Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, februar


mokken
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sonen, hils på den nye lille sjokoladepuddingen min 

Da blir det visst ny jobb på meg, lykke-ugla fra @Raksha funker!!! Det har vært en utrolig omstendelig prosess, sånn at jeg etter hvert følte at jeg burde få jobben bare på grunn av oppmøte. Først så

Se på den fine modellen da    

Posted Images

Hjemme igjen etter en snartur til Elverum for litt medisinpåfyll, også husket jeg endelig å få sykepleieren til å sette B12-sprøyte på meg også før jeg dro. OG jeg husket å reise innom Rema for å høre om de fortsatt hadde de to bøkene jeg kjøpte der på lørdag, men som jeg glemte å putte i posen da jeg pakket varene... DET hadde de, heldigvis :D Jeg holdt jo på å få litt sånn bok-skrekk fordi jeg nesten har lest ut den siste boka her i heimen :aww: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Siden jeg først begynte å sende mail og purre på svar jeg ville ha i går, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne gjøre det i dag også. Men ikke til samme mottaker altså! :lol: 
Det slo meg at jeg har ventet i snart 2 måneder på svar fra BI på søknaden, og da begynner utålmodigheten min å gjøre seg gjeldende der også. Jeg skulle jo helst hatt svar på mailen i går. Og samme dag på søknaden som den ble sendt. :aww: 

Nå skinner sola plutselig, og jeg innser at selv om jeg ikke vil ut i frost så har jeg jo ikke noe valg. Det blir mest sannsynlig ikke varmere ute enn hva det er. Så da får jeg tre på meg fullt ullantrekk i dag igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sovet halvannet døgn, sånn av og på. Helvetes migrenedritt. Men nå er jeg oppegående, så skal spise isen Bonden kjøpte til meg i går, og drikke colaen. Snille Bonden min. 

Ser TWD men henger ikke helt med, godt jeg har tatt den opp så jeg kan se den før neste episode også. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Om ikke svar fra BI har jeg i hvert fall fått svar på mail fra oppdretter. 
Veterinæren møtte ikke på utstillingen de skulle møtes på, så derfor hadde de ikke fått overlevert bildene. 
Så i stedet skal de sende CD videre til ham, og veterinærattesten. Selv om attesten manglet for mye informasjon visstnok. Jeg aner ikke hva som kan mangle når det står dato, registreringsnummer, og navn og mengde på bedøvelse, men det får når så være. 

Så da blir det enda mer venting på meg. Akkurat det jeg er så god på liksom. :aww: 

 

Vi har gått tur i halvannen time i deilig sol. Det ble ganske varmt etter hvert, og solen varmet så godt at snøen begynte faktisk å smelte. :D Det er vel ikke bare positivt da med tanke på at det da blir glatt enkelte steder. Men det var en hel del mindre halsbrekkende på denne isdansen enn forrige gang jeg plutselig kom på et glatt parti. :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Rocket said:

Så har psykologen tatt opp uføretrygd som et alternativ til jeg er friskere. Jeg ser jo at det har mange fordeler akkurat nå, jeg får ro til å finne utav ting og få beina skikkelig under meg før jeg i fremtiden kan forsøke og jobbe enten ved side av trygden eller etterhvert kanskje(forhåpentligvis) istedenfor. Jeg vil kunne få lån, som igjen gjør bosituasjonen min bedre. Jeg vil økonomisk sett ha mer å rutte med på ung ufør enn på aap minstesats. Potensielt vil det få meg raskere i stabil jobb enn om nav skal pushe meg i arbeidstiltak for tidlig slik som har skjedd flere ganger nå. 

 

Samtidig kjenner jeg på at det er en stoooooor hårete kamel å svelge å skulle bli uføretrygdet. Jeg VIL jo jobbe, helst igår, men helsa tillater det ikke enda. Mitt største problem er å begrense meg selv i tilfriskningsprosessen. Flink pike syndrom og sånn. 

Noen her som har jobbet ved side  av uføretrygd eller som har gått fra ufør til kun jobb som kanskje kan dele litt erfaringer med meg? Enten her eller på Pm? Eller andre som har tanker rundt det? Setter pris på alle innspill. ?

 

Ikke jeg, men samboer gjør. Han er 100 % ufør, men jobber 50 % ved siden av i en byggevareforetning. Han klarer nok ikke jobbe 100 % og har nok strengt tatt ikke lov til det heller. Men han synes det fungerer greit å jobbe 50 %.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå satt jeg plutselig her og kjøpte meg en klokke. Har vært rundt på flere butikker og sett, og så kom jeg plutselig på dette med netthandel! :icon_redface: Var lei av å ha en klokke som rett som det var la inn en timinutters pause. Litt tungvint å sjekke på mobilen om klokka var riktig. Og bare mobil går jo ikke, den sitter jo ikke fast på arma mi. :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
9 minutter siden, Artemis skrev:

Hils på lommeschäferen min. ??

26646268988_8d5836a569_b.jpg

 Mon tro om redningschihuahua hadde vært noe neste gang? ?

50 kg? :o
Da er han jo større enn Sjef til og med. Han er bare 47 :P 

Synes slike søte små chihuahuar som dette er de peneste jeg da. :wub: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Rocket skrev:

Så har psykologen tatt opp uføretrygd som et alternativ til jeg er friskere. Jeg ser jo at det har mange fordeler akkurat nå, jeg får ro til å finne utav ting og få beina skikkelig under meg før jeg i fremtiden kan forsøke og jobbe enten ved side av trygden eller etterhvert kanskje(forhåpentligvis) istedenfor. Jeg vil kunne få lån, som igjen gjør bosituasjonen min bedre. Jeg vil økonomisk sett ha mer å rutte med på ung ufør enn på aap minstesats. Potensielt vil det få meg raskere i stabil jobb enn om nav skal pushe meg i arbeidstiltak for tidlig slik som har skjedd flere ganger nå. 

 

Samtidig kjenner jeg på at det er en stoooooor hårete kamel å svelge å skulle bli uføretrygdet. Jeg VIL jo jobbe, helst igår, men helsa tillater det ikke enda. Mitt største problem er å begrense meg selv i tilfriskningsprosessen. Flink pike syndrom og sånn. 

Noen her som har jobbet ved side  av uføretrygd eller som har gått fra ufør til kun jobb som kanskje kan dele litt erfaringer med meg? Enten her eller på Pm? Eller andre som har tanker rundt det? Setter pris på alle innspill. ?

 

Jeg kjenner flere som har vært akkurat der du er nå, veid for og imot og kjent på at det er vanskelig å godta å være uføretrygda. En av dem har fortsatt å prøve i nesten to år etter at lege og nav begynte å snakke om ufør, nå har han ikke noe annet valg og angrer på at han lot det gå så lenge. Andre lyttet til legen og søkte ufør. De sier alle at det var en lettelse å faktisk få det. Ingen meldekort eller nye krav fra nav å forholde seg til, fast inntekt, mulighet for boliglån, bedre økonomi -men først og fremst en ro til å bruke den tiden de trenger på å bli frisk og komme videre. En av dem har begynt å selge kaker som sidejobb og koser seg veldig med det, en jobber 20% på biblioteket. En har ikke prøvd seg i jobb men har blitt mamma, det var også noe hun ikke helt turte før hun hadde uføretrygden som trygghet.

Så jeg sier go for it. Det er ikke noe nederlag, du kommer deg i jobb når du er klar for det. I mellomtiden har du en trygghet og en ro du aldri får så lenge nav puster deg i nakken.

Jeg ville gitt mye for å ha den tryggheten selv.

Endret av Pixie
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elektrikeren som skal bytte strømmåleren vår skulle være her i mellom 15 og 15 :30. Det var helt umulig for dem å ta det etter kl 16 så folk slapp ta seg fri fra jobb, så da stikker jeg på tur med Toddy om 10 min. 

Jepp, Jeg er drittlei folk som sløser bort  andres tid. Jeg har ingen respekt for sånt faktisk. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

Elektrikeren som skal bytte strømmåleren vår skulle være her i mellom 15 og 15 :30. Det var helt umulig for dem å ta det etter kl 16 så folk slapp ta seg fri fra jobb, så da stikker jeg på tur med Toddy om 10 min. 

Jepp, Jeg er drittlei folk som sløser bort  andres tid. Jeg har ingen respekt for sånt faktisk. 

Ikke sant? Jeg venter på servicemann som skal fikse komfyren min. Jeg sa klart fra at jeg er hjemme mellom halv fire og kvart på fem. Er han ikke her innen den tid drar jeg bare, så får han komme tilbake en annen gang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutes ago, Mardina said:

Ikke jeg, men samboer gjør. Han er 100 % ufør, men jobber 50 % ved siden av i en byggevareforetning. Han klarer nok ikke jobbe 100 % og har nok strengt tatt ikke lov til det heller. Men han synes det fungerer greit å jobbe 50 %.

 Takk for svar! Og han synes det fungerer bra? Ingen problemer med nav ifht økonomi? 

10 minutes ago, Pixie said:

Jeg kjenner flere som har vært akkurat der du er nå, veid for og imot og kjent på at det er vanskelig å godta å være uføretrygda. En av dem har fortsatt å prøve i nesten to år etter at lege og nav begynte å snakke om ufør, nå har han ikke noe annet valg og angrer på at han lot det gå så lenge. Andre lyttet til legen og søkte ufør. De sier alle at det var en lettelse å faktisk få det. Ingen meldekort eller nye krav fra nav å forholde seg til, fast inntekt, mulighet for boliglån, bedre økonomi -men først og fremst en ro til å bruke den tiden de trenger på å bli frisk og komme videre. En av dem har begynt å selge kaker som sidejobb og koser seg veldig med det, en jobber 20% på biblioteket. En har ikke prøvd seg i jobb men har blitt mamma, det var også noe hun ikke helt turte før hun hadde uføretrygden som trygghet.

Så jeg sier go for it. Det er ikke noe nederlag, du kommer deg i jobb når du er klar for det. I mellomtiden har du en trygghet og en ro du aldri får så lenge nav puster deg i nakken.

Tusen takk for svar! Ja jeg kjenner jo mye på dette, men som du sier så vil det jo gi den roen som jeg trenger til å faktisk komme meg på bena og bli frisk nok til å forhåpentligvis kunne jobbe i hvert fall litt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble en alt for lang tur, men været var nydelig :ahappy:

Casper er et lite makkverk å gå på tur med til tider. Han har ingen som helst respekt for mine armer :aww: hadde selvsagt glemt belte og sele, og vi gikk et sted der jeg ikke kunne ha han løs. I dag var en sånn dag da han nektet å høre på "gå fint" kommandoen. 

Er glad han oppfører seg sånn, fordi han er så skremmende rolig inne at jeg nesten er redd han er syk. Så at han har mye lopper i blodet på tur er egentlig greit, for da vet jeg han er frisk :P

Melvin er seg selv han. Enkel å ha løs, går ikke bort til noen. Syntes heller at mennesker og hunder kan holde seg laaangt borte fra han :aww: men så er han litt nysgjerrig også :aww: 

Hjemme er han den tøffeste gutten i huset, og leker med de store gutta. Han tror nok han er like stor som de store gutta :aww: Men utenfor tomten så blir han plutselig veldig veldig liten, og vil gjerne bare sitte på armen til mammsen sin hele tiden.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt shaping mens vi lager middag :) Bossefrøken er utrolig tjapp der også  :) Og hun blir en smule irritert om hun ikke raskt nok finner løsningen, noe som tydeligvis øker engasjementet hennes,  så hun tilbyr i aller høyeste grad mange kreative muligheter for å få tørrforkula...  :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
7 minutter siden, enna skrev:

Litt shaping mens vi lager middag :) Bossefrøken er utrolig tjapp der også  :) Og hun blir en smule irritert om hun ikke raskt nok finner løsningen, noe som tydeligvis øker engasjementet hennes,  så hun tilbyr i aller høyeste grad mange kreative muligheter for å få tørrforkula...  :D 

Veldig irriterende når ting ikke går veien, men full fest og stormende jubel når de endelig lykkes. :lol: 

Det er da du ser hva det vil si å være løsningsorientert :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så lei kuldegrader nå at jeg kan ikke få sagt det nok. Herk! Vårvalp var veldig, veldig mye lettere gitt.. Hadde jo håpa trøndelag skulle være seg selv likt med varmegrader i mars så vi fikk litt pause fra kulda, men neida, akkurat denne uka må det være kuldebølge. *suuuur*.

Valpen er herlig da. Han er mye mer enn de andre jeg har og det merkes godt når han endelig sovner :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avisene hyler om sibirkulde osv. Vi titter på gradestokken og konkluderer med at næh - helt normalt med -20 her på denne tiden :lol:   (Okeyda, ikke helt, er vel 14 dager for sent ute til at det er normalt. Men når det er så sent som nå så blir det varmere om dagen. Det er godt det. ) 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...