Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du skulle flytte til et annet land, hvilket land ville du valgt da? :)


Recommended Posts

Skrevet

Jeg søkte jobb, og var på intervju, som au pair i København da jeg var ung. Måtte dra på kort varsel, og vertsfamilien betalte flyet, hvis eneste ledige sete, begge veier, var på business class :D Det var stor stas å oppleve for en 22-åring. Kan vel trygt si jeg skilte meg ut en smule :P Den dagen jeg reiste hjem var forøvrig 31. august 1997, i tilfelle den datoen sier noen noe*
Anyway, jeg hadde veldig lyst til å flytte til Danmark, for jeg digger den danske væremåten, folka, og mangel på bakker :P Fikk dog ikke jobben den gangen, og heldigvis, får jeg si, for halvannen måned senere møtte jeg kona <3 Så da ble det ikke noen flytting til utlandet på denne dama, gitt...

 

*Den dagen Diana døde

  • Like 2
  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och

Og Canada! En ranch i Canada hadde vært drømmen

Herregud, hvordan kunne jeg glemme Canada??? Er liksom ikke et land man har på radaren så ofte - stille og fredelige som de er. Kanskje fordi jeg forbinder det med vinter, men Vancouver skal være gans

Skrevet

Sør England uten tvil - jeg elsker England (har ikke vært der en gang) - gjengen sier jeg er Britaboo (stjelt fra weeabo som er en som er litt i overkant glad i japan/anime, tror jeg?) Grunnet at norsken min har mange engelske ord, uten at jeg tenker på det. 

Men om det nå skjer er jeg ikke sikker på. Det hadde vært veldig skummelt for en stakkars autist som bare har opplevd nord norge :( Men å reise på ferie dit må jeg kanskje få til, det er sikkert ikke like skummelt, eller? :3 

Skrevet (endret)

Akkurat nå er det egentlig ikke så mange steder, i en annen livssituasjon (uten barn) hadde det vært noe annet, men akkurat nå er det bare Norge jeg vil bo i. Bodde i England et år og gikk på videregående, bodde hos britisk vertsfamilie, jeg likte England mye bedre før jeg bodde der et år :lol: Men jeg fikk veldig mange av skyggesidene av samfunnet litt vel tett på ved å bo i en fattig arbeidsklasseby med mye voldsproblematikk (det ble etterhvert portforbud for alle under 16 år pga mye blind vold mellom unge, var du under 16 og oppholdt deg utendørs etter kl 21 eller 22 ble du plukket opp av politiet og kjørt hjem) og stor offentlig skole med masse sosiale problemer (første skoledag ble en ung gutt slått ned med hammer rett utenfor skolen, og store deler av året hadde vi politi tilstede i skolegården). Men som ferieland elsker jeg fortsatt alt som har å gjøre med England og Storbritannia, vil alltid tilbake :wub: Jeg kommer nok alltid til å være litt anglofil, bare vil ikke at barna mine skal være små der! Samme med USA, elsker å feriere der, men svært tilbakeholden med å skulle bo der (broren min har bodd der da). Canada kunne jeg kanskje vurdert da, men der har jeg bare vært på dagstur :P 

Endret av Aslan
Skrevet
On 3/12/2018 at 3:47 PM, Wilhelmina said:

Finland! Og det er absolutt ikke utenkelig at jeg ender opp der ;) Kan ikke forklare hvorfor, det er bare noe med nord-Finland som gjør at jeg føler jeg har kommet hjem.

Å, denne følelsen jakter jeg også på. Følelsen av at det er hjem! Etter Australia har jeg ikke følt det helt i Norge igjen. 

Så jeg må vel si Australia. Jeg elsker Gold Coast ❤️ Men jeg kunne nok også bodd litt utenfor Sydney. Jeg vurderer sterkt å kanskje flytte dit en gang. 

Ellers Spania. Jeg liker varme, det er litt nærmere hjem, jeg liker språket, og jeg elsker å danse salsa. Jeg har søkt utveksling dit neste år, så det er mulig jeg flytter dit faktisk. 

Jeg vurderte også utveksling til Sveits. Jeg har aldri vært der, men det virker som et land som er ganske likt Norge på mange måter, men bedre plassert litt lenger sør med tanke på varme og at det er midt mellom så mange andre land man kan reise til på kort tid med bil ?

Jeg har hørt mye bra om Canada og, men jeg har aldri vært der heller. 

Skrevet

Skjønner ikke helt fascinasjonen for Canada, har vært der mange gang og det er ikke guds gave til menneskeheten :P Det er helt ok, men også store variasjoner mellom øst og vest. Enormt mye Asiatisk influence der, altså type at hver by har minst én Chinatown. Særlig vestkysten.

Skrevet

Jeg tror at hvis jeg skulle bodd i et annet land, hadde det nok blitt Danmark. Jeg vokste opp der og har flere ganger lekt med tanken om å flytte tilbake. Danmark (Nordsjælland) hadde nok vært det mest realistiske. Men jeg kunne nok sikkrer godt bodd i Sverige også. 

Sånn urealistisk kunne jeg bodd i Montmartre i Paris, bare fordi det er så vanvittig koselig der. Det samme med Firenze. Men det blir nok urealistisk da jeg, med mine begrensede skole-fransk-egenskaper og meget begrensede italienskkunnskaper ikke kunne lært meg språket godt nok til å holde på en interessant jobb :P

Jeg kunne aldri bodd i USA, ikke permanent i alle fall. Og ikke som arbeidstaker. Det er så utrolig uaktuelt for meg å jobbe og kanskje ha 2 uker betalt ferie (hvis man har en "snill" arbeidsgiver). Dersom jeg hadde blitt sendt av en norsk arbeidsgiver og hatt norske forhold å jobbe under (ferie, arbeidstid osv.) kunne jeg vurdert det om det var i en trivelig by som f.eks. Seattle eller San Francisco. Jeg kunne godt bodd i San Francisco med norske arbeidsforhold, selv om det er ufyselig dyrt der, men det hadde vært gøy å være der en lengre periode uten studentøkonomi (var på utveksling der et semester). Men jeg hadde aldri giddet å bodd f.eks. i Orlando (bodde der i ett år, jobbet for Mikke Mus da jeg var 20). Det er et ultrakjedelig sted. 

Skrevet
5 hours ago, Kangerlussuaq said:

Skjønner ikke helt fascinasjonen for Canada, har vært der mange gang og det er ikke guds gave til menneskeheten :P Det er helt ok, men også store variasjoner mellom øst og vest. Enormt mye Asiatisk influence der, altså type at hver by har minst én Chinatown. Særlig vestkysten.

Jeg har aldri vært der. Men alle sier at Canadere er så hyggelige. I tillegg har jeg hørt at det er utrolig vakkert der og sett et par bilder som beviser dette. Ellers er det vel et greit land levemessig. 

Skrevet
Just now, MegaMarie said:

Jeg har aldri vært der. Men alle sier at Canadere er så hyggelige. I tillegg har jeg hørt at det er utrolig vakkert der og sett et par bilder som beviser dette. Ellers er det vel et greit land levemessig. 

I forhold til USA er nok samfunnet mye mer likt Norge, ja. Men det er jo utrolig gigantiske forskjeller innen Canada. Jeg har vært i Montreal (Øst-Canada): en by-by med sin egen sjarm, men allikevel veldig amerikansk feeling, iblandet mye europeisk influens i et typisk "europeisk" landskap rundt ei elv. De henter vannet sitt fra elva og det lukter så klor når du dusjer at rommet føles som et svømmebasseng. Vi nordmenn kan bare glemme å prøve å drikke vannet, smaker badebasseng. Jeg har også vært i Saskatchewan, det er midt i flateste steppelandet, det er helt absurd hvor flatt det er og hvordan alle vegene bare går rett fram, det var igjen en ganske amerikansk-europeisk feeling med storby som ikke lå langt vekk fra landsbygda hvor du hadde mye religiøse propagandaplakater langs vegen. Oljefelter og rapsfelter i søt harmoni. Deretter har jeg vært i Alberta, selve øyenstenen til de Canadiske Rocky Mountains, det er så vakkert at selv Lofoten får en verdig motstander, men ekstremt turistifsert og i høysesongen er det helt insane med asiatiske turister der. Jeg har bodd på hostel i Banff i 1 uke i Juni, og så mye som naturen var vakker ville jeg allikevel ikke bodd der. Calgary har jeg også bodd i, der var det mer hjemløshet i sentrum enn jeg noen sinne har sett i mitt liv, og igjen et gigantisk kvartal med asiatisk bosetning som nesten tar over byen.

Høres kanskje litt svartmaling ut, kanskje ikke ment direkte så ille, men mer: jeg har vært fra øst til vest men enda ikke fått noe feeling av at Canada er det mest utrolige og vi går glipp av noe når vi ikke bor der. Man kan fint reise dit som turist, ikke uten grunn at jeg har vært mye der, og det ligger i kortene at jeg tar meg en tur til St.Johns (Newfoundland) en gang i framtiden, samt en tur til Vancouver en gang. Men at det er det ulitmate å-flytte-til-stedet... Njæh. Ikke helt overbevist :P 

Én ting skal sies: de er veldig hyggelige :) 

Skrevet
6 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg vurderte også utveksling til Sveits. Jeg har aldri vært der, men det virker som et land som er ganske likt Norge på mange måter, men bedre plassert litt lenger sør med tanke på varme og at det er midt mellom så mange andre land man kan reise til på kort tid med bil ?

Sveits er litt sånn "ordning og reda", men dyrt. Vi toga rundt der for noen år siden, det kom på høyttalerene når toget var 30 sekunder forsinka og de beklaga på det sterkeste. Fascinerende med alle språka der er det også, jeg skjønte ikke tysken på full fart nei. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Av Skandinavia tror jeg Århus kunne vært et godt valg! Der kan jeg sykle med kurv på sykkelennen og nynne på smørreklamen!

Endret av Poter
Skrevet

Lyst til å flytte til grand canaria i den "norske" stedet der. Finnes det ikke ett sånt sted der hvor mange bor? Fordi bare fordi at da kan jeg snakke norsk og varme. :P

Skrevet
5 minutes ago, Katharina said:

Lyst til å flytte til grand canaria i den "norske" stedet der. Finnes det ikke ett sånt sted der hvor mange bor? Fordi bare fordi at da kan jeg snakke norsk og varme. :P

Puerto Rico & Arguinegin :P  

  • 2 weeks later...
Skrevet

Sukk, i en perfekt verden hadde jeg bodd i sørlige USA og hatt nok penger til å ikke bekymre meg over økonomi og helseforsikring, og brukt dagene mine på å oppleve og fotografere dyr og natur. :wub:  

På et litt mer realistisk nivå så kunne jeg godt tenke meg å bo i Danmark - hadde jeg bare orket det danske språket.. 

Skrevet
På 23.3.2018 at 10:08 AM, Kangerlussuaq skrev:

Skjønner ikke helt fascinasjonen for Canada, har vært der mange gang og det er ikke guds gave til menneskeheten :P Det er helt ok, men også store variasjoner mellom øst og vest. Enormt mye Asiatisk influence der, altså type at hver by har minst én Chinatown. Særlig vestkysten.

British Columbia tho! Norsk natur på steroider. 

 

Skrevet

Jeg ville nok ikke flyttet til et annet land, men kunne godt tenkt meg å flytte til en langt mer øde del av dette landet. Men sånt lar seg dårlig kombinere med jobb stort sett. 
Kanskje når jeg blir pensjonist :P 

Skrevet

Slovenia, Kroatia, Montenegro. Nydelige land, hyggelig mennesker. Kunne også tenkt meg landlige England, men det landet begynner å bli så voldsinfisert at der frister ikke særlig lenger. Hykleriske USA er ikke aktuelt. Og uansett - hund skulle jeg hatt.

Skrevet

Da jeg var ung drømte jeg om å bo i Danmark, gjerne i Skagen. Flatt, vakre strender, flotte steder å ri, god mat og godt utvalg i iskrem. 

Nå drømmer jeg om å bo et eller annet sted med tørt vær og stabilt høyttrykk (middelhavsklima), da det er det som fungerer best for skrotten. Jeg elsker Norge, men det ustabile, fuktige været her er rett og slett katastrofe for helsa mi. De få dagene i året hvor det er "fint vær", så fungerer jeg delvis, og tenk å kunne ha det sånn hele tiden?

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, shepherd skrev:

Sørlandet. Mulighet for å få oppleve vår. Her går det fra full vinter til sommer sånn ute i august en eller annen gang. 

Høst. Ikke vår. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...