Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Typen min sier sj-lyden, men tror ikke han hører forskjell faktisk. Har nevnt det mange ganger, og prøvd å få han til å si f.eks kylling, men han hører rett og slett ikke hva som er forskjellen. Han har dog ikke sånn typisk østlandsk måte å si det på, han sier mer tsjylling, på vestlandsk vis. Aner ikke om dette ble forståelig :P

Men jeg irriterer meg veldig over det! 

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er skikkelig gretten gammel kjerring på sånt. Ordene uttales forskjellig FORDI DET ER FORSKJELLIGE ORD, kjede er ikke det samme som skjede og skjønn er ikke det samme som kjønn. Å legge til den s-

Jeg heter jo ikke Kjersti lenger, men Schæchti. Jeg retter på folk jeg kjenner og nægger på tantebarna. Jeg er kanskje nesten litt i overkant opptatt av det, og irriterer meg over de som ikke er det.

Åh, det der med dialekt!  Endel grupper på fb, spesielt landbruksgrupper gir meg mark, mange av de dialektene er jo klin umulig å forstå et kløyva ord av   Jeg syns de som legger «s» på

Skrevet
3 timer siden, Khela skrev:

Jeg heter jo ikke Kjersti lenger, men Schæchti. Jeg retter på folk jeg kjenner og nægger på tantebarna. Jeg er kanskje nesten litt i overkant opptatt av det, og irriterer meg over de som ikke er det. Jeg trodde jo at folk var opptatt av å bevare norsk kultur i disse dager - som jeg også trodde språket var en del av :rolleyes:

Edit: Jeg svarer forøvrig ikke når folk sier Schæchti.

Hvordan skal det sies? :icon_redface: Jeg sier definitivt ikke Schæchti altså, men helt klart noe ganske nært Kjæchti... #trønder... :lol: 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Khela skrev:

Jeg heter jo ikke Kjersti lenger, men Schæchti. Jeg retter på folk jeg kjenner og nægger på tantebarna. Jeg er kanskje nesten litt i overkant opptatt av det, og irriterer meg over de som ikke er det. Jeg trodde jo at folk var opptatt av å bevare norsk kultur i disse dager - som jeg også trodde språket var en del av :rolleyes:

Edit: Jeg svarer forøvrig ikke når folk sier Schæchti.

Det der er litt rart. Jeg synes Kjersti er veldig greit å si, men må tenke meg om når jeg skal si kjole. Hmm.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Det er også dialektforskjeller. Tror f.eks nærmest ingen under 50 fra Bergen bruker kj lyd... 

Jeg snakker to dialekter; Oslo-dialekt med riktig kj lyd, og Bergensk med ch/skj lyd :P

Jeg syns skino, chole/skjole og chempe/skjempe høres riktig ut på Bergensk, men feil ut på østlandsk. Så urettferdig er jeg :lol:

 

Edit: Den største forskjellen jeg hører på gamle (50+) og unge (50-) i Bergen er det går mer og mer fra skj-lyd (der s'en høres) til ch-lyd. Har møtt svært få fra Bergen uavhengig av alder som bruker kj-lyd, men skj-lyd (der s'en høres) er det en del godt voksne som bruker. 

Endret av Elisabeth00
  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, Khela skrev:

Jeg heter jo ikke Kjersti lenger, men Schæchti. Jeg retter på folk jeg kjenner og nægger på tantebarna. Jeg er kanskje nesten litt i overkant opptatt av det, og irriterer meg over de som ikke er det. Jeg trodde jo at folk var opptatt av å bevare norsk kultur i disse dager - som jeg også trodde språket var en del av :rolleyes:

Edit: Jeg svarer forøvrig ikke når folk sier Schæchti.

Bergensk: Schærsti

Oslo: Kjæchti

:P

Uttaler du r'en i navnet ditt? Ville trodd den forsvant med de fleste dialekter, de med rulle-r. En god venn på videregående het førøvrig Kjersti, eller Schærsti da, siden det var i Bergen :lol:

Skrevet

Når det kommer til bruk av dialekter er jeg litt delt. Ytterst få ( som jeg har sett ) behersker faktisk å skrive egen dialekt konsekvent. Det fremstår ofte mer som dårlig norsk, ispedd med enkelte dialektord. Innlegg fra de som virkelig kan skrive på dialekt, ser jeg som en utfordring mer enn irritasjon. Det som ved første øyekast fremstår som det rene kaudervelsk, kan med litt innsats og ikke minst godvilje fra lesers side som oftest lett forståes. Jeg tror nok at det i en del tilfeller mangler mer på vilje, enn ren forståelse..

Jeg har dog forståelse for og er forsåvidt enig i, at i en debatt , så bør en holde seg til bokmål/nynorsk eventuellt engelsk, da det vil lette forståelsen og gi bedre 'flyt' i en  debatt. 

 

Skrevet

Har en slektning som heter Kjersti, og vi uttaler det helt bokstavrett. 

Hva når nyhetsopplesere snakker om sjuar som har gjort innbrudd i sjerka?

  • Like 2
Skrevet
Just now, QUEST said:

Kjersti uttales som det skrives, enkelt og greit :)  

Jeg sier naturlig Kjærsti, den e'en blir mer æ enn e. Men ellers er jeg enig. 
Overhodet ikke med no skj- lyd i alle fall :P 

  • Like 1
Skrevet
9 minutter siden, QUEST skrev:

Kjersti uttales som det skrives, enkelt og greit :)  

Hvordan det uttales avhenger jo av dialekt. 

På østlandsk blir rs og rn slått sammen til en lyd der r'en ikke uttales. Barn uttales ikke barn, men ba-ɳ (syllabisk rn-lyd). Barsel uttales ikke barsel, men basjel. Dette gjelder mange andre dialekter også :)

 

 

Jeg mener forøvrig at folk burde skrive bokmål eller nynorsk (helst bokmål :P ). Jeg orker som oftest ikke å lese dialekt, det er både slitsomt og irriterende. Jeg har ingen problemer med å lese bokmål eller nynorsk med skrivefeil, jeg har forståelse for at ikke alle er like trygge på rettskriving.

  • Like 1
Skrevet

Det som irriterer meg aller mest er "henne sa", "henne gjorde", "henne ville ikke". Det er mulig det er dialekt. Men masse oslobarn sier det, og ikke mange voksne, så jeg føler liksom ikke det. Niesa mi driver meg til vannvidd med det der. Og "hvem hest" , "hvem dag" osv. 

Jeg har blitt rettet på hele oppveksten, så har god kontroll på skj/kj lyder, og irriterer meg når andre sier feil. 
Husker at jeg syns rettingen var fryktelig plagsom, med glad for det i dag :P

Da/når er også plagsomt, og folk som skriver på dialekt, det er for meg latskap. 
 

  • Like 4
Skrevet
3 minutter siden, Kaja skrev:

Det som irriterer meg aller mest er "henne sa", "henne gjorde", "henne ville ikke". Det er mulig det er dialekt. Men masse oslobarn sier det, og ikke mange voksne, så jeg føler liksom ikke det. Niesa mi driver meg til vannvidd med det der. Og "hvem hest" , "hvem dag" osv. 

Jeg har blitt rettet på hele oppveksten, så har god kontroll på skj/kj lyder, og irriterer meg når andre sier feil. 
Husker at jeg syns rettingen var fryktelig plagsom, med glad for det i dag :P

Da/når er også plagsomt, og folk som skriver på dialekt, det er for meg latskap. 
 

Åh, så enig!! 

Jeg har en helt uvitenskapelig og totalt subjektiv teori om at de som snakker nært bokmål, ikke er like nøye på å lære seg rett bokmål. Vi som snakker dialekt, tidvis langt fra bokmål, må kanskje lære det ekstra nøye siden det er såpass forskjell. Når man snakker nært bokmål, tror man kanskje at uttalelsen man har er bokmål, selv om det blir dialekt?

  • Like 2
Skrevet (endret)
29 minutter siden, Kaja skrev:

Det som irriterer meg aller mest er "henne sa", "henne gjorde", "henne ville ikke". Det er mulig det er dialekt. Men masse oslobarn sier det, og ikke mange voksne, så jeg føler liksom ikke det. Niesa mi driver meg til vannvidd med det der. Og "hvem hest" , "hvem dag" osv. 

Tror ikke dette er dialekt, men dårlig norsk. Vi ble også rettet på da vi var små, det er en naturlig del av språkutviklingen. 

Når det gjelder Oslo er det vel ikke utenkelig at den store andelen fremmedspråklige barn i skolen er en av årsakene. Barn av innvandrere utgjør flertall på over 1/3 av skolene i Oslo, og på flere av skolene utgjør etnisk norske barn mindre enn 10%. Dette har uten tvil en påvirkning på språkutvikling. Barn blir påvirket av andre barn i aller høyeste grad. :)

Endret av Elisabeth00
Skrevet
Akkurat nå, Elisabeth00 skrev:

Tror ikke dette er dialekt, men dårlig Norsk. Vi ble også rettet på da vi var små, det er en naturlig del av språkutviklingen. 

Når det gjelder Oslo er det vel ikke utenkelig at den store andelen fremmedspråklige barn i skolen er en av årsakene. Barn av innvandrere utgjør flertall på over 1/3 av skolene i Oslo, og på flere av skolene utgjør etnisk norske barn mindre enn 10%. Dette har uten tvil en påvirkning på språkutvikling. Barn blir påvirket av andre barn i aller høyeste grad. :)

Da er det jo ekstra viktig at barn, enten de er etnisk norske eller ei ( og da særdeles sistnevnte gruppe) lærer korrekt norsk! Rent bortsett fra avvikende klesdrakt, er det ingenting som stemplet deg som fremmed/ikke tilhørende som språk/dialekt som skiller seg fra omgivelsene eller landets eget. 

Skolene burde overlate ansvaret for eventuell morsmålsundervisningen til foreldrene og gå hardt inn for at barna lærer korrekt norsk. Det ville nok ha hjulpet på integreringen ikke så helt lite..

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Da er det jo ekstra viktig at barn, enten de er etnisk norske eller ei ( og da særdeles sistnevnte gruppe) lærer korrekt norsk! Rent bortsett fra avvikende klesdrakt, er det ingenting som stemplet deg som fremmed/ikke tilhørende som språk/dialekt som skiller seg fra omgivelsene eller landets eget. 

Skolene burde overlate ansvaret for eventuell morsmålsundervisningen til foreldrene og gå hardt inn for at barna lærer korrekt norsk. Det ville nok ha hjulpet på integreringen ikke så helt lite..

Ja, jeg er helt enig. Det er også et problem at en stor andel barn som er født i Norge ikke kan norsk før de begynner på skolen. Dette ble det vel snakket om før forrige valg og da ble det nevnt at barnehagene hadde et ansvar, men det hjelper jo ikke de barna som er hjemme til skolestart.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er oppvokst med å si kjole, kino, kylling osv. men så flytta jeg til Stavanger, det nesten alle sier shjole, shjino, shjylling. Jeg blir nok litt påvirka av det også, selv om jeg prøver å holde på kj-lydene mine. 

Her er det imidlertid en annen ting som har begynt å irritere meg. Ikt-endinger. F.eks. Vanskelikt, utroligkt, altså ord som ender på -lig. 

I Sandnes har de også en tendens til å si "Koss vanskelikt e d?" Altså de bruker hvordan i stedet for hvor. "Hvordan vanskelig er det?"

Men altså...den dagen jeg begynner å si "boss" i stedet for søppel og "oss" i stedet for "åkke", da ruller jeg inn håndkle :P 

Skrevet
1 time siden, Kaja skrev:

Det som irriterer meg aller mest er "henne sa", "henne gjorde", "henne ville ikke". Det er mulig det er dialekt. Men masse oslobarn sier det, og ikke mange voksne, så jeg føler liksom ikke det. Niesa mi driver meg til vannvidd med det der. Og "hvem hest" , "hvem dag" osv. 

Jeg har blitt rettet på hele oppveksten, så har god kontroll på skj/kj lyder, og irriterer meg når andre sier feil. 
Husker at jeg syns rettingen var fryktelig plagsom, med glad for det i dag :P

Da/når er også plagsomt, og folk som skriver på dialekt, det er for meg latskap. 
 

Det blir jo akkurat som når de sier "oss skal gjøre"... "oss har spist"... osv. Selv om det sikkert er korrekt på den dialekten, gremmes jeg. Hører det stadig på radio.

Skrevet
1 time siden, Tricolor skrev:

Det blir jo akkurat som når de sier "oss skal gjøre"... "oss har spist"... osv. Selv om det sikkert er korrekt på den dialekten, gremmes jeg. Hører det stadig på radio.

Det sa morfaren min som var fra møre og Romsdal. Han sa oss istedenfor vi. Det er dialekten som er sånn. @Poter det har jeg tenkt på og. Jeg tror det er språket som endrer seg, og jeg synes det er fryktelig irriterende at det skal bli normen å si chole istedenfor kjole. Det høres så slurvete ut. det er fler og fler som snakker på den måten, så det er nok bare å godta at det blir sånn.

Skrevet
4 minutter siden, Midas skrev:

Det sa morfaren min som var fra møre og Romsdal. Han sa oss istedenfor vi. Det er dialekten som er sånn. @Poter det har jeg tenkt på og. Jeg tror det er språket som endrer seg, og jeg synes det er fryktelig irriterende at det skal bli normen å si chole istedenfor kjole. Det høres så slurvete ut. det er fler og fler som snakker på den måten, så det er nok bare å godta at det blir sånn.

Hvor er det mest utbredt, tro? Som @Wilhelmina nevnte, er der ikke utbredt her nordpå, så det får meg til å tenke at det kan være en dialektform. 

Skrevet
Akkurat nå, Poter skrev:

Hvor er det mest utbredt, tro? Som @Wilhelmina nevnte, er der ikke utbredt her nordpå, så det får meg til å tenke at det kan være en dialektform. 

Ihvertfall Møre og Romsdal, jeg som sunnmøring sier oss. Så for meg ville det ikke blitt "vi har spist" men "oss he ete". 

Skriftleg beherskar eg nynorsk like godt som bokmål, men nyttar det sjeldan.

Muntlig merker jeg at jeg tar inn mer og mer bokmål jo lenger jeg bor i bokmålland. Nå jobber jeg jo også med en del flyktinger som bare har blitt introdusert for bokmål så da må jeg noen ganger legge om for at de skal skjønne meg. De syns dialekt er dritmoro da:ahappy:

@QUEST, enig med deg om folk som virkelig behersker å skrive dialekten sin. Jeg har en venn som konsekvent skriver på reneste sognamål, selv om han er like korrekt og velartikulert på bokmål og nynorsk. Han har gitt ut en diktsamling på sognamål  også, jeg elsker å lese det han skriver.

  • Like 2
Skrevet
På 19.4.2018 at 10:43 PM, Sanne skrev:

Hvordan skal det sies? :icon_redface: Jeg sier definitivt ikke Schæchti altså, men helt klart noe ganske nært Kjæchti... #trønder... :lol: 

Jeg foretrekker at det sies med en e-ish, men dèt retter jeg ikke på. Bare opplever at navnet mitt også blir (ofte!) skrevet med æ når de uttaler med æ. Og æ'en hører til etternavnet mitt, ikke fornavnet :aww: Men å si Kjæchti er helt totalt innafor altså! :P 

På 20.4.2018 at 2:22 AM, Elisabeth00 skrev:

Bergensk: Schærsti

Oslo: Kjæchti

:P

Uttaler du r'en i navnet ditt? Ville trodd den forsvant med de fleste dialekter, de med rulle-r. En god venn på videregående het førøvrig Kjersti, eller Schærsti da, siden det var i Bergen :lol:

Er det ikke mer Tchærsti? Schæschti er..så..stygt. :P R'en uttales ikke pga rulle-r ja, føles ikke naturlig å uttale den at all :lol: 

  • Like 1
Skrevet
On 19.4.2018 at 10:36 PM, laikamor said:

Typen min sier sj-lyden, men tror ikke han hører forskjell faktisk. Har nevnt det mange ganger, og prøvd å få han til å si f.eks kylling, men han hører rett og slett ikke hva som er forskjellen. Han har dog ikke sånn typisk østlandsk måte å si det på, han sier mer tsjylling, på vestlandsk vis. Aner ikke om dette ble forståelig :P

Men jeg irriterer meg veldig over det! 

Er han fra karmøy eller haugesundområdene? De har ofte den Tsj-lyden i dialekta. 

 

Skrevet
Akkurat nå, Khela skrev:

Jeg foretrekker at det sies med en e-ish, men dèt retter jeg ikke på. Bare opplever at navnet mitt også blir (ofte!) skrevet med æ når de uttaler med æ. Og æ'en hører til etternavnet mitt, ikke fornavnet :aww: Men å si Kjæchti er helt totalt innafor altså! :P 

Er det ikke mer Tchærsti? Schæschti er..så..stygt. :P R'en uttales ikke pga rulle-r ja, føles ikke naturlig å uttale den at all :lol: 

Er du også forbannet med det navnet? Det er nesten så jeg ikke responderer på trass når folk uttaler det med s. Kjæsti på sørlandsk blir ikke værre. 

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...