Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Borzoi smil   Sånt blir man møtt med når man kommer hjem  

angående smiling og demping. Mennesker smiler også dempende, vi smiler ikke utelukkende av glede. 

Moderator får bare slette hvis det blir for drøyt  Disse er vel ganske representative:   Og dette synes jeg er spesielt ille fordi hunden viser så tydelig at han ikke trives i

Posted Images

Skrevet

Jeg er så SINNSYKT lei av menneskliggjøring av hunder/dyr; særlig på instagram, på 9gag, på facebook, på youtube. Det er et gigantisk problem at man tror at stressa/slitne bulldogs "smiler";

tmg-article_tall;jpeg_quality=20.jpg

maxresdefault.jpg

 

what-dog-smiles-mean.jpg

 

Ingen av disse hundene er "GLADE", de er varme, slitne, stressa, får lite luft eller bare føler for å dempe.

sea-life-park-oahu-dolphin-swim-swimming

1427487029_8d1eda4805.jpg?v=0

 

Delfiner er heller ikke "GLADE" eller smilende; anatomien gjør at det ser ut som de permanent smiler. Det er sånn munnen er laget.

images?q=tbn:ANd9GcROALgGlrnaYDXx82lm2N9

Denne røde pandaen gjesper.

tumblr_mtbza8bo7H1re4ne0o1_500.jpg

Denne hunden viser 1 million tegn på å dempe fordi den er stilt opp og blir skjent på, den kjenner ikke på "skam",

 

Altså. Folk. Må ffs slutte å tro at dyr er mennesker, og slutte å trykke like på søte dyrevideoer som ikke er søte i det hele tatt. Jeg blir så irritert og lei meg :( 

Guest Yellow
Skrevet

Nå har jeg ikke kikket på Instagramkontoen til Luna (dvs til eieren), men alt i det innslaget var jo virkelig ikke annet enn hyggelig mener jeg, får inntrykk av at dette er en engasjert eier som er veldig glad i hunden sin.

Kommer selv til å bruke Insta til min kommende hund, om andre synes det er tåpelig bryr ikke jeg meg noe om hvertfall. (Og mener selv at en hund virkelig på ingen måte lider av å bli fotografert med et tørkle på hodet. ?)

Skrevet

@Kangerlussuaq du vet at hunder faktisk smiler , sant ?

Noen gjør det veldig tydelig når de er glade som en del av det sosiale samspillet  ( Jeg hadde en belger som smilte så mye i møte med folk at de ble redde ) , andre gjør det fordi de er tilfredse og ansiktsmusklene slapper av.. Toddy smiler ofte når han blir kost og klødd på et ekstra godt sted . Veldig likt smil som den huskyen du har avbildet i posten din..

Nei, han demper ikke. 

 

  • Like 2
Skrevet (endret)
Just now, Mud said:

@Kangerlussuaq du vet at hunder faktisk smiler , sant ?

Noen gjør det veldig tydelig når de er glade som en del av det sosiale samspillet  ( Jeg hadde en belger som smilte så mye i møte med folk at de ble redde ) , andre gjør det fordi de er tilfredse og ansiktsmusklene slapper av.. Toddy smiler ofte når han blir kost og klødd på et ekstra godt sted . Veldig likt smil som den huskyen du har avbildet i posten din..

Nei, han demper ikke. 

 

 

Nope, det vet jeg ikke. Inntil du viser en video av sammenhengen tror jeg ingen ting på at en hund smiler for å vise glede. Sorry :P For meg er hunder hunder, og språket deres inkluderer ikke "å vise tennene" som et tegn på "glede".

Hunders glede kan "misforstås som et smil" fordi glade hunder ofte er hunder som er slitne/opphisset = de peser = opptrukne munnviker = "smil". Men det er ikke et smil for å uttrykke glede. Det er en bivirkning av glede som misforstås som et mennesklig smil. Klassisk antromorphisme (spelling nicht genau).

Forstår ikke hva du mener med ansiktsmuskler slapper av = smil? Hvordan kan ansiktsmuskler slappe av = hengende lepper => "smil"? Er ikke det litt motsatt?

Når hunden min blir kost og klødd på trekker hun ørene bak noen ganger. Leppene kan da også følge litt med, men siden hun har såpass hengelepper kommer ikke tennene fram (slik de ofte gjør hos hunder med strammere lepper). Hun kan lukke øynene, eller bli smal i øynene. Legge seg over på rygg. Dette er fordi hun går i dempe-valpemodus. Ikke fordi hun demper ala "åå situasjonen er så intens jeg må dempe", men fordi hunden går i valpemodus. Slik ser man og hos ulver, det man før trodde var dempende signaler innad i flokken er "egentlig" det valper gjør til foreldrene for å vise at "du er mamman min og jeg er ungen din"... ish. Ikke negativ demping, men positiv "flokkforsterkende" demping.

Endret av Gjest
La til "opphisset"
Skrevet (endret)
29 minutes ago, Mud said:

@Kangerlussuaq du vet at hunder faktisk smiler , sant ?

Noen gjør det veldig tydelig når de er glade som en del av det sosiale samspillet  ( Jeg hadde en belger som smilte så mye i møte med folk at de ble redde ) , andre gjør det fordi de er tilfredse og ansiktsmusklene slapper av.. Toddy smiler ofte når han blir kost og klødd på et ekstra godt sted . Veldig likt smil som den huskyen du har avbildet i posten din..

Nei, han demper ikke. 

 

man kan jo se på øyne og kroppsspårket om det er et "dempende" smil, om hunden er blid, om  hunden faktisk har "Lært seg" å etterligne menneskets smil. (jogså med synlige tenner). Eller om den bare er varm. Eller om det er anatomien som gjør at den ser smilende ut. 

 Valpen under- det er det jeg kaller en blid hund. Men det er ikke bare pga munnvikene. Da snakker vi om hele uttrykket. Munnvikene trekkes ikke likt opp om det er et stress-pes, "glad hund- pes" eller "varm hund-pes". Noen mener også at hvordan tunga holdes (foldet eller avslappet) også sier noe om hundens emosjon (altså ikke lengden på tunga, men hvordan den holdes). 

 

 

17917987_1701184846589638_4216789065864027213_o.jpg

 

 

Endret av Meg
Skrevet

Rottisen til broren min smiler også, med tenner. Det er latterlig morsomt å se på. Hun gjør det når hun er veldig glad. Hun virker hverken stresset eller redd. Bare glad! 

  • Like 2
Skrevet (endret)
1 hour ago, Meg said:

man kan jo se på øyne og kroppsspårket om det er et "dempende" smil, om hunden er blid, om  hunden faktisk har "Lært seg" å etterligne menneskets smil. (jogså med synlige tenner). Eller om den bare er varm. Eller om det er anatomien som gjør at den ser smilende ut. 

 Valpen under- det er det jeg kaller en blid hund. Men det er ikke bare pga munnvikene. Da snakker vi om hele uttrykket. Munnvikene trekkes ikke likt opp om det er et stress-pes, "glad hund- pes" eller "varm hund-pes". Noen mener også at hvordan tunga holdes (foldet eller avslappet) også sier noe om hundens emosjon (altså ikke lengden på tunga, men hvordan den holdes). 

 

 

17917987_1701184846589638_4216789065864027213_o.jpg

 

 

Alt jeg ser er en tydelig lykkelig hund som løper og derfor åpner munnen for å øke oksygenopptak = "smil"... :)  Jeg ser ikke lykken gjennom "menneskliggjøring" av munnen, men gjennom lesning av hele kroppsspråket. Nå er trådens tema: menneskliggjøring. Og for meg er og blir det en menneskliggjøring å lese "et smil" på en hund som "lykke". Det vi mennesker "leser som et smil" kan være en tilfeldig bivirkning som påvirker utseendet av en faktisk lykkelig hund, det er ikke et bevis/tegn/klartekst alene på en lykkelig hund (for meg).

Endret av Gjest
Tydeliggjorde "det vi mennesker leser", og siden 10-9-5-3-1sekundersregelen gjelder så må posten merkes med edit og se dust ut.
Guest Yellow
Skrevet
5 hours ago, Wilhelmina said:

Speaking of instagramkonto og menneskeliggjøring... https://www.instagram.com/winston_the_cavalier/

Tidvis lurer jeg på om bikkja er dopa, min hadde aldri i verden funnet seg i å bli behandlet på den måten.

Ikke noe jeg finner mistenkelig, kjenner flere cavalierer som er noen skikkelig dovendyr. 

Skrevet
3 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

 

Nope, det vet jeg ikke. Inntil du viser en video av sammenhengen tror jeg ingen ting på at en hund smiler for å vise glede. Sorry :P For meg er hunder hunder, og språket deres inkluderer ikke "å vise tennene" som et tegn på "glede".

Hunders glede kan "misforstås som et smil" fordi glade hunder ofte er hunder som er slitne/opphisset = de peser = opptrukne munnviker = "smil". Men det er ikke et smil for å uttrykke glede. Det er en bivirkning av glede som misforstås som et mennesklig smil. Klassisk antromorphisme (spelling nicht genau).

Forstår ikke hva du mener med ansiktsmuskler slapper av = smil? Hvordan kan ansiktsmuskler slappe av = hengende lepper => "smil"? Er ikke det litt motsatt?

Når hunden min blir kost og klødd på trekker hun ørene bak noen ganger. Leppene kan da også følge litt med, men siden hun har såpass hengelepper kommer ikke tennene fram (slik de ofte gjør hos hunder med strammere lepper). Hun kan lukke øynene, eller bli smal i øynene. Legge seg over på rygg. Dette er fordi hun går i dempe-valpemodus. Ikke fordi hun demper ala "åå situasjonen er så intens jeg må dempe", men fordi hunden går i valpemodus. Slik ser man og hos ulver, det man før trodde var dempende signaler innad i flokken er "egentlig" det valper gjør til foreldrene for å vise at "du er mamman min og jeg er ungen din"... ish. Ikke negativ demping, men positiv "flokkforsterkende" demping.

Jo..de smiler.. tro det eller ei. 

Jeg har faktisk ikke vært borti at noen har benektet dette på en god del år , så det overasker meg at du gjør det.  Har man sett en hund smile og har litt greie på hundespråk ellers  , så vet man at det er et smil. Like mye som man vet at hunder drømmer selv om vitenskapen inn til for kort tid siden var overbevist.  

Nå er det heldigvis forsket en del på hunders smil og ansiktsuttrykk og konklusjonen er at de stort sett smiler av samme grunn som oss. Glede. 

 

 

  • Like 4
Skrevet
1 time siden, Kaja skrev:

Rottisen til broren min smiler også, med tenner. Det er latterlig morsomt å se på. Hun gjør det når hun er veldig glad. Hun virker hverken stresset eller redd. Bare glad! 

 

Akkurat nå, Mud skrev:

Jo..de smiler.. tro det eller ei. 

Jeg har faktisk ikke vært borti at noen har benektet dette på en god del år , så det overasker meg at du gjør det.  Har man sett en hund smile og har litt greie på hundespråk ellers  , så vet man at det er et smil. Like mye som man vet at hunder drømmer selv om vitenskapen inn til for kort tid siden var overbevist.  

Nå er det heldigvis forsket en del på hunders smil og ansiktsuttrykk og konklusjonen er at de stort sett smiler av samme grunn som oss. Glede. 

 

 

Jeg har også ei som smiler. Verken for å dempe, stresset, urolig eller noe. Bare glad!

  • Like 1
Skrevet
Just now, Mud said:

Jo..de smiler.. tro det eller ei. 

Jeg har faktisk ikke vært borti at noen har benektet dette på en god del år , så det overasker meg at du gjør det.  Har man sett en hund smile og har litt greie på hundespråk ellers  , så vet man at det er et smil. Like mye som man vet at hunder drømmer selv om vitenskapen inn til for kort tid siden var overbevist.  

Nå er det heldigvis forsket en del på hunders smil og ansiktsuttrykk og konklusjonen er at de stort sett smiler av samme grunn som oss. Glede.

Nei, forskningen sier at hunder kan mime atferden til mennesker (siden de har vokst sammen med oss mennesker i tusener av år). Forskningen sier ikke at hunder smiler fordi de er lykkelige, men at de mimer atferd fordi menneskene de bor med gjør det. En mimet atferd er ikke det samme som å si at en hund smiler når den er lykkelig. Den tilpasser seg bare det samfunnet den bor i. Det er en uting at samfunnet forsøker å presse primat-atferd på hundedyr, vi burde heller konsentrere oss om å la hundene våre få lov å være lykkelige dyr uten deformerte ansikter som "passer til trenden med styggsøte dyr" og uten deformerte kropper "som er sååå søte".

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27019737

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3013390/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25883356

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25683806

 

Skrevet (endret)

Jeg har også sett hunder smile i ren glede-situasjon. Jeg er enig i at de ikke smiler på samme måte eller av samme grunner som oss, at det er en lært atferd av å leve med mennesker, men det ser likevel ut som et smil og når hunden gjør det i en situasjon hvor den er glad så er det da ikke noe problem å ta morsomme bilder av det.

 Ikke alle hunder trenger å være kjefta på for å se miserable ut på et bilder altså, Felix kunne vært en god kandidat for et "stakkarsmeg"-bilde, uten at han har fått kjeft eller noe annet ubehagelig.

Endret av Tonje
  • Like 5
Skrevet

Jeg ble livredd førstegang jeg ble smilt til av en hund. En diger dalmis hanhund. Var  HELT sikker på at han skulle angripe meg, men neida, han var bare lykkelig over sin nye bestevenn :lol::lol:  Alle tre samojedene her har smilt når de har vært lykkelige. Tass kom somregel humpende med tenna på tørk hver gang han så meg :wub:  

Akkurat hvorfor de smiler skal jeg ikke uttale meg om. Men man ser tydelig forskjell på et "smiler fordi man gaper og prøver å få luft mens man peser som et lokomotivsmil" og et ordentlig smil. 

 

  • Like 3
Skrevet

Hunder kan smile når de er glade ja. Dette er blandingshunden jeg hadde. Hos henne var smiling en del av språket hennes. Hun smilte typisk i situasjoner der vi kom hjem fra jobb og hun var glad for å se oss, om vi fikk besøk/traff noen hun kjente osv. Hun var ikke en "ekstrem-smiler". Hun smilte som regel bare når vi kom hjem eller hun traff folk hun kjente. I tillegg til at hun logra med halen, krøp opp i fanget etc. I tillegg har hun lange munnviker og ganske smale øyne. Altså ikke et avstandsøkende signal. 

Jeg fanget dette smilet og la på kommando slik at hun kunne smile på kommando. Slik hun gjør på dette bildet:

 

960147_10201247021080104_1774122608_n.jpg

  • Like 4
Skrevet (endret)

Alle mine 5 hunde har smilt på en eller annen måte når jeg kommer hjem/inn i hundegården, når de blir klødd eller kappes et ekstra godt sted eller når de bare koser seg. Shibaen har det tydeligste smilet, golden retrieveren min smilte med tenner da hun møtte oss i døra da vi kom hjem, malamutene smiler med munnvikene av kos og når de trives ekstra godt på tur eller ellers. Jeg er ikke i tvil om at mange hunder smiler når de er glade! 

Endret av Heidihj
  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner flere veldig sosiale hunder som smiler når de er i hilsesituasjon med mennesker. Aner ikke hvorfor, men det er ikke for å øke oksygennivået, for de har bare løftet på leppa foran og fortsatt holdt munnen lukket (slik som hunden til @Sprettballen)

  • Like 2
Skrevet (endret)

At hunder og spesiellt enkelte raser er kjent for å kunne 'smile' er gammelt nytt for så vidt. :) Særlig dalmiser er vel kjent for dette. Spørsmålet  er jo selvsagt hvorfor de 'smiler'? Skal man holde seg til de ovenstående beskrivelser, så er det jo i 'kommer hjem/hilsesituasjoner' hundene smiler. Man må jo gå ut fra at de fleste hunder blir glade hvis de får forståelsen av at man skal ut på tur eller får noe ekstra godt. Smiler diss hundene i slike situasjoner også? 

Vi mennesker smiler jo også av glede bl.a men vi kan også smile i situasjoner hvor vi er nervøse eller utilpasse. 

Hvorvidt det er miming av menneskelig adferde eller ei, interessant spørsmålstilling.. I så fall kan man jo spørre seg om hvorfor enkelte raser gjør det mer enn andre? Er det en anatomisk forklaring bak? 

Jeg er vel tilbøyelig til å tro at hunder 'smiler' av dempende grunner, all demping behøver ikke å  være markant og 'overtydelig'. Hvis det er så at hunder smiler av ren glede, så burde de jo som sagt også smile i situasjoner som er gledelige? Som nevnt ovenfor bl.a ved utsikten til tur eller å få noe ekstra godt. 

Endret av QUEST
  • Like 2
Skrevet

Vanja,engelsk setteren min smilte når hun ble ekstra glad ❤️Folk som ikke visste det ble jo redd hun til jeg sa hun flekket ikke tenner men,smilte. Ikke til alle såklart bare de hun ble ekstra glad for se. Veldig sjarmerende synes jeg!

Skrevet
51 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg fanget dette smilet og la på kommando slik at hun kunne smile på kommando. Slik hun gjør på dette bildet:

 

960147_10201247021080104_1774122608_n.jpg

Skal jeg være helt ærlig, så er det ikke "smil" og "koselig" jeg tenker først på når jeg ser dette bildet. Bildet er jo kult, for all del, men jeg tror jeg hadde vært litt skeptisk til en hund som gjorde sånn til meg, synes det mest ligner på tannflekking ;)

Skrevet

Flere av mine hunder har smilt når de har truffet kjentfolk, eller her blitt kost med. Noen har bare flatet ørene og trukket munnvikene tilbake, andre har vist hele gebisset og skremt livet av folk som ikke er vant til hunder. Den ene rottisen min brummet samtidig med glisingen:shocked:Om de smiler av samme årsak som oss, eller om det er et dempende signal er jeg ikke sikker på (tror helst det siste), men det vekker i hvert fall oppmerksomhet !

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...