Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte har du flytta?


Tonje
 Share

Recommended Posts

Jeg er også sånn at jeg ikke trives uansett hvor jeg bor og jeg synes det er så vanskelig å velge hvor jeg vil bo og i hvilket hus.

Siden jeg ikke har så mye penger har jeg ikke råd til å flytte og å kjøpe og selge pluss alt av møbler skal fraktes ol. Derfor må jeg kun bo her selv om jeg egentlig ikke trives i det hele tatt. Vet ikke hvorfor men det er bare sånn.

Vil i hvertfall ikke flytte til den kommunen jeg ble oppvokst i da jeg ble mobba helt fra 1. Klasse og til og med på vidregående. Men så har jeg mye sosialangst og angst siden jeg var liten og turte ikke å si ifra så jeg var nok ett lett bytte. Trivdes aldri på skolen og jeg ble ufør som veldig ung så har omtrent ikke jobbet. Men fikk heldigvis lån og fikk kjøpt meg en liten tomannsbolig og jeg har ikke penger til å flytte så her må jeg bo i mange år antar jeg. Har mye lån også og orker ikke enda mere lån og det var akkurat på nippen til jeg fikk lån til å flytte hit for 7 år siden.

Har hatt ett ganske vanskelig liv i oppveksten og har det ennå så har mye utfordringer i livet sånn generelt både fysisk og psykisk så det er ikke bare bare å flytte heller. I tillegg føler jeg meg rotløs og vet ikke helt hvor jeg skal bo. Også vil jeg bo i nærheten av foreldrene mine som jeg gjør nå siden jeg er så avhengig av dem og er så glad i dem. 

Men har vell flytta fra Oslo til Oslo da jeg var under 3 år til barndomskommunen og flytta 3 steder innen samme kommune. Før jeg da ikke orka mere av den kommunen og rømte noen kommuner vekk der jeg bor nå. Så har flytta 6 ganger i mitt lange liv.

Endret av Katharina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke flyttet så mye, egentlig. Bodde i samme hus frem til jeg var 16. Da bodde jeg et år i kollektiv på Os (Hordaland), og deretter et år med gubben, også det på Os. Bodde hjemme hos foreldrene mine om sommerene da, men regner ikke det som flytting. Men så bodde jeg et år hjemme igjen, før jeg flyttet til Breistein utenfor Bergen. Der bodde vi ca er halvt år, før vi flyttet ut her vi bor nå, Eikangervåg. Jeg er 23år forresten.

Så blir der nok flytting igjen iløpet av året, da jeg etterhvert er ferdigutdannet og vi vil flytte sørover (om vi får oss jobb der).

Så min liste ser slik ut (om man ikke regner med sommerene hjemme)

Flekkefjord-Os

Os-Os

Os-Flekkefjord

Flekkefjord-Breistein

Breistein-Eikanger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 ganger har jeg flyttet på 35 år, og da har jeg ikke tatt med diverse mellomstasjoner hvor jeg har bodd hjemme hos andre i påvente av leilighet. Jeg bodde i barndomshjemmet fra jeg fra 3 til jeg var 18, så noe flyttevirksomhet har det vært etter jeg flyttet hjemmefra. Mest rundt om i Trondheim, men også et par steder i Oslo. Det er mulig vi etterhvert skal flytte fra der vi bor nå, men egentlig synes jeg det er både godt og mer økonomsik å være i ro i tillegg til at jeg trives godt i det lille huset vårt :) 

Endret av Midas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flyttet fra barndomshjemmet da jeg var 22. Bodde 2 år på Jæren, deretter hjem igjen for å gå på skole. Så noen år i Stavanger på grunn av jobb. Byttet jobb, bodde hos foreldrene mine en stund for å spare penger. Flyttet hit på bondelandet for 25 år siden. 

Hvis jeg må flytte igjen, blir det vel til gamlehjem:D

Endret av Tricolor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi! Før jeg flyttet hjemmefra som 17 åring, hadde jeg bodd 24 ulike steder på østlandet. (Skilte foreldre, som liker å flytte :lol:)

Da flyttet jeg til vestlandet, bodde 2 forskjellige steder der før jeg flyttet hjem igjen. 
Etter det har jeg bodd i Drammen, Tofte, Lillehammer og nå i Dagali. 
Jeg har byttet bostedsplass i Dagali 4 ganger. 

Nå har jeg langtidsleie på nye leiligheten, og IKKE tenkt å flytte med det første..! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke flytta mange ganger, og får litt bakoversveis av tall opp mot 20 i denne tråden :o

Jeg bodde på Greåker utenfor Sarpsborg til jeg var 3 1/2, og så brant huset vårt ned. Mamma hadde akkurat fått seg kjæreste i Drøbak, og vi skulle bo der midlertidig. Mamma bor der ennå :P Jeg gikk et år på folkhøyskole, og flytta hjem igjen. Så flytta jeg ut hjemmefra som 22-åring, fortsatt i Drøbak, sammen med det som senere ble kona. Etter halvannet år, måtte vi flytte ut, og så bodde vi 12 år i samme leilighet før vi kjøpte huset her i Hølen. Og her skal vi bli boende til vi blir slept ut på båre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...