Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du skulle flytte til et annet land, hvilket land ville du valgt da? :)


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg søkte jobb, og var på intervju, som au pair i København da jeg var ung. Måtte dra på kort varsel, og vertsfamilien betalte flyet, hvis eneste ledige sete, begge veier, var på business class :D Det var stor stas å oppleve for en 22-åring. Kan vel trygt si jeg skilte meg ut en smule :P Den dagen jeg reiste hjem var forøvrig 31. august 1997, i tilfelle den datoen sier noen noe*
Anyway, jeg hadde veldig lyst til å flytte til Danmark, for jeg digger den danske væremåten, folka, og mangel på bakker :P Fikk dog ikke jobben den gangen, og heldigvis, får jeg si, for halvannen måned senere møtte jeg kona <3 Så da ble det ikke noen flytting til utlandet på denne dama, gitt...

 

*Den dagen Diana døde

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och

Og Canada! En ranch i Canada hadde vært drømmen

Herregud, hvordan kunne jeg glemme Canada??? Er liksom ikke et land man har på radaren så ofte - stille og fredelige som de er. Kanskje fordi jeg forbinder det med vinter, men Vancouver skal være gans

Sør England uten tvil - jeg elsker England (har ikke vært der en gang) - gjengen sier jeg er Britaboo (stjelt fra weeabo som er en som er litt i overkant glad i japan/anime, tror jeg?) Grunnet at norsken min har mange engelske ord, uten at jeg tenker på det. 

Men om det nå skjer er jeg ikke sikker på. Det hadde vært veldig skummelt for en stakkars autist som bare har opplevd nord norge :( Men å reise på ferie dit må jeg kanskje få til, det er sikkert ikke like skummelt, eller? :3 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå er det egentlig ikke så mange steder, i en annen livssituasjon (uten barn) hadde det vært noe annet, men akkurat nå er det bare Norge jeg vil bo i. Bodde i England et år og gikk på videregående, bodde hos britisk vertsfamilie, jeg likte England mye bedre før jeg bodde der et år :lol: Men jeg fikk veldig mange av skyggesidene av samfunnet litt vel tett på ved å bo i en fattig arbeidsklasseby med mye voldsproblematikk (det ble etterhvert portforbud for alle under 16 år pga mye blind vold mellom unge, var du under 16 og oppholdt deg utendørs etter kl 21 eller 22 ble du plukket opp av politiet og kjørt hjem) og stor offentlig skole med masse sosiale problemer (første skoledag ble en ung gutt slått ned med hammer rett utenfor skolen, og store deler av året hadde vi politi tilstede i skolegården). Men som ferieland elsker jeg fortsatt alt som har å gjøre med England og Storbritannia, vil alltid tilbake :wub: Jeg kommer nok alltid til å være litt anglofil, bare vil ikke at barna mine skal være små der! Samme med USA, elsker å feriere der, men svært tilbakeholden med å skulle bo der (broren min har bodd der da). Canada kunne jeg kanskje vurdert da, men der har jeg bare vært på dagstur :P 

Endret av Aslan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/12/2018 at 3:47 PM, Wilhelmina said:

Finland! Og det er absolutt ikke utenkelig at jeg ender opp der ;) Kan ikke forklare hvorfor, det er bare noe med nord-Finland som gjør at jeg føler jeg har kommet hjem.

Å, denne følelsen jakter jeg også på. Følelsen av at det er hjem! Etter Australia har jeg ikke følt det helt i Norge igjen. 

Så jeg må vel si Australia. Jeg elsker Gold Coast ❤️ Men jeg kunne nok også bodd litt utenfor Sydney. Jeg vurderer sterkt å kanskje flytte dit en gang. 

Ellers Spania. Jeg liker varme, det er litt nærmere hjem, jeg liker språket, og jeg elsker å danse salsa. Jeg har søkt utveksling dit neste år, så det er mulig jeg flytter dit faktisk. 

Jeg vurderte også utveksling til Sveits. Jeg har aldri vært der, men det virker som et land som er ganske likt Norge på mange måter, men bedre plassert litt lenger sør med tanke på varme og at det er midt mellom så mange andre land man kan reise til på kort tid med bil ?

Jeg har hørt mye bra om Canada og, men jeg har aldri vært der heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt fascinasjonen for Canada, har vært der mange gang og det er ikke guds gave til menneskeheten :P Det er helt ok, men også store variasjoner mellom øst og vest. Enormt mye Asiatisk influence der, altså type at hver by har minst én Chinatown. Særlig vestkysten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvis jeg skulle bodd i et annet land, hadde det nok blitt Danmark. Jeg vokste opp der og har flere ganger lekt med tanken om å flytte tilbake. Danmark (Nordsjælland) hadde nok vært det mest realistiske. Men jeg kunne nok sikkrer godt bodd i Sverige også. 

Sånn urealistisk kunne jeg bodd i Montmartre i Paris, bare fordi det er så vanvittig koselig der. Det samme med Firenze. Men det blir nok urealistisk da jeg, med mine begrensede skole-fransk-egenskaper og meget begrensede italienskkunnskaper ikke kunne lært meg språket godt nok til å holde på en interessant jobb :P

Jeg kunne aldri bodd i USA, ikke permanent i alle fall. Og ikke som arbeidstaker. Det er så utrolig uaktuelt for meg å jobbe og kanskje ha 2 uker betalt ferie (hvis man har en "snill" arbeidsgiver). Dersom jeg hadde blitt sendt av en norsk arbeidsgiver og hatt norske forhold å jobbe under (ferie, arbeidstid osv.) kunne jeg vurdert det om det var i en trivelig by som f.eks. Seattle eller San Francisco. Jeg kunne godt bodd i San Francisco med norske arbeidsforhold, selv om det er ufyselig dyrt der, men det hadde vært gøy å være der en lengre periode uten studentøkonomi (var på utveksling der et semester). Men jeg hadde aldri giddet å bodd f.eks. i Orlando (bodde der i ett år, jobbet for Mikke Mus da jeg var 20). Det er et ultrakjedelig sted. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Kangerlussuaq said:

Skjønner ikke helt fascinasjonen for Canada, har vært der mange gang og det er ikke guds gave til menneskeheten :P Det er helt ok, men også store variasjoner mellom øst og vest. Enormt mye Asiatisk influence der, altså type at hver by har minst én Chinatown. Særlig vestkysten.

Jeg har aldri vært der. Men alle sier at Canadere er så hyggelige. I tillegg har jeg hørt at det er utrolig vakkert der og sett et par bilder som beviser dette. Ellers er det vel et greit land levemessig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MegaMarie said:

Jeg har aldri vært der. Men alle sier at Canadere er så hyggelige. I tillegg har jeg hørt at det er utrolig vakkert der og sett et par bilder som beviser dette. Ellers er det vel et greit land levemessig. 

I forhold til USA er nok samfunnet mye mer likt Norge, ja. Men det er jo utrolig gigantiske forskjeller innen Canada. Jeg har vært i Montreal (Øst-Canada): en by-by med sin egen sjarm, men allikevel veldig amerikansk feeling, iblandet mye europeisk influens i et typisk "europeisk" landskap rundt ei elv. De henter vannet sitt fra elva og det lukter så klor når du dusjer at rommet føles som et svømmebasseng. Vi nordmenn kan bare glemme å prøve å drikke vannet, smaker badebasseng. Jeg har også vært i Saskatchewan, det er midt i flateste steppelandet, det er helt absurd hvor flatt det er og hvordan alle vegene bare går rett fram, det var igjen en ganske amerikansk-europeisk feeling med storby som ikke lå langt vekk fra landsbygda hvor du hadde mye religiøse propagandaplakater langs vegen. Oljefelter og rapsfelter i søt harmoni. Deretter har jeg vært i Alberta, selve øyenstenen til de Canadiske Rocky Mountains, det er så vakkert at selv Lofoten får en verdig motstander, men ekstremt turistifsert og i høysesongen er det helt insane med asiatiske turister der. Jeg har bodd på hostel i Banff i 1 uke i Juni, og så mye som naturen var vakker ville jeg allikevel ikke bodd der. Calgary har jeg også bodd i, der var det mer hjemløshet i sentrum enn jeg noen sinne har sett i mitt liv, og igjen et gigantisk kvartal med asiatisk bosetning som nesten tar over byen.

Høres kanskje litt svartmaling ut, kanskje ikke ment direkte så ille, men mer: jeg har vært fra øst til vest men enda ikke fått noe feeling av at Canada er det mest utrolige og vi går glipp av noe når vi ikke bor der. Man kan fint reise dit som turist, ikke uten grunn at jeg har vært mye der, og det ligger i kortene at jeg tar meg en tur til St.Johns (Newfoundland) en gang i framtiden, samt en tur til Vancouver en gang. Men at det er det ulitmate å-flytte-til-stedet... Njæh. Ikke helt overbevist :P 

Én ting skal sies: de er veldig hyggelige :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg vurderte også utveksling til Sveits. Jeg har aldri vært der, men det virker som et land som er ganske likt Norge på mange måter, men bedre plassert litt lenger sør med tanke på varme og at det er midt mellom så mange andre land man kan reise til på kort tid med bil ?

Sveits er litt sånn "ordning og reda", men dyrt. Vi toga rundt der for noen år siden, det kom på høyttalerene når toget var 30 sekunder forsinka og de beklaga på det sterkeste. Fascinerende med alle språka der er det også, jeg skjønte ikke tysken på full fart nei. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, Katharina said:

Lyst til å flytte til grand canaria i den "norske" stedet der. Finnes det ikke ett sånt sted der hvor mange bor? Fordi bare fordi at da kan jeg snakke norsk og varme. :P

Puerto Rico & Arguinegin :P  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Sukk, i en perfekt verden hadde jeg bodd i sørlige USA og hatt nok penger til å ikke bekymre meg over økonomi og helseforsikring, og brukt dagene mine på å oppleve og fotografere dyr og natur. :wub:  

På et litt mer realistisk nivå så kunne jeg godt tenke meg å bo i Danmark - hadde jeg bare orket det danske språket.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23.3.2018 at 10:08 AM, Kangerlussuaq skrev:

Skjønner ikke helt fascinasjonen for Canada, har vært der mange gang og det er ikke guds gave til menneskeheten :P Det er helt ok, men også store variasjoner mellom øst og vest. Enormt mye Asiatisk influence der, altså type at hver by har minst én Chinatown. Særlig vestkysten.

British Columbia tho! Norsk natur på steroider. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slovenia, Kroatia, Montenegro. Nydelige land, hyggelig mennesker. Kunne også tenkt meg landlige England, men det landet begynner å bli så voldsinfisert at der frister ikke særlig lenger. Hykleriske USA er ikke aktuelt. Og uansett - hund skulle jeg hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var ung drømte jeg om å bo i Danmark, gjerne i Skagen. Flatt, vakre strender, flotte steder å ri, god mat og godt utvalg i iskrem. 

Nå drømmer jeg om å bo et eller annet sted med tørt vær og stabilt høyttrykk (middelhavsklima), da det er det som fungerer best for skrotten. Jeg elsker Norge, men det ustabile, fuktige været her er rett og slett katastrofe for helsa mi. De få dagene i året hvor det er "fint vær", så fungerer jeg delvis, og tenk å kunne ha det sånn hele tiden?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...