Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er en sånn eier som har min løs selv om jeg vet han ikke alltid kommer når vi treffer andre, spesielt om det er annen hund vi møter. Og ja, jeg bruker argumentet om at han er grei, selv om jeg skjønner at det betyr fint lite skulle folk være redde eller ha sinna bikkjer selv. Jeg tenker over det da, jobber alltid for å få en bedre innkalling og unngår tidspunkt og steder jeg veit det er mye folk i skogen. Velger bevisst stiene som er minst brukt, og legger meg langflat og ber om unnskyldning de gangene han ikke lyster. Veldig sjeldent jeg får sure miner tilbake. Her jeg bor nå er det heldigvis ikke et stort problem, og det er sjeldent vi treffer folk. Han kan også finne på å løpe ut etter spor, men han løper aldri langt, må jo ha kontroll på hvor jeg er også :P Han hadde en periode rundt ett års alderen hvor han nektet å komme på innkalling, og i den perioden gikk han i band. Startet treningen helt på scratch etter det, men brukbart resultat. Work in progress. Målet er en hund som kommer eller kan stanses, uansett hva. 

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om din hund hadde kommet bort til meg og Odin for 5-6 år siden hadde jeg blitt rimelig forbannet. Det hjelper lite å legge seg langflat å unnskylde dersom du har ødelagt månedsvis med trening for å få

Tenker du overhodet ikke på opplevelsen du gir de få hundene det gjelder? Jeg har ikke hatt noe problem med det ansvaret fordi Odin har aldri bitt noen, han "bare" brøler og skremmer (og går åpen

Sånn generelt syns jeg det er fryktelig dårlig gjort. Se for deg samkjønnsagressiv hanne i bånd. Fantastisk hund ellers på alle måter men tåler ikke andre hanner, gjerne litt størrelse også. Løs hannh

Posted Images

Skrevet

Den yngste på straks 3 (pyrre) har jeg stort sett ingen betenkninger i å ha løs. Hun kommer alltid, går ikke langt og null interesse i andre hunder og folk. Eneste gangene jeg er betenkt og kobler henne er når jeg ser andre ha hunder løs der jeg er usikker på om de har kontroll, kommer det en litt brå og uforskammet hund å vil yppe, kan hun stikke fordi hun blir redd. Har møt mye vilt, å ikke gjort noe forsøk på å skal etter de. Når hun var rundt året løp hun ut på en eng, et rådyr kom tilfeldignok løpende ut av skogholtet. De var bare meteren fra hverandre, hunden ble så sjokka at hun tversnudde å tilbake til meg, rådyret sto på stedet hvil. Kjenner jeg blir overrasket om hun skulle bli en "stikker", men da må hun være i bånd da. 

Gamleste på 9 (briardmix) har jeg flere ganger lurt på hva som har skjedd med. Hun gikk mye løs i yngere dager og var aldri langt unna. Bikket 6-7 år så vokste jaktinstinktet. Var ikke lenger så viktig å holde seg i nærheten, tok kjappere opp spor, litt "døvere", andre hunder hun ser på tur er plutselig så stas at de må hilses på.. På sommerhalvåret er hun mest i bånd nå. Vinteren er hun er løs, men må passe på hele tiden. Snøen hemmer henne litt i å gidde å løpe ut i dypsnø. Merker at om tempoet er høyt (feks løs på ski), er terskelen mye høyere for å stikke, da er det gøy nok med fart. Da er det så gøy å løpe at hun ikke gidder å sjekke spor eller hilse på hunder. Merkelig hund..? :lol: 

Skrevet (endret)

Jeg har ikke gitt opp da de alle fire holder seg i nærheten av meg og kommer sånn innimellom når jeg roper på dem. Men så har jeg jo gjeterhunder så det gjør det hele så mye enklere :teehe: Men ofte er det sånn: skal bare snuse litt til før jeg kommer da. Ene hunden min er matvrak og går vi der noen har kasta "mat" Både menneskemat eller fiskerester osv. Ja da er hun totalt døv så jeg må be de andre hundene mine å finne henne selv om det ikke alltid er like enkelt. Hehe.

Det var også en gang i begynnelsen av høsten en gang at jeg plutselig hørte ett skrik og ett hyl fra ett lite dyr og jeg ble livredd siden alle fire mine stod med nesa sine ned. Fikk satt på bånd på hundene og tok å festa de ved ett tre. Og gikk å se på dette dyret. Da så jeg en bitte liten fugleunge/ungdom som hadde satt fast vingen sin i ett gresstrå. Jeg tok opp gressstrået i jorda og fuglen flaksa opp i lufta. Sikkert i skrekk stakkars. Men den hadde aldri blitt reddet om ikke hundene fant den siden den var ett stykke fra stien.

En annen gang så kom den ene hunden etter gjeting av en stor sau i skogen og var så stolt. "Jeg fant en sau jeg." Hunden hadde ikke gjort noe og var så fornøyd og så kry og stolt. Selv om ikke jeg var like stolt da men flau. Da ble det bånd på den i noen uker og da trente vi mere på innkalling.

En annen gang var alle fire løse og jeg så ett rådyr langt borte. Noe jeg måtte skjule for hundene og kalte de selvfølgelig inn og satt dem på bånd. Vi gikk jo etterpå akkurat der jeg så rådyret men der var det ingen interesse. Kjekt. Men de gikk i bånd resten av turen den dagen. Det var ikke lett å ikke si høyt: ojjj Liksom da jeg oppdaga rådyret. Holdt jo på å si det. Ikke lurt :teehe:

Endret av Katharina
Skrevet

De jeg har nå er litt sånn tjaaa,den eldste,han er 6 år, stikker ikke/lar seg stoppe på oversiktlige steder.Eier ikke jakt,men er glad i tisper..

Den yngste har snart brukt opp mulighetene sine,han er 4 år og elsker å hilse på alt og alle... Også de som er langt unna,rask er han :-( Jakter nok ikke, men fart og spenning er stas.

De er bernersennen og jeg kjenner jeg savner schäferene og interessen for meg.De kunne gå løse overalt,også på sauebeite.

  • Like 2
Skrevet
8 timer siden, Sprettballen skrev:

Ryker, hva mener du med det? At hun blir avlivet? Omplassert? Om hun ikke kan gå løs?

Jepp. Men først etter at jeg hadde jobbet hardt og lenge med problemet. Men hadde jeg hatt en hund( og da med en rase som ikke har ekstrem jakt instinkt- så ja det hadde skjedd)

Skrevet
19 minutter siden, Debbie skrev:

Jepp. Men først etter at jeg hadde jobbet hardt og lenge med problemet. Men hadde jeg hatt en hund( og da med en rase som ikke har ekstrem jakt instinkt- så ja det hadde skjedd)

Da lurer jeg på hva du gjør halve året - når alle hunder skal være i bånd.

  • Like 7
Skrevet (endret)
15 hours ago, Sona said:

Ja, hvor gammel var hunden da du innså realitetene, at denne hunden "aldri" vil bli til å stole på løs? :P Og hva skyldes det? Lever dere fint med det? :) 

Rase og individavhengig. 
Huskyene gikk aldri løse fra det øyeblikket de viste antydning til å ville ta av pga jaktlyst, ca rundt 1-års-alder på de fleste. 
Samojeden kunne gå løs for han stakk aldri. 
Fuglehundene (unntatt pointeren som var ca 10 % AH i) kom på innkalling, men ble holdt i kobbel der det var sau eller stor sannsynlighet for å gå oss på rådyr. Og i båndtvangen gikk de alltid med kobbel. 
Dachsen gikk aldri løs ever...da stakk hun etter elg (hun stakk av fra huset noen ganger - snek seg uten dørene og borte var hun..).

 

Ikke noe problem å ha hund i kobbel/kjørestrikk. Vi syklet, løp, sparket osv med hundene så de fikk trim nok. 

Colliene: gikk klistra på meg, noe som gir meg en følelse av å bli kvelt på tur. 

Springeren: holder seg nær meg, maks 10 -20 meter borte og pendler innom meg hele tiden. Kommer alltid på innkalling. 

Puddelen er som fuglehundene - kommer - men må tenke litt på det først... 

Beauceronen: klistrer seg til mor. Kommer som et olja lyn på innkalling når hun feks leker med andre hunder og derfor er mer enn 10 meter fra meg. Men jeg avventer likevel endelig konklusjon vedr henne til hun har bikka 3 år  ;) 

 

Jeg er kontrollfreak. Jeg VIL IKKE ha uhell med hundene mine ift sau og villt. (har en skrekkens historie fra barndommen i hodet der en av våre hunder tok av etter sau). Og jeg syns at hunde-eiernes dårlig rykte ofte er vel fortjent fordi så mange gir f i lovverk og ikke tar hensyn til andre. Ikke rart hundeloven hele tiden strammes inn. 

Endret av Gjest
La til litt.
Skrevet

Et spørsmål jeg heldigvis ikke kan svare på. For meg er det svært viktig at hundene kan gå løse og rasevalg styres av bl.a det. Ellers hadde jeg hatt SH for mange år siden. Det nytter ikke hvor mye jeg liker rasen ellers om det er drømmerasen eller ei, er sannsynligheten for problemer i så måte stor, så er det helt uaktuellt å skaffe en slik rase. 

Men nå ble jeg jo nysgjerrig på i hvor stor grad akkurat den biten styrer andres rasevalg? 

Skrevet
Just now, QUEST said:

Et spørsmål jeg heldigvis ikke kan svare på. For meg er det svært viktig at hundene kan gå løse og rasevalg styres av bl.a det. Ellers hadde jeg hatt SH for mange år siden. Det nytter ikke hvor mye jeg liker rasen ellers om det er drømmerasen eller ei, er sannsynligheten for problemer i så måte stor, så er det helt uaktuellt å skaffe en slik rase. 

Men nå ble jeg jo nysgjerrig på i hvor stor grad akkurat den biten styrer andres rasevalg? 

Tidligere da helsa mi var bedre betydde den delen ingenting. Nå som helsa ikke er på topp lenger og med ødelagte knær osv, så er det viktig for meg at hunden kan løpe av seg løs og komme tvert på innkalling. Men det er likevel ikke et problem for meg å ha hunden i kobbel i deler av året, eller feks i områder med sau osv. Etter mange års erfaring med huskyer der hele flokken (ca 100 kg totalt) ble holdt i magebelte og kjørestrikk, kombinert med oppdragelse/dressur, syns jeg ikke at det å ha kontroll er et problem. men jeg kan ikke lenger ut og løpe (som jeg gjorde før - startet hver dag med 7 - 10 km med løping), sykling er vanskelig med en flokk, og jeg bor slik til at kickbike i praksis er selvmordsforsøk. Og det å måtte kjøre et stykke hver morgen/rett etter jobb,  for å få tatt de daglige lufteturene er ikke aktuelt med min logistikk. 

Skrevet (endret)

Jeg har blandingshund(engelsk setter og norsk elghund), som stort sett kan gå løs overalt. Men det er IKKE dermed sagt at jeg slipper han løs overalt. Men jeg har jobbet MYE med å få han til å gå løs, fordi det aspektet med å gå løs er viktig for meg i et hundehold. 

Har også ganske god lydighet på min, tross rasene som er i han. Når han var yngre, stakk han en del av. Men jeg har som sagt jobbet hardt for å få det av han. 100% lydig blir han nok ikke og han hadde nok løpt etter vilt eller en katt. Men han er også mulig å stoppe i jakt. MEN, jeg har han stort sett i bånd, der jeg vet det kan finnes vilt. 

Men neste hund blir nok en som er litt mer førerorientert, sånn at jeg blir litt mer trygg på å ha hunden løs i hverdagen. 

Endret av Mardina
Skrevet
8 hours ago, MarieR said:

Jeg er en sånn eier som har min løs selv om jeg vet han ikke alltid kommer når vi treffer andre, spesielt om det er annen hund vi møter. Og ja, jeg bruker argumentet om at han er grei, selv om jeg skjønner at det betyr fint lite skulle folk være redde eller ha sinna bikkjer selv. Jeg tenker over det da, jobber alltid for å få en bedre innkalling og unngår tidspunkt og steder jeg veit det er mye folk i skogen. Velger bevisst stiene som er minst brukt, og legger meg langflat og ber om unnskyldning de gangene han ikke lyster. Veldig sjeldent jeg får sure miner tilbake. Her jeg bor nå er det heldigvis ikke et stort problem, og det er sjeldent vi treffer folk. Han kan også finne på å løpe ut etter spor, men han løper aldri langt, må jo ha kontroll på hvor jeg er også :P Han hadde en periode rundt ett års alderen hvor han nektet å komme på innkalling, og i den perioden gikk han i band. Startet treningen helt på scratch etter det, men brukbart resultat. Work in progress. Målet er en hund som kommer eller kan stanses, uansett hva. 

Om din hund hadde kommet bort til meg og Odin for 5-6 år siden hadde jeg blitt rimelig forbannet. Det hjelper lite å legge seg langflat å unnskylde dersom du har ødelagt månedsvis med trening for å få en fryktaggressiv hund noenlunde trygg.

I de aller fleste tilfellene går det bra, og hadde det skjedd i dag så hadde jeg sagt at det er dårlig gjort av deg, blitt sur og gått videre, og du hadde ødelagt de neste timene av dagen min derfra. Men for de som av ulike grunner ikke ønsker å ha fremmede hunder bort til seg så er det så urettferdig, når man kanskje legger ned utrolig mye arbeid i å få en trygg hund, eller bare en hund som ikke bryr seg om alle hunder den ser, og så kommer en slik som deg og ødelegger. Er du ikke redd for at hunden din på et tidspunkt skal få så grisebank at den aldri kan gå løs overhodet igjen, fordi den da vil angripe alle hunder den ser? (sånn rent bort sett fra å bli alvorlig skadet)

  • Like 8
  • Thanks 4
Skrevet

Med Rocky, 7 uker gammel ca. (Beagle) :lol: Fikk klar beskjed fra oppdretteren at vi måtte ikke finne på å slippe han løs, han kom til å stikke til skogs ved første anledning. Så innkalling ble ikke trent på før lenge etterpå. Jeg hadde ham mye i langline da, og i mange år var han hjernevasket på at han ikke kunne stikke med den på. Som valp slapp jeg ham sammen med en kastrert hannhund som aldri stakk av, han var så fokusert på ham at han aldri hadde lyst å stikke noen plass, så de fikk leke og herje en del. Dessverre ble denne hannhunden syk og avlivet når Rocky var rundt året. Så han var 99% av tiden i en form form bånd. Tisper som var rett rundt løpetid kunne han også slippes med, han hadde aldri forlatt dem om det så smalt visse steder, men av logiske grunner så slapp jeg såklart ikke en fertil hannhund sammen med løpske tisper. :lol: 
På sine eldre dager ble han mye mer lydhør og på hans siste tur så hadde han en perfekt innkalling. :wub: Snudde på femøringen. :wub: Og den fikk jeg til og med tatt bilde av/fra! 

 (Kan ha noe med at jeg dytta i han alt mulig godis ved enhver anledning siste uka. :lol: ) 

  • Like 4
Skrevet
56 minutes ago, QUEST said:

Et spørsmål jeg heldigvis ikke kan svare på. For meg er det svært viktig at hundene kan gå løse og rasevalg styres av bl.a det. Ellers hadde jeg hatt SH for mange år siden. Det nytter ikke hvor mye jeg liker rasen ellers om det er drømmerasen eller ei, er sannsynligheten for problemer i så måte stor, så er det helt uaktuellt å skaffe en slik rase. 

Men nå ble jeg jo nysgjerrig på i hvor stor grad akkurat den biten styrer andres rasevalg? 

Det er iallefall en del av valget for min del, og en del av grunnen til at jeg ikke kommer til å ha flere Malamuter eller andre polarhunder feks. 

  • Like 1
Skrevet
55 minutter siden, simira skrev:

Om din hund hadde kommet bort til meg og Odin for 5-6 år siden hadde jeg blitt rimelig forbannet. Det hjelper lite å legge seg langflat å unnskylde dersom du har ødelagt månedsvis med trening for å få en fryktaggressiv hund noenlunde trygg.

I de aller fleste tilfellene går det bra, og hadde det skjedd i dag så hadde jeg sagt at det er dårlig gjort av deg, blitt sur og gått videre, og du hadde ødelagt de neste timene av dagen min derfra. Men for de som av ulike grunner ikke ønsker å ha fremmede hunder bort til seg så er det så urettferdig, når man kanskje legger ned utrolig mye arbeid i å få en trygg hund, eller bare en hund som ikke bryr seg om alle hunder den ser, og så kommer en slik som deg og ødelegger. Er du ikke redd for at hunden din på et tidspunkt skal få så grisebank at den aldri kan gå løs overhodet igjen, fordi den da vil angripe alle hunder den ser? (sånn rent bort sett fra å bli alvorlig skadet)

Nei, jeg er ikke redd for det. Ikke nok til at jeg holder hunden min i bånd av den grunn i alle fall. Jeg ser jo at det er egoistisk og dårlig gjort av meg skulle vi møte en hund av feil kaliber, men jeg velger å ta utgangspunkt i at slike hunder er det få av. På de årene jeg har hatt hund har jeg aldri vært ut for den type hendelser i alle fall. Skal nevnes at jeg selv har hatt fryktaggresiv hund som ikke tålte at andre hunder kom for nært. Han ble avlivet fordi det ikke var et ansvar jeg ville ha. 

Skrevet (endret)
Just now, MarieR said:

Nei, jeg er ikke redd for det. Ikke nok til at jeg holder hunden min i bånd av den grunn i alle fall. Jeg ser jo at det er egoistisk og dårlig gjort av meg skulle vi møte en hund av feil kaliber, men jeg velger å ta utgangspunkt i at slike hunder er det få av. På de årene jeg har hatt hund har jeg aldri vært ut for den type hendelser i alle fall. Skal nevnes at jeg selv har hatt fryktaggresiv hund som ikke tålte at andre hunder kom for nært. Han ble avlivet fordi det ikke var et ansvar jeg ville ha. 

Tenker du overhodet ikke på opplevelsen du gir de få hundene det gjelder?

Jeg har ikke hatt noe problem med det ansvaret fordi Odin har aldri bitt noen, han "bare" brøler og skremmer (og går åpenbart ikke løs om jeg ikke har kontroll på ham). Men da han var på det verste fikk jeg vondt langt inni meg med å tenke på hvilken opplevelse han hadde hver gang noen slapp hunder bort til ham. Det var også så ille at jeg vurderte å la ham slippe. Jeg forstår ikke at noen som er glad i hunder med viten og vilje risikerer å gi andres hunder en slik opplevelse, selv om det ikke gjør deres egen hund noe. Etter å ha hatt en slik hund ville jeg ihvertfall aldri kunne ta sjansen på det.

Endret av simira
  • Like 9
  • Thanks 2
Skrevet
Akkurat nå, MarieR skrev:

Nei, jeg er ikke redd for det. Ikke nok til at jeg holder hunden min i bånd av den grunn i alle fall. Jeg ser jo at det er egoistisk og dårlig gjort av meg skulle vi møte en hund av feil kaliber, men jeg velger å ta utgangspunkt i at slike hunder er det få av. På de årene jeg har hatt hund har jeg aldri vært ut for den type hendelser i alle fall. Skal nevnes at jeg selv har hatt fryktaggresiv hund som ikke tålte at andre hunder kom for nært. Han ble avlivet fordi det ikke var et ansvar jeg ville ha. 

Sånn generelt syns jeg det er fryktelig dårlig gjort. Se for deg samkjønnsagressiv hanne i bånd. Fantastisk hund ellers på alle måter men tåler ikke andre hanner, gjerne litt størrelse også. Løs hannhund flyr borttil og får julig selv om eier av båndhund holder sin i kjakene. Denne eier har ikke bedt om å være alene med to hannhunder ( som slåss) , båndhunden klarer kanskje å skade snill løshund skikkelig og gal eier av løshund anmelder.  Rettferdig ovenfor den som prøver å sikre sin , aldri har bedt om kontakt med andre og slett ikke har bedt om å ta ansvar for andres hund ? Jeg regner ikke med at dette er deg men "folk"...

  • Like 8
  • Thanks 2
Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Et spørsmål jeg heldigvis ikke kan svare på. For meg er det svært viktig at hundene kan gå løse og rasevalg styres av bl.a det. Ellers hadde jeg hatt SH for mange år siden. Det nytter ikke hvor mye jeg liker rasen ellers om det er drømmerasen eller ei, er sannsynligheten for problemer i så måte stor, så er det helt uaktuellt å skaffe en slik rase. 

Men nå ble jeg jo nysgjerrig på i hvor stor grad akkurat den biten styrer andres rasevalg? 

100% Jeg skal aldri mer ha noe sånt som dilter rundt og bare er til pynt :P

  • Haha 2
Skrevet
2 hours ago, QUEST said:

Et spørsmål jeg heldigvis ikke kan svare på. For meg er det svært viktig at hundene kan gå løse og rasevalg styres av bl.a det. Ellers hadde jeg hatt SH for mange år siden. Det nytter ikke hvor mye jeg liker rasen ellers om det er drømmerasen eller ei, er sannsynligheten for problemer i så måte stor, så er det helt uaktuellt å skaffe en slik rase. 

Men nå ble jeg jo nysgjerrig på i hvor stor grad akkurat den biten styrer andres rasevalg? 


Definitivt på lista over ting jeg tenker på. Jeg ønsker og vil legge opp til en rase som kan gå løs, men får jeg båndhund igjen, så ja vel da. Men jeg ønsker ikke å ha en hund som må gå hele livet i bånd igjen. Derfor er også beagle uaktuelt igjen med mindre jeg får interesse for jakt hvor den er aktuell å bruke til det formålet. 

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Et spørsmål jeg heldigvis ikke kan svare på. For meg er det svært viktig at hundene kan gå løse og rasevalg styres av bl.a det. Ellers hadde jeg hatt SH for mange år siden. Det nytter ikke hvor mye jeg liker rasen ellers om det er drømmerasen eller ei, er sannsynligheten for problemer i så måte stor, så er det helt uaktuellt å skaffe en slik rase. 

Men nå ble jeg jo nysgjerrig på i hvor stor grad akkurat den biten styrer andres rasevalg? 

Det er en del av rasevalget ja. Jeg velger ikke hunder som med stor sannsynlighet ikke kan gå løs. De fleste jakthunder utgår for min del med høye kneløft. I tillegg til polare raser. Jeg synes, som deg, at SH er skikkelig flotte hunder og ikke minst greie hunder, men det er uaktuelt å kjøpe en rase jeg med all sannsynlighet må ha i bånd fra den er voksen.

Meeen, så har jeg jo whippet da, som skal ha jaktinstinkt. Likevel har de fleste sine whippeter løs, så i mitt hode var det verdt risikoen fordi det ellers er en rase som tiltaler meg. Skulle jeg ende opp med å måtte ha mine i bånd pga. nevnte jaktinstinkt, så gjør jeg jo det. Men jeg jobber mye med innkalling og kontroll fra valpeben av for å få en så stødig innkalling som mulig og håper det er nok. Vi oppsøker ikke områder med stor sjanse for å treffe vilt eller beitedyr. Jeg har en enorm respekt for hva som kan skje hvis jaktinstinktet virkelig skulle kicke inn. 

________________________________________________________________

Ang. dette med å slippe løs en hund som kan finne på å løpe bort til andre hunder, så er jeg litt delt. For når man har unge, sosiale hunder så er det jo litt begrensa hvor god innkalling man har i starten og for å lære å være løs, må jo hunden få være løs også. Likevel mener jeg man kan begrense sannsynligheten for at ens egen hund er til ulempe for andre, f.eks. folk som går med hunden i bånd av ulike grunner. Når mine er unge, så slipper jeg de bare på steder der de fleste går med sine løse. På den måten kan man eliminere sjansen for å være til sjenanse. Jeg går ikke med yngsten løs i ei lysløype, hvor 98% av hundeeierne går med sine hunder i bånd, fordi jeg ikke ønsker at mine skal løpe bort til hunder som er i bånd. Både for møtende hund sin del, men ikke minst for MINE hunder sin del. Jeg ønsker ikke at de skal få uheldige opplevelser med andre hunder fordi jeg ikke har kontroll. Så møter vi hunder i bånd når mine er løse, så setter jeg de i bånd til vi har passert. Det krever jo også at jeg er litt i forkant og får kalt inn tidlig nok. 

Her på tur om dagen hadde vi vært på et hundeslippområde(en del av skogen som kommunen har satt av til å være friområde for hund, ikke hundegård), og hundene var løse når vi kom ut ved grusveien tilbake til bilen. Bak oss ser jeg det går to damer med hunder i bånd. Vi kobler våre hunder for at de ikke skal løpe bak til hundene som er i bånd. Etter vi hadde gått et lite stykke, så kommer det en liten, svart blandingshund i hundreoghelvete løs og krasjlander i flokken vår på tre. Jeg ber sambo om å slippe Blitz, for hun er ikke alltid like hyggelig når hun er i bånd. Det går bra. Så fort hunden fyker videre, kobler vi hundene og går. Så hører jeg bare et rabalder uten like, da har den lille svarte løpt bak til de som gikk bak oss med båndhunder. Det gikk åpenbart ikke like bra. Og sånt er så unødvendig! Eieren av den lille svarte snakket i telefonen og kom gående med en barnevogn. Hunden hørte ikke på henne for fem flate. DA synes jeg det er uansvarlig å ha hunden løs akkurat der(eller i det hele tatt egentlig, men spesielt der). 

Så ja, det kommer an på. Man skal ikke være til sjenanse for andre(det er lovpålagt), men hundene må få være løs for å lære seg å være løs. Og da må man rett og slett være nøye på hvor man slipper og kontinuerlig jobbe med god innkalling. Pr. dags dato kan begge mine kalles inn når de treffer andre hunder og også fra lek(minsten er litt voldsom, så hender jeg må kalle henne inn fra lek om hun blir for hardhendt). Da de var yngre og IKKE kom på innkalling når de så andre hunder, så var det enda mer begrensa hvor de fikk løpe løs. Og yngste gikk faktisk med langline til hun var 6 mnd. fordi hun ikke hørte på meg i det hele tatt. 

  • Like 5
Skrevet

For meg er det å ha hunden løs veldig viktig. For meg er det god  hundevelferd å la hunden være "fri". Særlig mynder som er så avhening av å få stukket skikkelig ut.  

Jeg har brukt langline på et par hunder før, slik at de kunne ha en viss frihet og jeg mer kontroll, fordi jeg ikke stolte helt på dem. Mine to greys stikker aldri av. Sånn type forsvinner og blir borte en stund, slik noen hunder kan gjøre. De holder seg ALLTID nært meg.  Men de har jo instinkter og så er de jo mynder så ser de et lite dyr så løper de etter det. Derfor må jeg være nøye på hvor jeg slipper dem. Ikke fordi at vi har så mange dyr her ( det er ekstremt sjeldent vi ser dyr), men fordi vi bor i et område med folk og turgåere og selv om mine er sosiale og vennlige hunder, så blir folk redde. Og vi har også mange små hunder her og jeg er veldig redd for å treffe på noen av dem på tur, hvis en av mine er løs, så derfor er jeg veldig obs på det. Så min konklusjon er at jeg har hundene mine løse, med div.forbehold.

  • Like 2
Skrevet (endret)
Just now, Djervekvinnen said:

For meg er det å ha hunden løs veldig viktig. For meg er det god  hundevelferd å la hunden være "fri". Særlig mynder som er så avhening av å få stukket skikkelig ut.  

Jeg har brukt langline på et par hunder før, slik at de kunne ha en viss frihet og jeg mer kontroll, fordi jeg ikke stolte helt på dem. Mine to greys stikker aldri av. Sånn type forsvinner og blir borte en stund, slik noen hunder kan gjøre. De holder seg ALLTID nært meg.  Men de har jo instinkter og så er de jo mynder så ser de et lite dyr så løper de etter det. Derfor må jeg være nøye på hvor jeg slipper dem. Ikke fordi at vi har så mange dyr her ( det er ekstremt sjeldent vi ser dyr), men fordi vi bor i et område med folk og turgåere og selv om mine er sosiale og vennlige hunder, så blir folk redde. Og vi har også mange små hunder her og jeg er veldig redd for å treffe på noen av dem på tur, hvis en av mine er løs, så derfor er jeg veldig obs på det. Så min konklusjon er at jeg har hundene mine løse, med div.forbehold.

jeg har gjerdet inn hagen min, så de kan løpe der :) Mine går ikke løs ellers. 

 

Endret av Meg
Skrevet

Jeg hadde heller ikke sluppet min hund om jeg hadde gått i ukjent terreng, eller i områder hvor jeg vet det er mye folk og hunder. Vi går nesten utelukkende i skogen rett ved huset hvor vi treffer folk på omtrent 1 av 10 turer og jeg går bevisst ut på tider jeg vet sjansen for å treffe andre er minimal. Så selv om jeg ikke alltid har 100% kontroll så tar jeg forhåndsregler for å unngå situasjoner som skissert lenger opp. Ingen ønsker å utsette egen eller andres hunder for kjipe situasjoner regner jeg med. Men jeg syns også det blir feil å begrense min hund og alltid holde han i bånd fordi det er en minimal sjanse for at et slikt møte ender dårlig. Spesielt når 8 år med egne hunder løse aldri har resultert i slike situasjoner. 

Skrevet

Vanskelig å si synes jeg, har en hund (spitz) som er null interessert i byttedyr og folk som regel, så han stikker ikke av pga sånt. Veldig deilig å gå på tur i fjellet, skogen, etc og vite at han ikke har behov for å løpe fra meg hverken i ene eller andre retningen, har vært "heldig" med instinktene på ham. 

I bebodde strøk derimot, er jeg litt mer usikker. Han er voldsom på å fly bort for å hilse på andre hunder, har han alltid vært, og det er et eviggående prosjekt her i gården. Godbiter og leker måler seg aldeles ikke. Og jeg synes vi ser resultater fra treningen, av og til - hvis han trasker rundt i Frognerparken med langline slepende etter seg er han så flink som bare det til å holde seg i nærheten, lystre, alt mulig. Så flink at jeg tenker jøss, dette er jo som om han går løs. Kjempeflott, la oss prøve.

Men jeg kjenner ikke igjen hunden uten langline. Helt annerledes holdning. Så jeg har litt reservasjoner mot å si "nå er hunden klart til å gå løs" når oppførselen hans ellers skulle indikere det med langlinen på. Her merker jeg også at jeg er blant de som irriterer seg litt når andre løse hunder kommer bort for å hilse uten at eier tilsynelatende bryr seg eller legger merke til det. En ting er hvis de også jobber med sitt og bikkja har andre planer - men når jeg iherdig prøver å trene hunden min til å IKKE bry seg om andre er det utrolig irriterende at andre eiere ikke engang unnskylder seg når deres hund kommer og sniffer min i rompa. Nå er ikke min aggressiv, heller tvert imot, men det viser litt mangel på respekt for andre og deres arbeid.

Men altså, så lenge jakt- og gjeterinstinker ikke er spesielt tydelige har jeg enn så lenge tro på at trening skal gi resultater. Selvfølgelig individuelt fra hund til hund, men fra et rent prinsipielt ville jeg ikke gitt opp løs hund med mindre instinktene jobber veeeeeeeldig imot det... :whistle:

Skrevet (endret)
5 hours ago, Sprettballen said:

Det er en del av rasevalget ja. Jeg velger ikke hunder som med stor sannsynlighet ikke kan gå løs. De fleste jakthunder utgår for min del med høye kneløft. I tillegg til polare raser. Jeg synes, som deg, at SH er skikkelig flotte hunder og ikke minst greie hunder, men det er uaktuelt å kjøpe en rase jeg med all sannsynlighet må ha i bånd fra den er voksen.

Meeen, så har jeg jo whippet da, som skal ha jaktinstinkt. Likevel har de fleste sine whippeter løs, så i mitt hode var det verdt risikoen fordi det ellers er en rase som tiltaler meg. Skulle jeg ende opp med å måtte ha mine i bånd pga. nevnte jaktinstinkt, så gjør jeg jo det. Men jeg jobber mye med innkalling og kontroll fra valpeben av for å få en så stødig innkalling som mulig og håper det er nok. Vi oppsøker ikke områder med stor sjanse for å treffe vilt eller beitedyr. Jeg har en enorm respekt for hva som kan skje hvis jaktinstinktet virkelig skulle kicke inn. 

________________________________________________________________

Ang. dette med å slippe løs en hund som kan finne på å løpe bort til andre hunder, så er jeg litt delt. For når man har unge, sosiale hunder så er det jo litt begrensa hvor god innkalling man har i starten og for å lære å være løs, må jo hunden få være løs også. Likevel mener jeg man kan begrense sannsynligheten for at ens egen hund er til ulempe for andre, f.eks. folk som går med hunden i bånd av ulike grunner. Når mine er unge, så slipper jeg de bare på steder der de fleste går med sine løse. På den måten kan man eliminere sjansen for å være til sjenanse. Jeg går ikke med yngsten løs i ei lysløype, hvor 98% av hundeeierne går med sine hunder i bånd, fordi jeg ikke ønsker at mine skal løpe bort til hunder som er i bånd. Både for møtende hund sin del, men ikke minst for MINE hunder sin del. Jeg ønsker ikke at de skal få uheldige opplevelser med andre hunder fordi jeg ikke har kontroll. Så møter vi hunder i bånd når mine er løse, så setter jeg de i bånd til vi har passert. Det krever jo også at jeg er litt i forkant og får kalt inn tidlig nok. 

Her på tur om dagen hadde vi vært på et hundeslippområde(en del av skogen som kommunen har satt av til å være friområde for hund, ikke hundegård), og hundene var løse når vi kom ut ved grusveien tilbake til bilen. Bak oss ser jeg det går to damer med hunder i bånd. Vi kobler våre hunder for at de ikke skal løpe bak til hundene som er i bånd. Etter vi hadde gått et lite stykke, så kommer det en liten, svart blandingshund i hundreoghelvete løs og krasjlander i flokken vår på tre. Jeg ber sambo om å slippe Blitz, for hun er ikke alltid like hyggelig når hun er i bånd. Det går bra. Så fort hunden fyker videre, kobler vi hundene og går. Så hører jeg bare et rabalder uten like, da har den lille svarte løpt bak til de som gikk bak oss med båndhunder. Det gikk åpenbart ikke like bra. Og sånt er så unødvendig! Eieren av den lille svarte snakket i telefonen og kom gående med en barnevogn. Hunden hørte ikke på henne for fem flate. DA synes jeg det er uansvarlig å ha hunden løs akkurat der(eller i det hele tatt egentlig, men spesielt der). 

Så ja, det kommer an på. Man skal ikke være til sjenanse for andre(det er lovpålagt), men hundene må få være løs for å lære seg å være løs. Og da må man rett og slett være nøye på hvor man slipper og kontinuerlig jobbe med god innkalling. Pr. dags dato kan begge mine kalles inn når de treffer andre hunder og også fra lek(minsten er litt voldsom, så hender jeg må kalle henne inn fra lek om hun blir for hardhendt). Da de var yngre og IKKE kom på innkalling når de så andre hunder, så var det enda mer begrensa hvor de fikk løpe løs. Og yngste gikk faktisk med langline til hun var 6 mnd. fordi hun ikke hørte på meg i det hele tatt. 

 

5 hours ago, MarieR said:

Jeg hadde heller ikke sluppet min hund om jeg hadde gått i ukjent terreng, eller i områder hvor jeg vet det er mye folk og hunder. Vi går nesten utelukkende i skogen rett ved huset hvor vi treffer folk på omtrent 1 av 10 turer og jeg går bevisst ut på tider jeg vet sjansen for å treffe andre er minimal. Så selv om jeg ikke alltid har 100% kontroll så tar jeg forhåndsregler for å unngå situasjoner som skissert lenger opp. Ingen ønsker å utsette egen eller andres hunder for kjipe situasjoner regner jeg med. Men jeg syns også det blir feil å begrense min hund og alltid holde han i bånd fordi det er en minimal sjanse for at et slikt møte ender dårlig. Spesielt når 8 år med egne hunder løse aldri har resultert i slike situasjoner. 

Nå ble det litt surr her og er på mobil så orker ikke redigere, første her hører til første qoute. Man kan ha løs hund med langline på, og få en slags helgardering da. Man trenger ikke  holde i enden eller alltid være innen radius, men om man har 5-10 meter line bak, har hunden i nærheten rundt svinger eller der det er uoversiktlig så har man langt større sannsynlighet for å få stoppet hunden når man trenger det samtidig som hunden kan få gå løs. Har selv hatt hund som ikke var helt grei i alle situasjoner og de første åra så hang det på en 5 m line når hun gikk løs. Ihvertfall der det var sjans for å treffe på noen. Hun var ofte langt mer enn 5 m unna, men den lina gjorde stor forskjell når jeg trengte den. Win win. 

Jeg orker ikke å være moraliserende, men bare et tips, som tidligere eier av en sånn hund som simira skisserer, så er det nettopp slike steder steder og tidspunkt med lite folk at vi var ute, og det vet jeg gjelder mange andre og. For å forhåpentligvis få gå i fred.

Endret av Malamuten
  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Nå ble det litt surr her og er på mobil så orker ikke redigere, første her hører til første qoute. Man kan ha løs hund med langline på, og få en slags helgardering da. Man trenger ikke :P holde i enden eller alltid være innen radius, men om man har 5-10 meter line bak, har hunden i nærheten rundt svinger eller der det er uoversiktlig så har man langt større sannsynlighet for å få stoppet hunden når man trenger det samtidig som hunden kan få gå løs. Har selv hatt hund som ikke var helt grei i alle situasjoner og de første åra så hang det på en 5 m line når hun gikk løs. Ihvertfall der det var sjans for å treffe på noen. Hun var ofte langt mer enn 5 m unna, men den lina gjorde stor forskjell når jeg trengte den. Win win. 

Ja, jeg brukte bare en kort langline på minsten jeg også. Jeg mener, det er jo en whippet, er jo å be om trøbbel å kneppe på 20 meter line på en liten rakett :P Hadde vel 5 meter på henne, og det var perfekt. Fikk nappa tak i henne når jeg måtte og holdt i lina når det var uoversiktelig inntil jeg hadde fått bygga nok verdi hos meg. Aldri vært borte i en valp som bryr seg så lite om "tryggheten" sin. Hun hadde nok trygghet selv mente hun :lol:

Ang. det å få løse hunder bort til seg når man har hund med problemer selv, så er det ikke kult! I dag har jeg greie hunder, og selv om det blir kaos, så går disse møtene som regel greit uten noe særlig tull. Men da jeg hadde fryktaggressiv hund selv, så var det virkelig ikke noe kult, for jeg visste at min hund ville smelle i den andre uansett hvor hyggelig den måtte være. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...