Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og menneskemat


Salka
 Share

Recommended Posts

Min ble dødelig fornærmet om noen hadde laks eller ørret til middag uten at han fikk sin del:ahappy: Mest mulig rene produkter av kjøtt og fisk, alt han ville ha av grønnsaker utenom løk, gjerne et kokt egg med skallet på servert på plenen en gang iblant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg bodde hjemme gikk det mye rester i bikkja; familie på 5 så stadig noen middagsrester eller en gammel matpakke. Nå som jeg bor alene blir det lite menneskemat i hunden av den grunnen at jeg ikke produserer særlig rester. De få gangene det blir noe får hun. Styrer unna mye krydder eller bearbeida bein. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere andre har skrevet... Det meste går i grisen her... :lol: Så lenge det ikke er løk eller andre farlige ting i det. Eller for krydret. Min spiser mye rart; salat, agurk, elsker gulrot, grønnsaker etter middag. Får slikke yoghurtrester, rømme osv... :) Kyllingfilet- rester osv... Ikke særlig kresen denne gutten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt blir egentlig gitt, men ingenting i store mengder. Poden søler litt og hundene får middsgsrester om det er igjen, men aldri mye egentlig. Er det mye igjen så blir det jo restemat til oss. Det er vell få ting jeg synes hunden trenger av menneskemat. Det må nå være grønnsaker da isåfall om jeg skulle spedd på med noe til maten. Om de hadde blitt hard i magen av råforinga feks. Ellers er det snacks av rått kjøtt/fisk/bein innimellom, evt brukte å gi litt mer fast sånt når jeg fora på tørrfôr, men som noen over her sa, det er jo vell så mye hundemat som menneskemat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene jeg har får kun det de er skapt for å nyttiggjøre seg av, rått animalskt uten noen tilsetninger. To-tre uker i året noen blåbær daglig som et tilskudd. Og tørket kjøtt/fisk/innmat på lav temp som snacks nå og da. Aldri noe annet enn dette. 

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med en dachs som fikk den første pannekaken (ekstra tykk), fikk kokt fisk kun laget til ham, og restene etter middagen. Han ble 16 år, lille minibuss :D Her får min rester, ikke i mengder, men hvis det er igjen kun en kjøttkake så får hun den. Ikke for mye krydder og løk, ellers få begrensninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mye kjøtt siden hun er allergisk, men hender hun får litt rester hvis vi har hatt fisk til middag. Så får hun hvitost hver dag, men det er mest fordi jeg må pakke medisinen inn i ost? ellers elsker hun alt av grønnsaker og frukt. Og ostepop. Ostepop trumfer alt og hun går fullstendig amok når vi spiser det. Bjeffer, uler og sitter bamse for oss:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Han får litt forskjellig noen ganger fordi han oppfatter situasjonen som selvbetjening og så er det en fireåring som deler i tide og utide. I tillegg gir jeg også litt middagsrester, grønnsaker og frukt. Han spiser alt, men jeg passer på at det ikke blir for mye salt, krydder og løk og så gir jeg ikke ting som kan være farlig som rosiner og liknende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De få gangene jeg har rester av middagen så får de en skje eller to hver i maten - så slipper jeg å kaste det. Jeg vet at de setter pris på litt nye smaker og jeg synes jo det virker kjedelig å få samme maten år ut og år inn..  De, derimot, er strålende fornøyd med hva de enn får - uansett. 

:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De får litt av hvert av rester, og magen deres tåler jo også en del, som jeg ser som et stort pluss! 

Ting jeg kjøper bevisst til bare de:

Gulerøtter (snacks, vomfyll, ala et bein), kjøtt på tilbud, enten til mat eller godbiter. Av godbiter kjøper jeg: Leverpostei, klemost, pølse, karbonade, lever, fiskepudding, kjøttpudding, fiskekaker, kjøttkaker, skinke, kylling, kotelett ect. De spiser ikke veldig mye standard hundegodbiter fra dyrebutikken. Det jeg kjøper på butikken er billigere og bedre. Men så klart, når jeg skal ta litt i lomma på tur blir det ofte frolic ect, men det er ikke så ofte på trening. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...