Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og menneskemat


Salka
 Share

Recommended Posts

Min ble dødelig fornærmet om noen hadde laks eller ørret til middag uten at han fikk sin del:ahappy: Mest mulig rene produkter av kjøtt og fisk, alt han ville ha av grønnsaker utenom løk, gjerne et kokt egg med skallet på servert på plenen en gang iblant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg bodde hjemme gikk det mye rester i bikkja; familie på 5 så stadig noen middagsrester eller en gammel matpakke. Nå som jeg bor alene blir det lite menneskemat i hunden av den grunnen at jeg ikke produserer særlig rester. De få gangene det blir noe får hun. Styrer unna mye krydder eller bearbeida bein. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere andre har skrevet... Det meste går i grisen her... :lol: Så lenge det ikke er løk eller andre farlige ting i det. Eller for krydret. Min spiser mye rart; salat, agurk, elsker gulrot, grønnsaker etter middag. Får slikke yoghurtrester, rømme osv... :) Kyllingfilet- rester osv... Ikke særlig kresen denne gutten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt blir egentlig gitt, men ingenting i store mengder. Poden søler litt og hundene får middsgsrester om det er igjen, men aldri mye egentlig. Er det mye igjen så blir det jo restemat til oss. Det er vell få ting jeg synes hunden trenger av menneskemat. Det må nå være grønnsaker da isåfall om jeg skulle spedd på med noe til maten. Om de hadde blitt hard i magen av råforinga feks. Ellers er det snacks av rått kjøtt/fisk/bein innimellom, evt brukte å gi litt mer fast sånt når jeg fora på tørrfôr, men som noen over her sa, det er jo vell så mye hundemat som menneskemat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene jeg har får kun det de er skapt for å nyttiggjøre seg av, rått animalskt uten noen tilsetninger. To-tre uker i året noen blåbær daglig som et tilskudd. Og tørket kjøtt/fisk/innmat på lav temp som snacks nå og da. Aldri noe annet enn dette. 

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med en dachs som fikk den første pannekaken (ekstra tykk), fikk kokt fisk kun laget til ham, og restene etter middagen. Han ble 16 år, lille minibuss :D Her får min rester, ikke i mengder, men hvis det er igjen kun en kjøttkake så får hun den. Ikke for mye krydder og løk, ellers få begrensninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mye kjøtt siden hun er allergisk, men hender hun får litt rester hvis vi har hatt fisk til middag. Så får hun hvitost hver dag, men det er mest fordi jeg må pakke medisinen inn i ost? ellers elsker hun alt av grønnsaker og frukt. Og ostepop. Ostepop trumfer alt og hun går fullstendig amok når vi spiser det. Bjeffer, uler og sitter bamse for oss:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Han får litt forskjellig noen ganger fordi han oppfatter situasjonen som selvbetjening og så er det en fireåring som deler i tide og utide. I tillegg gir jeg også litt middagsrester, grønnsaker og frukt. Han spiser alt, men jeg passer på at det ikke blir for mye salt, krydder og løk og så gir jeg ikke ting som kan være farlig som rosiner og liknende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De få gangene jeg har rester av middagen så får de en skje eller to hver i maten - så slipper jeg å kaste det. Jeg vet at de setter pris på litt nye smaker og jeg synes jo det virker kjedelig å få samme maten år ut og år inn..  De, derimot, er strålende fornøyd med hva de enn får - uansett. 

:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De får litt av hvert av rester, og magen deres tåler jo også en del, som jeg ser som et stort pluss! 

Ting jeg kjøper bevisst til bare de:

Gulerøtter (snacks, vomfyll, ala et bein), kjøtt på tilbud, enten til mat eller godbiter. Av godbiter kjøper jeg: Leverpostei, klemost, pølse, karbonade, lever, fiskepudding, kjøttpudding, fiskekaker, kjøttkaker, skinke, kylling, kotelett ect. De spiser ikke veldig mye standard hundegodbiter fra dyrebutikken. Det jeg kjøper på butikken er billigere og bedre. Men så klart, når jeg skal ta litt i lomma på tur blir det ofte frolic ect, men det er ikke så ofte på trening. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...