer man hunden etter fylte 4 mnd (i alle fall i Agria) eller den ikke har vært sammenhengende forsikret hele livet dukker det fort opp veldig mange klausuler. HD for eksempel, som er det jeg tar ut mest på, ville jeg ikke ha fått dekket hvis det ikke hadde vært for at frøkna ble forsikret allerede hos oppdretter og det aldri har vært opphold i forsikringen.

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

Jeg responderer aldri på ren tigging men kunne godt ha feks latt noen male huset for betaling om de stod i en sånn situasjon. For eksempel. Eller ryddet snø gjennom vinteren opp innkjørselen. Sjeldent man ser sånt egentlig at noen tilbyr noe tilbake for pengene...

 

  • Like 3
Skrevet

Litt blandede følelser. En ting er behandling som har stor sjanse for å lykkes og hunden er ung og har potensiale for mange gode år foran seg. Noe annet er ekstremt kostbar spesialistbehandling av godt voksen hund (har sett spleis for sekssifret beløp for behandling utenlands for hund som nærmer seg halvveis av gjennomsnittlig levealder på rasen), det blir for dårlig cost-benefit for min del.

Skrevet

Jeg ville ikke bidratt til den typen spleiseaksjoner, men dersom en venn henvendte seg til meg direkte og spurte om et lån eller hjelp til å dekke veterinærkostnader i en vanskelig situasjon, så hadde det nok vært annerledes. 

Vi har forsikring opp til kr. 60.000 og egenandel på kr. 1.600 på vår. Dersom ting plutselig skulle overstige det har vi en buffer stående til diverse uforutsette kostnader, og hunden er helt klart en del av det. I tillegg ville det som mange over også sier blitt en vurdering basert på prognose, rehabilitering, alder på hunden etc. Har vurdert å gå ned til dekning opp til kr. 30.000 og sette det vi sparer på forsikring på egen konto til uforutsette kostnader på hunden, men klarer ikke helt å regne det hjem. Men det er jo det som er poenget med forsikring, det lønner seg aldri før det plutselig skjer noe. Så vi betaler for sikkerhets skyld og håper at vi taper penger på det :)

Skrevet

Synes slike aksjoner er ren tigging. Alle vet at med dyr følger det utgifter til veterinær, derfor har man buffer eller en forsikring som dekker noen titalls tusen. I verste fall får de ta opp et lån. Kunne kanskje lånt bort en slant hvis det var snakk om venner og helt spesielle omstendigheter, men jeg gir ikke bort penger til privatpersoner av ren veldedighet.

Har ikke hatt forsikring på mine på mange år da jeg har hatt en stor buffer i bakhånd å ta av. Med de små fikk jeg aldri brukt forsikringen mens jeg hadde den, all behandling ble alltid under den faste egenandelen. :rolleyes: Kommer derimot til å forsikre neste pga. lav inntekt i årene framover, mest for å ha litt ekstra å gå på hvis uhellet er ute. Kommer til å velge 30 000,- med rimeligste egenandel.

Skrevet
7 timer siden, Wilhelmina skrev:

30.000,- i veterinærutgifter, 6000,- medisin og 6000,- rehabilitering. I tillegg til en buffer på 20.000,-.  Tak på 60.000,- ble såpass mye dyrere at da setter jeg heller av de pengene på egen konto. Så langt har det vist seg å være mest lønnsomt. Utgifter utover det forsikring og buffer dekker hadde jeg tatt opp lån til, evt. avbetaling. En løsning hadde det nok blitt uansett. 

Men en annen ting å tenke på er hva forsikringen faktisk dekker. Forsikrer man hunden etter fylte 4 mnd (i alle fall i Agria) eller den ikke har vært sammenhengende forsikret hele livet dukker det fort opp veldig mange klausuler. HD for eksempel, som er det jeg tar ut mest på, ville jeg ikke ha fått dekket hvis det ikke hadde vært for at frøkna ble forsikret allerede hos oppdretter og det aldri har vært opphold i forsikringen.

Nå har agria usedvanlig mange klausuler, og det er dyrt, kjenner jeg er veldig fornøyd med å bytte bort fra agria. 

Skrevet

Det var to grunner til at jeg omplasserte Uno da jeg ble singel. Den ene var at han ikke ville trives med å være alene mens jeg var på jobb, det andre nettopp det at jeg ikke kom til å ha den økonomiske bufferen jeg burde ha. Å være hundeløs er tomt, mørkt og endeløst stille, men jeg kommer likevel til å være hundeløs til jeg vet jeg har økonomi til å ta en eventuell skadesmell. Så fra meg får de ikke en krone...

Skrevet
28 minutes ago, julnil said:

Hvor dyrt kan en hundeforsikring egentlig være??

har 60k på vet på min, samt død på kjøpesum. Koster bare 340 i måneden

Dyrt kommer an på øyet som ser, men på ulvehunden med god dekning var det dr**dyrt. Slik ca en tusenlapp i måneden på ham. Og da dekte det ingenting når jeg måtte avlive ham fordi jeg bestemte at nok var nok og ikke ville prøve medisinering først. Det var ikke dyrevernmessig nok for dem, men absolutt for hunden.

Skrevet (endret)
50 minutter siden, julnil skrev:

Hvor dyrt kan en hundeforsikring egentlig være??

har 60k på vet på min, samt død på kjøpesum. Koster bare 340 i måneden

Full dekning, men laveste egenandel på schäfer koster 13 336,- i året, altså ca. 1100,- i mnd. hos Agria. Det synes jeg er veldig dyrt, så jeg har valgt en billigere forsikring. Nå betaler jeg ca. 1000,- i mnd. for alle tre. Whippetene er betydelig billigere å forsikre, og setter heller av ekstra på buffer.

Endret av Sprettballen
Skrevet
15 hours ago, julnil said:

Hvor dyrt kan en hundeforsikring egentlig være??

har 60k på vet på min, samt død på kjøpesum. Koster bare 340 i måneden

Er dette en ren veterinærforsikring da, eller har du dekning for medisin og rehab også? For min del er det rehab-delen jeg har tatt ut klart mest på, så den kunne godt hatt et litt høyere tak enn 6000,- i året...

Skrevet
3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Er dette en ren veterinærforsikring da, eller har du dekning for medisin og rehab også? For min del er det rehab-delen jeg har tatt ut klart mest på, så den kunne godt hatt et litt høyere tak enn 6000,- i året...

Veterinær på 60k, livsforsikring på kjøpesum, medisin for 6k

Skrevet (endret)

Jeg har forsikring på 30 000, bruksverdiforsikring og livsforsikring på kjøpesummen. Fast egenandel på 500kr. Fikk lære at det fort ble dyrt, da forrige hund ble syk og vi ikke hadde forsikring på mer enn 15 000, som var standarbeløpet hos vårt forsikringselskap. :icon_redface: Måtte sende inn helseattest for å få 30 000 i vetrinærforsikring. Betaler 3700 året for en toller.. noe jeg har fått inntrykk av at er ganske billig med tanke på egenandelen. Er forsikring hos JBF som er for familie og ansatte i jernbaneverket :innocent:

Edit: Også sparer jeg selvfølelig penger som kan dekke vetutgifter utover 30 000 om det skulle være nødvendig :) 

Endret av litchi
Skrevet
På 14.12.2018 at 9:09 PM, julnil skrev:

Hvor dyrt kan en hundeforsikring egentlig være??

har 60k på vet på min, samt død på kjøpesum. Koster bare 340 i måneden

Hvilket selskap?

 

Jeg har bidratt til ett sånt tilfelle, og det var litt spesielt. Det gjaldt en person som har hjulpet mange andre hundeeiere i fortvilte situasjoner og som har forsikret hundene sine, og likevel havnet i en vanskelig situasjon. Som regel så bidrar jeg ikke. Jeg leste for ikke lenge siden en tråd på en hundeside på fb hvor det ble klaget over prisforskjeller hos veterinærer og at både veterinærer og forsikringsselskaper tar seg for mye betalt. Hvis man ikke har råd til å ha forsikring eller betale de utgiftene det koster hos veterinær så bør man ikke kjøpe seg hund mener jeg. Det er en utgift, og det kan være uforutsigbart. Jeg har en dekning på 30K nå med lav egenandel. Hvis ulykken skulle være ute og summen oversteg 30K så ordner det seg. Hunden skal hverken lide eller bøte med livet på grunn av veterinærutgifter. Så hvis man virkelig er i krise og har tatt alle forhåndsregler og likevel havner i en situasjon der man ikke kommer lenger synes jeg det er greit å be om hjelp, men de fleste har avbetalingsalternativ og man kan løse dette selv, til tross for at det blir en kostbar affære. Det er enda verre når folk spør om hjelp før de har hjulpet hunden. At hunden lider mens eier venter på at andre skal sponse nok til at behandlingen kan gjennomføres. Det er krise. 

Skrevet
22 minutter siden, Midas skrev:

Hvilket selskap?

 

Jeg har bidratt til ett sånt tilfelle, og det var litt spesielt. Det gjaldt en person som har hjulpet mange andre hundeeiere i fortvilte situasjoner og som har forsikret hundene sine, og likevel havnet i en vanskelig situasjon. Som regel så bidrar jeg ikke. Jeg leste for ikke lenge siden en tråd på en hundeside på fb hvor det ble klaget over prisforskjeller hos veterinærer og at både veterinærer og forsikringsselskaper tar seg for mye betalt. Hvis man ikke har råd til å ha forsikring eller betale de utgiftene det koster hos veterinær så bør man ikke kjøpe seg hund mener jeg. Det er en utgift, og det kan være uforutsigbart. Jeg har en dekning på 30K nå med lav egenandel. Hvis ulykken skulle være ute og summen oversteg 30K så ordner det seg. Hunden skal hverken lide eller bøte med livet på grunn av veterinærutgifter. Så hvis man virkelig er i krise og har tatt alle forhåndsregler og likevel havner i en situasjon der man ikke kommer lenger synes jeg det er greit å be om hjelp, men de fleste har avbetalingsalternativ og man kan løse dette selv, til tross for at det blir en kostbar affære. Det er enda verre når folk spør om hjelp før de har hjulpet hunden. At hunden lider mens eier venter på at andre skal sponse nok til at behandlingen kan gjennomføres. Det er krise. 

Agria

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...