Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
41 minutter siden, Carro92 skrev:

Jeg kjenner ikke de andre rasene, men vil gjerne skrive litt om whippeten siden den likevel ble nevnt :) 

Mange whippeter er ganske store om dagen, så her gjelder det å følge med på linjer og foreldre, jeg har hatt flaks med hannhund som kom på 51cm og 2 tisper på 46cm, og er relativt små innenfor dagens whippeter. De er veldig behagelige og rolige, og knapt merkbar inne frem til det banker på døra eller skjer noe ute på gårdsplassen, da har 2 av de en del vokt i seg, mens yngste knapt lager lyd i det hele tatt. Jaktlyst finnes det i alle 3, men 2 av de kan brytes av, og jeg har 1 som kan finne på å spore litt (denne er forøvrig på vei til å bli ettersøkshund). Men de er ganske enkle å ha løs selv med mye jaktinstinkt, da de jakter med synet, og er ikke alltid så flinke til å følge med :P Ang førerorienterte, så syns jeg de er det, men merker de må ha forståelse for det de driver med, da øker motivasjonen hos dem betraktelig! Det var først etter jeg begynte å pirke og terpe i agility og rally at de fikk opp farta og ble klin gærne :P 

Mine har ingen problem med verken vinter eller regnvær, vi er mye på telttur i drittvær uten en eneste klage fra dem! Så de tåler en del, men klart; de setter pris på noe dekken da :) 

Whippser røyter! Men ikke like mye som pointern min altså, men du må nok belage deg på litt hår på gulvet og slikt ja :P Og ang helse så er jeg drit fornøyd med dem, de har generel god helse. Noe kan jo oppstå, man er jo aldri garantert. Min eldste er en ulykkesfugl og fått en del skader opp igjennom, men det er ikke noe på helsen hennes sånn sett så. Men ho er mye tøffere enn de andre 2 whippsene mine! Enkelte mener ho ikke eier nerver sånn sett, både mentalt og fysisk :P 

Og ja, de er matvrak uten like! Mine kan jobbe mye for bare en tørrfor kule! 

 

Lykke til i valget! :) 

Hvilke(n) oppdretter(e) er dine fra? :)  Er så mange nye og gamle oppdrettere rundt omkring, hva har du lagt vekt på når du har valgt oppdretter?

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må si meg enig her. Ekstrem kjønnskdrift er ikke noe man bare 'oppdrar bort', når hunden er så gira at du ikke engang når inn til den, så er det ikke bare snakk om oppdragelse, så langt der i fra. En

Du er en smule i overkant positiv, om jeg skal si det slik..  'Elsker alt og alle'..veeel..det anser jeg ikke som rasetypisk, en noe mer laidback holdning og  liten interesse for fremmede anser jeg so

Er det "fri oppdragelse" du leser når det som står er "ekstrem kjønnsdrift"? Uavhengig av oppdragelse så er det slitsomt nok å måtte styre med. Det at hunden vil jokke og tisse på alt er slitsomt, sel

Posted Images

Skrevet
Akkurat nå, Sona skrev:

Hvilke(n) oppdretter(e) er dine fra? :)  Er så mange nye og gamle oppdrettere rundt omkring, hva har du lagt vekt på når du har valgt oppdretter?

Har 2 fra wippetix og 1 fra utzon. Jeg er mest fornøyd med Utzon, de har generelt fine whippeter syns jeg, og mye mykt gemytt. De jobber også mye med å holde de innenfor høydene, da mange av disse hundene deres konkurrerer i EM og slikt i lure coursing. Jeg legger vekt på gemytt, størrelse, og siden jeg liker de litt spinklere type, så ser jeg der også. Og så for min del som liker å trene og slikt, så vil jeg ha jaktlyst! :) 

  • Like 2
Skrevet

Jo altså jeg kan sikkert bare la være å kjøpe hund altså Easy .. Men jeg forventer faktisk at en hund til mange tusen kr fra en god oppdretter skal bli litt eldre enn 3 år gammel med sykdoms debut 9 mnd gammel.. Og da mener jeg ikke de vanlige tinga som hd og slikt, men sykdommer som gir hunden et kort og vondt liv.  Hadde vår kortis hatt bare hd så hadde han jo vært her i dag.

Nok om det.

Whippet virker jo som en veldig trivelig rase. Men sitter også med et intrykk av at de er populære og liksom passer alle. Sånn som collier ofte blir fremstilt.  Jeg må vel nesten få kommet meg på en utstilling for å hilse på noen eksemplarer. Samme med podengo.

Mellompuddel er vel den som passer best mtp bruksegenskaper og aktivitets nivå. Men hvordan er denne å holde i utstillings kondisjon ? Kan en glad amatør som meg klare å vise puddel på utstilling, eller må man hyre handler? Da er i så fall poenget med utstilling borte for meg :P.

Noen som kan fortelle meg om kinesisk nakehund ? Har bare møtt to, begge sinssyke sådan, men så kule bikkjer !!!

 

  • Like 1
Skrevet

Hva med vannhunder da? Både spansk og italiensk er vel i den størrelsen du kan tenke deg? Må være nøye med valg av oppdretter da med tanke på både helse og mentalitet, men hvis du er det kan du få en skikkelig fin hund som er med på det du tar den med på :) De har ikke like krevende pelsstell i forhold til utstilling som puddel og portis (som sikkert blir litt stor). 

Skrevet

Nakenhunden har litt skralt gemytt, men gjør du en god jobb får du en knall hund. Det du må tenke igjennom er bruk. Den nakne krever mye klær, puff med pels krever mye arbeid med pels + fryser ofte lett, barbert puff krever klær. Sååå... 

  • Like 1
Skrevet

Har spansk, @Red Merle. Støtter @Midas. Det er mulig å finne stødige og bra hunder, og de passer godt til det du beskriver. Pelsstellet er minimalt, så fremt du holder dem relativt kortklipte. For å stilles må den vel være minst 3 cm, og fra den lengden og opp krever det litt jobb for at pelsen ikke skal tove seg (de skal ikke gres, så floker må løses opp med fingrene).

De skal være reserverte, men ikke nervøse. Styr unna oppdrettere som ikke innrømmer at rasen kan ha sine mentale issues og noe allergi. 

De ble og blir fortsatt brukt som gjeterhund i Spania, og med det følger det jo en pakke med ting. De trenger en del mental stimuli, og bør også få sitt når det kommer til det fysiske. Jeg ser at flere nevner at de er glade i å varsle når det kommer besøk, ofte litt vel voldsomt og langvarig. Noen sliter med at de også varsler på folk og fe på tur. Tipper en del av dem også faller i kategorien "nervøs", for de skal være uinteresserte - ikke redde. Veldig førerorienterte.  

Skrevet
4 timer siden, Red Merle skrev:

Lagotto har jeg faktisk hatt i tankene. Men den spanske vet jeg ikke noe om. Portis tror jeg blir for stor tror jeg, og jeg har skjønt at de er aktive/krevende?

 

Jeg kjenner endel lagottoer, noen av de fine hunder mens andre har dårlig gemytt og er noe engstelige både i forhold til folk og andre hunder. Spansk vannhund kjenner jeg også noen skikkelig fine hunder, så det er godt mulig å få en god hund. Portisen er det mitt inntrykk at er mer sikkert med tanke på mentalitet. De er kanskje mer krevende, men av de jeg har vært i kontakt med når jeg researchet rasen var det et fåtall som brukte de til noe annet enn familiehunder. Bakdelen er at det er mye pelsstell om du skal ha den i utstillingspels da, i forhold til de to andre. Jeg har møtt et par portishanner som er ganske driftige og som nok hadde vært enklere om de ble litt brukt, men ellers har de virket som veltilpassede til det livet de får liksom. 

Skrevet

Jeg har møtt flere kule kinesiske nakenhunder og har skikkelig sansen for dem! Minuset er så klart pelsen, eller mangelen på den ;) Huden må også vaskes, smøres og stelles en del. Ellers tror jeg de har en del tannproblemer, men har skjønt det sånn at det skal være en relativt frisk rase.

Når du ser på den størrelsen, ville jeg også sett på løwchen! Jeg har enda ikke møtt noen live, men har et veldig godt inntrykk av dem! De skal være en frisk rase. Jeg tror for deg (og meg) som har aussie og er vant til og liker det klovete vesenet, så tror jeg løwchen faller midt i blinken der! @MollyC driver oppdrett av dem, hun kan sikkert fortelle mer om rasen :)

  • Like 1
Skrevet
5 hours ago, Midas said:

Hva med vannhunder da? Både spansk og italiensk er vel i den størrelsen du kan tenke deg? Må være nøye med valg av oppdretter da med tanke på både helse og mentalitet, men hvis du er det kan du få en skikkelig fin hund som er med på det du tar den med på :) De har ikke like krevende pelsstell i forhold til utstilling som puddel og portis (som sikkert blir litt stor). 

 

5 hours ago, Red Merle said:

Lagotto har jeg faktisk hatt i tankene. Men den spanske vet jeg ikke noe om. Portis tror jeg blir for stor tror jeg, og jeg har skjønt at de er aktive/krevende?

Hvis du vil "nedgradere" fra aussie så vet jeg ikke om jeg er enig i at dette er gode alternativer. Portisen er vel ikke noe større enn de andre vannhundene (?), men mer aktive har jeg inntrykk av. Lagotto har MYE dårlig mentalitet. De mest stødige av de jeg har møtt har vært spanske vannhunder, men har ikke møtt mange av dem, og har inntrykk av at det er litt rusk der også.

Jeg tenker isåfall at mellompuddel er et bedre alternativ både størrelsesmessig og av helse/gemytt og type.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror også mellompuddel kan passe bra. Min mellompuddel på vel et år har vært helt frisk så langt iallefall, er førerorientert og har lite jakt. Kjapp og leken, den hadde nok passet fint til agility (men der er det jeg som er bremsen). Selv nå i unghundtiden er den enkel å ha med å gjøre. Største ulempen er nok at den er veldig ivrig og kontaktsøkende både mot andre hunder og mennesker, men den lar seg lett avlede med godbiter. Mulig jeg har vært spesielt heldig, men mitt rasevalg var ikke tilfeldig, det baserte seg på lignende kriterier som trådstarter beskriver. Jeg hadde ingen ambisjoner om utstilling, og hadde heller ikke vært på utstilling med ‘puddel i blikket’ før nå i vår. Og jeg kan ikke si at lysten til å stille ut ble vekket, tvert i mot. Jeg erter kanskje på meg andre puddeleiere nå, men jeg syntes pudlene var stylet nærmest til karikaturer av seg selv. Og det var snakk om å ha spart pels i lang tid, om man startet med et kortklipt utgangspunkt. Men dette er jo selvsagt smak og behag.

Skrevet
On 17.6.2018 at 10:12 PM, Tonje said:

Mja, jeg har hatt to og kjenner flere som kan stikke på ferske spor av vilt, men gir seg fort dersom de ikke ser noe relativt kjapt. Ser de noe stikker de ja og kan bli borte ei stund også.

Jeg vil anbefale å treffe hunder av rasene du ser for deg. Det som for noen kan bli sett på som en sjarmerende

On 18.6.2018 at 1:23 AM, Elisabeth00 said:

Jeg kjenner også whippets uten jakt instinkt, men det er ikke normalen. Det er alltid individer som vil vike fra gjennomsnittet. :)

Veldig enig i det siste der.

egenskap kan hos andre være rota til stor frustrasjon :P. Jeg kommer aldri til å ha whippet igjen feks, mens andre elsker dem.

 

 

Litt OT, men kan jeg spørre om hva som er grunnen til at dere ikke vill ha whippet igjen? :)

Skrevet
8 timer siden, Red Merle skrev:

 Men jeg forventer faktisk at en hund til mange tusen kr fra en god oppdretter skal bli litt eldre enn 3 år gammel med sykdoms debut 9 mnd gammel.. Og da mener jeg ikke de vanlige tinga som hd og slikt, men sykdommer som gir hunden et kort og vondt liv.

Det jeg prøvde å formidle var: Dessverre er mange raser idag så innavlet over lang tid (hatt lukkede stambøker over mange tiår) at man i realiteten ikke kan forvente at valpen man kjøper forblir 100% frisk hele livet (selv om et flertall forhåpentligvis fortsatt blir det). Det er jo nettopp slike ting som autoimmune forstyrrelser (f.eks allergi og atopi) som øker i en rase dersom den har en for liten genpool. Derfor var mitt råd å se på raser med en åpen stambok eller rase som nylig har hatt åpen stambok. Risikoen er rett og slett statistisk mindre for at akkurat din hund blir syk om man velger en rase med en sunn genetisk variasjon.

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, Easy skrev:

Det jeg prøvde å formidle var: Dessverre er mange raser idag så innavlet over lang tid (hatt lukkede stambøker over mange tiår) at man i realiteten ikke kan forvente at valpen man kjøper forblir 100% frisk hele livet (selv om et flertall forhåpentligvis fortsatt blir det). Det er jo nettopp slike ting som autoimmune forstyrrelser (f.eks allergi og atopi) som øker i en rase dersom den har en for liten genpool. Derfor var mitt råd å se på raser med en åpen stambok eller rase som nylig har hatt åpen stambok. Risikoen er rett og slett statistisk mindre for at akkurat din hund blir syk om man velger en rase med en sunn genetisk variasjon.

Ikke rart det er dyrt å forsikre da, hvis man egentlig bør forvente sykdom.
Det jeg gjerne skulle visst er om forekomst av ymse sykdom (annet enn de tingene man registrerer, som HD, AD, øyelysinger etc.) har økt de siste... 20-30 år ifht hvordan det er i dag.
Jeg personlig tror ikke bare små genpooler er grunnen til høy sykdomsforekomst i mange raser, men det er jo ikke noe jeg kan påstå er sannheten. Tror bare det at det er marked for å selge vanvittige mengder valper bidrar til avl hvor man i enkelte tilfeller er flink til å se forbi en del svakheter hos avlsdyrene. Noen er nok der at de hjelper til med å mette markedet mer enn at de prøver å fremme rasen. 
Det finnes da absolutt raser med mindre forekomst av sykdommer enn andre, så jeg skjønner godt at man vil lete etter en av disse, og særlig om man har opplevd sykdom og tap av ung hund pga dette. 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, simira skrev:

 

Hvis du vil "nedgradere" fra aussie så vet jeg ikke om jeg er enig i at dette er gode alternativer. Portisen er vel ikke noe større enn de andre vannhundene (?), men mer aktive har jeg inntrykk av. Lagotto har MYE dårlig mentalitet. De mest stødige av de jeg har møtt har vært spanske vannhunder, men har ikke møtt mange av dem, og har inntrykk av at det er litt rusk der også.

Jeg tenker isåfall at mellompuddel er et bedre alternativ både størrelsesmessig og av helse/gemytt og type.

I følge rasestandarden så er det portisen som er størst ( foruten barbet da) at det er store individuelle forskjeller i rasene er en annen ting. Portisen er en aktiv rase, om den kan sammenliknes med aussie vet jeg ikke da jeg aldri har hatt aussie, men min erfaring er at mange portiser bor i familier som ikke bruker de til noe annet enn turhunder, men sånn er det forsåvidt med mange andre aktive raser og da.. Uansett så var dere i hovedsak spansk vannhund og lagotto jeg anbefalte, da de har en enklere utstillingspels. Jeg tror det er mulig å få fine hunder mentalt av begge de rasene.

Skrevet (endret)

Nja, jeg kjenner nok lagottoer til at jeg synes de i utgangspunktet er fine hunder, men ville aldri tatt sjansen på en selv. Da må man isåfall være rånøye på å sjekke oppdrettet. Er vel et par år siden nå en som har hatt flere lagottoer advarte min bekjente mot å skaffe seg det på grunn av mentalhelsen der.

Endret av simira
Skrevet

Vi trente rally sammen med et par portiser før, og dauere bikkjer skal man lete lenge etter... De måtte omtrent slepes rundt på banen, og det var direkte smertefullt å se på at eierne prøvde å mane frem det minste lille fnugg av entusiasme. Men om de var så representative for rasen aner jeg ikke :P

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Nja, jeg kjenner nok lagottoer til at jeg synes de i utgangspunktet er fine hunder, men ville aldri tatt sjansen på en selv. Da må man isåfall være rånøye på å sjekke oppdrettet. Er vel et par år siden nå en som har hatt flere lagottoer advarte min bekjente mot å skaffe seg det på grunn av mentalhelsen der.

Ja, jeg er enig i det. Det var ikke en rase jeg vurderte, så jeg vet ikke så mye om de, men kjenner noen som jeg trener med og det er mye forskjellig. Jeg har nesten inntrykk av at det er sikrere med spansk vannhund. 

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Vi trente rally sammen med et par portiser før, og dauere bikkjer skal man lete lenge etter... De måtte omtrent slepes rundt på banen, og det var direkte smertefullt å se på at eierne prøvde å mane frem det minste lille fnugg av entusiasme. Men om de var så representative for rasen aner jeg ikke :P


Kommer vel litt an på hvor de kommer fra og hvordan de har blitt trent fra ung alder og måten de har blitt trent på. Du kan få daue hunder i flere raser hvis de enten blir trent ihjel, belønnet feil eller ikke i det hele tatt. 

De jeg har møtt har vært ganske driftige, men de har likevel tilpasset seg godt et vanlig liv uten noen spesiell trening annet enn tur. Et par av de har tydelig vært understimulert og hadde helt sikkert vært enklere om de fikk bruke de små grå mer. Jeg er veldig spent selv jeg, på hvordan det blir å trene og konkurrere med en portis. Jeg håper han får den driven jeg ønsker meg, men det vil tiden vise. Linjer er også viktig da. Sett bort fra oppdretteren jeg kjøpte Maui av har jeg utelukkende møtt folk som har portiser som "bare" skal ha utstillingshund eller familiehund. Da er det kanskje ikke bruksegenskaper som ligger fremst i prioriteringslisten til de oppdretterne heller. 

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Vi trente rally sammen med et par portiser før, og dauere bikkjer skal man lete lenge etter... De måtte omtrent slepes rundt på banen, og det var direkte smertefullt å se på at eierne prøvde å mane frem det minste lille fnugg av entusiasme. Men om de var så representative for rasen aner jeg ikke :P

Jeg sitter med samme inntrykket. Av de jeg har truffet rundt om, så slår det meg ikke som en spesielt krevende rase. Nå har jeg i hovedsak truffet folk som har rasen som familiehunder, men en skulle jo tro de ble litt vanskelige å ha i hus for folk om de ikke fikk det de krevde. Portis er ikke det som faller først ned i hodet om man snakker brukshund. 

Skrevet
9 timer siden, Shokata skrev:

Ikke rart det er dyrt å forsikre da, hvis man egentlig bør forvente sykdom.
Det jeg gjerne skulle visst er om forekomst av ymse sykdom (annet enn de tingene man registrerer, som HD, AD, øyelysinger etc.) har økt de siste... 20-30 år ifht hvordan det er i dag.
Jeg personlig tror ikke bare små genpooler er grunnen til høy sykdomsforekomst i mange raser, men det er jo ikke noe jeg kan påstå er sannheten. Tror bare det at det er marked for å selge vanvittige mengder va

Det er så klart ikke bare en for liten genpool som bidrar til forekomsten av sykdom i rasene, men det hjelper ikke at en rase har en for smal genpool heller, da kan man garantere at det før eller senere dukker opp arvelige defekter som får en unormal høy frekvens i populasjonen. Selv store raser med mange registrerte individer kan være genetisk små. Noen raser er jo kjent for å stå på stupet, f.eks toller, dobermann, norsk lundehund etc. Men også de man ikke tenker på som "utrydningstruet" er sannsynligvis også i faresonen. Hvordan ellers forklare at en rase som flat'en har en kreft-forekomst på 50%? Det er virkelig ikke normalt. I mange raser er individene så sterkt beslektet at det tilsvarer at mer eller mindre alle i praksis er halvsøsken.

  • Like 2
Skrevet
10 timer siden, Buffaloes skrev:

Litt OT, men kan jeg spørre om hva som er grunnen til at dere ikke vill ha whippet igjen? :)

Altfor mye jaktinstinkt. For lite førerorientert. Sutrer lett og mye og har store krav til mykhet og varme når de skal slappe av, er det ikke bra nok vises det på hele hunden :P. Krever for mye tilrettelegging med påkledning om vinteren. Lite entusiasme. Lite lekelyst. Litt kjedelige hunder for min smak rett og slett, de gjør for lite ut av seg.

Nå skal det sies at whippeten passet fint i livet mitt den gangen jeg skaffet dem, men med mer erfaring og endring av ønsker i hvordan jeg vil ha hundeholdet mitt så er det veldig mange andre raser som har egenskaper jeg setter mer pris på. Så alt dette her er jo smak og behag, derfor er det så viktig å treffe flere eksemplarer av en rase før man bestemmer seg.

Skrevet
22 minutter siden, Easy skrev:

Det er så klart ikke bare en for liten genpool som bidrar til forekomsten av sykdom i rasene, men det hjelper ikke at en rase har en for smal genpool heller, da kan man garantere at det før eller senere dukker opp arvelige defekter som får en unormal høy frekvens i populasjonen. Selv store raser med mange registrerte individer kan være genetisk små. Noen raser er jo kjent for å stå på stupet, f.eks toller, dobermann, norsk lundehund etc. Men også de man ikke tenker på som "utrydningstruet" er sannsynligvis også i faresonen. Hvordan ellers forklare at en rase som flat'en har en kreft-forekomst på 50%? Det er virkelig ikke normalt. I mange raser er individene så sterkt beslektet at det tilsvarer at mer eller mindre alle i praksis er halvsøsken.

Sier ikke noe på det :) 
Det jeg ymta frempå var at man kanskje bør være ekstra kritisk i avlen i en del tilfeller. 
Det hjelper ikke å produsere en hel haug med nye dyr, om de i bunn og grunn ikke er levedyktige uten en hel masse hjelp/tilrettelegging i hverdagen. Og jeg mener bastant at man i noen tilfeller kan se at risikoen for sykdom er forhøyet ifht normalen for rasen.
Men det er en sidediskusjon, så jeg skal slutte av her. 

Skrevet

Hvis du legger på ca 1-5cm i høyden, og allerede tenker på/ser på lagotto/spansk vannhund etc, så er ei lita labradortispe alt du ønsker deg. Enkel, familievennlig, god helse (så lenge du ikke kjøper fra Tyristrand), enkelt pelsstell, ikke overaktiv, bjeffer omtrent ikke, ikke krevende et cetera. Du vet hva du får, og det er lite overraskelser.

Skrevet
4 minutes ago, Kangerlussuaq said:

Hvis du legger på ca 1-5cm i høyden, og allerede tenker på/ser på lagotto/spansk vannhund etc, så er ei lita labradortispe alt du ønsker deg. Enkel, familievennlig, god helse (så lenge du ikke kjøper fra Tyristrand), enkelt pelsstell, ikke overaktiv, bjeffer omtrent ikke, ikke krevende et cetera. Du vet hva du får, og det er lite overraskelser.

Jau. Støtter Kanger mfl. Det er nok lettere å få ukompliserte hunder hvis du ser på f.eks. pudler og labradorer, enn ihvertfall lagotto og spansk vannhund. Selv om de er innmari fine når de er fine, altså! Kommer litt an på hvor mye jobb du vil legge ned i jakten på gode linjer og oppdrettere. 

Skrevet

Labrador er ikke aktuelt pga størrelse og at jeg per dags dato ikke har møtt noen hanner uten ekstrem kjønnsdrift samt det endel sykdom.

Vannhunder har jeg titta på litt nå, men velger da heller puddel da det for meg er mer kjent farvann.

Løwchen har jeg ikke tenkt på enda jeg kjenner en oppdretter av de. Kule små hunder. Får ta den med på lista som er langt som et vondt år :P

Toller, kortis, lundehund og andre "flaskehals" raser blir også uaktuelt. At rasehunder har sykdommer med i pakka er jeg klar over, men greit om den kan få leve en god del år før vi blir stamkunde på dyreklinikken igjen.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...