Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og menneskemat


Salka
 Share

Recommended Posts

Min ble dødelig fornærmet om noen hadde laks eller ørret til middag uten at han fikk sin del:ahappy: Mest mulig rene produkter av kjøtt og fisk, alt han ville ha av grønnsaker utenom løk, gjerne et kokt egg med skallet på servert på plenen en gang iblant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg bodde hjemme gikk det mye rester i bikkja; familie på 5 så stadig noen middagsrester eller en gammel matpakke. Nå som jeg bor alene blir det lite menneskemat i hunden av den grunnen at jeg ikke produserer særlig rester. De få gangene det blir noe får hun. Styrer unna mye krydder eller bearbeida bein. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere andre har skrevet... Det meste går i grisen her... :lol: Så lenge det ikke er løk eller andre farlige ting i det. Eller for krydret. Min spiser mye rart; salat, agurk, elsker gulrot, grønnsaker etter middag. Får slikke yoghurtrester, rømme osv... :) Kyllingfilet- rester osv... Ikke særlig kresen denne gutten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt blir egentlig gitt, men ingenting i store mengder. Poden søler litt og hundene får middsgsrester om det er igjen, men aldri mye egentlig. Er det mye igjen så blir det jo restemat til oss. Det er vell få ting jeg synes hunden trenger av menneskemat. Det må nå være grønnsaker da isåfall om jeg skulle spedd på med noe til maten. Om de hadde blitt hard i magen av råforinga feks. Ellers er det snacks av rått kjøtt/fisk/bein innimellom, evt brukte å gi litt mer fast sånt når jeg fora på tørrfôr, men som noen over her sa, det er jo vell så mye hundemat som menneskemat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene jeg har får kun det de er skapt for å nyttiggjøre seg av, rått animalskt uten noen tilsetninger. To-tre uker i året noen blåbær daglig som et tilskudd. Og tørket kjøtt/fisk/innmat på lav temp som snacks nå og da. Aldri noe annet enn dette. 

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med en dachs som fikk den første pannekaken (ekstra tykk), fikk kokt fisk kun laget til ham, og restene etter middagen. Han ble 16 år, lille minibuss :D Her får min rester, ikke i mengder, men hvis det er igjen kun en kjøttkake så får hun den. Ikke for mye krydder og løk, ellers få begrensninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mye kjøtt siden hun er allergisk, men hender hun får litt rester hvis vi har hatt fisk til middag. Så får hun hvitost hver dag, men det er mest fordi jeg må pakke medisinen inn i ost? ellers elsker hun alt av grønnsaker og frukt. Og ostepop. Ostepop trumfer alt og hun går fullstendig amok når vi spiser det. Bjeffer, uler og sitter bamse for oss:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Han får litt forskjellig noen ganger fordi han oppfatter situasjonen som selvbetjening og så er det en fireåring som deler i tide og utide. I tillegg gir jeg også litt middagsrester, grønnsaker og frukt. Han spiser alt, men jeg passer på at det ikke blir for mye salt, krydder og løk og så gir jeg ikke ting som kan være farlig som rosiner og liknende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De få gangene jeg har rester av middagen så får de en skje eller to hver i maten - så slipper jeg å kaste det. Jeg vet at de setter pris på litt nye smaker og jeg synes jo det virker kjedelig å få samme maten år ut og år inn..  De, derimot, er strålende fornøyd med hva de enn får - uansett. 

:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De får litt av hvert av rester, og magen deres tåler jo også en del, som jeg ser som et stort pluss! 

Ting jeg kjøper bevisst til bare de:

Gulerøtter (snacks, vomfyll, ala et bein), kjøtt på tilbud, enten til mat eller godbiter. Av godbiter kjøper jeg: Leverpostei, klemost, pølse, karbonade, lever, fiskepudding, kjøttpudding, fiskekaker, kjøttkaker, skinke, kylling, kotelett ect. De spiser ikke veldig mye standard hundegodbiter fra dyrebutikken. Det jeg kjøper på butikken er billigere og bedre. Men så klart, når jeg skal ta litt i lomma på tur blir det ofte frolic ect, men det er ikke så ofte på trening. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...