Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Borzoi smil   Sånt blir man møtt med når man kommer hjem  

angående smiling og demping. Mennesker smiler også dempende, vi smiler ikke utelukkende av glede. 

Moderator får bare slette hvis det blir for drøyt  Disse er vel ganske representative:   Og dette synes jeg er spesielt ille fordi hunden viser så tydelig at han ikke trives i

Posted Images

Skrevet

Jeg er så SINNSYKT lei av menneskliggjøring av hunder/dyr; særlig på instagram, på 9gag, på facebook, på youtube. Det er et gigantisk problem at man tror at stressa/slitne bulldogs "smiler";

tmg-article_tall;jpeg_quality=20.jpg

maxresdefault.jpg

 

what-dog-smiles-mean.jpg

 

Ingen av disse hundene er "GLADE", de er varme, slitne, stressa, får lite luft eller bare føler for å dempe.

sea-life-park-oahu-dolphin-swim-swimming

1427487029_8d1eda4805.jpg?v=0

 

Delfiner er heller ikke "GLADE" eller smilende; anatomien gjør at det ser ut som de permanent smiler. Det er sånn munnen er laget.

images?q=tbn:ANd9GcROALgGlrnaYDXx82lm2N9

Denne røde pandaen gjesper.

tumblr_mtbza8bo7H1re4ne0o1_500.jpg

Denne hunden viser 1 million tegn på å dempe fordi den er stilt opp og blir skjent på, den kjenner ikke på "skam",

 

Altså. Folk. Må ffs slutte å tro at dyr er mennesker, og slutte å trykke like på søte dyrevideoer som ikke er søte i det hele tatt. Jeg blir så irritert og lei meg :( 

Guest Yellow
Skrevet

Nå har jeg ikke kikket på Instagramkontoen til Luna (dvs til eieren), men alt i det innslaget var jo virkelig ikke annet enn hyggelig mener jeg, får inntrykk av at dette er en engasjert eier som er veldig glad i hunden sin.

Kommer selv til å bruke Insta til min kommende hund, om andre synes det er tåpelig bryr ikke jeg meg noe om hvertfall. (Og mener selv at en hund virkelig på ingen måte lider av å bli fotografert med et tørkle på hodet. ?)

Skrevet

@Kangerlussuaq du vet at hunder faktisk smiler , sant ?

Noen gjør det veldig tydelig når de er glade som en del av det sosiale samspillet  ( Jeg hadde en belger som smilte så mye i møte med folk at de ble redde ) , andre gjør det fordi de er tilfredse og ansiktsmusklene slapper av.. Toddy smiler ofte når han blir kost og klødd på et ekstra godt sted . Veldig likt smil som den huskyen du har avbildet i posten din..

Nei, han demper ikke. 

 

  • Like 2
Skrevet (endret)
Just now, Mud said:

@Kangerlussuaq du vet at hunder faktisk smiler , sant ?

Noen gjør det veldig tydelig når de er glade som en del av det sosiale samspillet  ( Jeg hadde en belger som smilte så mye i møte med folk at de ble redde ) , andre gjør det fordi de er tilfredse og ansiktsmusklene slapper av.. Toddy smiler ofte når han blir kost og klødd på et ekstra godt sted . Veldig likt smil som den huskyen du har avbildet i posten din..

Nei, han demper ikke. 

 

 

Nope, det vet jeg ikke. Inntil du viser en video av sammenhengen tror jeg ingen ting på at en hund smiler for å vise glede. Sorry :P For meg er hunder hunder, og språket deres inkluderer ikke "å vise tennene" som et tegn på "glede".

Hunders glede kan "misforstås som et smil" fordi glade hunder ofte er hunder som er slitne/opphisset = de peser = opptrukne munnviker = "smil". Men det er ikke et smil for å uttrykke glede. Det er en bivirkning av glede som misforstås som et mennesklig smil. Klassisk antromorphisme (spelling nicht genau).

Forstår ikke hva du mener med ansiktsmuskler slapper av = smil? Hvordan kan ansiktsmuskler slappe av = hengende lepper => "smil"? Er ikke det litt motsatt?

Når hunden min blir kost og klødd på trekker hun ørene bak noen ganger. Leppene kan da også følge litt med, men siden hun har såpass hengelepper kommer ikke tennene fram (slik de ofte gjør hos hunder med strammere lepper). Hun kan lukke øynene, eller bli smal i øynene. Legge seg over på rygg. Dette er fordi hun går i dempe-valpemodus. Ikke fordi hun demper ala "åå situasjonen er så intens jeg må dempe", men fordi hunden går i valpemodus. Slik ser man og hos ulver, det man før trodde var dempende signaler innad i flokken er "egentlig" det valper gjør til foreldrene for å vise at "du er mamman min og jeg er ungen din"... ish. Ikke negativ demping, men positiv "flokkforsterkende" demping.

Endret av Gjest
La til "opphisset"
Skrevet (endret)
29 minutes ago, Mud said:

@Kangerlussuaq du vet at hunder faktisk smiler , sant ?

Noen gjør det veldig tydelig når de er glade som en del av det sosiale samspillet  ( Jeg hadde en belger som smilte så mye i møte med folk at de ble redde ) , andre gjør det fordi de er tilfredse og ansiktsmusklene slapper av.. Toddy smiler ofte når han blir kost og klødd på et ekstra godt sted . Veldig likt smil som den huskyen du har avbildet i posten din..

Nei, han demper ikke. 

 

man kan jo se på øyne og kroppsspårket om det er et "dempende" smil, om hunden er blid, om  hunden faktisk har "Lært seg" å etterligne menneskets smil. (jogså med synlige tenner). Eller om den bare er varm. Eller om det er anatomien som gjør at den ser smilende ut. 

 Valpen under- det er det jeg kaller en blid hund. Men det er ikke bare pga munnvikene. Da snakker vi om hele uttrykket. Munnvikene trekkes ikke likt opp om det er et stress-pes, "glad hund- pes" eller "varm hund-pes". Noen mener også at hvordan tunga holdes (foldet eller avslappet) også sier noe om hundens emosjon (altså ikke lengden på tunga, men hvordan den holdes). 

 

 

17917987_1701184846589638_4216789065864027213_o.jpg

 

 

Endret av Meg
Skrevet

Rottisen til broren min smiler også, med tenner. Det er latterlig morsomt å se på. Hun gjør det når hun er veldig glad. Hun virker hverken stresset eller redd. Bare glad! 

  • Like 2
Skrevet (endret)
1 hour ago, Meg said:

man kan jo se på øyne og kroppsspårket om det er et "dempende" smil, om hunden er blid, om  hunden faktisk har "Lært seg" å etterligne menneskets smil. (jogså med synlige tenner). Eller om den bare er varm. Eller om det er anatomien som gjør at den ser smilende ut. 

 Valpen under- det er det jeg kaller en blid hund. Men det er ikke bare pga munnvikene. Da snakker vi om hele uttrykket. Munnvikene trekkes ikke likt opp om det er et stress-pes, "glad hund- pes" eller "varm hund-pes". Noen mener også at hvordan tunga holdes (foldet eller avslappet) også sier noe om hundens emosjon (altså ikke lengden på tunga, men hvordan den holdes). 

 

 

17917987_1701184846589638_4216789065864027213_o.jpg

 

 

Alt jeg ser er en tydelig lykkelig hund som løper og derfor åpner munnen for å øke oksygenopptak = "smil"... :)  Jeg ser ikke lykken gjennom "menneskliggjøring" av munnen, men gjennom lesning av hele kroppsspråket. Nå er trådens tema: menneskliggjøring. Og for meg er og blir det en menneskliggjøring å lese "et smil" på en hund som "lykke". Det vi mennesker "leser som et smil" kan være en tilfeldig bivirkning som påvirker utseendet av en faktisk lykkelig hund, det er ikke et bevis/tegn/klartekst alene på en lykkelig hund (for meg).

Endret av Gjest
Tydeliggjorde "det vi mennesker leser", og siden 10-9-5-3-1sekundersregelen gjelder så må posten merkes med edit og se dust ut.
Guest Yellow
Skrevet
5 hours ago, Wilhelmina said:

Speaking of instagramkonto og menneskeliggjøring... https://www.instagram.com/winston_the_cavalier/

Tidvis lurer jeg på om bikkja er dopa, min hadde aldri i verden funnet seg i å bli behandlet på den måten.

Ikke noe jeg finner mistenkelig, kjenner flere cavalierer som er noen skikkelig dovendyr. 

Skrevet
3 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

 

Nope, det vet jeg ikke. Inntil du viser en video av sammenhengen tror jeg ingen ting på at en hund smiler for å vise glede. Sorry :P For meg er hunder hunder, og språket deres inkluderer ikke "å vise tennene" som et tegn på "glede".

Hunders glede kan "misforstås som et smil" fordi glade hunder ofte er hunder som er slitne/opphisset = de peser = opptrukne munnviker = "smil". Men det er ikke et smil for å uttrykke glede. Det er en bivirkning av glede som misforstås som et mennesklig smil. Klassisk antromorphisme (spelling nicht genau).

Forstår ikke hva du mener med ansiktsmuskler slapper av = smil? Hvordan kan ansiktsmuskler slappe av = hengende lepper => "smil"? Er ikke det litt motsatt?

Når hunden min blir kost og klødd på trekker hun ørene bak noen ganger. Leppene kan da også følge litt med, men siden hun har såpass hengelepper kommer ikke tennene fram (slik de ofte gjør hos hunder med strammere lepper). Hun kan lukke øynene, eller bli smal i øynene. Legge seg over på rygg. Dette er fordi hun går i dempe-valpemodus. Ikke fordi hun demper ala "åå situasjonen er så intens jeg må dempe", men fordi hunden går i valpemodus. Slik ser man og hos ulver, det man før trodde var dempende signaler innad i flokken er "egentlig" det valper gjør til foreldrene for å vise at "du er mamman min og jeg er ungen din"... ish. Ikke negativ demping, men positiv "flokkforsterkende" demping.

Jo..de smiler.. tro det eller ei. 

Jeg har faktisk ikke vært borti at noen har benektet dette på en god del år , så det overasker meg at du gjør det.  Har man sett en hund smile og har litt greie på hundespråk ellers  , så vet man at det er et smil. Like mye som man vet at hunder drømmer selv om vitenskapen inn til for kort tid siden var overbevist.  

Nå er det heldigvis forsket en del på hunders smil og ansiktsuttrykk og konklusjonen er at de stort sett smiler av samme grunn som oss. Glede. 

 

 

  • Like 4
Skrevet
1 time siden, Kaja skrev:

Rottisen til broren min smiler også, med tenner. Det er latterlig morsomt å se på. Hun gjør det når hun er veldig glad. Hun virker hverken stresset eller redd. Bare glad! 

 

Akkurat nå, Mud skrev:

Jo..de smiler.. tro det eller ei. 

Jeg har faktisk ikke vært borti at noen har benektet dette på en god del år , så det overasker meg at du gjør det.  Har man sett en hund smile og har litt greie på hundespråk ellers  , så vet man at det er et smil. Like mye som man vet at hunder drømmer selv om vitenskapen inn til for kort tid siden var overbevist.  

Nå er det heldigvis forsket en del på hunders smil og ansiktsuttrykk og konklusjonen er at de stort sett smiler av samme grunn som oss. Glede. 

 

 

Jeg har også ei som smiler. Verken for å dempe, stresset, urolig eller noe. Bare glad!

  • Like 1
Skrevet
Just now, Mud said:

Jo..de smiler.. tro det eller ei. 

Jeg har faktisk ikke vært borti at noen har benektet dette på en god del år , så det overasker meg at du gjør det.  Har man sett en hund smile og har litt greie på hundespråk ellers  , så vet man at det er et smil. Like mye som man vet at hunder drømmer selv om vitenskapen inn til for kort tid siden var overbevist.  

Nå er det heldigvis forsket en del på hunders smil og ansiktsuttrykk og konklusjonen er at de stort sett smiler av samme grunn som oss. Glede.

Nei, forskningen sier at hunder kan mime atferden til mennesker (siden de har vokst sammen med oss mennesker i tusener av år). Forskningen sier ikke at hunder smiler fordi de er lykkelige, men at de mimer atferd fordi menneskene de bor med gjør det. En mimet atferd er ikke det samme som å si at en hund smiler når den er lykkelig. Den tilpasser seg bare det samfunnet den bor i. Det er en uting at samfunnet forsøker å presse primat-atferd på hundedyr, vi burde heller konsentrere oss om å la hundene våre få lov å være lykkelige dyr uten deformerte ansikter som "passer til trenden med styggsøte dyr" og uten deformerte kropper "som er sååå søte".

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27019737

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3013390/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25883356

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25683806

 

Skrevet (endret)

Jeg har også sett hunder smile i ren glede-situasjon. Jeg er enig i at de ikke smiler på samme måte eller av samme grunner som oss, at det er en lært atferd av å leve med mennesker, men det ser likevel ut som et smil og når hunden gjør det i en situasjon hvor den er glad så er det da ikke noe problem å ta morsomme bilder av det.

 Ikke alle hunder trenger å være kjefta på for å se miserable ut på et bilder altså, Felix kunne vært en god kandidat for et "stakkarsmeg"-bilde, uten at han har fått kjeft eller noe annet ubehagelig.

Endret av Tonje
  • Like 5
Skrevet

Jeg ble livredd førstegang jeg ble smilt til av en hund. En diger dalmis hanhund. Var  HELT sikker på at han skulle angripe meg, men neida, han var bare lykkelig over sin nye bestevenn :lol::lol:  Alle tre samojedene her har smilt når de har vært lykkelige. Tass kom somregel humpende med tenna på tørk hver gang han så meg :wub:  

Akkurat hvorfor de smiler skal jeg ikke uttale meg om. Men man ser tydelig forskjell på et "smiler fordi man gaper og prøver å få luft mens man peser som et lokomotivsmil" og et ordentlig smil. 

 

  • Like 3
Skrevet

Hunder kan smile når de er glade ja. Dette er blandingshunden jeg hadde. Hos henne var smiling en del av språket hennes. Hun smilte typisk i situasjoner der vi kom hjem fra jobb og hun var glad for å se oss, om vi fikk besøk/traff noen hun kjente osv. Hun var ikke en "ekstrem-smiler". Hun smilte som regel bare når vi kom hjem eller hun traff folk hun kjente. I tillegg til at hun logra med halen, krøp opp i fanget etc. I tillegg har hun lange munnviker og ganske smale øyne. Altså ikke et avstandsøkende signal. 

Jeg fanget dette smilet og la på kommando slik at hun kunne smile på kommando. Slik hun gjør på dette bildet:

 

960147_10201247021080104_1774122608_n.jpg

  • Like 4
Skrevet (endret)

Alle mine 5 hunde har smilt på en eller annen måte når jeg kommer hjem/inn i hundegården, når de blir klødd eller kappes et ekstra godt sted eller når de bare koser seg. Shibaen har det tydeligste smilet, golden retrieveren min smilte med tenner da hun møtte oss i døra da vi kom hjem, malamutene smiler med munnvikene av kos og når de trives ekstra godt på tur eller ellers. Jeg er ikke i tvil om at mange hunder smiler når de er glade! 

Endret av Heidihj
  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner flere veldig sosiale hunder som smiler når de er i hilsesituasjon med mennesker. Aner ikke hvorfor, men det er ikke for å øke oksygennivået, for de har bare løftet på leppa foran og fortsatt holdt munnen lukket (slik som hunden til @Sprettballen)

  • Like 2
Skrevet (endret)

At hunder og spesiellt enkelte raser er kjent for å kunne 'smile' er gammelt nytt for så vidt. :) Særlig dalmiser er vel kjent for dette. Spørsmålet  er jo selvsagt hvorfor de 'smiler'? Skal man holde seg til de ovenstående beskrivelser, så er det jo i 'kommer hjem/hilsesituasjoner' hundene smiler. Man må jo gå ut fra at de fleste hunder blir glade hvis de får forståelsen av at man skal ut på tur eller får noe ekstra godt. Smiler diss hundene i slike situasjoner også? 

Vi mennesker smiler jo også av glede bl.a men vi kan også smile i situasjoner hvor vi er nervøse eller utilpasse. 

Hvorvidt det er miming av menneskelig adferde eller ei, interessant spørsmålstilling.. I så fall kan man jo spørre seg om hvorfor enkelte raser gjør det mer enn andre? Er det en anatomisk forklaring bak? 

Jeg er vel tilbøyelig til å tro at hunder 'smiler' av dempende grunner, all demping behøver ikke å  være markant og 'overtydelig'. Hvis det er så at hunder smiler av ren glede, så burde de jo som sagt også smile i situasjoner som er gledelige? Som nevnt ovenfor bl.a ved utsikten til tur eller å få noe ekstra godt. 

Endret av QUEST
  • Like 2
Skrevet

Vanja,engelsk setteren min smilte når hun ble ekstra glad ❤️Folk som ikke visste det ble jo redd hun til jeg sa hun flekket ikke tenner men,smilte. Ikke til alle såklart bare de hun ble ekstra glad for se. Veldig sjarmerende synes jeg!

Skrevet
51 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg fanget dette smilet og la på kommando slik at hun kunne smile på kommando. Slik hun gjør på dette bildet:

 

960147_10201247021080104_1774122608_n.jpg

Skal jeg være helt ærlig, så er det ikke "smil" og "koselig" jeg tenker først på når jeg ser dette bildet. Bildet er jo kult, for all del, men jeg tror jeg hadde vært litt skeptisk til en hund som gjorde sånn til meg, synes det mest ligner på tannflekking ;)

Skrevet

Flere av mine hunder har smilt når de har truffet kjentfolk, eller her blitt kost med. Noen har bare flatet ørene og trukket munnvikene tilbake, andre har vist hele gebisset og skremt livet av folk som ikke er vant til hunder. Den ene rottisen min brummet samtidig med glisingen:shocked:Om de smiler av samme årsak som oss, eller om det er et dempende signal er jeg ikke sikker på (tror helst det siste), men det vekker i hvert fall oppmerksomhet !

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...