Gå til innhold
Hundesonen.no

"Jeg har blitt hunde-eier igjen og hater det"


Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Så utrolig meningsløs artikkel, eller hva man nå skal kalle det. Poenget var?

Det kan man si men sant og si så tror jeg nok endel nye og 'eldre' hundeeiere kunne ha skrevet noe lignende, eller i alle fall vært enige.. Jeg tror ikke riktig alle, for å si det slik, er helt forberdet på hva det vil si og ha hund.. For mange ser bare de positive sidene men det er da vitterlig en hel del ulemper med hundehold også..

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg skjønner virkelig ikke greia, hvis du ikke liker din egen hund, hvorfor da:
1 - få deg ny hund
2 - lage valper/kjøpe valp etter denne
3 - beholde den i skilsmissen

Endret av maysofie
  • Like 8
Skrevet
Just now, maysofie said:

Jeg skjønner virkelig ikke greia, hvis du ikke liker din egen hund, hvorfor da:
1 - få deg ny hund
2 - lage valper/kjøpe valp etter denne
3 - beholde den i skilsmissen

Det lurte jeg på også. Omplassering høres ut som et mer fornuftig alternativ... 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Det er en kommentar/kronikk, og hun er jo kjent fra før av for å provosere.  Jeg tror hun prøver å være litt morsom, men den treffer ikke meg heller.

Endret av Koivo
  • Like 1
Skrevet

Det er vel bred enighet om at det er dumt å få barn for å prøve å redde et haltende ekteskap, ikke så mye smartere å anskaffe hund :/ 

  • Like 1
Skrevet

Jeg skjønner at det er meningen at dette skal være morsomt, men jeg synes det ble totalt skivebom. Det går an å skrive om de mindre morsomme sidene ved å ha hund på en morsom måte. Det synes jeg ikke forfatteren greide her. Jeg får bare vondt av hundene. 

Jeg tror nok alle tenker at det skulle vært godt med litt hundefri, og noen dager er dørstokkmila lang for å gå tur, eller når hundene bare oppfører seg dust og lunta di er kort, så har jeg også stunder der jeg ønsker de dit peppern gror. Men jeg kunne aldri sagt at jeg hater hundene mine. Det er simpelten ikke sant. 

  • Like 2
Skrevet

Lillehammer vakke no' glad i hu heller. Stakkars hund. Men jeg skjønner ikke hvorfor denne eksen, som var den som ville ha hund, ikke tok med seg den de anskaffet sammen men heller skaffet seg 6 nye? Hun beholder den vel pga ungene stakkars, men de hadde jo fått sett den hos far og?

  • Like 2
Skrevet

Hvis hun prøver å være morsom, bommer hun  så det synger. Jeg sitter bare igjen med irritasjon over henne, og medlidenhet med de stakkars, uønskede hundene. Det var ikke så mye her jeg kjente meg igjen i. Men så har jeg vel en mer positiv innstilling til hunderiet.

  • Like 2
Skrevet

Jeg leste hele denne artikkelen og ventet på en morsom punchline, eller tydelig satirisk innhold. Hun pleier jo ellers å skrive bra og på kornet.

Dette her var bare et sint innlegg om hvor ille HUN syntes det er å ha hund - hvis det var et snev av humor her klarte ikke jeg å plukke det opp mellom provoserende påstander som ikke bare gikk på hennes egen manglende interesse og kunnskap.. Innimellom "jeg liker ikke dette" syntes jeg det var mange kommentarer om at "hunder er skitne", "hunder er dumme", "hundeeiere er kleine", osv. Det synes jeg er en nedsettende måte å snakke om menneskets beste venn, samt de som faktisk veldger å bruke tid, penger, ja til og med dedikere livsstilen sin til hund. Ja, det var kanskje ikke det hun mente, men det er det hun sier.

Syntes det bare ble ekkel lesning uten noe reddende verdi i form av hjerte eller latter. En gang innrømmet hun motvillig at hun hadde blitt glad i hunden, og at barna likte den, men dette var ikke gjort til et stort poeng, og selv det ble behandlet som en forbannelse? Unødvendig og surrete innlegg hun ikke hadde fått publisere på en stor nyhetsplattform om hun ikke hadde et navn som var kjent fra før.

  • Like 2
Skrevet

Det eneste som var morsomt, var dette:

Quote

Ingen har kommet på en hundetampong ennå, i hvert fall så vidt jeg vet, så forestill deg selv: Hvordan hadde det sett ut hjemme hos deg om du eller kona di eller mora di hadde mens og gikk uten tampong og truse? Jepp. Sånn så det ut hjemme hos meg da skilsmissehunden hadde løpetid. Jeg har fortsatt blodflekker på møblene.

Har hun aldri hørt om tispetruse? :lol: Kanskje hundeholdet hadde blitt litt lettere om hun nedverdiget seg til å faktisk prate med andre hundeeiere :sleep:

  • Like 10
Skrevet
1 time siden, idalilla skrev:

Jeg leste hele denne artikkelen og ventet på en morsom punchline, eller tydelig satirisk innhold. Hun pleier jo ellers å skrive bra og på kornet.

Dette her var bare et sint innlegg om hvor ille HUN syntes det er å ha hund - hvis det var et snev av humor her klarte ikke jeg å plukke det opp mellom provoserende påstander som ikke bare gikk på hennes egen manglende interesse og kunnskap.. Innimellom "jeg liker ikke dette" syntes jeg det var mange kommentarer om at "hunder er skitne", "hunder er dumme", "hundeeiere er kleine", osv. Det synes jeg er en nedsettende måte å snakke om menneskets beste venn, samt de som faktisk veldger å bruke tid, penger, ja til og med dedikere livsstilen sin til hund. Ja, det var kanskje ikke det hun mente, men det er det hun sier.

Syntes det bare ble ekkel lesning uten noe reddende verdi i form av hjerte eller latter. En gang innrømmet hun motvillig at hun hadde blitt glad i hunden, og at barna likte den, men dette var ikke gjort til et stort poeng, og selv det ble behandlet som en forbannelse? Unødvendig og surrete innlegg hun ikke hadde fått publisere på en stor nyhetsplattform om hun ikke hadde et navn som var kjent fra før.

Nå har jeg bare lest ett innlegg av henne for å se hva i all verden hun var for slags. Og det var et rent syteinnlegg om skillsmisse. Hvor man sitter igjen etter å ha lest begge og tenker "stakkars mann" og ikke "stakkars henne". Jeg syns ikke hun skriver bra. Tvert i mot. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Kan ikke huske å ha lest noe som helst bra fra den dama, og siden vi har delt lokalavis har det blitt litt og. Det er helt fjernt at noen skal få publisert, i min mening, dårlige tekster bare fordi de har greid å fyre til krangel og blest et par ganger tidligere, mens gode skribenter må slite i ene og andre enden for å bli publisert i noe like stort medie. 
Hun skriver syteblogg, men trøkker den opp i motvillige ansikter i stedet for å lage en faktisk blogg og la den som vil lese oppsøke det selv.

Endret av Khela
modererte meg selv litt..
  • Like 1
Skrevet

Traff meg ikke helt, men synes den var litt morsom. Dette er jo satire og man må bare ta det med en klype salt. Jeg tror nok at hun liker de bikkjene sine ganske godt også. Selv om hun nok ikke føler seg så dedikert. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...