Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bare lurer på hvordan det er å ha hunder i forskjellige størrelser. La oss si at om man har to hunder på 15 kilo, er de da like sterke som en hund på 30 kilo? Eller la oss si at man har tre hunder på 10 kilo da, er da de like sterke som en på 30 kilo? Tenkte bare sånn generelt? Jeg er bare litt bekymra på om jeg klarer å holde en hund igjen om den plutselig får ferten av en katt eller noe? Det er hunder og dyr har jo instinkter som kanskje tar litt overhånd  selv om de har lært det. De kan jo plutselig bli døve :blink:. Men det er jo forskjellig på forskjellige hunder og individer da og noen hunder som er mere på og livlige enn andre. Er det noe forskjell på å ha tre hunder som veier 10 kilo og tilsammen 30 kilo eller to på 15 kilo som de er 30 kilo tilsammen eller å ha kun en hund på 30 kilo?

Ser at dette virker veldig bokstavelig men tok bare disse kiloene som ett forslag.

Det er nok mye enklere å gå med fem chihuahua enn å gå med fem engelsk settere? Bare satt litt på spissen?

Hva har antall hunder og antall kilo å si i det daglige?

Beklager for dårlig ordlegging her og mye surr.

Skrevet

For meg er det stor forskjell på hundene. Akkurat nå veier flokken totalt 35 kg tenker jeg, mens det er lettere å gå med disse tre sammen enn alene med springerhannen (23 kg) jeg hadde tidligere. Rent fysisk er det vel også individbasert hvor mye trekk-kraft hver hund genererer, basert på trekkvilje, bygning og fysisk form. 

Skrevet

Den vanskeligste hunden jeg har hatt å "holde fast" som krevde mest energi av meg når han bestemte seg for å få: var en liten Toller hannhund. Rottweiler og Schäferhund var piece of cake sammenlignet med han. 

Skrevet

Jeg tror tyngdepunktet har mye å si. Når min hund på 22 kilo legger sjela si i å komme bort til noe kaster hun seg frem og trekker lavt langs bakken, da er det som å prøvd å dra med seg en betongklump. 

Grensa mi går ved 25 kilo vilter hund. Jeg er ikke spesielt sterk, men det klarer jeg å ha kontroll på. Er du redd for å ikke ha kontroll er jo magebelte eller grime fine hjelpemidler

Skrevet

Man må huske på at hunder har instinkter og man kan aldri vite 100% bestandig hva de tenker. Man kan ha en lydig hund, men plutselig kommer det en hare fra intet og hundens jaktinnstinkt tar over. (hvis hunden har det da) Ofte tar instinkter over for lydighet, hvis man ikke er en supergod hundetrener. Poenget er at jeg mener at man MÅ ha den fysiske styrken som trengs for å klare å kontrollere hunden i spesiell tilfeller. Hvis det skulle skje noe.

Jeg har to hunder på til sammen 85 kg, og jeg bruker for eksempel ikke sele på dem. Jeg har halsbånd fordi det gjør dem litt mindre sterke. Det finnes også grimer man kan bruke. Det har jeg brukt i visse situasjoner hvor jeg måtte ha total kontroll.  Jeg klarer fysisk å holde igjen mine, men jeg må sette i all kraft jeg har.  Og ikke alltid lett i nedoverbakke for eksempel, eller hvis det er glatt ute. (må alltid ha piggsko ute på glatta!) Og jeg vil si mine hunder er lydige, og de går pent i bånd begge to, men i noen situasjoner blir de ville (katter, andre smådyr, møte med kjente og ukjente folk :P)

For min del må jeg kun ha 1 hund pr. arm. Noe mer enn det synes jeg blir for mye å holde styr på. Og med bare 1 hund kan jeg nok ha hatt det meste av hunderaser, men jeg er ikke veldig pinglete heller da :P  Vet jo at en boerboel hanne og hunder i den gata er helt sykt sterke og trengs særlig kontroll over.

  • Like 2
Skrevet

Jeg går med to malamutet og shibaen samtidig. Det er over 80 kg til sammen. Har magebelte på meg og seler på de. Shibaene og malamutehannen ligger stort sett i selen mens vi går. Tispa er ikke så trekkvillig, så det gjør at jeg kan gå med alle tre. Når hun legger seg på i tillegg, må jeg holde hardt igjen. Det skjer om vi møter dyr som sau, rein, elg osv. Da er det bare å stoppe, og vente til dyrene er borte og bikkjene har roa seg. Må vi forbi, kan jeg ta tak i halsbånda på de store og dra de med meg. Men det krever mye krefter.. i terrenget går jeg svært sjelden med alle tre, mest på veier og større stier med god bredde og lettgått terreng. 

Jeg håndterer mye hund gjennom jobben, og det er utrolig stor forskjell på hvor mye hundene legger seg i båndet. Det et ikke sjelden jeg blir overraska over hvor hardt mindre bikkjer kan trekke. 

Guest lijenta
Skrevet

Nå har jeg bare 28 kg i trekk og der er det greit for han kan jeg si FRAM til og da trekkern. Vimekommen på 6 kg han må jeg holde øye med så jeg ikke trokker på eller drar med meg eller sant

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Flere hunder gir mer trekkraft enn tilsvarende vekta av en dobbelt så stor hund. I tillegg syns jeg dobling av antall hunder gir mer enn dobling av trekkraft. Altså 4 hunder trekker mer enn dobbelt så mye som 2. Men nå snakker jeg om hunder som skal trekke selvfølgelig. Hva man klarer å gå med handler like mye om lydighet og din teknikk. 

Skrevet

Jeg KAN gå med opp til 4 (ikke spent opp som når de trekker ved å merke, da har jeg ikke sjans!), men vanligvis går jeg med 2, evt 2 og en som enten er ung valp eller gammel eller som går fint i bånd (har pr idag en av hver av de 3). Jeg går med seler på dem riktignok. Tar jeg de i halsbånd så kunne jeg vel håndtert flere, men det er ikke behagelig for hverken meg eller hundene. De har en god "stopp" kommando, og også en "bak" kommando for partier med dårlig feste og bratte nedoverbakker. 
 

Skrevet

Jeg synes det er mer slitsomt å holde igjen 3 hunder på +/- 35 kg til sammen enn det var å holde en hund på ca. 30 kg. Når alle tre legger seg i selen(vi ser en katt f.eks), så merkes det virkelig, selv om hver og en ikke er så stor eller så sterk i seg selv. Den store jeg hadde på nesten 30 kg. var definitivt sterk, og VILLE hun noe, så merka du det, for å si det mildt. Nå er jeg høy og veier en del i beinbygning, så jeg har ikke hatt noe problem med å holde igjen hundene, men jeg må jo ta i litt når de virkelig legger seg i selene. 

En annen utfordring, synes jeg selv, med å ha tre små kontra en stor, er jo at disse tre har hver sine bånd og trekker ikke nødvendigvis jevnt i samme retning. Ofte får du rykk og gjerne litt i forskjellige retninger. Det gjør det vanskeligere å holde kontroll over når de blir litt gærne. I motsetning til når du bare har en hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...