Gå til innhold
Hundesonen.no

Sår på halen til besvær!


Recommended Posts

For 3 uker siden bet Mynte Nitro i halen. Og siden da har det vært utrolig vanskelig å få det til å gro. For det har vært vanskelig å få en bandasje til å sitte  på en lang og glatt hale som logrer (har etterhvert funnet en måte som funker greit) og han slår opp såret lett ved å komme borti alt av kanter og hjørner siden halen er så lang. Også når jeg kommer hjem så logrer han mye og kan slå imot dører og vegger.  Jeg har skiftet på han to ganger om dagen med bandasje, men det har begynt å blø litt når jeg tar av, så da har jeg latt den være på lengere for å gi såret ro. Men i helga så ble det betent :(  Det lukter og ser ikke så bra ut. Har renset og smurt på sårsalve, og fått tak i en honningsalve som jeg har prøvd på idag.  Jeg tenker å gi det et par dager for å se før jeg drar til veterinæren. 

Men hva kan egentlig veterinæren gjøre?  Kanskje det blir antibiotika neste, men  er redd for at de må ta bort haletuppen :o  Vet ikke nårtid de velger å gjøre slikt isåfall.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

1 hour ago, tulip said:

Det kan være at du må ha antibiotika siden såret nå er betent, men ellers er dette beste måten å holde en hale ned sår i ro samt gi det nok luft :

http://www.greatdanelady.com/articles/mending_a_tail.htm

Takk for tips! :)  Det så jo interessant ut. :P at de får det til å fungere i praksis er utrolig da, også med tanke på festemekanismen.  Det er jo så store krefter i sving i den halen.  

Skal se om det ser bedre ut i morgen,ellers blir det vel veterinærtur. :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

 

Takk for tips! :)  Det så jo interessant ut. :P at de får det til å fungere i praksis er utrolig da, også med tanke på festemekanismen.  Det er jo så store krefter i sving i den halen.  

Skal se om det ser bedre ut i morgen,ellers blir det vel veterinærtur. :/ 

Tro meg, det funker som gull og har reddet tusener av GD (og andre raser seff) fra å amputere. Lykke til med Nitro! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei

Så trist at det ble amputasjon. To av mine hunder fikk amputert hale etter sår på halen. Det er utrolig vanskelig å holde i ro- de logrer jo.

Men jeg brukte strømpebukse på de, og det hjalp litt.

vær dog nøye med hygienen, min måtte avlives da det gikk ryggmargbetennelse inn i hjernen. Det var dog ikke bare pga hygiene, det var nok også amputert for lite i første omgang den ble betent.

Begge mine fikk fantomsmerter, tidevis ganske heftig- var ingenting en kunne gjøre. Min fikk også mer smerter ved bading i litt for kaldt vann, og snø.

Håper det går bra med din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Debbie said:

På begge hundene så endte de opp med en liten stump- som kuperte boxere før.

Ok takk for svar. Har enda endel hale igjen. Tok først 10 cm og så på nytt ca 8 cm . Jeg vet ikke hvordan det skal gro eller se ut. Finner så lite info på nett om temaet. 

Hele situasjonen gir meg bare magevondt. 

Endret av Djervekvinnen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 27.12.2018 at 3:22 PM, Djervekvinnen skrev:

Er det noen som har erfaring med haleamputasjon? 

Min forrige hund amputerte haletuppen i tung port som blåste igjen ? Cirka fem centimeter. Veterinæren sydde det igjen men det ble sår ved siden av stinga, så vi måtte tilbake til veterinæren. Det tok laaang tid før det grodde helt og ble fint. Han gikk på antibiotika da pga andre ting, tipper det er lurt å gi antibiotika. Jeg teipet på bandasje med sportsteip som var åpen i toppen så det beskyttet samtidig som det kom luft til. Jeg tror jeg også sprayet på sånn klorexhidin ol. På slutten når det begynte å bli bra så begynte bikkja å spise opp bandasjen ? så da lot jeg det bare være åpent. 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble ny operasjon i går. :no:  Denne gangen hos en annen  stor klinikk. De fjerna halen helt. Dyrlegen sa at prognosene var mye bedre å ta alt, enn å amputere delvis, pga blodsirkulasjon og uro i området.  Så nå har jeg en haleløs greyhound!   Nå er det jo ikke mer man kan gjøre, så hvir det ikke går bra nå ja da vet jeg ikke hva som skjer. :icon_cry: Stakkars Nitro har gått igjennom mye denne jula.

  • Sad 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Ble ny operasjon i går. :no:  Denne gangen hos en annen  stor klinikk. De fjerna halen helt. Dyrlegen sa at prognosene var mye bedre å ta alt, enn å amputere delvis, pga blodsirkulasjon og uro i området.  Så nå har jeg en haleløs greyhound!   Nå er det jo ikke mer man kan gjøre, så hvir det ikke går bra nå ja da vet jeg ikke hva som skjer. :icon_cry: Stakkars Nitro har gått igjennom mye denne jula.

Oi wow tok de faktisk heeele halen? ? God bedring til Nitro, håper det gror raskt og fint nå <3

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...