Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2020, 2021, 2022, 2023, 2024?


Katharina
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Sona skrev:

Hvis du søker på forumet finner du nok flere spørretråder om å kombinere hundehold med studentlivet, med mange argumenter for og imot. Det handler vel til syvende og sist om hva akkurat du er villig til å prioritere å bruke tid og penger på :ahappy:

Jeg har lest og lest, og er fullt klar over at det går:D Men jeg vet ikke hvordan livet mitt ser ut om to år. Om jeg sitter på pikerommet mitt som jeg gjør for øyeblikket, eller om jeg sitter i en leilighet i Finnmark. Og det var mer ment som en spøk:ahappy:

Endret av Mrs.Fisken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mrs.Fisken skrev:

Jeg har lest og lest, og er full klar over at det går:D Men jeg vet ikke hvordan livet mitt ser ut om to år. Om jeg sitter på pikerommet mitt som jeg gjør for øyeblikket, eller om jeg sitter i en leilighet i Finnmark. Og det var mer ment som en spøk:ahappy:

Så bra:ahappy: Tenkte bare at all input er nyttig når man sitter og drømmer:D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planen er valp til neste år, eventuelt 2020. Har nå studert i snart 1 år og bodd uten hund, og livet uten hund blir rett og slett ikke det samme. Går på et studium som har lagt opp til mye selv studie og mindre forelesninger, så jeg har en hel del fritid. Når økonomien er på plass og jeg har funnet meg en ekstrajobb er planen å få meg hund igjen, og jeg gleder meg! :D Vingler veeldig mellom to raser, helt forskjellige i grunn, så blir spennende og se hva jeg ender opp med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sona skrev:

Hvis du søker på forumet finner du nok flere spørretråder om å kombinere hundehold med studentlivet, med mange argumenter for og imot. Det handler vel til syvende og sist om hva akkurat du er villig til å prioritere å bruke tid og penger på :ahappy:

Ja, og så handler det litt om rase man tenker seg og hvilket studie man går. Jeg går på høgskole nå, og hadde aldri hatt tid til de hunderasene som er aktuelle for meg. Det går så mye tid til skole og trening at jeg ikke kunne hatt en ordentlig sofagris en gang. Det vil si at jeg kunne sikkert ha hatt en lett rase, men for min del risikerer jeg ikke å sitte med valget mellom dårlig samvittighet eller å omplassere. For min del er det sikreste å vente. 

Når det er sagt, så blir det sannsynligvis hollender eller malle på meg (kommer an på tilgjengelige kull) i 2020! Jeg gleder meg helt vilt, og det er en stor, saftig gulerot å se fram til nå i eksamenstida med 10 eksamener (!!) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ser jeg for meg hund i 2023/2024. Klarer ikke å bestemme meg for rase, heldigvis god tid. Idag drømmer jeg om border collie, engelsk springer spaniel, finsk lapphund og lh belger. Fornuften sier ESS eller noe mindre. Vi får seee. Spennende å følge denne tråden frem over, de neste årene:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tenker jeg skal ha en til etter endt studie, tidligst om to år :) Blir Eurasier eller en ny mittelspitz på meg. Kanskje en tispe men da må vi finne ordning under løpetiden mtp hannhunden :) Ellers kunne jeg godt tenkt meg å låne ut min nåværende hund til kull til en oppdretter jeg liker så godt, og gjerne beholde en liten sønn der :D Vi får se, kjekt å drømme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, soelvd said:

2024? Det er så lenge til at jeg nesten kan være med selv om jeg venter på valp nå :P 

Haha, jeg kan potensielt også melde meg inn her, men jeg venter ikke valp nå da :lol: 

Jeg har to hunder nå og gleder meg egentlig litt til å bare ha 1 hund en periode. De er straks 13 og 5 år gamle, så i 2024 har jeg nok bare en hund på 11 år. Da er det kanskje på tide med en ny hund, ja :ahappy: 

Hva det blir får tiden vise, aner ikke hvilken livssituasjon jeg er i akkurat da. Men jeg har et dokument med pros og cons for et par ulike raser jeg vurderer. Enten ny kelpie :wub: Jeg er frelst, de er fantastiske! Men det er jo også gøy å prøve noe nytt. Jeg vurderer fremdeles pyreneisk gjeterhund poil long, men de har et par cons som jeg må veie for og mot på. Jeg har også vært innom tanken på jaktspringer eller jaktcocker, de er skikkelig kule! Men er det hunder jeg ville trivdes med? Også drømmer jeg stadig vekk om å eie en Aussie :wub: Men jeg kommer nesten alltid tilbake til at de egentlig ikke passer meg, det får bare bli med drømmen. 

Endret av MegaMarie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

2021 tror jeg det er rom for en ny apporteringsmaskin, kanskje litt før hvis jeg bytter jobb. Er så avhengig av hundepass i perioder nå, så vil ikke ha to som må passes på ujevn og "plutselig" basis som det er med jobben nå. Har periodevis endel overtid, og noen ganger vet man ikke om det før et par dager før, eller samme dagen. Også skal jeg jo ha tid til å trene valpen, så da må vi ha kommet lengre. Jeg ønsker meg egentlig en klone av hun jeg har nå, selv om hun (og hele kullet) er noen kruttønner når det kommer til arbeid. Skal nok ha fra samme oppdretter uansett tipper jeg, så selv om det ikke blir blåkopi av kullet så får jeg nok greit tak i samme linjer :) Dette fordrer selvsagt at jeg fortsatt er like aktiv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhey, her kan jo jeg også melde meg inn! :D Blir en terv, forhåpentligvis innen 2021. Er bare rase som er bestemt, aner ikke hvilken oppdretter, eller hvilket kjønn. Veier litt for/mot på hann eller tispe. Før var jeg helt bestemt på at det måtte bli en hann, men nå er jeg usikker.

Nå har jeg jo tatt litt initiativ i belgermiljøet i Trondheim, for å hilse på hunder å høre om ulike oppdrett- har møtt bare to individer av rasen, ennå. 

Har jo vært hundeentusiast siden barndommen, og planen om egen hund, da en tervueren, har stått fast i hodet siden 2011. Valpefebern er høy, for å si det sånn! 

Endret av Tins
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På det tredje skal det skje, håper jeg... Så i 2020 evt i 2021 blir det forhåpentligvis hjemmelaget valp(er) ? veldig godt utgangspunkt mentalt iallefall, kan ikke se for meg at bruksegenskaper skal mangle noe heller og en eller annen gang må det vell gå an å få en hund som både er mentalt og fysisk frisk? Satser på at det er denne gangen.. Alt er iallefall planlagt for lenge siden. Mange generasjoner frem ? og blir det ikke denne gangen så vet jeg neimen ikke om det blir noe mer ass. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst å melde meg inn her, men det spørs hvor lenge frøkna vi har nå lever? orker ikke å ha 2 stk, spesielt siden hun vi har nå har sine problemer med usikkerhet osv. Vi har bestemt oss for finsk lapphund for lenge siden, og det er SÅÅ vanskelig når jeg ser på farmen og ser det lille nurket som er der. når følelsene tar overhånd blir jeg litt sånn: skal vi bare kjøre å hente en valp NU?? ?

kanskje i 2024? Hvem vet. Men håper selfølgelig at hun vi har nå lever mye lenger enn det! (Selvom jeg av og til har lyst til å gi henne bort fordi hun er dust??‍♀️)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg faktisk summet meg til å sende en mail til en aktuell rase. Veldig rart, etter så mange år! Føles egentlig litt feil å gjøre det enda, mtp at det kun er 1mnd siden vi måtte la Armani slippe. Men nå er jo dette noe som var ment å bli gjort  når han var i livet også. Hadde jo planer om å ha han i mange år til..

Men nå er det altså gjort! Litt godt å være "i gang", selv om det sikkert ikke blir valp i hus før om 4-6år:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper på å være med her om ting går som tenkt fremover med boplass og unghunden som nå er 14 mnd. Jeg har alltid hatt lyst på flere hunder, og om unghunden fortsetter å være omgjengelig og sosial da han lander litt som voksen, så vil vi nok se på å skaffe en hund nr. 2 om 3-4 års tid. Tenker på rase, men syns det er vanskelig å bestemme seg. Mange flotte raser som jeg tror passer godt til det jeg vil bruke den til, så da handler det om å finne ut hvilken vi vil trives best med. God unnskyldning for å komme seg ut og hilse på masse hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...