Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I dag mener Casper jeg burde vært anmeldt til mattilsynet :aww: kjerringa glemte genser når vi var på tur :aww: 

Fikk oss en fin tur, selvom Casper var litt frustrert i starten over mangel på genser :P han hadde trekksele på seg, så han løste deg fint selv ved å trekke godt for å få varmen :D

Og for en gangs skyld så var Melvin veldig fornøyd når vi gikk tur i bånd :ahappy: han hadde det supert, nesten så jeg lurte på om noen hadde byttet ut hunden min med en ny en :lol:

 

 

 

 

  • Svar 2.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sonen, hils på den nye lille sjokoladepuddingen min 

Da blir det visst ny jobb på meg, lykke-ugla fra @Raksha funker!!! Det har vært en utrolig omstendelig prosess, sånn at jeg etter hvert følte at jeg burde få jobben bare på grunn av oppmøte. Først så

Se på den fine modellen da    

Posted Images

Skrevet

Er det lov og være sint? Det har gått snart 5 mnd siden mamma døde.  De første 2 mnd bare gikk uten at jeg klarte og forstå det . Det ĺengdte jeg har vært borte fra hun er 10 uker. Så nå som det snart har gått 5 mnd har det gått opp for meg at hun er borte for godt. 

Den følsen at jeg har behov for og legge skylda på noen blir større.  Det og måtte leve med det sinne er ikke ĺett. Det og kontant vente  på den telefonen om at det var feil menneske som ble gravlagt.  Det og håpe at en dag snur det. Men innerst inne vet jeg jo at hun er borte. At alt jeg vil si til henne,alt vi skulle oppleve sammeñ. alt må jeg nå klare og oppleve alene. Det og innse at den tiden er over. Det er tider som er forbi. Ting skal glemmes og livet skal gå videre. 

det  er  på tide og glede seg over framtiden og ikke skuffes over tiden som har vært. Men det at jeg endelig har fått drømmen  oppfylt om egen hund igjen så er det vondt og gĺede seg over det, for den som var like spent som meg er ikke her lenger. Hun  forsvant, og jeg sitter igjen alene. Selvfølgelig gleder jeg meg, men tiden fram til hun kommer hjem må jeg bruke til og lære meg at det var ingens feil. 

Nå syns jeg virkelig at det kan bĺi min tur til og ha det bra . Smile tiĺ ĺivet og ha det bra

Skrevet
Akkurat nå, Tine Kristine Lindbeck skrev:

Er det lov og være sint? Det har gått snart 5 mnd siden mamma døde.  De første 2 mnd bare gikk uten at jeg klarte og forstå det . Det ĺengdte jeg har vært borte fra hun er 10 uker. Så nå som det snart har gått 5 mnd har det gått opp for meg at hun er borte for godt. 

Den følsen at jeg har behov for og legge skylda på noen blir større.  Det og måtte leve med det sinne er ikke ĺett. Det og kontant vente  på den telefonen om at det var feil menneske som ble gravlagt.  Det og håpe at en dag snur det. Men innerst inne vet jeg jo at hun er borte. At alt jeg vil si til henne,alt vi skulle oppleve sammeñ. alt må jeg nå klare og oppleve alene. Det og innse at den tiden er over. Det er tider som er forbi. Ting skal glemmes og livet skal gå videre. 

det  er  på tide og glede seg over framtiden og ikke skuffes over tiden som har vært. Men det at jeg endelig har fått drømmen  oppfylt om egen hund igjen så er det vondt og gĺede seg over det, for den som var like spent som meg er ikke her lenger. Hun  forsvant, og jeg sitter igjen alene. Selvfølgelig gleder jeg meg, men tiden fram til hun kommer hjem må jeg bruke til og lære meg at det var ingens feil. 

Nå syns jeg virkelig at det kan bĺi min tur til og ha det bra . Smile tiĺ ĺivet og ha det bra

:console: 

men jeg tror kanskje ikke slike følelser er uvanlige i slike situasjoner. Har du feks vurdert støttegruppe? Så får du snakke med flere som har opplevd det samme :) 

  • Like 4
Skrevet
1 minutt siden, JeanetteH skrev:

Hils på Dobilas, min nye gigant kelpie :P Jeg har faktisk selv "ridd han inn" :P Eller han er travhest, jeg sitter oppå og prøver lære han dette med bein og han aksepterer at jeg er oppå :lol:  Tredje gangen jeg var oppå i dag og første gangen på tur alene der vi trente rolig. Faktisk så gjennomtrent at han har ikke vist seg være støl en plass av å bli ridd annenhver dag i en uke nå løs og ledig i bevegelsene når han ble kjørt i går (han er i løpsform og har vært det i flere år alt, så muskler er der) :D 

20180205_122842.thumb.jpg.17f4824188ea77810fd7dda8b5bafe10.jpg

 

Søteste da:wub: Guri som han lignet på Willy'en min:wub: 
Brun raggete isbjørn med diiigre ører og labrador (eller kelpie:P) væremåte:heart:

 

Skrevet
Akkurat nå, Tine Kristine Lindbeck skrev:

Er det lov og være sint? Det har gått snart 5 mnd siden mamma døde.  De første 2 mnd bare gikk uten at jeg klarte og forstå det . Det ĺengdte jeg har vært borte fra hun er 10 uker. Så nå som det snart har gått 5 mnd har det gått opp for meg at hun er borte for godt. 

Den følsen at jeg har behov for og legge skylda på noen blir større.  Det og måtte leve med det sinne er ikke ĺett. Det og kontant vente  på den telefonen om at det var feil menneske som ble gravlagt.  Det og håpe at en dag snur det. Men innerst inne vet jeg jo at hun er borte. At alt jeg vil si til henne,alt vi skulle oppleve sammeñ. alt må jeg nå klare og oppleve alene. Det og innse at den tiden er over. Det er tider som er forbi. Ting skal glemmes og livet skal gå videre. 

det  er  på tide og glede seg over framtiden og ikke skuffes over tiden som har vært. Men det at jeg endelig har fått drømmen  oppfylt om egen hund igjen så er det vondt og gĺede seg over det, for den som var like spent som meg er ikke her lenger. Hun  forsvant, og jeg sitter igjen alene. Selvfølgelig gleder jeg meg, men tiden fram til hun kommer hjem må jeg bruke til og lære meg at det var ingens feil. 

Nå syns jeg virkelig at det kan bĺi min tur til og ha det bra . Smile tiĺ ĺivet og ha det bra

:hug: ikke uvanlig. Jeg sitter selv igjen med kun en morfar i nær familie etter at min mamma døde i 2015. Først mot slutten av 2016 kunne jeg prate om det uten å få en klump i halsen. 2017 har gått mye bedre. Som legen min sa: du kommer til å sørge dypt i 1-1,5 år, så blir det lettere, men det blir aldri borte. 

Skrevet
17 minutter siden, Ganzie skrev:

Søteste da:wub: Guri som han lignet på Willy'en min:wub: 
Brun raggete isbjørn med diiigre ører og labrador (eller kelpie:P) væremåte:heart:

 

Vi har jo broren også, og han er jo helt på tuppa etter at han ble flyttet. :lol: Han går med hode på skuldrene og er redd han kommer til å slå meg ned med hode om jeg prøver sitte meg på han pr nå. Han skal få ett par mnd for å si det slik. Dobilas er litt uvanlig varmblods. Bla knakk vognen en gang tvers av når de kjørte i trav. Han skvatt, også stoppet han og lurte på hva pokker som skjedde der bak og bare sto glodde :lol: Også dilter han etter meg og bikkjene om han leies, han liker egentlig ikke andre hester han (jager de om ikke det er ekstreme områder å forflytte seg på). Men kelpiene har han da dannet flokk med :lol: men hovedgrunnen til at han ble kelpie var gigant ørene og den brune fargen :P 

Hester i løpsform, både kald og varm er gjerne litt ekstra på tuppa i forhold til snittet :P 

Skrevet

Nå har jeg sendt melding til Kelamannen, så håper jeg det blir ordentlig på bur iallefall i nybilen :ahappy: 

Har i grunnen bestemt meg for at Rusty blir byttet ut i kassebil, så da får ordningen nå bare holde en liten stund til.

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Tine Kristine Lindbeck skrev:

Er det lov og være sint? Det har gått snart 5 mnd siden mamma døde.  De første 2 mnd bare gikk uten at jeg klarte og forstå det . Det ĺengdte jeg har vært borte fra hun er 10 uker. Så nå som det snart har gått 5 mnd har det gått opp for meg at hun er borte for godt. 

Den følsen at jeg har behov for og legge skylda på noen blir større.  Det og måtte leve med det sinne er ikke ĺett. Det og kontant vente  på den telefonen om at det var feil menneske som ble gravlagt.  Det og håpe at en dag snur det. Men innerst inne vet jeg jo at hun er borte. At alt jeg vil si til henne,alt vi skulle oppleve sammeñ. alt må jeg nå klare og oppleve alene. Det og innse at den tiden er over. Det er tider som er forbi. Ting skal glemmes og livet skal gå videre. 

det  er  på tide og glede seg over framtiden og ikke skuffes over tiden som har vært. Men det at jeg endelig har fått drømmen  oppfylt om egen hund igjen så er det vondt og gĺede seg over det, for den som var like spent som meg er ikke her lenger. Hun  forsvant, og jeg sitter igjen alene. Selvfølgelig gleder jeg meg, men tiden fram til hun kommer hjem må jeg bruke til og lære meg at det var ingens feil. 

Nå syns jeg virkelig at det kan bĺi min tur til og ha det bra . Smile tiĺ ĺivet og ha det bra

:hug:

Så klart du har lov å være sint. De følelsene du kjenner på har du lov å kjenne på, og de er normale. Sorg tar tid :hug:

 

Skrevet
2 hours ago, JeanetteH said:

Ull BH  går du på underdeler så finner du 3 forskjellige truser/boxere også. 

Hils på Dobilas, min nye gigant kelpie :P Jeg har faktisk selv "ridd han inn" :P Eller han er travhest, jeg sitter oppå og prøver lære han dette med bein og han aksepterer at jeg er oppå :lol:  Tredje gangen jeg var oppå i dag og første gangen på tur alene der vi trente rolig. Faktisk så gjennomtrent at han har ikke vist seg være støl en plass av å bli ridd annenhver dag i en uke nå løs og ledig i bevegelsene når han ble kjørt i går (han er i løpsform og har vært det i flere år alt, så muskler er der) :D 

20180205_122842.thumb.jpg.17f4824188ea77810fd7dda8b5bafe10.jpg

 

Veldig søt kjempekelpie :wub: 

2 hours ago, Tine Kristine Lindbeck said:

Er det lov og være sint? Det har gått snart 5 mnd siden mamma døde.  De første 2 mnd bare gikk uten at jeg klarte og forstå det . Det ĺengdte jeg har vært borte fra hun er 10 uker. Så nå som det snart har gått 5 mnd har det gått opp for meg at hun er borte for godt. 

Den følsen at jeg har behov for og legge skylda på noen blir større.  Det og måtte leve med det sinne er ikke ĺett. Det og kontant vente  på den telefonen om at det var feil menneske som ble gravlagt.  Det og håpe at en dag snur det. Men innerst inne vet jeg jo at hun er borte. At alt jeg vil si til henne,alt vi skulle oppleve sammeñ. alt må jeg nå klare og oppleve alene. Det og innse at den tiden er over. Det er tider som er forbi. Ting skal glemmes og livet skal gå videre. 

det  er  på tide og glede seg over framtiden og ikke skuffes over tiden som har vært. Men det at jeg endelig har fått drømmen  oppfylt om egen hund igjen så er det vondt og gĺede seg over det, for den som var like spent som meg er ikke her lenger. Hun  forsvant, og jeg sitter igjen alene. Selvfølgelig gleder jeg meg, men tiden fram til hun kommer hjem må jeg bruke til og lære meg at det var ingens feil. 

Nå syns jeg virkelig at det kan bĺi min tur til og ha det bra . Smile tiĺ ĺivet og ha det bra

Ja, det er lov til å bli sint. :hug: 

Guest Mira2.0
Skrevet
3 timer siden, Betty skrev:

:lol:

 

 

Da har hundene fått vært ute en sving. Zoe ville helst gå tur med Decoy hun (dvs knabbe flexiboksen), men hun fikk ikke lov til det. Slo meg som litt risikosport med en valp i ene enden og en døv pensjonist i andre, selv om det var på gårdsplassen. :lol: 

27337269_10155854951520630_5965640311505

 

Jepp, jeg bruker flexi. Jeg eier til og med to sånne idiotbokser. :aww: Men jeg bruker dem aldri i siviliserte strøk da, eller der vi treffer andre. Det er de for upraktiske og klumpete til gitt. :P 

Idiotboks!!! :thumbs::D:D Fantastisk kallenavn på flexi! 

2 timer siden, Tine Kristine Lindbeck skrev:

Er det lov og være sint? Det har gått snart 5 mnd siden mamma døde.  De første 2 mnd bare gikk uten at jeg klarte og forstå det . Det ĺengdte jeg har vært borte fra hun er 10 uker. Så nå som det snart har gått 5 mnd har det gått opp for meg at hun er borte for godt. 

Den følsen at jeg har behov for og legge skylda på noen blir større.  Det og måtte leve med det sinne er ikke ĺett. Det og kontant vente  på den telefonen om at det var feil menneske som ble gravlagt.  Det og håpe at en dag snur det. Men innerst inne vet jeg jo at hun er borte. At alt jeg vil si til henne,alt vi skulle oppleve sammeñ. alt må jeg nå klare og oppleve alene. Det og innse at den tiden er over. Det er tider som er forbi. Ting skal glemmes og livet skal gå videre. 

det  er  på tide og glede seg over framtiden og ikke skuffes over tiden som har vært. Men det at jeg endelig har fått drømmen  oppfylt om egen hund igjen så er det vondt og gĺede seg over det, for den som var like spent som meg er ikke her lenger. Hun  forsvant, og jeg sitter igjen alene. Selvfølgelig gleder jeg meg, men tiden fram til hun kommer hjem må jeg bruke til og lære meg at det var ingens feil. 

Nå syns jeg virkelig at det kan bĺi min tur til og ha det bra . Smile tiĺ ĺivet og ha det bra

Det er lov å være sint. :console: Og det blir lettere, etterhvert. 

Skrevet
3 timer siden, Betty skrev:

 

Jepp, jeg bruker flexi. Jeg eier til og med to sånne idiotbokser. :aww: Men jeg bruker dem aldri i siviliserte strøk da, eller der vi treffer andre. Det er de for upraktiske og klumpete til gitt. :P 

Jeg har også to og er ikke redd for å bruke dem, selv i siviliserte strøk *badass* :sleep::lol:. Jeg nyter det før nr 3 kommer i hus, da utgår det nok med høye kneløft har jeg forstått disse kelpie-krekene rett.

3 timer siden, Siri skrev:

 

Å, det ordet har jeg liksom glemt! Mamme brukte det ofte... det var mye prakk i livet hennes, tror jeg :aww: 

 

3 timer siden, Debbie skrev:

 

åh et herlig ord, man nesten aldri hører lenger:)

Jeg bruker det titt og ofte, poppis ord oppi trøndelagen. I hvert fall var det det under oppveksten. Kommende hundenavn kanskje, eller er det å be om bråk? :lol:

2 timer siden, Tine Kristine Lindbeck skrev:

 

Nå syns jeg virkelig at det kan bĺi min tur til og ha det bra . Smile tiĺ ĺivet og ha det bra

:console:

 

Det ble ikke ski allikevel i dag. Først lufterunde med begge gutta og deretter fikk Felix en neve tørrfor utover gulvet mens jeg og Blaze sneik oss ut på en times sykkeltur. Han savner visst litt mer fart på ski han, for han løp og bjeffa det han klarte og var tydelig glad og fornøyd :P 

Etterpå tok jeg enda en lufterunde med begge to og nå er jeg ferdig trent og mett på middag. Denne dagen starta litt trått, men nå føler jeg meg så meget bedre :) 

 

  • Like 1
Skrevet

Irriterende, veterinær ringte meg i dag, også kjørte jeg inn i en tunell, så fikk ikke tatt den. Ringte tilbake men da var vet med en pasient allerede. De sa de skulle ringe tilbake, men det gjorde de ikke og jeg glemte tiden. Så da får jeg vente i spenning på prøveresultatene...

Guest lijenta
Skrevet

Ååå fortsatt vondt i hodet etter to paracet og ja de jeg fikk av legen gav meg bare en annen vondt i hodet

Skrevet
12 minutes ago, Paranomia said:

Så fin! Hvilken seng er det? :) 

Den kjøpte jeg på europris for et år eller to siden. Var billig, men har holdt seg like fin. :) 

  • Like 1
Skrevet
On 2.2.2018 at 6:52 PM, Betty said:

Akkurat nå er tacoen spist, og jeg moter meg opp til å ta en liten husarbeidsrunde før jeg kan slenge beina opp i sofaen og strikke. I morgen skal jeg ut i sola og trene jakt sammen med oppdretterne til Decoy og Zoe. Blir nok ikke så mye trening pr hund mtp at det plutselig har blitt kaldt igjen, i alle fall ikke med valpen for jeg har ikke noe som dekker den lille nakne magen hennes. Bra jeg har webasto så bilen kan varmes opp etterhvert. 

Og apropos valpen så har hun bestemt seg for å rote til ørene sine, og det ligger an til at jeg får en toller med flip-ører. DET blir uvant, særlig siden de to tispene jeg har hatt til nå har hatt dasslokk-ører. Decoy sine er jo små da, men de er tykke og ligger fint. Zoe sine lå helt fint til i går. Må ha ligget i ei håpløs stilling i natt, med ørene vridd som ei tue, og bare blitt sånn. :lol: Godt jeg ikke har så stor interesse for utstilling uansett. Bare synd, for resten av valpen er veldig lovende der. Jaja, om hun blir god nok for avl mtp helse og det mentale så finnes det nok av bra hannhunder med dasslokk-ører å ta av. :P 

Random quote.  Men jeg har vært på kurs med broren til Zoe i helgen, hælledussan for en sjarmklump :wub: 

 

Skrevet
43 minutter siden, Tonje skrev:

eg har også to og er ikke redd for å bruke dem, selv i siviliserte strøk *badass* :sleep::lol:

Samme her. Jeg er usivilisert nok til å bruke Flexi i siviliserte strøk til og med. Jeg mestrer nemlig teknikken! :P

Middag spist og Dagsrevy sett. Og enda står ikke Symra og maser om tur! Stakkar lille løpetispe vil heller ligge i sofaen under et ullteppe.

Søsteren min hadde med en julegave som hun mente var en ekstragave fra Sara til meg, og som ble avglemt på julaften. Jeg la fornøyd den ladbare lighteren i skapet og spiste nesten opp hele posen med tiramisusjokolade før Sara kunne fortelle meg på Messenger at det var til søsteren min, ikke til meg. :lol:

 

 

 

Skrevet
48 minutter siden, Tonje skrev:

Jeg bruker det titt og ofte, poppis ord oppi trøndelagen. I hvert fall var det det under oppveksten. Kommende hundenavn kanskje, eller er det å be om bråk? :lol:

:lol: Hadde vært helt perfekt faktisk :lol::lol: Og ja, jeg tror det er typisk trønderord, det der :D 

Vi endte opp på tur i Mosjømarka i dag - og det var et smart trekk! Det var perfekte forhold for spark, bikkjene var freske i frasparket så vi fikk oss en tur på 14 km på en drøy time - det er ca 1 time og 15 min kjappere enn det Yasmine og jeg gikk 13 km på ski i går :lol: Men Willy lekte harepus og tok et skikkelig harehopp rett ut til siden og opp på brøytekanten for å drite. Det var ikke så smart når vi da lå i rundt 18 km/t :lol: Det er ikke så lett å stoppe 70 kg kjerring på spark da :lol: 

Skrevet

Er det sånn at man drar til urmaker for å skifte batteri i klokka? Hva koster det?

Faren min sier han kan gjøre det, bare han finner den dingsen man kan åpne klokker med. Han ville først bruke gafler, men der går grensen, klokka er litt for dyr til at vi skal begynne å åpne den med bestikk føler jeg.

Skrevet
Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

Er det sånn at man drar til urmaker for å skifte batteri i klokka? Hva koster det?

Faren min sier han kan gjøre det, bare han finner den dingsen man kan åpne klokker med. Han ville først bruke gafler, men der går grensen, klokka er litt for dyr til at vi skal begynne å åpne den med bestikk føler jeg.
 

Jeg gikk innom smykkeforretning og de gjorde det på 2 min for en billig penge :) . Husker ikke nøyaktig hvor mye, men ikke mer enn 200,- hvert fall. 

Skrevet

Ser på tv3, og det er Salangen nyheter... og det er litt rart, sjarmerende og rart igjen. Og han ene har så sørgerender under neglene at jeg grøsser...

Prima er god og mett. Tror jeg heller leser en bok, den boka jeg akkurat har begynt på virket ganske bra.

Ha en fin kveld soniser

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...